Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå September


Tricolor
 Share

Recommended Posts

  • Svar 3.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Too late! Jeg overtar dette 1. desember

I dag har livet tatt en ganske stor vending! Har vært planlagt en stund, men gikk ikke helt opp for meg før i dag; jeg har kjøpt meg dyrebutikk!

Hei Sonen, hils på Pelle - pappaen til B-gjengen i Pied Piper

Posted Images

Ikke veldig enkelt å mate tre hunder når man må passe på at matvraket ikke spiser de andres mat, at gamlingen får spise sin mat i sitt eget tempo og når gjeterhunden må ha to rom å spise på, man henter nemlig en munnfull på kjøkkenet og spiser den på skinnfellen uti gangen. Men jeg gikk morgentur med tre hunder + feber, det er da ikke så verst jobba.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ungdommen har blitt sånn.. Det kjøres over en lav sko..

Jeg ble kjørt mye, men det var pga min egen sikkerhet.. Mamma likte nemlig ikke at vi drev å syklet langs rv3 :P

Man kan vel egentlig ikke laste ungdommen for det, det er vi foreldrene som kjører de. Jeg har unnskyldt meg med at det er for deres egen sikkerhet, men det er vel neppe noe farligere å farte rundt der de farta rundt i dag enn det var da jeg var ung :P

Dagens barn og ungdom kjøres overalt, sånn generelt sett. :P Leste denne artikkelen i går, syns det var litt interessant: http://www.idunn.no/tfs/2009/02/art03

Særlig dette: «Barns liv har blitt karakterisert som «øyifisert» (insularisation) (Zeiher 2001). I et funksjonelt og differensiert landskap, som den moderne byen er, kan hjemmet, skolen, barnehagen, idrettsplassen og musikkskolen betraktes som øyer innenfor et område som er tilpasset voksnes behov hvor barn må krysse, men ikke oppholde seg. Etter Zeihers mening påtvinger vi voksne barna en form for «øyhopping» i et voksenstrukturert samfunn.

(...)

Erfaringer fra Tyskland viser at fordi barn kjøres med bil til de fleste av sine aktiviteter, altså mellom disse øyene, får de et dårlig utviklet bilde av det stedet eller byen de bor i (Preiss 1989). Fra vinduet i baksetet av bilen observerer barna landskapet som glir raskt forbi. De utvikler ingen stedsfølelse og gjenkjenner ikke sammenhenger i byen, fordi det er bilvegene og gatenes omgivelser de hele tiden summarisk presenteres for. De lærer ikke å ta seg fram ved egen hjelp.»

Selv ble jeg aldri kjørt til fritidsaktiviteter eller steder jeg ville dra til, men jeg bodde relativt nært alt jeg holdt på med (og hvis ikke tok jeg bussen). Det eneste var at jeg en sjelden gang ble kjørt til jakttrening langt uti skogen. Jeg har ikke fylt 25 ennå, så tror ikke man trenger å være utgammal for å syns at barn og ungdom burde kjøres mindre og sykle/gå/ta kollektivt mer. :aww:

Akkurat det i bold har jeg ikke tenkt på engang, men det kan jo forklare litt, når jeg tenker meg om :P

Du er forøvrig ikke mer enn 3-4 år eldre enn mitt eldste barn :lol: Han har jeg stort sett ikke kjørt så mye rundt, men det er delvis fordi han ikke har vært så mye rundt, og delvis fordi at de gangene han har vært litt rundt, så har han hatt med seg forsterker og musikkutstyr som er tungt og uhåndterlig å gå og bære på :)

Er vel ikke gammal vel... :aww:.

"Jeg husker den gang jeg var ung..." :lol:. Men seriøst - jeg har også reagert på at unger blir kjørt hit og dit og over alt egentlig. I hine hårde dager syklet vi til stranda hjemmefra (det var i hvert fall 15 km - om ikke lenger), og vi syklet til stallen (som var kanskje 10 km), vi syklet til trening, syklet til musikkøvelse, jogget til trening, gikk til skolen (ja, ok - det var ikke så langt, da)... Det var tider det :lol:.

