Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


Recommended Posts

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Skrevet

Flat coat: Litt dumme, logrer med hele kroppen, bråkete (alltid en flat som står og gauler i en bil på prøver og kurs), sett mange med hengeøyne og som er altfor store og tunge, som mangler konsentrasjon og viljestyrke, ingen interesse for å apportere noe som helst, som liker best å fly rundt og pisse mens eiern står fortvila og dirigerer i alle retninger. Har også trent sammen med noen som er skikkelig morsomme å jobbe med, med fart og sprut og naturlige egenskaper. Som jakthund er de veldig populære i Skandinavia, mens i hjemlandet er de undervurdert og lite brukt (i forhold til her). Synes det er så enten/eller hvordan de er, og jeg skjønner hvorfor det blir mer og mer jakt og show inndeling på de.

Skrevet

Bedlington Terrier?

Undervurdert familiehund..

søte, stødige, sosiale og enkle hunder.

De liker å trene, men MÅ ikke. Kan like gjerne krølle seg foran peisen og slappe av en dag :wub:

Glade i å løpe, derfor er det veldig kjekt at jeg bor rett ved et jorde :lol:

  • Like 1
Skrevet

Bedlington Terrier?

Artige hundr. Liker dem godt. De står på lista mi over raser jeg skal ha om jeg ender opp i skogen alene igjen :)

Artige å trene med, de er aktive, men elsker å krølle seg sammen med en i sofaen.

  • Like 2
Skrevet

Sankt bernhardshund?

Det første som slår meg når jeg ser en St. Bernhard, er den forferdelig dårlige konstruksjonen..En del sykdom og kort levealder.

Kjenner til en oppdretter av rasen som mener de sjukeste hundene blir de beste avlsdyra..

Skrevet

Hva med sheltie da sonen?

Nervøse, utrolig mye lyd. Synes de er tandre og får ofte sykdommer. Men herlig rase

Bare herlige! Søte, hengivne og selvstendige :D

Curly coated retriever? :D

Har møtt flere, og de har virket som veldig rolige individer, dorske nærmest. Har nok med seg selv egentlig.

Hva med KARELSK BJØRNEHUND?

Skrevet

Hva med KARELSK BJØRNEHUND?

Knakandes gode jakthunder, av de som det blir jakthunder av. Har inntrykk av at det er litt ymse der. Generelt ganske skarpe hunder som er veldig på, og denne skarpheten kan bikke over i feil retning hos feil eier/dersom det er dårlige gener inne i bildet. Hører f.eks stadig at folk med barn ikke må finne på å skaffe seg kareler..

Skrevet

Knakandes gode jakthunder, av de som det blir jakthunder av. Har inntrykk av at det er litt ymse der. Generelt ganske skarpe hunder som er veldig på, og denne skarpheten kan bikke over i feil retning hos feil eier/dersom det er dårlige gener inne i bildet. Hører f.eks stadig at folk med barn ikke må finne på å skaffe seg kareler..

Det er nok som du sier; veldig ymse jakt. Og mentalitet. Men de jeg har vært borte i har vært bra med folk og barn, samt hunder i egen flokk. Andre hunder - nei...

  • Like 1
Skrevet

Rhodesian ridgeback?

Har et utrolig dårlig bilde av norsk avl. Nervøse og tildels dumme dyr som ikke eier engasjement, nysgjerrighet og selvstendighet (eventuelt er de så pissa nervøse at alt preges av det).

Flat Coated Retriever?

Sies å være retrieveren med "motor". Jeg jakter med en hanne nå, men tidligere var det en tispe. Ikke så mye motor, men veldig mye stress og tvangslidelser. Apporterer greit men trenger enormt mye mer trening på det jeg anser for å være helt elemtære egenskaper. Mentaliteten er under all kritikk per i dag, veldig mange individ med samkjønnsaggresjon (av hva jeg har hørt fra flateier, så kan bare ta hennes ord for det). Noen dyr er for store. og noen går ikke en gang frivillig i vann. Tispen hadde problemer med å svømme i mørkt og dypt vann, da var det bomstopp. Kreft og andre spøkelser preger dem også. Ekstrem eksteriøravl? Kjenner ikke så mange andre individer, men dette er hva jeg har fått inntrykk av.

Skrevet

Det første som slår meg når jeg ser en St. Bernhard, er den forferdelig dårlige konstruksjonen..En del sykdom og kort levealder.

Kjenner til en oppdretter av rasen som mener de sjukeste hundene blir de beste avlsdyra..

Ok, det var jo en skremmende ytring fra en oppdretter.

