Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke testet noen "mirakelpiller", men sånn generelt sett er det BULLSHIT. De reklamerer den der med at den er så voldsomt effektiv for fettforbrenning "innenfra" fordi det er mye antioksidanter i det, noe de også påstår at vi omtrent ikke får i oss. Noe som heller ikke er sant..

Bruk heller pengene på en PT-time eller kostveileder, det får du mer igjen for!

  • Like 2
  • Svar 1.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Skrevet

Æsj, er ikke helt fornøyd med vektnedgangen i det siste... Siden januar har jeg kun gått ned 2 kilo i mnd. Ja - det er kanskje sunt for kroppen sin del, men kjenner at jeg kunne trengt en liten boost nå...

Skrevet

Min vekt har også stagnert litt, men sist uke ble det nok litt flere nei-måltider enn ønskelig. Stå på videre, vakten beveger seg nok nedover litt etter litt.

Begynte med havregrøt igjen i dag. Det er frokosten sin, det :D Med litt melk, Canderel og kanel. Namnam.

Skrevet

Sånne fett og karbostopper piller er visst ikke helt heldig da man fort kan drite på seg :P Uten at jeg har prøvd det selv :teehe:

@SandraNH 2 kg i mnd er jo helt etter boka! Hvorfor skuffa over det? Jeg gikk ned ca 20 kg på 1 år, og jeg holder den vekta sånn ca idag snart 1 år etter :)

  • Like 2
Skrevet

Sånne fett og karbostopper piller er visst ikke helt heldig da man fort kan drite på seg :P Uten at jeg har prøvd det selv :teehe:

@SandraNH 2 kg i mnd er jo helt etter boka! Hvorfor skuffa over det? Jeg gikk ned ca 20 kg på 1 år, og jeg holder den vekta sånn ca idag snart 1 år etter :)

Ikke direkte skuffet nei, og vet godt at det er helt etter boka. Kroppen har nok godt av dette tempoet - og det øker jo sjansen for at jeg klarer å holde vekten også etter at jeg har nådd målet. MEN, det er ikke alltid det psykiske er helt enig med det som kanskje er fysisk riktig. Altså - jeg har trent mye i januar og februar, og virkelig satt innsatsen til. Resultatet står vel ikke helt i stil med innsatsen :P Pr idag trener jeg mye mindre, men prøver å holde et nogenlunde riktig og sunt kosthold.

Det jeg vil frem til, er at motivasjonen min hadde nok hatt godt av å droppe ned noen "raske kilo" i nærmeste fremtid - da jeg er litt demotivert nå. Men jeg vet jo at hvis jeg fortsetter det jeg driver med, så vil jeg jo sakte men sikkert gå nedover :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har et evigvarende prosjekt på to kg ned + være sprek og rask og sterk. Det siste er litt vrient siden jeg ikke trener noe styrke for tiden, men noen raske turer i bratt og ulendt terreng fikser eventuell hengerumpe på null komma svisj. Når det gjelder rask og sprek har jeg ikke lenger noen unnskyldning i form av skadet fot som må trenes opp sakte, så nå er det bare å sette igang. Mål: To joggeturer+en bakkeintervalløkt i uken, pluss (ordentlige) turer med hundene tre andre dager - en fridag (hvor jeg bare rusler en tur, trener hundene eller rett og slett gir de også fri. Dette er overkommelig. Det verste er egentlig de to siste kiloene, for jeg er og blir en person som liker å spise litt for mye, litt for ofte og snop/søtsaker litt for jevnlig. Men men. Sprek og rask er ikke det verste det heller.

Hva er deres største motivasjonskick? For meg er det treningsblader som puls og shape-up :P

Skrevet

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Skrevet

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Da hadde jeg driti i det! BMI er jo bare sånn ca og, så folk kan få utslag på overvektig selv om de er normalvektige :) Det viktigste er hvordan DU føler deg :)

Jeg hadde satt meg en trivselsvekt som er 2-3 kg under det jeg veier nå. Men nå føler jeg meg flott og er fornøyd, så da ser jeg ikke vitsen med å gå ned til det jeg trodde var trivselvekta mi :)

  • Like 1
Skrevet

BMI er jo ikke en helt eksakt vitenskap heller! Jeg ville ikke tenkt så mye på hva tallene viser, jeg tror at det generelt, for de fleste, er sunnere å fokusere positivt - på alt det deilige, sunne man kan spise, så godt man føler seg etter en tur med hundene og så videre - enn på tallene på vekten.