Gleder meg veldig til en helg helt uten noen avtaler eller planlagte aktiviteter! Det skal bli så deilig, for nå har det gått i ett mange helger på rad - og jeg kjenner at det ikke er helt greit lenger :aww:.

Ja, jeg foretrakk egentlig å gå, men når vi skulle på "langturer" så sykla vi jo, eller tok toget om det var mulig. Jeg var jo litt heldig der, siden pappa jobba i NSB hadde jeg frikort på toget, og da var det jo ikke noe stress med å ha penger til sånt heller :P

Det er godt med sånne helger, særlig når det har vært mye etter hverandre :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk tre kilometer hver vei fra første til sjette klasse, det var fin trim det. Det gikk buss, men den var det ingen som tok, man brukte da ikke penger på buss på den lille strekningen. Tror jeg ble kjørt et titalls ganger i løpet av de årene i forbindelse med avsovning eller skade.

Rart det der med gener. Faren min elsket tyttebærsyltetøy. Ingen frokost uten tyttebærsyltetøy. Og jeg har fått det på samme måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg foretrakk egentlig å gå, men når vi skulle på "langturer" så sykla vi jo, eller tok toget om det var mulig. Jeg var jo litt heldig der, siden pappa jobba i NSB hadde jeg frikort på toget, og da var det jo ikke noe stress med å ha penger til sånt heller :P

Det er godt med sånne helger, særlig når det har vært mye etter hverandre :ahappy:

Tog var liksom ikke et alternativ på Steinkjer - toget tok man bare om man skulle reise på langtur liksom, og buss kan jeg nesten ikke huske at jeg tok heller, selv om det kanskje hadde vært mer naturlig. Nei, det ble som regel sykkel liksom :).

Ja, det ER deilig med slike helger - bare synd de går så fort :ahappy:

Rart det der med gener. Faren min elsket tyttebærsyltetøy. Ingen frokost uten tyttebærsyltetøy. Og jeg har fått det på samme måten.

Vi har det på samme måte, min far og jeg :lol:. Tyttebærsyltetøy er jo kjempegodt - spesielt når det er en liiiiten dæsj vaniljesukker i - og man topper det med litt creme fraiche :D. Og nå ble jeg brått sulten...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen flere enn meg som sliter med at de blir mentalt sliten og rett og slett SUR når de kommer hjem fra jobb? Jeg jobber jo i servicesenter på en flyplass og bruker mye krefter på å fremstå positiv og imøtekommende, så hver gang jeg kommer hjem så har jeg bare lyst å sove / klage / skrike litt. Det kan ta meg opp til en time etter jeg har landet på sofaen før jeg finner igjen "sjelen" min, for jeg er egentlig veldig positiv hele tiden så jeg føler ikke jeg kjenner dette menneske jeg er etter jobb.

Det skal nevnes at vi har betalt lunsj og kobler derfor aldri av i pausen, jeg har aldri en halvtime lunsj i løpet av en 9 timers arbeidsdag. Men tar mange små pauser når det er stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk* Jeg skjønner at jeg begynner å bli gammel. Jeg gikk inn på en facebookgruppe som handler om politikk i nærområdet - det er første tegn, ikke sant? Hvor jeg leser en appell for å få idrettshall på Auli, fordi det vil minske utslippene av CO2, med et regnestykke om hvor mye CO2 nyere europeiske biler slipper ut, lengden fra Aulit til nærmeste hall på Årnes, gange x antall turer fordi at ungdommen skal benytte seg av den hallen. Og jeg har lyst til å skrive "det går tog og buss fra Auli til Årnes".. Eller enda verre - "da jeg var ung, sykla vi eller tok kollektivtrafikk til sånt som vi ville delta på". Det er en skikkelig varseltrekant som blinker "du er gammel du, 2ne, du er gammel du!".

