Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruker du Cesar Millans metoder?


C.J
 Share

Recommended Posts

I en Facebook-gruppe ble det en dag opprettet en tråd med spørsmål om det var noen som tok i bruk CM's metoder, som vist på TV, i trening av egen hund, hvorfor og i hvilke sammenhenger de gjorde det, og om vedkommende hadde erfaring med slik type trening fra andre plasser, eller kun gjorde som Cesar etter å ha sett programmene.

Denne tråden ble slettet da gruppen ikke ønsket å støtte den type trening og fordi mange brukere ikke klarte å oppføre seg i diskusjonen.

Hvis ikke dette spørsmålet alt har blitt stilt her inne, vil jeg gjerne prøve på en saklig diskusjon her.

Altså; benytter du deg av CM's metoder, i så fall hvilke og hvorfor?

Håper de som er imot CM's behandling kan la være å kommentere eller forklare hvorfor de misliker ham/treningsmetodene. Ønsker egentlig bare å vite hvilke metoder som tas i bruk av hundeeiere her hjemme, i hvilken grad, i hvilke situasjoner og HVORFOR.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men altså... Er det CM som har lært dere at dere må være rolig og bestemt med dyr? Jeg troooor kanskje dere underkjenner dere selv litt her. Greit nok at han har satt fokus på det, men de fleste som

Hvis en med CM's metoder sikter til å bruke hunden fysisk så den er fornøyd og ikke trenger å holde på med ugagn, å kunne bruke kroppen sin til å vise hunden at den skal flytte seg eller gi respons, e

Nei, han har hermet etter meg.

Nei.

Har 4 hunder uten diller og problemer.

De kunne nok sikkert vært lydigere, men de fungerer godt i hverdagen med positiv forsterkning.

Personlig liker jeg ikke alle metodene til CM, for hardhendt etter min smak.

Men samtidig, så har mannen en egen evne til å lese hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niks. Opp gjennom årene med hund (fra 89 til i dag) så har jeg oppdaget hvor mye enklere og triveligere det er å benytte mest mulig positive læringsmetoder på hund.

Med min første hund var det mer "alvor" i hundetreningen. Jeg har vel aldri vært fysisk ekkel med noen av hundene mine, men da jeg hadde hun første var det både vanlig og akseptert med litt kliping i øret hvis de ikke holdt kontakten, mørkere stemmebruk, poking i siden osv. Husker hvor kjipt hun syntes lydighetstreningene var. Hun jeg har i dag elsker å trene fordi det er morsomt, matmor er blid og det lønner seg å prestere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Vet ikke, han viser jo ikke alt på TV og lenge siden jeg har hatt en kanal som programmet hans vises på. Men han får til mer fordi han virker som en autoritær type. Altså fikser mer enn normale mann i gata.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, metodene hans bruker jeg lite. Men jeg deler mye av filosofien. Jeg er lederen og hundene skal faktisk lystre når de får beskjed om noe. Gjør de ikke det får de beskjed, ganske tydelig, om å høre etter. Hundene skal være ydmyke og de skal forstå at mitt ord faktisk er det gjeldende. For ordens skyld kan jeg jo streke under at det her er snakk om ting hundene kan, jeg setter ikke valpen på plass fordi den ikke klarte å ligge i fellesdekken i 5 minutter, det må jeg jo ta på egen kappe. Men om Monti derimot kødder på trening og ikke gjør som han får beskjed om når han vet akkurat hva som kreves så får han igjen beskjed.

Hvorfor? Fordi det er et hyggeligere hundehold når hundene hører på meg, for det første. Men den viktigste grunnen er at jeg ser at hundene trives med det. De trives med rammer og de trives med å vite hva de har å forholde seg til. Monti begynte første å blomstre i LP-trening når jeg ble mye, mye tydeligere på hva som ikke var lov og hva som var lov. Og jeg tror ingen kan komme og påstå at han er miserabel på trening på noen som helst måte fordi han får tydelig beskjed i blant.

