Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Dere som har gått ned så mye kan gjerne fortelle hvordan det har gått til! Har som mål å gå ned 20 kg, men mangler litt motivasjon til å begynne!

Du bør begynne med å lære deg kalorier. Veie maten og telle kalorier. Da kan du, om du ikke greier å spise sunt hele tiden, telle også usunn mat, men likevel holde deg innenfor anbefalt kalorigrense. Start f.eks. med 1700 kcal om dagen, spis så sunt du kan med grønt og magre proteiner. Spiser du sjokolade går det på bekostning av resten av maten. Etterhvert finner man ut at man kan spise ganske mye mager mat på få kalorier om man velger rett.

Men det er så enkelt som kalorier inn og ut. Underskudd på sikt = vektnedgang. Start med 17-1800 per dag og kutt gradvis ned etterhvert som du blir vant til redusert mengde mat. Belønn deg selv med kos en gang i blant, f.eks. totalt 350 kcal i uka. En liten sjokolade eller noe sånt. Eller is. Eller sorbet. Det du liker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Jeg bruker ikke vekt som måleskala, så jeg aner ikke hvor mye jeg har gått ned, men jeg kan ikke ha på meg noen av fjorårets shortser eller bukser fra i fjor høst uten at de glir ned når jeg går (sånn typ helt ned) og jeg føler meg bedre enn jeg har gjort på mange år! :D Denne løpingen funker faktisk! Og i går tok jeg meg selv i å smile for meg selv på løpetur (som faktisk var en løpetur og ikke en joggetur!) :) pussige greier! Jeg er egentlig ganske stolt :)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har gått ned så mye kan gjerne fortelle hvordan det har gått til! Har som mål å gå ned 20 kg, men mangler litt motivasjon til å begynne!

Et annet gulltips er å øke NEAT, altså aktivitet i dagliglivet som ikke er soving, spising og trening. Ta trappa i stedet for heisen, vask litt ekstra, rydd etter deg med en gang, gå med søpla oftere osv. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har gått ned så mye kan gjerne fortelle hvordan det har gått til! Har som mål å gå ned 20 kg, men mangler litt motivasjon til å begynne!

Det første du bør gjøre er nok å bestemme deg for å legge om. Last ned feks FitnessPal (kjekk app) og begynn å logge maten, som @Maria sier. Ikke tenk at du skal ned 20 kg, for det kan bli litt overveldende, men tenk at du skal begynne å leve sunnere. Og du må som sagt bestemme deg, for om du ikke har motivasjon, så er det jo ikke noe poeng.

Har du lyst til å være tjukk og i dårlig form og slite unødvendig mye på kroppen din, eller vil du heller ta ansvar for helsa di og sakte, men sikkert se forbedringer og kjenne hvor deilig det er at kroppen funker?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freddiee @

Jeg fikk ikke vektnedgang før etter et halvt år med prøving. Det hadde litt med faktorene som at jeg ikke var helt villig til å cutte ut alle middager jeg spiste, og jeg er heller ikke interessert i å telle kcal (kan bli litt for intens ved å telle kcal i mat og trening). Jeg var heller ikke særlig motivert når jeg begynte, men var i gang med litt jogging. Nå 2,5 år senere, fra 89kg til 65kg, og jogging som begynte med 1km(! hehe) som har økt til 2,3mil flere ganger i uken, så gjør jeg det jeg må for å ikke gå opp i vekt.

Jeg tror at det ikke er for alle å telle kcal, men heller tenke, hva som er sunt og med mindre kcal, enn det en egentlig kunne ønske seg der og da. Jeg velger heller is, med 130kcal, pr 100g, enn sjokolade med 540g pr 100g.

Og så tror jeg at det å tenke at mat er mat, og ikke det beste i verden, hjelper en del på, fordi da stopper en når en blir mett og ikke overspiser, fordi maten er så fantastisk.

