Akkurat nå September

[Cloudberry]

Stor til @SoppenCamilla

... er jeg litt furt. Jeg er ikke i form, og har masse jeg burde gjøre, og enda mer jeg har lyst å gjøre. Men jeg kapitulerer i sofaen. Og samtidig er jeg bekymra for Sita. Synes ikke onsior'en gir noe særlig til effekt..

[Symra&Pippin]

Ikke veldig enkelt å mate tre hunder når man må passe på at matvraket ikke spiser de andres mat, at gamlingen får spise sin mat i sitt eget tempo og når gjeterhunden må ha to rom å spise på, man henter nemlig en munnfull på kjøkkenet og spiser den på skinnfellen uti gangen. Men jeg gikk morgentur med tre hunder + feber, det er da ikke så verst jobba.

[Guest 2ne]

Ja, ungdommen har blitt sånn.. Det kjøres over en lav sko..

Jeg ble kjørt mye, men det var pga min egen sikkerhet.. Mamma likte nemlig ikke at vi drev å syklet langs rv3

Man kan vel egentlig ikke laste ungdommen for det, det er vi foreldrene som kjører de. Jeg har unnskyldt meg med at det er for deres egen sikkerhet, men det er vel neppe noe farligere å farte rundt der de farta rundt i dag enn det var da jeg var ung

Dagens barn og ungdom kjøres overalt, sånn generelt sett. Leste denne artikkelen i går, syns det var litt interessant: http://www.idunn.no/tfs/2009/02/art03

Særlig dette: «Barns liv har blitt karakterisert som «øyifisert» (insularisation) (Zeiher 2001). I et funksjonelt og differensiert landskap, som den moderne byen er, kan hjemmet, skolen, barnehagen, idrettsplassen og musikkskolen betraktes som øyer innenfor et område som er tilpasset voksnes behov hvor barn må krysse, men ikke oppholde seg. Etter Zeihers mening påtvinger vi voksne barna en form for «øyhopping» i et voksenstrukturert samfunn.

(...)

Erfaringer fra Tyskland viser at fordi barn kjøres med bil til de fleste av sine aktiviteter, altså mellom disse øyene, får de et dårlig utviklet bilde av det stedet eller byen de bor i (Preiss 1989). Fra vinduet i baksetet av bilen observerer barna landskapet som glir raskt forbi. De utvikler ingen stedsfølelse og gjenkjenner ikke sammenhenger i byen, fordi det er bilvegene og gatenes omgivelser de hele tiden summarisk presenteres for. De lærer ikke å ta seg fram ved egen hjelp.»

Selv ble jeg aldri kjørt til fritidsaktiviteter eller steder jeg ville dra til, men jeg bodde relativt nært alt jeg holdt på med (og hvis ikke tok jeg bussen). Det eneste var at jeg en sjelden gang ble kjørt til jakttrening langt uti skogen. Jeg har ikke fylt 25 ennå, så tror ikke man trenger å være utgammal for å syns at barn og ungdom burde kjøres mindre og sykle/gå/ta kollektivt mer.

Akkurat det i bold har jeg ikke tenkt på engang, men det kan jo forklare litt, når jeg tenker meg om

Du er forøvrig ikke mer enn 3-4 år eldre enn mitt eldste barn Han har jeg stort sett ikke kjørt så mye rundt, men det er delvis fordi han ikke har vært så mye rundt, og delvis fordi at de gangene han har vært litt rundt, så har han hatt med seg forsterker og musikkutstyr som er tungt og uhåndterlig å gå og bære på

Er vel ikke gammal vel... .

"Jeg husker den gang jeg var ung..." . Men seriøst - jeg har også reagert på at unger blir kjørt hit og dit og over alt egentlig. I hine hårde dager syklet vi til stranda hjemmefra (det var i hvert fall 15 km - om ikke lenger), og vi syklet til stallen (som var kanskje 10 km), vi syklet til trening, syklet til musikkøvelse, jogget til trening, gikk til skolen (ja, ok - det var ikke så langt, da)... Det var tider det .