Og bare fordi jeg er nysgjerrig; er dette hva du vil kalle forferdelig dårlig konstruksjon, @Mumle Mu?

cujoliten_zpsc89d3513.jpg

Jeg må bare spørre for jeg hører jo flere steder at disse sanktene er så dysfunksjonelt bygget. Jo da, det er en gigant, men hva skiller den nevneverdig fra andre gigantraser?

  • Like 1
Skrevet

Har vi tatt aussie?

Hobby/arbeids hund, aktiv og fantasifull. Den har vakt/vokt og krever mye av eier. Mye dårlig avl på dårlig lynne og sykdom. Mye stress på mange av de. Får man en god hund, får man aldri en slik hund igjen :wub: rasen begynner å bli for ihjel avlet til det :no:

Dalmatiner ?

Skrevet

Aussie: trener sammen med en i hundeklubben, utrolig stressa, bjeffer og jokker og snapper etter eieren konstant! Plutselig bare klikker den liksom :/ Dette er det eneste individet jeg kjenner av den rasen, men etter å ha lest litt ymse om de så har jeg skjønt at den kanskje kan være litt representativ for rasen allikevel? Synd, for de er utrolig vakre hunder :)

Dalmatiner: Åh :wub: Møter en på tur stadig vekk - den går alltid løs og begynner å "leke" med min hund på avstand. Hun kommer aldri helt inntil da, holder seg litt unna før hun spretter videre avgårde når eieren tar henne igjen. Har generelt et veldig godt inntrykk av de - livlige, trivlige hunder som krever endel mosjon, gidder ikke repetere lydighetsøvelser til krampa tar dem, men ganske lettlærte allikevel. Også er jeg avstandsforelska i @Lola Pagola sin Casper :heart:

Skrevet

Har vi tatt aussie?

Utrolig flotte hunder. Før brukte jeg å tro at man måtte være et overmenneske for å eie en (ref tidligere sonen :P ) men nå skjønner jeg at flere kan klare det. En del dårlig avl såvidt jeg har forstått, og den begynner å deles i to? Utstilling og bruks.

Min erfaring er iallefall at de er utrolig flotte og herlige hunder med en liten klovn i seg, har ikke møtt så mange IRL men er avstandsforelsket i flere :)

Hva med Smoushond?

Skrevet

Ok, det var jo en skremmende ytring fra en oppdretter.

Og bare fordi jeg er nysgjerrig; er dette hva du vil kalle forferdelig dårlig konstruksjon, @Mumle Mu?

cujoliten_zpsc89d3513.jpg

Jeg må bare spørre for jeg hører jo flere steder at disse sanktene er så dysfunksjonelt bygget. Jo da, det er en gigant, men hva skiller den nevneverdig fra andre gigantraser?

Nei, den synes jeg ikke var så ille :) Jeg synes ikke sankten er noe dårligere bygget enn mange andre giganter, de sliter mye med det samme, dvs. at de er overbygde bak og har null vinkler i bakbeina, noe som ikke er spesielt heldig når man ikke er en lettvekter.

Eks:graphics-st-bernard-dog-713558.gif

Mastiff_Tigger.JPG

  • Like 1
Skrevet

Har et utrolig dårlig bilde av norsk avl. Nervøse og tildels dumme dyr som ikke eier engasjement, nysgjerrighet og selvstendighet (eventuelt er de så pissa nervøse at alt preges av det).

Jeg går av og til tur forbi et hus hvor det bor en RR hann. Om den er ute, når vi passerer, kommer den ned til gjerde, stiller seg opp med siden mot gjerde og står der og ser en annen vei. Han ser helt majestetisk ut - og det er min kjennskap til rasen :P

Har vi tatt aussie?

Bumpete, bråkete og stressa hunder, som kommer i de utroligste farge og pelsvariantene. Jeg har truffet - og trent med - to hyggelige varianter av rasen. Den ene hadde dog litt mye lyd, men var såpass dressert at han holdt kjeft når han gikk beskjed om det.
Skrevet

Polarrasene da?

Malamute

Samojed

Grønlandshund

Siberian husky

Malamute: de jeg har møtt har vært herlige. Skikkelig glad i mennesker. Men ikke så glad i andre hunder. Mye hund, som krever MYE. Helt fantastisk vakre og den er nok min favoritt av polarrasene :wub:

Samojed: har ikke møtt så mange, bare hatt litt kontakt med en tispe på ca 6mnd. Helt herlig, men hun er jo fortsatt valp da. Upraktisk med den hvite pelsen da, når det er dårlig vær ute.... :P

Grønnlandshund: har møtt en helt herlig hannhund av rasen. Jeg hadde forestilt meg at han skulle være en trekkmaskin og ikke tåle trynet på andre hannhunder. Men han var stikk motsatt. Gikk som en engel i bånd og brydde seg ikke så mye om andre hunder. Eneste problemet hans var at han hadde veldig separasjonsangst og ikke kunne være hjemme alene i det hele tatt. Vet ikke om det er vanlig på rasen.