Det verste er at det siste er sant. Da jeg var ung, tok jeg f.eks toget fra Kløfta til Nordby for å bade i Nordbytjernet, de gangene jeg ble kjørt, var det fordi at mamma og pappa også skulle til Nordbytjernet, og det var ikke alltid jeg satt på med de om de skulle dit heller, for samme hvor kule mine foreldre egentlig er, så var de ikke så kule at jeg hadde lyst til å henge sammen med dem i den perioden av mitt liv :P Vi sykla også fra Kløfta til Gjerdrum for å bade i Lysdammen (kollektivtilbudet mellom Kløfta og Gjerdrum var ikke-eksisterende da jeg var ung). Det er vel en 8-9 km, om jeg ikke husker helt feil. Og det skulle jammen meg mye til for at mamma eller pappa gadd å kjøre oss, altså. Det var kanskje en gang hvert jubelår, så vi spurte så å si aldri om å bli kjørt, vi.

Jeg skal ikke si at jeg ikke har synda sjøl, særlig yngstebarnet har blitt kjørt mye hit og dit, men seriøst.. Er ikke dagens ungdom utrolig bortskjemte på det, sånn generelt? Og må man ikke være uhorvelig gammel for å tenke på sånt?

Selv ble jeg aldri kjørt til fritidsaktiviteter eller steder jeg ville dra til, men jeg bodde relativt nært alt jeg holdt på med (og hvis ikke tok jeg bussen). Det eneste var at jeg en sjelden gang ble kjørt til jakttrening langt uti skogen. Jeg har ikke fylt 25 ennå, så tror ikke man trenger å være utgammal for å syns at barn og ungdom burde kjøres mindre og sykle/gå/ta kollektivt mer. :aww:

Tror nok heller ikke man nødvendigvis er så gammel for å huske dette. Jeg er 23 og da jeg var ung (yngre? :lol: ) sykla, gikk eller tok vi bussen til venner og stall og lignende. Eneste gangene jeg hadde fast skyss var da jeg drev med kaninhopping. Å ha med seg 3-5 kaniner på buss var umulig, så da byttet foreldrene våre på å kjøre. Utenom det fikk vi oftest klare oss selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sikkert, men det er jo litt bakvendt fra det jeg er vant med :lol:

Jaja.. Får jo lønn om ikke annet :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Helt vanlig praksis på sykehuset det ja, fastlønna er blanding av forhåndsbetalt og etterbetalt, men "ekstrating" blir etterbetalt :)

Stor :hug: til @SoppenCamilla

... er jeg litt furt. Jeg er ikke i form, og har masse jeg burde gjøre, og enda mer jeg har lyst å gjøre. Men jeg kapitulerer i sofaen. Og samtidig er jeg bekymra for Sita. Synes ikke onsior'en gir noe særlig til effekt.. :hmm:

Ånei :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei :hug:

Søte du :hug:

Det er sjitvanskelig. Hun er supergod på å skjule smerter, så jeg aner ikke om hun går rundt og faktisk har vondt. Så jeg gransker henne hele tida, og får litt dårlig samvittighet fordi det føles som jeg "leiter" etter sykdom. Sukk :(

Hun er ganske ustø på bakbeina, ramler på skinka rett som det er. Og nå i det siste har hun begynt å bæsje smått inne, bare bittesmå bæsj som virker som om de kommer fordi hun ikke har helt kontroll der bak når hun samtidig skal sprette rundt fordi "hurra dere stod opp" eller noe i den duren. Hun er jo livsglad og stort sett sitt gamle jeg, eneste endringen i atferd er at hun bjeffer mye mer på ting hun tror hun ser eller hører. Pluss halting og ramling selvfølgelig, men det virker ikke å plage henne i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søte du :hug:

Det er sjitvanskelig. Hun er supergod på å skjule smerter, så jeg aner ikke om hun går rundt og faktisk har vondt. Så jeg gransker henne hele tida, og får litt dårlig samvittighet fordi det føles som jeg "leiter" etter sykdom. Sukk :(

Hun er ganske ustø på bakbeina, ramler på skinka rett som det er. Og nå i det siste har hun begynt å bæsje smått inne, bare bittesmå bæsj som virker som om de kommer fordi hun ikke har helt kontroll der bak når hun samtidig skal sprette rundt fordi "hurra dere stod opp" eller noe i den duren. Hun er jo livsglad og stort sett sitt gamle jeg, eneste endringen i atferd er at hun bjeffer mye mer på ting hun tror hun ser eller hører. Pluss halting og ramling selvfølgelig, men det virker ikke å plage henne i det hele tatt.

Usj :no: Hvor gammel er hun blitt nå? Søte gode Sitaen, det høres jo ikke helt ut som ønskeutvikling nei :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HeleneFS, jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg jobba med kundeservice via telefon og ble så tappa for energi at jeg ble syk, selv om vi tross alt ikke hadde kundene face to face. Tror kanskje det hadde vært bedre å ha mer direkte kontakt, det var mye enklere for kunden å skjelle oss ut når vi bare var en stemme i røret. Når da jobben gikk fra å være ren kundeservice og teknisk hjelp til å bli mer og mer salgsretta ble jeg så sliten at jeg aldri hadde noe igjen til etter jobb, jeg brukte opp all positivitet på å være blid og imøtekommende uansett hva på jobb. Jeg ser at de som klarer å jobbe der uten å "miste seg selv" er de som har et klart skille mellom jobb-meg og meg-meg om det gir noen mening. De har en måte å bare koble ut på når de er på jobb, så kan de koble på igjen når de er ferdige og fortsatt være opplagte. Det hadde vært fint å kunne det :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj :no: Hvor gammel er hun blitt nå? Søte gode Sitaen, det høres jo ikke helt ut som ønskeutvikling nei :hmm:

Hun fylte 8 i august. Nei det er veldig kjedelig.. Kathrin på Heimdal ville ha tilbakemelding på hvordan onsior'en virker, så får ringe og høre med henne om et par uker når vi har brukt den litt lenger. Hun sa også sist at når en mops bikker 8 år begynner de å vise alderen på ene og andre måten, men at Sita er i så god form at hun ikke nødvendigvis blir "gammel hund" riktig ennå, annet enn enda mer grå enn hun allerede er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk tre kilometer hver vei fra første til sjette klasse, det var fin trim det. Det gikk buss, men den var det ingen som tok, man brukte da ikke penger på buss på den lille strekningen. Tror jeg ble kjørt et titalls ganger i løpet av de årene i forbindelse med avsovning eller skade.

Skolebuss er gratis for skolebarn, det var det i hvert fall for oss. Husker ikke hvor langt det var til skolen, men vi hadde skoleskyss de to første årene i hvert fall. Kanskje 3dje året også? Fra fjerdeklasse fikk vi jo lov å sykle, så da gjorde vi heller det :ahappy:

Tog var liksom ikke et alternativ på Steinkjer - toget tok man bare om man skulle reise på langtur liksom, og buss kan jeg nesten ikke huske at jeg tok heller, selv om det kanskje hadde vært mer naturlig. Nei, det ble som regel sykkel liksom :).

