Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Flat coat: Litt dumme, logrer med hele kroppen, bråkete (alltid en flat som står og gauler i en bil på prøver og kurs), sett mange med hengeøyne og som er altfor store og tunge, som mangler konsentrasjon og viljestyrke, ingen interesse for å apportere noe som helst, som liker best å fly rundt og pisse mens eiern står fortvila og dirigerer i alle retninger. Har også trent sammen med noen som er skikkelig morsomme å jobbe med, med fart og sprut og naturlige egenskaper. Som jakthund er de veldig populære i Skandinavia, mens i hjemlandet er de undervurdert og lite brukt (i forhold til her). Synes det er så enten/eller hvordan de er, og jeg skjønner hvorfor det blir mer og mer jakt og show inndeling på de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedlington Terrier?

Undervurdert familiehund..

søte, stødige, sosiale og enkle hunder.

De liker å trene, men MÅ ikke. Kan like gjerne krølle seg foran peisen og slappe av en dag :wub:

Glade i å løpe, derfor er det veldig kjekt at jeg bor rett ved et jorde :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med sheltie da sonen?

Nervøse, utrolig mye lyd. Synes de er tandre og får ofte sykdommer. Men herlig rase

Bare herlige! Søte, hengivne og selvstendige :D

Curly coated retriever? :D

Har møtt flere, og de har virket som veldig rolige individer, dorske nærmest. Har nok med seg selv egentlig.

Hva med KARELSK BJØRNEHUND?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med KARELSK BJØRNEHUND?

Knakandes gode jakthunder, av de som det blir jakthunder av. Har inntrykk av at det er litt ymse der. Generelt ganske skarpe hunder som er veldig på, og denne skarpheten kan bikke over i feil retning hos feil eier/dersom det er dårlige gener inne i bildet. Hører f.eks stadig at folk med barn ikke må finne på å skaffe seg kareler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knakandes gode jakthunder, av de som det blir jakthunder av. Har inntrykk av at det er litt ymse der. Generelt ganske skarpe hunder som er veldig på, og denne skarpheten kan bikke over i feil retning hos feil eier/dersom det er dårlige gener inne i bildet. Hører f.eks stadig at folk med barn ikke må finne på å skaffe seg kareler..

Det er nok som du sier; veldig ymse jakt. Og mentalitet. Men de jeg har vært borte i har vært bra med folk og barn, samt hunder i egen flokk. Andre hunder - nei...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rhodesian ridgeback?

Har et utrolig dårlig bilde av norsk avl. Nervøse og tildels dumme dyr som ikke eier engasjement, nysgjerrighet og selvstendighet (eventuelt er de så pissa nervøse at alt preges av det).

Flat Coated Retriever?

Sies å være retrieveren med "motor". Jeg jakter med en hanne nå, men tidligere var det en tispe. Ikke så mye motor, men veldig mye stress og tvangslidelser. Apporterer greit men trenger enormt mye mer trening på det jeg anser for å være helt elemtære egenskaper. Mentaliteten er under all kritikk per i dag, veldig mange individ med samkjønnsaggresjon (av hva jeg har hørt fra flateier, så kan bare ta hennes ord for det). Noen dyr er for store. og noen går ikke en gang frivillig i vann. Tispen hadde problemer med å svømme i mørkt og dypt vann, da var det bomstopp. Kreft og andre spøkelser preger dem også. Ekstrem eksteriøravl? Kjenner ikke så mange andre individer, men dette er hva jeg har fått inntrykk av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slår meg når jeg ser en St. Bernhard, er den forferdelig dårlige konstruksjonen..En del sykdom og kort levealder.

Kjenner til en oppdretter av rasen som mener de sjukeste hundene blir de beste avlsdyra..

Ok, det var jo en skremmende ytring fra en oppdretter.

