Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Ingen som mener noe om dem?

Jeg har trent med 1 individ.

Rundering.

Han var en fin fyr han, men manglet liksom litt sprut...

Han minnet meg litt om korthårscollie kanskje?

Litt treningsglad, men trenger ikke ta helt av liksom.

Men som sagt : jeg har bare kjent 1.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flat coat: Litt dumme, logrer med hele kroppen, bråkete (alltid en flat som står og gauler i en bil på prøver og kurs), sett mange med hengeøyne og som er altfor store og tunge, som mangler konsentrasjon og viljestyrke, ingen interesse for å apportere noe som helst, som liker best å fly rundt og pisse mens eiern står fortvila og dirigerer i alle retninger. Har også trent sammen med noen som er skikkelig morsomme å jobbe med, med fart og sprut og naturlige egenskaper. Som jakthund er de veldig populære i Skandinavia, mens i hjemlandet er de undervurdert og lite brukt (i forhold til her). Synes det er så enten/eller hvordan de er, og jeg skjønner hvorfor det blir mer og mer jakt og show inndeling på de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlington Terrier?

Undervurdert familiehund..

søte, stødige, sosiale og enkle hunder.

De liker å trene, men MÅ ikke. Kan like gjerne krølle seg foran peisen og slappe av en dag :wub:

Glade i å løpe, derfor er det veldig kjekt at jeg bor rett ved et jorde :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med sheltie da sonen?

Nervøse, utrolig mye lyd. Synes de er tandre og får ofte sykdommer. Men herlig rase

Bare herlige! Søte, hengivne og selvstendige :D

Curly coated retriever? :D

Har møtt flere, og de har virket som veldig rolige individer, dorske nærmest. Har nok med seg selv egentlig.

Hva med KARELSK BJØRNEHUND?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med KARELSK BJØRNEHUND?

Knakandes gode jakthunder, av de som det blir jakthunder av. Har inntrykk av at det er litt ymse der. Generelt ganske skarpe hunder som er veldig på, og denne skarpheten kan bikke over i feil retning hos feil eier/dersom det er dårlige gener inne i bildet. Hører f.eks stadig at folk med barn ikke må finne på å skaffe seg kareler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knakandes gode jakthunder, av de som det blir jakthunder av. Har inntrykk av at det er litt ymse der. Generelt ganske skarpe hunder som er veldig på, og denne skarpheten kan bikke over i feil retning hos feil eier/dersom det er dårlige gener inne i bildet. Hører f.eks stadig at folk med barn ikke må finne på å skaffe seg kareler..

Det er nok som du sier; veldig ymse jakt. Og mentalitet. Men de jeg har vært borte i har vært bra med folk og barn, samt hunder i egen flokk. Andre hunder - nei...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rhodesian ridgeback?

Har et utrolig dårlig bilde av norsk avl. Nervøse og tildels dumme dyr som ikke eier engasjement, nysgjerrighet og selvstendighet (eventuelt er de så pissa nervøse at alt preges av det).

Flat Coated Retriever?

Sies å være retrieveren med "motor". Jeg jakter med en hanne nå, men tidligere var det en tispe. Ikke så mye motor, men veldig mye stress og tvangslidelser. Apporterer greit men trenger enormt mye mer trening på det jeg anser for å være helt elemtære egenskaper. Mentaliteten er under all kritikk per i dag, veldig mange individ med samkjønnsaggresjon (av hva jeg har hørt fra flateier, så kan bare ta hennes ord for det). Noen dyr er for store. og noen går ikke en gang frivillig i vann. Tispen hadde problemer med å svømme i mørkt og dypt vann, da var det bomstopp. Kreft og andre spøkelser preger dem også. Ekstrem eksteriøravl? Kjenner ikke så mange andre individer, men dette er hva jeg har fått inntrykk av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slår meg når jeg ser en St. Bernhard, er den forferdelig dårlige konstruksjonen..En del sykdom og kort levealder.

Kjenner til en oppdretter av rasen som mener de sjukeste hundene blir de beste avlsdyra..

Ok, det var jo en skremmende ytring fra en oppdretter.

Og bare fordi jeg er nysgjerrig; er dette hva du vil kalle forferdelig dårlig konstruksjon, @Mumle Mu?

cujoliten_zpsc89d3513.jpg

Jeg må bare spørre for jeg hører jo flere steder at disse sanktene er så dysfunksjonelt bygget. Jo da, det er en gigant, men hva skiller den nevneverdig fra andre gigantraser?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie: trener sammen med en i hundeklubben, utrolig stressa, bjeffer og jokker og snapper etter eieren konstant! Plutselig bare klikker den liksom :/ Dette er det eneste individet jeg kjenner av den rasen, men etter å ha lest litt ymse om de så har jeg skjønt at den kanskje kan være litt representativ for rasen allikevel? Synd, for de er utrolig vakre hunder :)

Dalmatiner: Åh :wub: Møter en på tur stadig vekk - den går alltid løs og begynner å "leke" med min hund på avstand. Hun kommer aldri helt inntil da, holder seg litt unna før hun spretter videre avgårde når eieren tar henne igjen. Har generelt et veldig godt inntrykk av de - livlige, trivlige hunder som krever endel mosjon, gidder ikke repetere lydighetsøvelser til krampa tar dem, men ganske lettlærte allikevel. Også er jeg avstandsforelska i @Lola Pagola sin Casper :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vi tatt aussie?