For eksempel så tror jeg på middelveien, enn å kutte alt ut. Ene dagen jeg hadde løpt litt lengre enn planlagt (første gang jeg løp 2mil), og uten planlegging så var de 2 milene på en halv kopp kaffe - uten vann eller noen ting. Så kjøpte jeg en liten sjokomelk (250ml) fordi jeg trodde jeg skulle svime av. Da fikk jeg en reperimande av svigermor som mente sjokolademelk ikke er godt for folk, det hadde hvertfall hun aldri spist/ drukket... Selvsagt så er ikke sjokomelk sunt, men det er faktisk oppbyggende for en som nettopp har jogget (løpt) langt. Veel da tror jeg vi har mistet litt fokus. Kroppen skal ha et visst nivå av karbohydrater, protein og fett. Det er når det blir for mye av en eller flere av disse tingene at det blir usunt.

Så å finne sin egen vei, for å ta av de kg en ønsker er den beste måten.

Hilsen ei som ikke teller, men jogger med livsgnisten i behold og spiser det jeg "vil" !

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har gått ned så mye kan gjerne fortelle hvordan det har gått til! Har som mål å gå ned 20 kg, men mangler litt motivasjon til å begynne!

Jeg har kuttet ut fett, hvitt mel og sukker. Ikke fanatisk, tar litt is til dessert i helgene, kunsten er å ta litt og stoppe der. Spiser kake hvis jeg er i selskap. Ellers går det i små middagsporsjoner, grove knekkebrød, mager ost, kålrot ( har akkurat spist en halv kjempegod kålrot) og har bytte ut fete produkter med magre. Tar 40 g havregryn i en skål med en kopp vann ok koker 2 min i mirko hver morgen. Sukrin og kanel på, lettsyltetøy en gang innimellom.

Trimmer egentlig ikke noe særlig, men har gått ned over 13 kg siden nyttår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg ha gått ned 0,8 kg på én dag? kontrollveier meg 3 ganger hver gang jeg veier meg, og i går spiste jeg ikke middag pga jobbet senvakt så da spiste jeg bare én skive ca annenhver-hver tredje time. Jeg har nemlig tenkt å prøve ut dette "spise ofte og lite"-greiene, vanligvis er jeg nemlig helt motsatt og det funker jo ikke.

Dere som jogger er flinke, hver gang jeg skal begynne med det går jeg alt for hardt ut og setter for fort 5 km kravet i stein.... jeg klarer ikke overbevise meg selv om at "litt" er bedre enn ingenting, men det har med at 2 av mine venner er maratonløpere og de sier 5 km er barnemat, det klarer alle.... Jeg klarer det jo, men jeg hater hele turen, og tankene mine motarbeider meg hele veien. Det er gørr kjedelig å jogge!

Så jeg går bare på turer istedenfor jeg, da kan jeg nemlig skravle heeele veien og det er kjempegøy :ahappy: .

@SandyEyeCandy Jeg har sykt lyst å begynne med pole jeg også og å lese om dine erfaringer er så kjekt! Men det er den dørstokkmila da, når man aldri har gjort det før så er det sååå hardt å komme i gang, vet jo ikke engang hvor jeg skal melde meg på....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg ha gått ned 0,8 kg på én dag?

"Gått ned" er kanskje ikke riktig å si. Hvor mye vann og mageinnhold du har vil jo variere fra dag til dag, det er derfor ikke så mye mening i å veie seg for ofte.

Til dere som prøver og prøver og ikke går ned i vekt, har dere prøvd å skrive opp alt dere spiser i løpet av en uke? Det er fort gjort å få mer enn nok kalorier i løpet av uka hvis man overspiser i helgene, uansett hvor flink man er på hverdagene. Det er inni granskauen mye kalorier i kake, is, cola, bernaisesaus, peanøtter og pommes frites!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanninnhold i kroppen har også mye å si, og varierer blant annet med menssyklusen. Så man kan fint måle en kilo forskjell bare på samme dagen, uten at det betyr så mye. Jeg har som hovedregel veid meg én eller to dager i uka, om morgenen, når jeg har vært nøye på slanking.