Og bare fordi jeg er nysgjerrig; er dette hva du vil kalle forferdelig dårlig konstruksjon, @Mumle Mu?

cujoliten_zpsc89d3513.jpg

Jeg må bare spørre for jeg hører jo flere steder at disse sanktene er så dysfunksjonelt bygget. Jo da, det er en gigant, men hva skiller den nevneverdig fra andre gigantraser?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie: trener sammen med en i hundeklubben, utrolig stressa, bjeffer og jokker og snapper etter eieren konstant! Plutselig bare klikker den liksom :/ Dette er det eneste individet jeg kjenner av den rasen, men etter å ha lest litt ymse om de så har jeg skjønt at den kanskje kan være litt representativ for rasen allikevel? Synd, for de er utrolig vakre hunder :)

Dalmatiner: Åh :wub: Møter en på tur stadig vekk - den går alltid løs og begynner å "leke" med min hund på avstand. Hun kommer aldri helt inntil da, holder seg litt unna før hun spretter videre avgårde når eieren tar henne igjen. Har generelt et veldig godt inntrykk av de - livlige, trivlige hunder som krever endel mosjon, gidder ikke repetere lydighetsøvelser til krampa tar dem, men ganske lettlærte allikevel. Også er jeg avstandsforelska i @Lola Pagola sin Casper :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vi tatt aussie?

Utrolig flotte hunder. Før brukte jeg å tro at man måtte være et overmenneske for å eie en (ref tidligere sonen :P ) men nå skjønner jeg at flere kan klare det. En del dårlig avl såvidt jeg har forstått, og den begynner å deles i to? Utstilling og bruks.

Min erfaring er iallefall at de er utrolig flotte og herlige hunder med en liten klovn i seg, har ikke møtt så mange IRL men er avstandsforelsket i flere :)

Hva med Smoushond?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, det var jo en skremmende ytring fra en oppdretter.

Og bare fordi jeg er nysgjerrig; er dette hva du vil kalle forferdelig dårlig konstruksjon, @Mumle Mu?

cujoliten_zpsc89d3513.jpg

Jeg må bare spørre for jeg hører jo flere steder at disse sanktene er så dysfunksjonelt bygget. Jo da, det er en gigant, men hva skiller den nevneverdig fra andre gigantraser?

Nei, den synes jeg ikke var så ille :) Jeg synes ikke sankten er noe dårligere bygget enn mange andre giganter, de sliter mye med det samme, dvs. at de er overbygde bak og har null vinkler i bakbeina, noe som ikke er spesielt heldig når man ikke er en lettvekter.

Eks:graphics-st-bernard-dog-713558.gif

Mastiff_Tigger.JPG

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har et utrolig dårlig bilde av norsk avl. Nervøse og tildels dumme dyr som ikke eier engasjement, nysgjerrighet og selvstendighet (eventuelt er de så pissa nervøse at alt preges av det).

Jeg går av og til tur forbi et hus hvor det bor en RR hann. Om den er ute, når vi passerer, kommer den ned til gjerde, stiller seg opp med siden mot gjerde og står der og ser en annen vei. Han ser helt majestetisk ut - og det er min kjennskap til rasen :P

Har vi tatt aussie?

Bumpete, bråkete og stressa hunder, som kommer i de utroligste farge og pelsvariantene. Jeg har truffet - og trent med - to hyggelige varianter av rasen. Den ene hadde dog litt mye lyd, men var såpass dressert at han holdt kjeft når han gikk beskjed om det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polarrasene da?

Malamute

Samojed

Grønlandshund

Siberian husky

Malamute: de jeg har møtt har vært herlige. Skikkelig glad i mennesker. Men ikke så glad i andre hunder. Mye hund, som krever MYE. Helt fantastisk vakre og den er nok min favoritt av polarrasene :wub:

Samojed: har ikke møtt så mange, bare hatt litt kontakt med en tispe på ca 6mnd. Helt herlig, men hun er jo fortsatt valp da. Upraktisk med den hvite pelsen da, når det er dårlig vær ute.... :P

Grønnlandshund: har møtt en helt herlig hannhund av rasen. Jeg hadde forestilt meg at han skulle være en trekkmaskin og ikke tåle trynet på andre hannhunder. Men han var stikk motsatt. Gikk som en engel i bånd og brydde seg ikke så mye om andre hunder. Eneste problemet hans var at han hadde veldig separasjonsangst og ikke kunne være hjemme alene i det hele tatt. Vet ikke om det er vanlig på rasen.