  • Like 1
Skrevet

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig? :icon_confused:

Husk at BMI ikke er noen eksakt vitenskap, og at man ikke trenger å være overvektig for å ha for høy BMI. Har man mye muskelmasse vil man fort bikke over 25, uten at man er feit av den grunn. Jeg hadde en kompis som nærmet seg 30-tallet, og det var ikke annet enn muskler, han var en kraftig, muskuløs fyr, overhodet ikke FEIT, men ifølge BMI så hadde han nesten fedme.

Dersom du lurer på hva kroppen består av er det godt mulig å få tatt spesifikke tester som viser kroppens bestanddeler, dvs hvor mye fett og muskelmasse du har. :)

Skrevet

Min største motivasjon er, kleint nok, meg selv. Det å bli sterkere for hver dag som går og å se utviklingen fra begynnelse til nå. Hva som får meg til å kjøre knebøy, benkpress og markløft dag ut og dag inn, selv de dagene jeg ikke har lyst, det vet jeg egentlig ikke. Tror muligens at det er fordi jeg vet med meg selv at hver eneste økt teller, og sånn tenker jeg også om kosthold og hverdagsaktivitet så det blir ikke så vanskelig å gå mye (ca. 4 mil i uka) og spise riktig 80% av tiden. Nå om dagen hjelper det veldig at jeg kan se/kjenne forandringer daglig, både på kropp og psyke.

Skrevet

Mitt største motivasjonskick er at det er mer sannsynlig at jeg kan bli gravid på den naturlige måten om kroppen er frisk og beste utgaven av seg selv :) Har PCOS, så alt hjelper.. Og det er verdt det.. Likevel er det vanskelig å holde seg unna snop og lignende, samt at jeg sjeldent orker å trene på grunn av sykdom :(

 

Jeg er 170, og veier 74-76ish. Ifølge BMI er jeg overvektig, men jeg føler meg ikke sånn? Magen er verken helt flat, og jeg har fett på kroppen. Likevel føler jeg meg NORMAL, ikke FEIT. Jeg bruker M og str. 38 i klær, og føler meg ikke overvektig. Hvorfor skal jeg da bli fortalt stadig at jeg er overvektig?  :icon_confused:

Hva med å ikke tenke på vekta, men heller prøve å gjøre sunnere valg? Har du lyst på pizza, lag en sunnere variant, kjøp en mindre sjokolade, gå en litt lengre tur. Bare det å sette opp tempoet litt på tur, gå i ulendt terreng eller ta på en sekk hjelper mye :)

Det er fullt mulig å være i god form selv om man ikke trener hard løping, styrke etc. Trim kalles det og var populært før! All trening er god trening :)

  • Like 5
Skrevet

Mitt største motivasjonskick er å se på vekta at jeg har gått ned siden sist, selv om det bare er 200 gram. Jeg har gått ned 12 kilo siden jul, det er ett kilo i uka, og det er et tempo som passer meg bra. Synes absolutt ikke at jeg sulter meg, men spiser sunt, fettfattig og er ganske nazi på sukker av alle slag. Gleden over å få på seg klær som har ligget stuet bort siden jeg begynte å legge på meg er enorm! De klærne skal aldri stues bort igjen. En annen stor boost er at knærne mine er mye mindre vonde. Artrose skyldes ikke overvekt, men overvekt gjør selvsagt at bærende ledd blir vondere. Nå går jeg stadig lengre turer, og det har dogsa ingenting imot!

  • Like 8
Skrevet

Ja, dere har helt rett :)

Prøver å trene regelmessig, men er enten/eller. Enten så har jeg masse energi eller så har jeg akkurat nok til å komme meg gjennom jobbdagen og et par småturer med Ludvig. Men alt er bedre enn ingenting :)

Jeg tåler ikke gluten, blir fort slapp av karbohydrater og merker kroppen min trenger mye mer ro enn den får til tider. Kunnskapen om dette er en ting som igjen gir en viss motivasjon til å spise sunt og riktig ved at jeg da får energi igjen til å for eksempel trene. Alt henger sammen. Spiser jeg dårlig og sover lite (eller for mye), fungerer ikke kroppen og trening er utelukket. Samtidig må jeg trene for å få ro i kroppen slik at den kan få hvilt ordentlig og ikke være rastløs.

Det er en sirkel, men jeg velger å heller prøve å endre det til en positiv sirkel av sunne vaner :D

Mitt mål for 2015 er å gjennomføre gode vaner med min egen kropp, og føle at alt fungerer - om det betyr at jeg veier 65 eller 75 er ikke så viktig. Det er derfor trist at samfunnet generelt mener det. Jeg skal om noen uker ta BodyAnalyse og se litt sammensetningen av godt fett, muskler og kosevekten. Har ikke helt troen på at målingen er 100 prosent korrekt, men gir en liten pekepinn på at jeg faktisk er ganske normal (kroppslig ihvertfall), håper jeg.