@Pippin&Symra Jeg har vært med både i vektklubb, Grete Roede og prøvd ganske mye, og er relativt kjent med de vanligste metodene og "triksene". Men denne gangen greier jeg ikke å gå ned på samme måte som før. Har ingen unormale nivåer e.l. i kroppen (alt sjekkes grundig regelmessig pga ME) heller.

Men jeg gidder ikke å styre så himla mye med det. Prøver å spise sunt, kutte ned på søtsakene, og trene så mye jeg greier (som av helsemessige årsaker ikke er mye ift "normale folk". :P ).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SandyEyeCandy Jeg har sykt lyst å begynne med pole jeg også og å lese om dine erfaringer er så kjekt! Men det er den dørstokkmila da, når man aldri har gjort det før så er det sååå hardt å komme i gang, vet jo ikke engang hvor jeg skal melde meg på...

Men du skal jo ikke "komme i gang", du skal jo bare teste for å se om det er noe for deg. :) Det å trene pole er IKKE det samme som å gå på et gym for å løfte skrot hvor en ofte må ta seg sammen litt for å gidde. Hver gang jeg går inn i studio veit jeg at jeg kommer til å lære noe nytt både om posisjoner, teknikker og min egen kropp og at jeg vil bli kjent med nye folk. Det er så fantastisk bra mtp mestringsfølelse og det å føle at kroppen fungerer, at jeg skulle ønske ALLE damer ville tatt seg et introkurs! Det å komme inn i en sal hvor kropper ikke bedømmes etter hvordan de ser ut, men bare etter hva de får til, er utrolig frigjørende. Og om det er noe du ikke mestrer, vil både instruktør og treningskompiser støtte og spotte og finne løsninger som funker for akkurat deg. Det er helt unikt, og det som omtales som en "pole family" er virkelig helt sant. Jeg digger at jeg kan gå inn i et studio hvor som helst i verden og være på bølgelengde med de andre som sitter fast i ei stang, for vi veit alle sammen hvor hardt vi må jobbe for å komme dit vi er og skal, og at alle blåmerker ("polekisses") er bevis på at vi jobber mot det samme målet: Å mestre kroppene våre for vår egen del og kunne gjøre ting vi aldri så for oss at var mulig. :) Ingenting gir deg så høye topper og dype daler som polefitness, fra den ene timen til den neste kan du gå fra å få til alt og føle deg som verdens mest elegante råsterke, til å være som en glatt potetsekk hvor alt bare gjør vondt og ingenting funker. Men du går tilbake, for du vil jo ikke at den siste opplevelsen skal være det som definerer deg!

Du kan jo starte med å ta kontakt med disse her, og melde deg på et introkurs. Jeg anbefaler å ta et helt kurs for å virkelig få følelsen av om det er noe for deg, for da får du grundig opplæring i grunnteknikker og metoder, og går stegvis fram. Det er lite en får til første gang, og alt gjør himla vondt, så det å vite at du skal få prøve mer neste uke er veldig greit og oppmuntrende. Med mindre du som jeg bare kicker helt vanvittig og synes det er den mest fantastiske treningsformen noensinne, da. :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Kan jeg ha gått ned 0,8 kg på én dag? kontrollveier meg 3 ganger hver gang jeg veier meg, og i går spiste jeg ikke middag pga jobbet senvakt så da spiste jeg bare én skive ca annenhver-hver tredje time. Jeg har nemlig tenkt å prøve ut dette "spise ofte og lite"-greiene, vanligvis er jeg nemlig helt motsatt og det funker jo ikke.

