Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

Ehm, rasene er veldig sammenlignbare jo. Også selv om du har hatt negativ erfaring med dvergpinscher.

De tilhører samme gruppe og har samme bruksområde. Begge rasene ble brukt som gårdshund, rottehund og vakthund. Størrelsen er omtrent lik, aktivitetsnivået omtrent det samme, samme type hårlag. Allsidige, hardføre, treningsvillige små hunder. Begge knytter seg sterkt til sin familie.

At de tilhører samme gruppe er absolutt ikke det samme som at rasene er like...

Temperamentet er nogen lunne likt.

OMG - NO! Jeg har vært aktiv i både gårdshundmiljøet og DP miljøet, - jeg har hatt begge raser i hus (flere individer) - Alle mine gårdshunder er normale velfungerende hunder - ingen av DP'ene var noe å samle på. Jeg har aldri observert gårdshunder som napper eierene sine i trynet i stress på utstilling - det har jeg mange ganger i DP miljøet. Jeg har aldri blitt bitt av gårdshund, men jeg har blitt nappet etter av flere DPer. Det ER stor forskjell i gemytt på en gårdshund og en DP - selv med normalt fungerende individer av DP'ene...

Generelt sett vil jeg si at dvergpinscheren er litt skarpere, og gjerne har litt høyere aktivitetsnivå.

Mens du lenger oppe skriver at de har tilnærmet likt aktivitetsnivå...

Selvsagt er det forskjeller mellom rasene - hadde det ikke vært det så hadde det vært samme rase - , men dersom du virkelig mener at rasene ikke er sammenlignbare på noen som helst måte så er det på tide å åpne øya...

Har du hatt begge raser i hus, opplevd begge rasemiljøene, eller er det antagelser om DSG'en som får deg til å være så bastant i meningene dine?

Begge raser har utfordringer når det gjelder mentalitet, da spesielt dvergpinscher. Heldigvis er det stor fokus på det, og situasjonen er mye bedre allerede nå, enn det den var for bare få år siden. Det å skaffe en bra dvergpinscher nå er ikke så vanskelig, men man kan ikke bare kjøpe første og beste.

Mentalitet på DP og Gårdshund KAN IKKE sammenlignes! I promise you. Det er milevis av forskjell. Det skal ***** mye til før du får en angstbiter av en gårdshund - det skal veldig lite til på en DP - rasen er jo KJENT for å være ankelbitere....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 676
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Nei, den synes jeg ikke var så ille :) Jeg synes ikke sankten er noe dårligere bygget enn mange andre giganter, de sliter mye med det samme, dvs. at de er overbygde bak og har null vinkler i bakbeina, noe som ikke er spesielt heldig når man ikke er en lettvekter.

Eks:graphics-st-bernard-dog-713558.gif

Mastiff_Tigger.JPG

Ok, da ble jeg litt klokere. Selv om jeg ikke kjenner igjen verken den sankten eller mastiffen fra norske miljøer i alle fall.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dere som har dårlig inntrykk av DP burde komme hit og være med meg og Milo på jobb. Ordentlig butikk-hund som følger med hvor jeg er, hilser og koser med alle kunder som inviterer til kos og logrer bare noen ser på han :D

Hva med chodsky pes?

Glade hunder som liker å jobbe.

God av/på knapp.

rolige og vennlige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg nysgjerrig på hva dere har å si om pumi? :ahappy:

Delte ring med de to dager på D4A. Det var bråkete, mange usikre hunder og knapt noen hadde kontakt med eierene sine og en prøvde tygge litt dommer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg nysgjerrig på hva dere har å si om pumi:ahappy:

Jeg elsker pumi! Kjenner bare en da, men herregud for en personlighet. Men det er ikke den enkleste dama jeg har vært borti, veldig selvstendig og gjør som hun vil til syvende og sist. Hadde det ikke vært for den klippinga hadde en sånn en havnet her. (Tror jeg)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polarrasene da?

Malamute

Samojed

Grønlandshund

Siberian husky

Mutte:

Etter at ett par individ har prøvd å tygge på meg for mange år siden, ikke samme eier eller i slekt, så holder jeg meg langt unna.

Samojed:

Hyggelige og aktive hunder, virker være mer tilpasset famillie livet enn mange av de andre polarerasene.

Grønnlandshund:

Igjen observert litt for mye negative atferder rundt den rasen og eier.

Sibbe:

Har svart på den før, men kan legge til:

Call of the wild! For alltid en drømmerase, som desverre ikke passer min livsstil overhode :P

Aussie:

En av de rasene jeg finner veldig ulik innadd. Og en av de få rasene hvor jeg finner showlinjene mer stabile. De "jobb" avlete har sikkert bra arbeidsmoral (men hvor er de?) og mye lek, men de har også ett forferdelig ustabilt gemytt sosialt med mennesker og andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg nysgjerrig på hva dere har å si om pumi? :ahappy:

Jeg har ikke møtt supermange, men sikkert 4-5 stk. De var søte og virket arbeidsomme, men herrehjelp for en LYD! Masse gneldring på alt og ingenting.. Samtidig som flere av dem utagerte på andre hunder. Men det som gikk igjen var mengder med LYD ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mutte:

Etter at ett par individ har prøvd å tygge på meg for mange år siden, ikke samme eier eller i slekt, så holder jeg meg langt unna.

Håper du får mulighet til å møte noen andre mutter, for de skal absolutt ikke være mannevonde. Det er absolutt ikke rasetypisk, heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trente med en samojed i dag - for en ufattelig trygg og kosete bamse! :wub::wub::wub:

Bare basert på denne ene hunden så har jeg god erfaring med samojed - hadde ham i fanget på et minutt, veldig tillitsfull, trygg og kosete, lav terskel for lyd ved frustrasjon og stress, og snill med andre hunder - også andre hanner. Trener godt bortsett fra dette med lyden. Og så ufattelig pen. Kjempe-Ozu. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker samojeder! Tenk om de hadde vært stille! :D Siste erfaring med rasen var på D4A. Zoko og Raiden, ett år gamle shibahanner, rulla rundt og tannfekta og hadde det helt supert med en samojedhann. :wub: Deretter sto Aiko og jeg foran samojedene i raseparadekø. Der var det både snusing i stumper og sussing mellom alle disse tålmodige damene, og det var riktig så trivelig. :)

Har ei venninne med shiba som akkurat har fått seg samojed, og hun skal aldri ha flere shibaer etter å ha opplevd hvor hyggelig det er å ha en hund som bryr seg om hva hun driver med. :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojeder: Blonde, tvers gjennom. Manglende sosiale antenner, myyye lyd og stress. Liker ikke pelsstell, kjappe med å bruke tenna til å fjerne børster og hender, uten å bite.

Men veldig søte og snille i personligheten - finnes ikke noe vondt i dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Manchester terrier?

Stort sett har jeg opplevd dem som herlige, glade og sosiale individer som har vært lette å jobbe med selv om de er litt sta. Tøffe hunder som ikke er redd for å jobbe. Men, har truffet noen riktige troll av rasen også, bitchy og kranglete. Men tror dette kan ha hatt en del med eierene å gjøre. Pene og elegante hunder så lenge de er i god kondisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Manchester terrier?

Kjenner to helt forskjellige individer, ene er veldig glad i kos den andre er også glad i å ligge vedsiden av deg i sofaen, men vil ikke ha mye kos og må kjenne deg godt først. Ellers er de utrolig kule hunder og er hunder som funker fint i flere hundesporter. Utrolig pene og herlig hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...