Skrevet

Søstra til sambo og jeg har fortsatt på treningsstudio,vi ^^

Nå reiser hun desverre bort imorgen-mandag..og siden psyken min ikke takler treningsstudio alene,så skal jeg heller kose meg på turer med hundene og annet koselige greier når hun er borte ^^ :)

Vi har begge et mål,vi vil nå!

Hun har en turbukse som hun vil passe!

Jeg har et par jeans jeg vil ha på meg uten å få muffintopp :P

  • Like 5
Skrevet

BareLinn: hva med å gå litt intervaller på tur, f. eks to ganger i uka når du allikevel er ute på tur? Tre minutter med rask gange så du blir andpusten og ikke klarer å føre en samtale, og så pause i 2 minutter, gjenta tre- fire ganger? :) Da trenger du ikke bekymre deg for at du ikke har tilgang til treningssenter eller treningspartner!

Edit: Altså aktiv pause, dvs. fortsette å gå men i veldig rolig tempo (rusle) så pulsen går ned.

  • Like 5
Skrevet

I dag hadde vekten tippet enda et tall :D Nå er jeg snart nede i første runde tall etter 100. Lurer på om havregrøt setter fart i forbrenningen :whistle:

Sist uke hadde jeg flere break, men har tatt meg sammen igjen nå. Og nå ser folk det også at jeg har minket litt.

Stå på alle som kaver med det samme!

  • Like 6
Skrevet

Supert @ ! :D Stå på!

Mine motivasjonskick er følgende:

- At vekta viser et mindre tall enn forrige veiedag

- At klærne blir løsere

- At jeg kan handle klær i mindre størrelser

- At jeg slår min egen tidsrekord i 5 km løypa (på ski - selvom mye avhenger av smurning og føre)

- At folk legger merke til at jeg har blitt smalere

BMI tørr jeg ikke tenke på engang. Det er virkelig skremmende å se at man nesten har vært på fedmegrad 2. Nå er jeg i kategorien overvektig, og jeg må ta av meg hele 11 kilo til for å komme innenfor "normalvektig". Det er selvfølgelig målet å gå ned 11 kilo til - men det er ikke pga BMI. Det er fordi jeg vet at jeg trives på den vekta - og at jeg ser normal og sunn ut da. Men i dette tempoet som jeg har nå - så vil det ta resten av året..

Skrevet

Det siste er litt vrient siden jeg ikke trener noe styrke for tiden, men noen raske turer i bratt og ulendt terreng fikser eventuell hengerumpe på null komma svisj.

Superenkel forskning tilsier at det der er en sannhet med stooore modifikasjoner. :D

Jeg har ikke noe mål om gå ned i vekt (er 180 høy og veier 65 kg), men jeg vil bli sterkere, strammere og mer fleksibel, og er opptatt av å spise bra ting. Jeg har gjøre ganske sjuke ting på stang nå ift hva jeg trudde jeg skulle få til for 6 mnd siden, og jeg vil bare mer og mer! Begynner å trene styrke igjen nå etter 6 års opphold, og huhei som jeg grugleder meg! :teehe: Min motivasjon er at alt jeg gjør med vekter skal gjøre meg til en bedre poledancer, og at jeg samtidig kommer til å bli smokin' hot er jo bare et pluss. :punk:

  • Like 3
Skrevet

Superenkel forskning tilsier at det der er en sannhet med stooore modifikasjoner. :D

Jeg har ikke noe mål om gå ned i vekt (er 180 høy og veier 65 kg), men jeg vil bli sterkere, strammere og mer fleksibel, og er opptatt av å spise bra ting. Jeg har gjøre ganske sjuke ting på stang nå ift hva jeg trudde jeg skulle få til for 6 mnd siden, og jeg vil bare mer og mer! Begynner å trene styrke igjen nå etter 6 års opphold, og huhei som jeg grugleder meg! :teehe: Min motivasjon er at alt jeg gjør med vekter skal gjøre meg til en bedre poledancer, og at jeg samtidig kommer til å bli smokin' hot er jo bare et pluss. :punk:

:lol: Jada! Men hvis du er litt bevisst på hvor du går og hvordan du går kan du fint aktivisere og bruke de samme musklene som du bruker ved knebøy, utfall osv når du går i skogen. Men det krever jo bratt terreng og gjerne ulendt terreng.

På onsdag løp jeg bakkeintervaller, bratt bakke med løst underlag - pyton! Men veldig effektivt, og god og støl i bakenden enda :) Poledance er jo knakende bra trening da, og kjempemoro! Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mulighet til å fortsette, det er første gang for meg at trening ikke føles som trening, i alle fall etter jeg sluttet med hest.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...