Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 3.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Too late! Jeg overtar dette 1. desember

Hei Sonen, hils på Pelle - pappaen til B-gjengen i Pied Piper

Harly og jeg har debutert i agility 3 i  dag,  feilfritt, 1. plass og cert!  

Posted Images

Skrevet

Gjør mindre vondt å ikke være på EDS enn jeg trodde.

Alternativet hadde vært å ta med seg minst en hund ( huskyen ) og barnet liksom.

Det frister ikke litt en gang :P

I stedet skal vi på sopptur med et tyskt par som kan mye om sopp. Da skal bare Toddy få være med å kløve litt.

Så drar vi på fisketur med begge bikkjene etterpå.

Blir bra dag :)

Skrevet

I seng, etter en laaang dag på lillestrøm :D

Fantastisk helg,med ok'e resultater :)

Sett flere soniser,blant annet @SFX :D

Turte ikke si hei daa :P

Også troor jeg at jeg så Thorvald, til @Aslan :D

Men litt usikker,når jeg ikke vet hvordan eieren ser ut :P

Hilste også på en kjempsøt Shiba, som het Kuma :wub:

De var mye mindre enn jeg trodde :D

Hvis eieren var blond, hadde mørkegrå hettegenser og så litt forvirra ut var det nok meg ja :teehe: Evt hvis han satt med en eldre mann med hvit t-skjorte var det ikke meg, men min med-standperson som passet ham litt mens jeg var på do og fikk meg mat :lol:

@Line vi kjørte tydeligvis rett bak hverandre :lol: Jeg kreperte på lundamo og måtte sove litt da, men var hjemme litt etter deg :P Og cruisekontroll er jo verdens beste oppfinnelse nesten!

  • Like 1
Skrevet
Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Åååh :cry::hug:

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver.. 

 

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

 

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen. 

 

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg? 

:hug:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

:hug: Så grusomt!

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

:hug:
Skrevet

@SoppenCamilla for en forferdelig hendelse. Sympati og klemmer sendes :console:

Jeg har besøk av Turbos søster her mens resten av huset hennes er på EDS. Godt å ha en rødpels i sofaen igjen, men gjør litt vondt i hjerterota. Men kanskje vondt på en god måte nå... Veldig koselig å ha to hunder igjen.

Skrevet

Hvis eieren var blond, hadde mørkegrå hettegenser og så litt forvirra ut var det nok meg ja :teehe: Evt hvis han satt med en eldre mann med hvit t-skjorte var det ikke meg, men min med-standperson som passet ham litt mens jeg var på do og fikk meg mat :lol:

@Line vi kjørte tydeligvis rett bak hverandre :lol: Jeg kreperte på lundamo og måtte sove litt da, men var hjemme litt etter deg :P Og cruisekontroll er jo verdens beste oppfinnelse nesten!

Jaa, da var det det :D Thorvald satt fint i bånd på hjørner av en pult/et bord,og nøt oppmerksomhet av noen :D

Finfin Thorvald :D :D

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Så forferdelig.... :no::icon_cry::hug: Hadde jeg bodd nærmere, så skulle du fått låne min hund så mye du ville inntil du hadde fått din egen :) Så hadde du i hvert fall hatt selskapet av en hund :) Håper dere snart finner drømmehunden :heart:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Håper på det. Behandler er iallefall positiv, jeg blir litt negativ merker jeg basert på tidligere erfaring. Men det er positivt at hun ikke halter eller noe sånt og tilsynelatende bygger fin og jevn muskulatur og ifølge behandler er myk og fin med god bevegelsesfrihet i ledd. 
    • Artig med rykk-og-napp-voksing😬 Håper vondt'er er forbigående🤞
    • Zelda vokser som ugress, dessverre i så stor grad at hun har litt problemer med muskulære spenninger (håper iallefall det er alt det er), men vi koser oss masse og hun utvikler seg fint tross alt og litt enkel behandling holder ting i sjakk. Gleder meg dog til hun ser litt penere og mer balansert ut, så fort fronten tar igjen bakparten så skyter bakparten fart igjen og vokser 5 cm "over natten".  Og håper hun ikke blir alt for stor. 🙈 Håper på mange fine valpevennlige turer ila høsten,  har så smått begynt å trene litt, lærer utrolig fort, men merker godt at det ikke er en rase som er avlet for bruk lenger. Iallefall ikke særlig målrettet. Men det bor en del i henne så tipper det blir en gøyal hund å trene på sikt når man bare får kanalisert det litt bedre.   
    • Det er hundrevis av hunderaser, så det er litt av en jobb å liste alle. I prinsippet er kanskje myndene de mest krevende fordi de er selvstendige, egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Men det er også individuelt.
    • Hvilke hunderaser er vanskeligst å ha løse utenom båndtvangen? Sikkert de med mye jakt. Men hvilke?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...