Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke hunderaser kunne du tenkt deg i løpet av livet? (drømmetråd)


Rocket
 Share

Recommended Posts

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, si det. Jeg får vel ta det som kommer rekanes. Planlegger egentlig undulat. Men jeg stoler lite på meg selv. Det kommer nok ei litta plutte som ikke kan stilles, avles på eller som ikke ble helt

1. Australian Shepherd ! 2. Korthåret Collie ! Dette er jo det jeg har per dags dato, og som jeg er kjempe fornøyde med. Neste blir nok en til collie, da jeg ikke synes aussie avlen i Norge kan gi

Saluki, greyhound, minibull, grand danois (hvis levealderen heves drastisk), amstaff... Alle disse er realistiske, bortsett fra sistenevnte. Som jeg håper blir realistisk en vakker dag Noe

Vet ikke :P Tror kanskje jeg vil ha en aussie til i løpet av livet... Neste hund er litt i tenkeboksen (mange år frem i tid), og vi blir ikke helt enig med oss selv hva vi vil ha. Noe heller mot korthåret vorstehhund eller setter (mest sannsynlig engelsk eller irsk), mens en annen del heller mot jaktgolden. Hvorfor kan jeg ikke få en hund som både er stående fuglehund og egner seg til elitenivå lydighet? :(

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... mannen og jeg snakker om en enkel maskothund som neste, men klarer ikke helt å finne hunder vi liker i maskotkategorien :P

Ønsker meg

- bc

- langhårscollie. Det er vel maskotrasen. Pelsen er minuset, jeg er ikke veldig begeistret for pelsstell

- begynt å få øynene opp for storpuddel. Med en skikkelig sportsklipp, da er de skikkelig fine. Orker ikke pelssstellet, men de virker som artige hunder.

- husky. Men jeg liker å kunne la hunden gå løs

- sheltie, hvis vi skulle hatt en liten hund

- toller eller jaktgolden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Er så mange spennende! Men en drømmehund hadde vært en flott harelqin beaucheron (eller hvordan det skrives), dog er ikke jeg typen til å ha halvskarpe eller skarpe hunder. Foretrekker dumsnille klovner! Kelpie har hendig størrelse og meget duganes, men kanskje for duganes :P En god korrhåret tric border collie hadde også vært fab å ha! Ellers en stram foxred jaktlab hannhund, men de er blitt så poppis at det er tendenser til fargeavl, så gidder ikke det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferhund - Den har kommet for å bli gitt! Passer meg på mange fantastiske måter :heart:

Border Collie - Når det blir vet jeg ikke, men det blir en gang!

Bull Terrier - Jeg vet ikke hvorfor, men jeg er helt forelsket. Maskot/turkompis/utstilling.
Doberman - Om det blir noen i det hele tatt vet jeg ikke, men fy og flotte!!

Irsk Ulvehund - Fordi store hunder er elsk. Men om det blir en er lite trolig.

Saarloos Wolfhond - Mye pga utseende, men ikke bare derfor. Etter å ha møtt de er jeg solgt. Får se hva fremtiden bringer.
Picard - Siden min gamlefar er halv picard, klarer jeg meg ikke uten bartehund. Ikke unaturlig med picard da! Men får se.
Akita - Virker som herlige bamser som jeg vil kosemose! Men tror nok ikke det blir en slik en.
Grønlandshund - Skal jeg drive med trekk blir det denne rasen! Ikke spør hvorfor, det er bare slik :sleep:
Alaska Husky - Ikke akkurat en rase, men elsker dem! Savner å ha en i hus, men vet ikke om det blir noen. Tiden vil vise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhh, hvor har du det fra? Etter å ha levd og hilst på/sett/omgått x antall i ca 20 år har jeg tilgode å se skjør mentalitet

Du mener i fullt alvor at du ALDRi har møtt en saluki med skjør mentalitet i løpet av 20 år? Duverden, den rasen er jammen enda mer fantastisk enn hva ryktet skulle tilsi! :lol:

Jeg bruker forøvrig ikke "skjør" som i "klin gæren", men som en kontrast til den mentaliteten jeg liker og er vant med, som best beskrives som det noe forslitte "robust". Sammenligna med det, synes jeg salukier ofte kan framstå som skjøre, introverte og litt puslete, ja. Når det er sagt, så er de eneste salukiene jeg har truffet i noen utstrekning dine, og verken Qui eller Mocca framsto spesielt skjøre, altså. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg så glad i rasen min, at det blir nok ei stønn til jeg skaffer meg noe annet. Men da må det bli enten amerikansk bulldog, standar type. Fordi jeg synes de er pene og det virker som hunder som kan brukes til mye forskjellig om man får fra rette linjene. Eller greyhound, fordi de er utrolig pene og elegante, men jeg kjenner ikke gemyttet så godt. Samme med dogo argentino om de var lovlige, synes de kraftige hannene er flotte, men kjenner ikke gemyttet på dem så godt. Kunne også kanskje tenkt meg pittbull om de hadde vært lovlige, dog blir de nok egentlig litt små for meg, da jeg liker best litt større raser. Kort sagt er jeg veldig glad i korthåra raser som har et imponerende eksteriør og kan brukes til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neste hund her blir mest sannsynlig en Bc eller korthåret Collie.

Om jeg skulle hatt en rase i gr.10 igjen så må det jo bli en ny whippet. Men liker veldig godt greyhound Og irsk ulvehund. Evt en ltaliensk mynde igjen om jeg var ute etter en liten maskot.

Basenji, hadde det i barndommen og hun var en helt herlig skrue! :wub: Så håper jeg får muligheten og bli eid av en slik en gang igjen.

Hadde vi plutselig bodd på landet og uten naboer, så kunne jeg tenkt meg en stor hund, Boerboel,nuffe eller st.bernhard. Og gjerne et par store spisshunder, som alaskan malamute.

Drømmerasen min vil alltid være Amstaff :wub: Den rasen vil alltid ha en spesiel plass i mitt hjerte.

Og Skulle jeg valgt en rase utelukkende av utseende så måtte det bli en pen Am.bulldog eller en stor flott Dobermann. Risensnauser er vel også på den listen der...

Mye andre raser som kunne blitt notert opp, men dette var de jeg kom på i farten ,en smule spredning i raser og egenskaper...

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om mange raser, å aaner ikke hva man skal velge som sin "neste" hund ?

Mine er:

Broholmer.

Fantastisk pene hunder, og liker størrelsen, men ikke at noen av de får uffatelig lite hode i forhold til kroppen.

Fransk bulldog.

Små, enkle hunder og vakker gemytt. Men vil ikke anskaffe en sånn før de evt får ordnet opp med den neseproblematikken.

Ca de bou.

Også nyydelige hunder, men mye sykdom og langt å reise for å hente en nogenlunde frisk hund?

Rottweiler.

Vakre, modige og stødige hunder! Men der igjen liker jeg bare de gode gamle typene. Ikke de små oppstoppernese variantene.

Boerboel.

aah. Så vakker og flotte hunder! Men så vanskelig å finne friske varianter her i norge.

Har mange flere men disse er ønskehundene hvis man skulle funnet friske, fine typer av de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mener i fullt alvor at du ALDRi har møtt en saluki med skjør mentalitet i løpet av 20 år? Duverden, den rasen er jammen enda mer fantastisk enn hva ryktet skulle tilsi! :lol:

Jeg bruker forøvrig ikke "skjør" som i "klin gæren", men som en kontrast til den mentaliteten jeg liker og er vant med, som best beskrives som det noe forslitte "robust". Sammenligna med det, synes jeg salukier ofte kan framstå som skjøre, introverte og litt puslete, ja. Når det er sagt, så er de eneste salukiene jeg har truffet i noen utstrekning dine, og verken Qui eller Mocca framsto spesielt skjøre, altså. :)

Ok, da tror jeg at jeg skjønner hva du mener, vi legger litt forskjellig i begrepet skjør. I mitt hode er det sprø, lett for å gå i stykker etc. At de kan virke introvert og puslete på enkelte ser jeg, spesielt hvis man er vant til tjolahoppåhei-hunder, men skjør er ikke ordet jeg ville brukt :)

Sorry for OT i tråden, måtte bare "rydde opp" i begrepsforvirringen :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja noen mynder SER skjøre ut, men det bare er sånn, uten å være skjøre :)

Uff, nei kjenner det er litt trist å vite at man mest sannsynlig har sine siste mynder, får litt vondt at å tenke på det.. Nei kose seg med de NÅ.