Gleder meg veldig til en helg helt uten noen avtaler eller planlagte aktiviteter! Det skal bli så deilig, for nå har det gått i ett mange helger på rad - og jeg kjenner at det ikke er helt greit lenger .

Ja, jeg foretrakk egentlig å gå, men når vi skulle på "langturer" så sykla vi jo, eller tok toget om det var mulig. Jeg var jo litt heldig der, siden pappa jobba i NSB hadde jeg frikort på toget, og da var det jo ikke noe stress med å ha penger til sånt heller

Det er godt med sånne helger, særlig når det har vært mye etter hverandre

[Kokospaniel]

@Krutsi hvis du har snoka deg til å bli statsansatt, har du månedslønn. En sånn fiffig blanding av forskudd og etterskuddslønn. Overtid, reistetid osv blir utbetalt måneden etter dog

[Symra&Pippin]

Jeg gikk tre kilometer hver vei fra første til sjette klasse, det var fin trim det. Det gikk buss, men den var det ingen som tok, man brukte da ikke penger på buss på den lille strekningen. Tror jeg ble kjørt et titalls ganger i løpet av de årene i forbindelse med avsovning eller skade.

Rart det der med gener. Faren min elsket tyttebærsyltetøy. Ingen frokost uten tyttebærsyltetøy. Og jeg har fått det på samme måten.

[Siri]

Ja, jeg foretrakk egentlig å gå, men når vi skulle på "langturer" så sykla vi jo, eller tok toget om det var mulig. Jeg var jo litt heldig der, siden pappa jobba i NSB hadde jeg frikort på toget, og da var det jo ikke noe stress med å ha penger til sånt heller

Det er godt med sånne helger, særlig når det har vært mye etter hverandre

Tog var liksom ikke et alternativ på Steinkjer - toget tok man bare om man skulle reise på langtur liksom, og buss kan jeg nesten ikke huske at jeg tok heller, selv om det kanskje hadde vært mer naturlig. Nei, det ble som regel sykkel liksom .

Ja, det ER deilig med slike helger - bare synd de går så fort

Rart det der med gener. Faren min elsket tyttebærsyltetøy. Ingen frokost uten tyttebærsyltetøy. Og jeg har fått det på samme måten.

Vi har det på samme måte, min far og jeg . Tyttebærsyltetøy er jo kjempegodt - spesielt når det er en liiiiten dæsj vaniljesukker i - og man topper det med litt creme fraiche . Og nå ble jeg brått sulten...

[SoppenCamilla]

@Siri minna meg på at jeg er gammel i dag, så nå lager jeg hjemmelaget byggrynsgrøt!

[Symra&Pippin]

Vi har det på samme måte, min far og jeg . Tyttebærsyltetøy er jo kjempegodt - spesielt når det er en liiiiten dæsj vaniljesukker i - og man topper det med litt creme fraiche . Og nå ble jeg brått sulten...

Ja, er det ikke kjempegodt?

[HeleneFS]

Er det noen flere enn meg som sliter med at de blir mentalt sliten og rett og slett SUR når de kommer hjem fra jobb? Jeg jobber jo i servicesenter på en flyplass og bruker mye krefter på å fremstå positiv og imøtekommende, så hver gang jeg kommer hjem så har jeg bare lyst å sove / klage / skrike litt. Det kan ta meg opp til en time etter jeg har landet på sofaen før jeg finner igjen "sjelen" min, for jeg er egentlig veldig positiv hele tiden så jeg føler ikke jeg kjenner dette menneske jeg er etter jobb.

Det skal nevnes at vi har betalt lunsj og kobler derfor aldri av i pausen, jeg har aldri en halvtime lunsj i løpet av en 9 timers arbeidsdag. Men tar mange små pauser når det er stille.

[Monikawt]

*sukk* Jeg skjønner at jeg begynner å bli gammel. Jeg gikk inn på en facebookgruppe som handler om politikk i nærområdet - det er første tegn, ikke sant? Hvor jeg leser en appell for å få idrettshall på Auli, fordi det vil minske utslippene av CO2, med et regnestykke om hvor mye CO2 nyere europeiske biler slipper ut, lengden fra Aulit til nærmeste hall på Årnes, gange x antall turer fordi at ungdommen skal benytte seg av den hallen. Og jeg har lyst til å skrive "det går tog og buss fra Auli til Årnes".. Eller enda verre - "da jeg var ung, sykla vi eller tok kollektivtrafikk til sånt som vi ville delta på". Det er en skikkelig varseltrekant som blinker "du er gammel du, 2ne, du er gammel du!".