Men nøkking i halsbånd, strup, den der "tsh" og dytte i siden og sånn bruker jeg i veldig liten grad. Det trenger ikke inn i skallen på Monti uansett, han er altfor "hard" til sånt.

Edit: Kan jo nevne Dill og. Han er en mye, mye mildere hund og han trenger aldri strenge, klare beskjeder. Men samme prinsipp gjelder, han skal vite hvem som er lederen i huset. Men det er jo heller ikke noe problem siden jeg knapt trenger heve stemmen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, metodene hans bruker jeg lite. Men jeg deler mye av filosofien. Jeg er lederen og hundene skal faktisk lystre når de får beskjed om noe. Gjør de ikke det får de beskjed, ganske tydelig, om å høre etter. Hundene skal være ydmyke og de skal forstå at mitt ord faktisk er det gjeldende. For ordens skyld kan jeg jo streke under at det her er snakk om ting hundene kan, jeg setter ikke valpen på plass fordi den ikke klarte å ligge i fellesdekken i 5 minutter, det må jeg jo ta på egen kappe. Men om Monti derimot kødder på trening og ikke gjør som han får beskjed om når han vet akkurat hva som kreves så får han igjen beskjed.

Hvorfor? Fordi det er et hyggeligere hundehold når hundene hører på meg, for det første. Men den viktigste grunnen er at jeg ser at hundene trives med det. De trives med rammer og de trives med å vite hva de har å forholde seg til. Monti begynte første å blomstre i LP-trening når jeg ble mye, mye tydeligere på hva som ikke var lov og hva som var lov. Og jeg tror ingen kan komme og påstå at han er miserabel på trening på noen som helst måte fordi han får tydelig beskjed i blant.

Men nøkking i halsbånd, strup, den der "tsh" og dytte i siden og sånn bruker jeg i veldig liten grad. Det trenger ikke inn i skallen på Monti uansett, han er altfor "hard" til sånt.

Edit: Kan jo nevne Dill og. Han er en mye, mye mildere hund og han trenger aldri strenge, klare beskjeder. Men samme prinsipp gjelder, han skal vite hvem som er lederen i huset. Men det er jo heller ikke noe problem siden jeg knapt trenger heve stemmen.

Amen! :)

Jeg bruker strup da, men det er mest fordi jeg har et hormontroll av en unghund på 60 kg :P Jeg ser også at stabeistet Arthur fungerer mye bedre med klare regler og grenser. Og bare sånn for ordens skyld, selv om jeg gir tydelig beskjed om hva som ikke er lov, så betyr det ikke at jeg ikke trener positivt. I Arthur sin verden regner det godbiter, både til hverdags og på trening :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert. Uten at jeg tenker over det. De fleste bruker jo mye av det samme rundt hund.

Jeg tenker ikke veldig hardt på at jeg er leder da. Ikke i det hele tatt faktisk. Selvfølgelig bestemmer jeg, men jeg har aldri hatt noe behov for å vise bikkja hvem som er sjefen for å si det sånn.

Man skal ikke behøve det føler jeg, man viser vel det nok i det daglige ved å være naturlig rundt hunden?

edit : kan vel presisere at jeg ikke straffer hunden fysisk som en del av trening eller oppdragelsen, de gangene jeg har gjort det har det vært for å bryte en blokkering.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker (i den grad jeg klarer det) det med å prøve å ha rett energi og å være tydelig, og bevisst på hva jeg tenker.
Nå skal det sies at jeg omtrent ikke har sett han på TV (men jeg var på showet hans i spektrum), så det kan hende det er mer jeg bruker uten å være klar over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som i at jeg krever at de gjennomfører det jeg sier, og holder meg rolig og bestemt selv.