Siberian husky: har møtt en tispe. Hun godtok og likte meg første gang. Men når jeg traff hun for andre gang, så knurret hun til meg og prøvde å bite. Så jeg orket rett og slett ikke håndtere henne.

Skrevet

Siberian husky

Blandt de vakreste rasene. Jeg er svak for SH, har både jobbet med dem og hatt en. De er aktive, tilpassningsdyktige, klarer seg godt de fleste steder, men elsker komfort. Har aldri møtt en SH som har vist aggresjon mot mennesker, reservasjon; ja, men aldri sinne. Burde få brukt seg, løpe, jobbe/trekke. Mye jakt. Mye lyd når de er ivrige og spesielt i flokk og de vet at nå skjer det noe, enten det er mat eller de skal ut og jobbe litt. De er herlige <3

Skrevet

Jeg har kjent en sib. husky privat, og den var herlig. Masse energi, glad og vennlig - og det verste matvraket jeg noensinne har vært borti. Eierne forsøkte alt for å få hunden bort fra kattematen - inkludert sitron og pepper i maten, og til og med musefelle i kattematen (sier ikke det var riktig). Ingenting hjalp, hun var gal etter mat og lot seg ikke stoppe av noe som helst.

Også er de jo den vakreste rasen som finnes. :wub:

Skrevet

Ehm, rasene er veldig sammenlignbare jo. Også selv om du har hatt negativ erfaring med dvergpinscher.

De tilhører samme gruppe og har samme bruksområde. Begge rasene ble brukt som gårdshund, rottehund og vakthund. Størrelsen er omtrent lik, aktivitetsnivået omtrent det samme, samme type hårlag. Allsidige, hardføre, treningsvillige små hunder. Begge knytter seg sterkt til sin familie.

At de tilhører samme gruppe er absolutt ikke det samme som at rasene er like...

Temperamentet er nogen lunne likt.

OMG - NO! Jeg har vært aktiv i både gårdshundmiljøet og DP miljøet, - jeg har hatt begge raser i hus (flere individer) - Alle mine gårdshunder er normale velfungerende hunder - ingen av DP'ene var noe å samle på. Jeg har aldri observert gårdshunder som napper eierene sine i trynet i stress på utstilling - det har jeg mange ganger i DP miljøet. Jeg har aldri blitt bitt av gårdshund, men jeg har blitt nappet etter av flere DPer. Det ER stor forskjell i gemytt på en gårdshund og en DP - selv med normalt fungerende individer av DP'ene...

Generelt sett vil jeg si at dvergpinscheren er litt skarpere, og gjerne har litt høyere aktivitetsnivå.

Mens du lenger oppe skriver at de har tilnærmet likt aktivitetsnivå...

Selvsagt er det forskjeller mellom rasene - hadde det ikke vært det så hadde det vært samme rase - , men dersom du virkelig mener at rasene ikke er sammenlignbare på noen som helst måte så er det på tide å åpne øya...

Har du hatt begge raser i hus, opplevd begge rasemiljøene, eller er det antagelser om DSG'en som får deg til å være så bastant i meningene dine?

Begge raser har utfordringer når det gjelder mentalitet, da spesielt dvergpinscher. Heldigvis er det stor fokus på det, og situasjonen er mye bedre allerede nå, enn det den var for bare få år siden. Det å skaffe en bra dvergpinscher nå er ikke så vanskelig, men man kan ikke bare kjøpe første og beste.

Mentalitet på DP og Gårdshund KAN IKKE sammenlignes! I promise you. Det er milevis av forskjell. Det skal ***** mye til før du får en angstbiter av en gårdshund - det skal veldig lite til på en DP - rasen er jo KJENT for å være ankelbitere....

Skrevet

Nei, den synes jeg ikke var så ille :) Jeg synes ikke sankten er noe dårligere bygget enn mange andre giganter, de sliter mye med det samme, dvs. at de er overbygde bak og har null vinkler i bakbeina, noe som ikke er spesielt heldig når man ikke er en lettvekter.

Eks:graphics-st-bernard-dog-713558.gif

Mastiff_Tigger.JPG

Ok, da ble jeg litt klokere. Selv om jeg ikke kjenner igjen verken den sankten eller mastiffen fra norske miljøer i alle fall.
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...