Det verste er at det siste er sant. Da jeg var ung, tok jeg f.eks toget fra Kløfta til Nordby for å bade i Nordbytjernet, de gangene jeg ble kjørt, var det fordi at mamma og pappa også skulle til Nordbytjernet, og det var ikke alltid jeg satt på med de om de skulle dit heller, for samme hvor kule mine foreldre egentlig er, så var de ikke så kule at jeg hadde lyst til å henge sammen med dem i den perioden av mitt liv Vi sykla også fra Kløfta til Gjerdrum for å bade i Lysdammen (kollektivtilbudet mellom Kløfta og Gjerdrum var ikke-eksisterende da jeg var ung). Det er vel en 8-9 km, om jeg ikke husker helt feil. Og det skulle jammen meg mye til for at mamma eller pappa gadd å kjøre oss, altså. Det var kanskje en gang hvert jubelår, så vi spurte så å si aldri om å bli kjørt, vi.

Jeg skal ikke si at jeg ikke har synda sjøl, særlig yngstebarnet har blitt kjørt mye hit og dit, men seriøst.. Er ikke dagens ungdom utrolig bortskjemte på det, sånn generelt? Og må man ikke være uhorvelig gammel for å tenke på sånt?

Selv ble jeg aldri kjørt til fritidsaktiviteter eller steder jeg ville dra til, men jeg bodde relativt nært alt jeg holdt på med (og hvis ikke tok jeg bussen). Det eneste var at jeg en sjelden gang ble kjørt til jakttrening langt uti skogen. Jeg har ikke fylt 25 ennå, så tror ikke man trenger å være utgammal for å syns at barn og ungdom burde kjøres mindre og sykle/gå/ta kollektivt mer.

Tror nok heller ikke man nødvendigvis er så gammel for å huske dette. Jeg er 23 og da jeg var ung (yngre? ) sykla, gikk eller tok vi bussen til venner og stall og lignende. Eneste gangene jeg hadde fast skyss var da jeg drev med kaninhopping. Å ha med seg 3-5 kaniner på buss var umulig, så da byttet foreldrene våre på å kjøre. Utenom det fikk vi oftest klare oss selv

[Aslan]

Helt sikkert, men det er jo litt bakvendt fra det jeg er vant med

Jaja.. Får jo lønn om ikke annet

Sent from my iPhone using Tapatalk

Helt vanlig praksis på sykehuset det ja, fastlønna er blanding av forhåndsbetalt og etterbetalt, men "ekstrating" blir etterbetalt

Stor til @SoppenCamilla

... er jeg litt furt. Jeg er ikke i form, og har masse jeg burde gjøre, og enda mer jeg har lyst å gjøre. Men jeg kapitulerer i sofaen. Og samtidig er jeg bekymra for Sita. Synes ikke onsior'en gir noe særlig til effekt..

Ånei

[mokken]

....har jeg startet alene hjemme helgen med å sove ut og innvilge seg en god frokost

Snart gjøre seg klar for litt trening.

[Aslan]

Kjenner meg litt for godt igjen http://www.aftenposten.no/meninger/tegnehanne/Tegnehanne-Jeg-utsetter-ting---det-er-en-livsstil-8155120.html

[Cloudberry]

Ånei

Søte du

Det er sjitvanskelig. Hun er supergod på å skjule smerter, så jeg aner ikke om hun går rundt og faktisk har vondt. Så jeg gransker henne hele tida, og får litt dårlig samvittighet fordi det føles som jeg "leiter" etter sykdom. Sukk

Hun er ganske ustø på bakbeina, ramler på skinka rett som det er. Og nå i det siste har hun begynt å bæsje smått inne, bare bittesmå bæsj som virker som om de kommer fordi hun ikke har helt kontroll der bak når hun samtidig skal sprette rundt fordi "hurra dere stod opp" eller noe i den duren. Hun er jo livsglad og stort sett sitt gamle jeg, eneste endringen i atferd er at hun bjeffer mye mer på ting hun tror hun ser eller hører. Pluss halting og ramling selvfølgelig, men det virker ikke å plage henne i det hele tatt.