Ja, det ER deilig med slike helger - bare synd de går så fort :ahappy:

Vi bodde jo noen år på Kløfta stasjon, i annenetasjen på stasjonsbygningen, så vi kunne egentlig ta toget når vi ville. Fribilletten min ble konfiskert etter at jeg tok med meg lillebror på tur for å se på hestene på Eidsvoll da, da var vi vel 5 og 7 år gamle :lol:

Alt som er behagelig går over fort, gjør det ikke? hehe

Er det noen flere enn meg som sliter med at de blir mentalt sliten og rett og slett SUR når de kommer hjem fra jobb? Jeg jobber jo i servicesenter på en flyplass og bruker mye krefter på å fremstå positiv og imøtekommende, så hver gang jeg kommer hjem så har jeg bare lyst å sove / klage / skrike litt. Det kan ta meg opp til en time etter jeg har landet på sofaen før jeg finner igjen "sjelen" min, for jeg er egentlig veldig positiv hele tiden så jeg føler ikke jeg kjenner dette menneske jeg er etter jobb.

Det skal nevnes at vi har betalt lunsj og kobler derfor aldri av i pausen, jeg har aldri en halvtime lunsj i løpet av en 9 timers arbeidsdag. Men tar mange små pauser når det er stille.

Nei, jeg tror alle som jobber i serviceyrker har det sånn, fordi det koster energi og krefter å være positiv og imøtekommende en arbeidsdag, samme hvor lite folk fortjener at du er det. Syns ikke det høres mye ut med en time med innadvendt avslapning heller, med tanke på hvor lang arbeidsdagen din er, liksom :)

Tror nok heller ikke man nødvendigvis er så gammel for å huske dette. Jeg er 23 og da jeg var ung (yngre? :lol: ) sykla, gikk eller tok vi bussen til venner og stall og lignende. Eneste gangene jeg hadde fast skyss var da jeg drev med kaninhopping. Å ha med seg 3-5 kaniner på buss var umulig, så da byttet foreldrene våre på å kjøre. Utenom det fikk vi oftest klare oss selv :)

Igjen. Eldstebarnet mitt er 21, så så stor forskjell er det ikke på dere og mine barn :P Men det er kanskje forskjell på foreldre og barn fortsatt, selv om det er vanligere å kjøre unger rundt nå enn da jeg var liten, så er det vel noen barn som ikke vil/trenger å bli kjørt rundt, og noen foreldre som ikke kan/gidder å kjøre rundt.

Men om vi skal spinne litt videre på det der, så var det heller ikke like mange fritidsaktiviteter da jeg var ung. Altså, vi hadde fotball, håndball, svømming, heste-greier osv den gangen også, men da var det ikke vanlig å fylle timeplanen hver dag, tror jeg? Jeg måtte i hvert fall velge, hvis jeg ville holde på med korps, fikk jeg ikke være med i speideren (av mamma og pappa, altså), og jeg tror egentlig de ble letta da jeg begynte med hund, for det var i gangavstand, og de gangene det var i kjøreavstand, så var jeg jo med hun som eide hundene jeg passa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen flere enn meg som sliter med at de blir mentalt sliten og rett og slett SUR når de kommer hjem fra jobb? Jeg jobber jo i servicesenter på en flyplass og bruker mye krefter på å fremstå positiv og imøtekommende, så hver gang jeg kommer hjem så har jeg bare lyst å sove / klage / skrike litt. Det kan ta meg opp til en time etter jeg har landet på sofaen før jeg finner igjen "sjelen" min, for jeg er egentlig veldig positiv hele tiden så jeg føler ikke jeg kjenner dette menneske jeg er etter jobb.

Det skal nevnes at vi har betalt lunsj og kobler derfor aldri av i pausen, jeg har aldri en halvtime lunsj i løpet av en 9 timers arbeidsdag. Men tar mange små pauser når det er stille.

Jeg har vært sånn i det siste og det irriterer meg! Er blid og fornøyd i det jeg drar fra jobb, men så fort jeg har pesa meg opp bakken hjemme og blir møtt av galskap i døra blir jeg grinete :P

Det gir seg når jeg får kommet meg ut på tur da, men det er liksom 10-15 min der jeg av og til ikke har lyst til å måtte gjøre alt som forventes (2timer tur med hundene, vask av hundene, vask meg selv, lag middag osv) hvor jeg må mugge litt over det.