Min whippet fikk jeg stadig høre av at han virket skjør! Det var jo langt fra sannheten! Aldri hatt en mer mentalt sterk hund, han tok det meste på strak arm. Joda.. når det var vått eller kaldt ute og gutten måtte gå i bånd, så var han nok ikke i sitt Ess og så litt pjusk ut. Men han kunne rase gjennom tornekratt og gå tur på nyttårsaften midt i alt bråket, det brydde han ikke seg om nei... Og generelt bråk,folkemenger og annet støyende omgivelser stresset han heller ikke av. :wub: Sukk... jeg må ha whippet igjen en gang.... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Borzoi, Chart Polski eller kanskje en Magyar Agàr. Store mynder som forhåpentligvis tåler norsk klima altså :)

-Briard, som driver å klatrer oppover vurderinslista mi om dagen.

-Golden retriver, selv om jeg syns badenymfer med våteksem er litt kjedelig.

-Sibirsk Husky, i flertall. Og en slede.. tror jeg kan lære meg å like vinteren av slikt.

-Belger, spesielt terv/de svarte( :icon_redface: ) . Største ulempen med rasen som jeg ser pr dags dato er hvor knotete det er å skrive navnene på typene.

og typen ønsker seg en mops, så kan hende det blir en slik i hus etterhvert, forutsatt at man finner noen med ok-ish helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer litt om en amstaff fordi jeg ser for meg de er labradorer i en mindre og lettere innpakning - men det blir nok med drømmen fordi jeg er redd jeg ikke håndterer samkjønnsaggresjonen godt nok. Når man har hatt happygolucky labrador som bare "automatisk" ble helt fåkkings amazing i gemyttet så har jeg ingen ressurser eller erfaringer med hvordan man både bygger opp gjennom valpetiden - og håndterer mentaliteten til amstaffen. Så det blir nok bare labrador eller noe omplasseringsgreier hvis det kommer på ei fjøl :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte et par!

Saluki - Fy å vakre hunder. Men blir nok med drømmen. Eller? Hmmmm :P
Sheltie - Dette holdt jeg på å anskaffe meg i 2009 en gang ellns. Agility ofc. Skal ikke se bort i fra at det kan komme en også til nettopp dette, hvis jeg får overtalt meg selv ang denne pelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på flere.

17. Spansk Galgo, helt solgt etter at en whippet oppdretter viste meg rasen. :wub: Skal jeg ha noe mer myndete enn whippet eller italiener så blir det galgo. :drool:
18. Beagle, jeg virkelig elsker gemyttet, så stødige, kjærlige og elskverdige. Også er de jo bare kjempepene og søteste blikket i verden. Rett ut drit kult og se dem på jobb, håper jeg kan finne en like god sporhund i en rase som passer meg bedre. Blir ikke en ny i hus med mindre jeg begynner å jakte aktivt og føler behov for en hund i den forbindelse. :wub:
19. Finsk Lapphund, fine fine hundene. Om jeg skal ha en ren turkompis/uts hund en gang så er den aktuell. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilfeldig rekkefølge:

Stabyhoun - trolig en hund jeg kommer til å vurdere høyt når den tid kommer at en valpis skal i hus. Veeeldig forelsket i Malle til @Jankaa (du kan godt pøse på med flere snaps av henne forresten:wub:) og Storm og Amigo til @jaktlykke :wub:
Husky - Alaska husky tror jeg at jeg alltid kommer til å ha :P Men en skikkelig flott Siberian drømmer jeg også om. En som er både pen og brukanes selvfølgelig ;) 
Mudi - Spesielle hunder som bare har fanget meg, men jeg har aldri møtt en og tror kanskje pr nå at de trenger mer enn livsstilen min kan tilby.
Shiba - Mini husky! :lol: Neida, men de passer så fiint inn i et huskyliv. Brukanes maskot liksom, finfint!
Mellompuddel - ala Leah til datterbarnet til @2ne. Evt en stor og staselig svart storpuddel. Kanskje når jeg blir gammel og trenger håndarbeid i hverdagen :P Kunne nok klart pelsstellet på en mellompuddel, men tror ikke jeg ville gitt meg i kast på en storpuddelpels nå, jeg er altfor lat, og dyra fortjener eiere som tar vare på pelsen slik den trengs å bli tatt vare på :) 
Schäfer - Vingler mellom hva jeg liker best av standard og bruks, men vil i allefall ha en så god bakpart som mulig, altså ikke så hellende), men de er sikkert for heftige for meg uansett. 
Mynde - Eeeh, ja, jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg drømmer om en whippet, saluki (langhår), borzoi eller grey jeg, så tar alle under ett :P 
Jämthund - Jeg rett og slett elsker disse hundene! Men jeg må enten drive aktivt med jakt eller ha noen nært som vil bruke hunden i jakt for meg for å ha samvittighet til å ha en. Vakreste, godeste, beste hundene :wub: Stort pluss at de er deilig fine også :innocent:

Typisk at jeg nesten bare ønsker meg /liker best raser som ikke nødvendigvis kan gå løs hvor som helst. Gi meg en Shibavalp med garantert stålinnkalling nomatterwhat, og jeg tar den på flekken liksom :P (neida, joda, men Shiba er ganske aktuell for fremtiden uansett faktisk. Jeg kan fire på gå-løs kravet altså. Jeg vil han en hund som elsker kos, nærhet og er kontaktsøkende, men som er litt mer selvstendig enn f.eks. papillonen min. Jeg vil rett og slett ha en Tequila-klone (men selv hun er faktisk bittelitt for knytta til meg (typ sutreputre/småurolig hjemme hvis jeg går ut selv om foreldrene mine/andre er inne med henne liksom)), hun er så nær perfekt for meg som jeg har kommet hittil i alle fall :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resten av japanerne: kai, kishu, hokkaido, shikoku. 

Puli - for å trene agility med. Ingenting kulere enn hund med rasta som hopper hinder! 

Samoyed - For at :wub:. Jeg trur en sånn ville passet perfekt inn i livet mitt. 

Mudi - Fordi de virker veldig all-righte. 

Buhund, lundehund, elghund, viszla, husky, labrador(k) og puddel er også raser som er høyt oppe på lista mi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpie - Blir mest sannsynlig neste hund om ikke en sheltie pga agilityen.

Sheltie - Blir mest sannsynlig neste hund om ikke en kelpie.
 
Golden (jakt) - Perfekte treningskamerat og ikke farlig å kjøpe mens man har små barn. Veldig populær, som vises i avlen. Men ikke usannsynlig at det kommer en sånn i hus.
Mallinois - Evt. når barna er større. Ingen hund som passer å få om 3-4 år pga. nyutdannet og sikkert barn etterhvert. Vil kunne bruke mye tid om det skal bli en mallinois. Og ikke så kult for små barn å ha den gærne hunden som bjeffer alle nabobarna bort og litt mer (verste scenario).
 
Borzoi - Når jeg er lei av å trene hund, og blir gal utstillingsdame?
Whippet - Når jeg vil ha en hobbyhund, som er sort/hvit og vakker.
 
Kooiker - har en altfor god kooiker nå, som sikkert kunne solgt kooikeren til de fleste. Enklere hunder finnes ikke, om man får et godt eksemplar og bruker MYE tid på trening. Kooikeren er hjerterasen hittil.
 
Kommer sikkert aldri til å ha pga samboer liker dem ikke, men, border collie❤️ Min første hund var bc, og Gud så fine de er når de er riktig skrudd sammen. Har ei venninne som frister med superkombinasjoner - men samboer er ikke fan, og noen kompromisser skal man inngå. Hvertfall når han er så støttende som han er i min hobby ?
 
Til slutt, mudi - så vakker, så mange fine egenskaper. Men for mye vokt på sin spesielle måte for min smak.
 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenji - håper det kommer en i hus, men det er skummelt å lese på nett om rasen. Får litt skrekken for å ende opp med en totalt uhåndterbar, vill sak med både separasjonangst, houdinetendenser, og null innkalling som misliker andre hunder, stjeler som en ravn, har dårlig humør, og egentlig hører hjemme ut i bushen og ikke inne i stua hos meg. Jeg har aldri før funnet så mye negativt på nett om en rase.

 

Dritt skrives det om alt. Og dritt finnes innen rasen, men flesteparten er ganske så hyggelige og fulle av humor, gimt i øyet og kosete natur! Tror det ikke er NOEN av de som har kommet til oss for å bli bedre kjent med rasen som ikke har lyst til å kidnappe Jippi og løpe avgårde, he he. (De som har passet henne en lengre periode derimot kan muuligens få litt grå hår av hennes balansekunster og mangel på innsikt over hva som er forventet av en hund.)
Hun vet det med å sjarmere. Jubel også forsovet. :P 
Du er herved invitert for å basenjifiseres! 

Her blir det nok bare basenjier, og da er det ikke rom for andre raser, da jeg vil fokusere hele min tid på rasen.
Men om jeg hadde rom, tid og lyst er jeg veldig fascinert av Huskyen og Shiba Inu. Shetland Sheepdog må også nevnes. 

Endret av Yodel
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...