[Kokospaniel]

Snart nistespising her, men det lukter grillmat utenfra og nærmeste kinasjappe er skummelt nærme. Mye er bedre enn tørre skiver altså...

[Aslan]

Søte du

Det er sjitvanskelig. Hun er supergod på å skjule smerter, så jeg aner ikke om hun går rundt og faktisk har vondt. Så jeg gransker henne hele tida, og får litt dårlig samvittighet fordi det føles som jeg "leiter" etter sykdom. Sukk

Hun er ganske ustø på bakbeina, ramler på skinka rett som det er. Og nå i det siste har hun begynt å bæsje smått inne, bare bittesmå bæsj som virker som om de kommer fordi hun ikke har helt kontroll der bak når hun samtidig skal sprette rundt fordi "hurra dere stod opp" eller noe i den duren. Hun er jo livsglad og stort sett sitt gamle jeg, eneste endringen i atferd er at hun bjeffer mye mer på ting hun tror hun ser eller hører. Pluss halting og ramling selvfølgelig, men det virker ikke å plage henne i det hele tatt.

Usj Hvor gammel er hun blitt nå? Søte gode Sitaen, det høres jo ikke helt ut som ønskeutvikling nei

[Pixie]

HeleneFS, jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg jobba med kundeservice via telefon og ble så tappa for energi at jeg ble syk, selv om vi tross alt ikke hadde kundene face to face. Tror kanskje det hadde vært bedre å ha mer direkte kontakt, det var mye enklere for kunden å skjelle oss ut når vi bare var en stemme i røret. Når da jobben gikk fra å være ren kundeservice og teknisk hjelp til å bli mer og mer salgsretta ble jeg så sliten at jeg aldri hadde noe igjen til etter jobb, jeg brukte opp all positivitet på å være blid og imøtekommende uansett hva på jobb. Jeg ser at de som klarer å jobbe der uten å "miste seg selv" er de som har et klart skille mellom jobb-meg og meg-meg om det gir noen mening. De har en måte å bare koble ut på når de er på jobb, så kan de koble på igjen når de er ferdige og fortsatt være opplagte. Det hadde vært fint å kunne det :-)

[Cloudberry]

Usj Hvor gammel er hun blitt nå? Søte gode Sitaen, det høres jo ikke helt ut som ønskeutvikling nei

Hun fylte 8 i august. Nei det er veldig kjedelig.. Kathrin på Heimdal ville ha tilbakemelding på hvordan onsior'en virker, så får ringe og høre med henne om et par uker når vi har brukt den litt lenger. Hun sa også sist at når en mops bikker 8 år begynner de å vise alderen på ene og andre måten, men at Sita er i så god form at hun ikke nødvendigvis blir "gammel hund" riktig ennå, annet enn enda mer grå enn hun allerede er.

[Guest 2ne]

Jeg gikk tre kilometer hver vei fra første til sjette klasse, det var fin trim det. Det gikk buss, men den var det ingen som tok, man brukte da ikke penger på buss på den lille strekningen. Tror jeg ble kjørt et titalls ganger i løpet av de årene i forbindelse med avsovning eller skade.

Skolebuss er gratis for skolebarn, det var det i hvert fall for oss. Husker ikke hvor langt det var til skolen, men vi hadde skoleskyss de to første årene i hvert fall. Kanskje 3dje året også? Fra fjerdeklasse fikk vi jo lov å sykle, så da gjorde vi heller det

Tog var liksom ikke et alternativ på Steinkjer - toget tok man bare om man skulle reise på langtur liksom, og buss kan jeg nesten ikke huske at jeg tok heller, selv om det kanskje hadde vært mer naturlig. Nei, det ble som regel sykkel liksom .