Siberian husky: har møtt en tispe. Hun godtok og likte meg første gang. Men når jeg traff hun for andre gang, så knurret hun til meg og prøvde å bite. Så jeg orket rett og slett ikke håndtere henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian husky

Blandt de vakreste rasene. Jeg er svak for SH, har både jobbet med dem og hatt en. De er aktive, tilpassningsdyktige, klarer seg godt de fleste steder, men elsker komfort. Har aldri møtt en SH som har vist aggresjon mot mennesker, reservasjon; ja, men aldri sinne. Burde få brukt seg, løpe, jobbe/trekke. Mye jakt. Mye lyd når de er ivrige og spesielt i flokk og de vet at nå skjer det noe, enten det er mat eller de skal ut og jobbe litt. De er herlige <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjent en sib. husky privat, og den var herlig. Masse energi, glad og vennlig - og det verste matvraket jeg noensinne har vært borti. Eierne forsøkte alt for å få hunden bort fra kattematen - inkludert sitron og pepper i maten, og til og med musefelle i kattematen (sier ikke det var riktig). Ingenting hjalp, hun var gal etter mat og lot seg ikke stoppe av noe som helst.

Også er de jo den vakreste rasen som finnes. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, rasene er veldig sammenlignbare jo. Også selv om du har hatt negativ erfaring med dvergpinscher.

De tilhører samme gruppe og har samme bruksområde. Begge rasene ble brukt som gårdshund, rottehund og vakthund. Størrelsen er omtrent lik, aktivitetsnivået omtrent det samme, samme type hårlag. Allsidige, hardføre, treningsvillige små hunder. Begge knytter seg sterkt til sin familie.

At de tilhører samme gruppe er absolutt ikke det samme som at rasene er like...

Temperamentet er nogen lunne likt.

OMG - NO! Jeg har vært aktiv i både gårdshundmiljøet og DP miljøet, - jeg har hatt begge raser i hus (flere individer) - Alle mine gårdshunder er normale velfungerende hunder - ingen av DP'ene var noe å samle på. Jeg har aldri observert gårdshunder som napper eierene sine i trynet i stress på utstilling - det har jeg mange ganger i DP miljøet. Jeg har aldri blitt bitt av gårdshund, men jeg har blitt nappet etter av flere DPer. Det ER stor forskjell i gemytt på en gårdshund og en DP - selv med normalt fungerende individer av DP'ene...

Generelt sett vil jeg si at dvergpinscheren er litt skarpere, og gjerne har litt høyere aktivitetsnivå.

Mens du lenger oppe skriver at de har tilnærmet likt aktivitetsnivå...

Selvsagt er det forskjeller mellom rasene - hadde det ikke vært det så hadde det vært samme rase - , men dersom du virkelig mener at rasene ikke er sammenlignbare på noen som helst måte så er det på tide å åpne øya...

Har du hatt begge raser i hus, opplevd begge rasemiljøene, eller er det antagelser om DSG'en som får deg til å være så bastant i meningene dine?

Begge raser har utfordringer når det gjelder mentalitet, da spesielt dvergpinscher. Heldigvis er det stor fokus på det, og situasjonen er mye bedre allerede nå, enn det den var for bare få år siden. Det å skaffe en bra dvergpinscher nå er ikke så vanskelig, men man kan ikke bare kjøpe første og beste.

Mentalitet på DP og Gårdshund KAN IKKE sammenlignes! I promise you. Det er milevis av forskjell. Det skal ***** mye til før du får en angstbiter av en gårdshund - det skal veldig lite til på en DP - rasen er jo KJENT for å være ankelbitere....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, den synes jeg ikke var så ille :) Jeg synes ikke sankten er noe dårligere bygget enn mange andre giganter, de sliter mye med det samme, dvs. at de er overbygde bak og har null vinkler i bakbeina, noe som ikke er spesielt heldig når man ikke er en lettvekter.

Eks:graphics-st-bernard-dog-713558.gif

Mastiff_Tigger.JPG

Ok, da ble jeg litt klokere. Selv om jeg ikke kjenner igjen verken den sankten eller mastiffen fra norske miljøer i alle fall.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...