Må prøve å få fiksa på den tankegangen der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skolebuss er gratis for skolebarn, det var det i hvert fall for oss. Husker ikke hvor langt det var til skolen, men vi hadde skoleskyss de to første årene i hvert fall. Kanskje 3dje året også? Fra fjerdeklasse fikk vi jo lov å sykle, så da gjorde vi heller det :ahappy:

Det var bare de som bodde i ødemarken i Malvik som fikk gratis skolebuss da jeg var barn. At en sjuåring ikke skulle kunne gå seks kilometer hver dag tror jeg ikke falt noen inn. Barn hadde bein den gangen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen. Eldstebarnet mitt er 21, så så stor forskjell er det ikke på dere og mine barn :P Men det er kanskje forskjell på foreldre og barn fortsatt, selv om det er vanligere å kjøre unger rundt nå enn da jeg var liten, så er det vel noen barn som ikke vil/trenger å bli kjørt rundt, og noen foreldre som ikke kan/gidder å kjøre rundt.

Men om vi skal spinne litt videre på det der, så var det heller ikke like mange fritidsaktiviteter da jeg var ung. Altså, vi hadde fotball, håndball, svømming, heste-greier osv den gangen også, men da var det ikke vanlig å fylle timeplanen hver dag, tror jeg? Jeg måtte i hvert fall velge, hvis jeg ville holde på med korps, fikk jeg ikke være med i speideren (av mamma og pappa, altså), og jeg tror egentlig de ble letta da jeg begynte med hund, for det var i gangavstand, og de gangene det var i kjøreavstand, så var jeg jo med hun som eide hundene jeg passa :P

Sant :) men jeg merker jo allerede ganske stor forskjell på meg og storesøsteren min, i forhold til lillesøster. Hun blir kjørt rundt en god del mer enn hva vi ble, men det kan jo også ha litt med at nå er det bare henne igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lagt ut på småjobber at jeg ønsker noen som kan møkke for marsvina 1-3 ganger i mnd, responsen har vært overveldende. Så nå får jeg bare spørre ut alle sammen og finne en jeg kan stole på. Det viste seg å være vanskeligere enn forventet :lol:

Men det skal bli utrolig deilig å kunne bruke kreftene jeg har mer riktig. Nå har vi vaskehjelp og snart møkkehjelp, da kan jeg bare kose-stelle med dyra og småvaske her hjemme, og bruke mer tid på MEG. Sykdom er noe dritt, hadde det vært opp til meg hadde vi ikke hatt vaskehjelp eller møkkehjelp, men nå "må" vi bare for vår egen del :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var bare de som bodde i ødemarken i Malvik som fikk gratis skolebuss da jeg var barn. At en sjuåring ikke skulle kunne gå seks kilometer hver dag tror jeg ikke falt noen inn. Barn hadde bein den gangen.

Vi bodde ikke i ødemarka, vi bodde i det som den gangen var Kløfta sentrum (i dag er det ingen som veit helt hvor det sentrumet ble av, forsvant sikkert inn på senteret), men den gangen gikk E6 gjennom det før nevnte Kløfta sentrum, så jeg antar det kanskje var derfor vi fikk tilbud om skolebuss :)

Sant :) men jeg merker jo allerede ganske stor forskjell på meg og storesøsteren min, i forhold til lillesøster. Hun blir kjørt rundt en god del mer enn hva vi ble, men det kan jo også ha litt med at nå er det bare henne igjen :P

:lol: Er ikke alle minstesøsken mer bortskjemte enn storesøsken da? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hjemme fra jobb i dag pga sterk forkjølelse, men jeg må kjøre til Hommelvik fordi en journalist MÅ ha et bilde av meg til et intervju!

Jeg skal klare å ta den turen med et par Paracet innabords, men tenk om jeg treffer noen fra jobben? Og hvor utrolig barnslig er det ikke å tenke sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...