Ja, det ER deilig med slike helger - bare synd de går så fort

Vi bodde jo noen år på Kløfta stasjon, i annenetasjen på stasjonsbygningen, så vi kunne egentlig ta toget når vi ville. Fribilletten min ble konfiskert etter at jeg tok med meg lillebror på tur for å se på hestene på Eidsvoll da, da var vi vel 5 og 7 år gamle

Alt som er behagelig går over fort, gjør det ikke? hehe

Er det noen flere enn meg som sliter med at de blir mentalt sliten og rett og slett SUR når de kommer hjem fra jobb? Jeg jobber jo i servicesenter på en flyplass og bruker mye krefter på å fremstå positiv og imøtekommende, så hver gang jeg kommer hjem så har jeg bare lyst å sove / klage / skrike litt. Det kan ta meg opp til en time etter jeg har landet på sofaen før jeg finner igjen "sjelen" min, for jeg er egentlig veldig positiv hele tiden så jeg føler ikke jeg kjenner dette menneske jeg er etter jobb.

Det skal nevnes at vi har betalt lunsj og kobler derfor aldri av i pausen, jeg har aldri en halvtime lunsj i løpet av en 9 timers arbeidsdag. Men tar mange små pauser når det er stille.

Nei, jeg tror alle som jobber i serviceyrker har det sånn, fordi det koster energi og krefter å være positiv og imøtekommende en arbeidsdag, samme hvor lite folk fortjener at du er det. Syns ikke det høres mye ut med en time med innadvendt avslapning heller, med tanke på hvor lang arbeidsdagen din er, liksom

Tror nok heller ikke man nødvendigvis er så gammel for å huske dette. Jeg er 23 og da jeg var ung (yngre? ) sykla, gikk eller tok vi bussen til venner og stall og lignende. Eneste gangene jeg hadde fast skyss var da jeg drev med kaninhopping. Å ha med seg 3-5 kaniner på buss var umulig, så da byttet foreldrene våre på å kjøre. Utenom det fikk vi oftest klare oss selv

Igjen. Eldstebarnet mitt er 21, så så stor forskjell er det ikke på dere og mine barn Men det er kanskje forskjell på foreldre og barn fortsatt, selv om det er vanligere å kjøre unger rundt nå enn da jeg var liten, så er det vel noen barn som ikke vil/trenger å bli kjørt rundt, og noen foreldre som ikke kan/gidder å kjøre rundt.

Men om vi skal spinne litt videre på det der, så var det heller ikke like mange fritidsaktiviteter da jeg var ung. Altså, vi hadde fotball, håndball, svømming, heste-greier osv den gangen også, men da var det ikke vanlig å fylle timeplanen hver dag, tror jeg? Jeg måtte i hvert fall velge, hvis jeg ville holde på med korps, fikk jeg ikke være med i speideren (av mamma og pappa, altså), og jeg tror egentlig de ble letta da jeg begynte med hund, for det var i gangavstand, og de gangene det var i kjøreavstand, så var jeg jo med hun som eide hundene jeg passa

[Tonje]

Er det noen flere enn meg som sliter med at de blir mentalt sliten og rett og slett SUR når de kommer hjem fra jobb? Jeg jobber jo i servicesenter på en flyplass og bruker mye krefter på å fremstå positiv og imøtekommende, så hver gang jeg kommer hjem så har jeg bare lyst å sove / klage / skrike litt. Det kan ta meg opp til en time etter jeg har landet på sofaen før jeg finner igjen "sjelen" min, for jeg er egentlig veldig positiv hele tiden så jeg føler ikke jeg kjenner dette menneske jeg er etter jobb.

Det skal nevnes at vi har betalt lunsj og kobler derfor aldri av i pausen, jeg har aldri en halvtime lunsj i løpet av en 9 timers arbeidsdag. Men tar mange små pauser når det er stille.

Jeg har vært sånn i det siste og det irriterer meg! Er blid og fornøyd i det jeg drar fra jobb, men så fort jeg har pesa meg opp bakken hjemme og blir møtt av galskap i døra blir jeg grinete

Det gir seg når jeg får kommet meg ut på tur da, men det er liksom 10-15 min der jeg av og til ikke har lyst til å måtte gjøre alt som forventes (2timer tur med hundene, vask av hundene, vask meg selv, lag middag osv) hvor jeg må mugge litt over det.