Edit: Men merker faktisk mer at jeg bruker det med energi og holde seg rolig og bestemt ovenfor hestene enn hundene. Jeg forventer at de gjør som jeg sier, og da gjør de stort sett det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har liksom ikke oversikt over hva som er "hans" og ikke siden jeg ikke har sett på TV-programmet på årevis :P Så blir sikkert både ja og nei :)

Men jeg jobber jo utifra det å være klar, tydelig og konsekvent. Det hjelper ikke om vi skal trene om jeg er "bortreist" mentalt liksom, så det er vel dette med energier. Kommandoer som er innlært skal lystres, ferdig med det. Slike ting gjør jeg, men det er jo ikke bare Cesar Millan som har den "filosofien" liksom, så syns det blir rart å si hans metode på det :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ja, jeg korrigerer kjapt ved behov. Jeg gir ros når de gjør ting rett, jeg krever og gjennomfører evt krav. Jeg har en egen lyd jeg korrigerer med (nei).

Mye av det han bruker er jo grunnleggende sosiale krav ovenfor hunden i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Jeg er ikke noen tilhenger av hans filosofi, men mesteparten av det han holder på med er jo faktisk standard i "snill" hundetrening.

-Tch-lyden bruker jeg ikke, men jeg har alltid brukt advarsel-lyd, lenge før CM kom på banen. "Ah-ah!" når hunden stikker nesen over bordkanten for å smake på mammas middag, f.eks.

-Å holde meg rolig og sindig og ikke bli irritert, frustrert eller redd. Dette var veldig vanskelig da jeg hadde problemhund.

-Å være bestemt og konkret i bevegelsene og i min kommunikasjon med hunden. Det sliter jeg nok litt med, for jeg er kanskje litt vimsete som person.

-Å vente til hunden blir rolig, eller "submissive" som CM kaller det, før jeg åpner ytterdøra og går ut, eller før jeg setter matskåla på gulvet.

-Å ta på hunden for å få den til å skifte fokus. Jeg sparker ikke, men ja, jeg har brukt foten til å gi hunden en påminnelse om at vi skal gå, hvis den stopper på trappa og ser på fuglene, eller bare står og snuser i luften når jeg har det litt travelt. Med større hunder bruker jeg bare å gi dem et lite klapp på skulderen, men det er tungvindt med de små. Å ta på en hund med foten er ikke verre enn å ta på en hund med hånda. Det er styrken og farten som avgjør om det er spark og slag, eller en berøring.

-Gå tur med hunden. Ja, jeg prøver å "slite ut" hunden min hver dag, så hun får brukt både kropp og hode.

Dette er jo kjernen i hans hundetrening, hvis vi ser helt bort i fra filosofi. Det er det som går igjen i alle episodene jeg har sett. Ironisk nok er nok jeg mykere enn de fleste i min trening av hund, men jeg har samme kjerne i treningen min som det CM har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei... jeg trener jo ikke på noe spesifikt egentlig, men jeg er veldig bevisst på at min energi smitter over på hunden, og akkurat det synes jeg har hjulpet veldig, og det er nok på grunn av at Millan har gjort meg mer bevisst på hvor viktig det kan være. Hadde en periode der hunden utagerte endel mot andre hanner, og jeg reagerte med å stresse lenge før, ta i stramt bånd osv. Men så begynte jeg å slappe av, ha tiltro til Casper, ikke være så kontrollerende, og nå utagerer han aldri (eller, han er iallefall ikke den som starter, han svarer bare iblant).

Diller ikke så mye som jeg gjorde før, altså tenker bare mer at det å passere hunder er den naturligste ting i verden, ingen grunn til å tenke så mye over det, og da går alt så mye bedre. Skulle han bli litt anspent og gira opp så går jeg ikke videre før han har roet seg, og fått en balansert energi igjen.

Men sånn ellers har jeg vel egentlig ikke behov for noen metoder, hverken fra Millan eller andre. Men sånn treningsmessig er jeg nok litt mer fan av Victoria Stillwell (hvis vi snakker tv-hundetrenere), jeg føler at Millan er mer trenere for hunder med virkelig store problemer, og at Stillwell passer bedre for folk flest?

Hadde veldig mye imot Millan før, og jeg synes fortsatt han gjør noen ting som ikke passer seg, men stort sett er han jo veldig flink og snill mot hundene, selv om han ikke gir mye godbiter og ros. Men de halsbåndene hans synes jeg er unødvendige.. og irriterer meg at han går på rulleskøyter med hunder i halsbånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...