Du kan gå ned 0,5 kg bare ved å gå ordentlig på dass liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HeleneFS

Dette med jogging er kanskje ikke din greie? Jeg begynte jo sånn smått med en elendig kondis, såpass at jeg trodde jeg skulle daue :xpå en kort (kjempekort :fear: ) tur (storrøyker på den tiden + overvektig + astma ), så for meg var det jo en prestasjon å klare den lille turen sammenhengende :bananas: ! Derfor har jeg følt mestreningfølelse ved hver ekstra :sweat: meter jeg klarte. Og nå er jeg rett og slett totalt avhengig, dagen blir jo ikke det samme uten :frantics:

Kanskje du skal finne noe som du trives med. Det er også veldig bra å gå tur, jeg la jo på meg når vi mistet hunden vår, jeg orket rett og slett ikke å gå tur alene - så når jeg hadde lagt på meg litt for mye, og innså det selv ( det tok litt tid da :icon_confused: ) så begynte jeg med joggingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte i stillesittende jobb i april, og kombinert med å spise mer (mer sulten av å være på jobb enn å være arbeidsledig, enda jeg var i mye mer bevegelse da enn nå) så har jeg est litt ut igjen. Må ta meg skikkelig i nakken utover, og bli litt flinkere til hva jeg velger å spise. Vært veldig mye stress siste tiden = lettvintløsninger som har flust av kalorier. *sukk* Skal ha denne jobben til august, og jeg håper neste jobb jeg ender opp i har litt større muligheter for fysisk aktivitet (nesten så jeg savner renholdsyrket, gikk jo mye ned i vekt i den perioden hehe ). Ev. at den er så nærme her hjemme at jeg kan gå eller sykle til og fra.

Jeg har kjøpt meg garmin vivofit 2, og den har hjulpet veldig på å huske å bevege meg mer i pauser (blir fort fra en stol til en annen) syns jeg. Jeg blir skikkelig stressa når den røde streken som indikerer for lang periode med inaktivitet kommer, så da MÅ jeg bare røre på meg. :P Jeg har også som mål å gå i pluss mtp målet for antall skritt pr dag.

Forresten, mellommåltider som metter? Og lunsj som er enkel og mettende? Nå går det i knekkebrød med egg på til lunsj, litt kjedelig i lengden det da. Mellommåltider som jeg har med nå er frukt, yoghurt eller nøtter. Nøtter blir det fort til at jeg spiser for mye av, selv de usaltede, så er litt forsiktig der. Ev. må jeg porsjonere det ut i små pakker å ha med, i stedet for å ta med hele pakken. Godt jo. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Betty, med mindre yoghurten er naturell, så er det ofte grusomt mye sukker i det. Nøtter er skikkelig Nordpolmat, så det hadde jeg droppa fullstendig.

For bra fett, så kan du jo spise avokado? Variere med det, kalkunpålegg og tomat på Rugsprø? Som mellommåltid kan jeg like Rugsprø med hytteost og kalkun på, eller babyspinatblader med mango og cherrytomater. Jeg drikker også en del Yt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Betty du kan jo lage en omelett med grønnsaker du liker og ta den med i matboksen :) . Smoothie går også an å kjøpe eller lage selv, vær obs på sukkerinnhold i noen av dem (da mener jeg tilsatt sukker, og ikke det som uansett følger med frukten).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått ned 1.5 kg den siste uka! :banana: Jeg er ikke egentlig noe opptatt av vekt, mer hvordan kroppen føles og ser ut og ikke minst hvordan klærne sitter, men det er digg å se at vannet renner av. I går feira jeg med å veie opp 100 gr is og kose med med det. :teehe:

Jeg holder fortsatt et høyt aktivitetsnivå (til tross for at bikkjene ikke er helt med på notene :P), men må droppe de to siste poletimene denne uka fordi jeg er så sår i huden og begynner å få veldig vondt i armene. Så i dag går jeg heller hjem fra jobb med jentene (ca 7-8 km) og sykler til stretching i kveld. I morgen skal jeg danse hele kvelden, og på lørdag skal jeg på en danseworkshop med en spennende, internasjonal pole-dame. Søndag blir det tur i Hamarområdet med ei venninne. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...