Utrolig flotte hunder. Før brukte jeg å tro at man måtte være et overmenneske for å eie en (ref tidligere sonen :P ) men nå skjønner jeg at flere kan klare det. En del dårlig avl såvidt jeg har forstått, og den begynner å deles i to? Utstilling og bruks.

Min erfaring er iallefall at de er utrolig flotte og herlige hunder med en liten klovn i seg, har ikke møtt så mange IRL men er avstandsforelsket i flere :)

Hva med Smoushond?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, det var jo en skremmende ytring fra en oppdretter.

Og bare fordi jeg er nysgjerrig; er dette hva du vil kalle forferdelig dårlig konstruksjon, @Mumle Mu?

cujoliten_zpsc89d3513.jpg

Jeg må bare spørre for jeg hører jo flere steder at disse sanktene er så dysfunksjonelt bygget. Jo da, det er en gigant, men hva skiller den nevneverdig fra andre gigantraser?

Nei, den synes jeg ikke var så ille :) Jeg synes ikke sankten er noe dårligere bygget enn mange andre giganter, de sliter mye med det samme, dvs. at de er overbygde bak og har null vinkler i bakbeina, noe som ikke er spesielt heldig når man ikke er en lettvekter.

Eks:graphics-st-bernard-dog-713558.gif

Mastiff_Tigger.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har et utrolig dårlig bilde av norsk avl. Nervøse og tildels dumme dyr som ikke eier engasjement, nysgjerrighet og selvstendighet (eventuelt er de så pissa nervøse at alt preges av det).

Jeg går av og til tur forbi et hus hvor det bor en RR hann. Om den er ute, når vi passerer, kommer den ned til gjerde, stiller seg opp med siden mot gjerde og står der og ser en annen vei. Han ser helt majestetisk ut - og det er min kjennskap til rasen :P

Har vi tatt aussie?

Bumpete, bråkete og stressa hunder, som kommer i de utroligste farge og pelsvariantene. Jeg har truffet - og trent med - to hyggelige varianter av rasen. Den ene hadde dog litt mye lyd, men var såpass dressert at han holdt kjeft når han gikk beskjed om det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polarrasene da?

Malamute

Samojed

Grønlandshund

Siberian husky

Malamute: de jeg har møtt har vært herlige. Skikkelig glad i mennesker. Men ikke så glad i andre hunder. Mye hund, som krever MYE. Helt fantastisk vakre og den er nok min favoritt av polarrasene :wub:

Samojed: har ikke møtt så mange, bare hatt litt kontakt med en tispe på ca 6mnd. Helt herlig, men hun er jo fortsatt valp da. Upraktisk med den hvite pelsen da, når det er dårlig vær ute.... :P

Grønnlandshund: har møtt en helt herlig hannhund av rasen. Jeg hadde forestilt meg at han skulle være en trekkmaskin og ikke tåle trynet på andre hannhunder. Men han var stikk motsatt. Gikk som en engel i bånd og brydde seg ikke så mye om andre hunder. Eneste problemet hans var at han hadde veldig separasjonsangst og ikke kunne være hjemme alene i det hele tatt. Vet ikke om det er vanlig på rasen.

Siberian husky: har møtt en tispe. Hun godtok og likte meg første gang. Men når jeg traff hun for andre gang, så knurret hun til meg og prøvde å bite. Så jeg orket rett og slett ikke håndtere henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian husky

Blandt de vakreste rasene. Jeg er svak for SH, har både jobbet med dem og hatt en. De er aktive, tilpassningsdyktige, klarer seg godt de fleste steder, men elsker komfort. Har aldri møtt en SH som har vist aggresjon mot mennesker, reservasjon; ja, men aldri sinne. Burde få brukt seg, løpe, jobbe/trekke. Mye jakt. Mye lyd når de er ivrige og spesielt i flokk og de vet at nå skjer det noe, enten det er mat eller de skal ut og jobbe litt. De er herlige <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjent en sib. husky privat, og den var herlig. Masse energi, glad og vennlig - og det verste matvraket jeg noensinne har vært borti. Eierne forsøkte alt for å få hunden bort fra kattematen - inkludert sitron og pepper i maten, og til og med musefelle i kattematen (sier ikke det var riktig). Ingenting hjalp, hun var gal etter mat og lot seg ikke stoppe av noe som helst.

Også er de jo den vakreste rasen som finnes. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...