Må prøve å få fiksa på den tankegangen der

[Symra&Pippin]

Skolebuss er gratis for skolebarn, det var det i hvert fall for oss. Husker ikke hvor langt det var til skolen, men vi hadde skoleskyss de to første årene i hvert fall. Kanskje 3dje året også? Fra fjerdeklasse fikk vi jo lov å sykle, så da gjorde vi heller det

Det var bare de som bodde i ødemarken i Malvik som fikk gratis skolebuss da jeg var barn. At en sjuåring ikke skulle kunne gå seks kilometer hver dag tror jeg ikke falt noen inn. Barn hadde bein den gangen.

[Monikawt]

Igjen. Eldstebarnet mitt er 21, så så stor forskjell er det ikke på dere og mine barn Men det er kanskje forskjell på foreldre og barn fortsatt, selv om det er vanligere å kjøre unger rundt nå enn da jeg var liten, så er det vel noen barn som ikke vil/trenger å bli kjørt rundt, og noen foreldre som ikke kan/gidder å kjøre rundt.

Men om vi skal spinne litt videre på det der, så var det heller ikke like mange fritidsaktiviteter da jeg var ung. Altså, vi hadde fotball, håndball, svømming, heste-greier osv den gangen også, men da var det ikke vanlig å fylle timeplanen hver dag, tror jeg? Jeg måtte i hvert fall velge, hvis jeg ville holde på med korps, fikk jeg ikke være med i speideren (av mamma og pappa, altså), og jeg tror egentlig de ble letta da jeg begynte med hund, for det var i gangavstand, og de gangene det var i kjøreavstand, så var jeg jo med hun som eide hundene jeg passa

Sant men jeg merker jo allerede ganske stor forskjell på meg og storesøsteren min, i forhold til lillesøster. Hun blir kjørt rundt en god del mer enn hva vi ble, men det kan jo også ha litt med at nå er det bare henne igjen

[Paranomia]

Har lagt ut på småjobber at jeg ønsker noen som kan møkke for marsvina 1-3 ganger i mnd, responsen har vært overveldende. Så nå får jeg bare spørre ut alle sammen og finne en jeg kan stole på. Det viste seg å være vanskeligere enn forventet

Men det skal bli utrolig deilig å kunne bruke kreftene jeg har mer riktig. Nå har vi vaskehjelp og snart møkkehjelp, da kan jeg bare kose-stelle med dyra og småvaske her hjemme, og bruke mer tid på MEG. Sykdom er noe dritt, hadde det vært opp til meg hadde vi ikke hatt vaskehjelp eller møkkehjelp, men nå "må" vi bare for vår egen del

[Guest 2ne]

Det var bare de som bodde i ødemarken i Malvik som fikk gratis skolebuss da jeg var barn. At en sjuåring ikke skulle kunne gå seks kilometer hver dag tror jeg ikke falt noen inn. Barn hadde bein den gangen.

Vi bodde ikke i ødemarka, vi bodde i det som den gangen var Kløfta sentrum (i dag er det ingen som veit helt hvor det sentrumet ble av, forsvant sikkert inn på senteret), men den gangen gikk E6 gjennom det før nevnte Kløfta sentrum, så jeg antar det kanskje var derfor vi fikk tilbud om skolebuss

Sant men jeg merker jo allerede ganske stor forskjell på meg og storesøsteren min, i forhold til lillesøster. Hun blir kjørt rundt en god del mer enn hva vi ble, men det kan jo også ha litt med at nå er det bare henne igjen

Er ikke alle minstesøsken mer bortskjemte enn storesøsken da?

[Symra&Pippin]

Jeg er hjemme fra jobb i dag pga sterk forkjølelse, men jeg må kjøre til Hommelvik fordi en journalist MÅ ha et bilde av meg til et intervju!

Jeg skal klare å ta den turen med et par Paracet innabords, men tenk om jeg treffer noen fra jobben? Og hvor utrolig barnslig er det ikke å tenke sånn?