Gå til innhold
Hundesonen.no

Putle! <3 Urkaburka Od Rudej Wiedzmy - en liten minibull


Recommended Posts

Skrevet
Så da har hun endelig flyttet hjem den lille Putle, og her har hun allerede falt til ro. :)
Først litt om henne? Kjedelige ting, som at hun er to år og litt, hun kommer opprinnelig fra Polen, og har hatt et kull med valper før hun kom til oss.
Her er stamtavlen hennes for de som interesserer seg :)http://ingrus.net/minibull/en/details.php?id=2640
Det var en lang dag i går, og lille tuppa var ganske forskrekket og sliten da vi endelig kom hjem. Mistet mennesket sitt, være på teit flyplass og så ikke minst et fly som skulle lette og lande hele to ganger. Men det gikk fint. Hun var veldig glad for å se meg igjen da vi fant igjen buret, logret og skulle ha kos. For kos det liker hun! Det er det ingen tvil om. Hun vil helst bli tatt på hele tiden, og hun har allerede inntatt dronningplassen i sofaen. Tilfeldigvis er den plassen også min, så vi får se hvordan det får på sikt. :P ( Og idet jeg skrev det så våknet hun og kom og la seg på fanget mitt, det er mulig det blir litt skrivefeil i resten av innlegget. :D)
Vi fikk en rolig natt. Jeg valgte å la henen sove i bur inne på soverommet sammen oss. Av to årsaker, vi driver og skifter gulv så det var ledninger og masse ting utover hele gulvet på stua, og fordi hun ikke kan være i senga vår pga allergi. Men jeg ser at allerede i natt kan hun være løs på stua. Hun kommer til å sove søtt i sofaen, det er jeg temmelig sikker på. :)
Jeg synes hun er i flott form til at det bare er åtte uker siden hun fødte valper! Jeg hadde regnet med å få en mager hund (hullete av slosskamp) med hengemage og pupper. Men seriøst, jeg synes absolutt ikke hun er ille! Pelsen må tilbake, det er klart, men puppene er på vei tilbake og hun er slank men ikke mager. Et kilo eller noe med muskler så er hun passe tipper jeg, det tar nok ikke lang tid med masse godt kjøtt og fine turer i skogen. Synes hun er i fin form etter forholdene jeg, og de små hullene her og der er ikke noe jeg reagerer på akkurat.
Noen ting har jeg merket er annerledes enn det jeg fikk beskrevet. At hun ikke liker drakamp er iallfall bare tull, hun hang fast og dro og knurra og stod i til den store gullmedaljen! En veldig positiv overraskelse, nå må jeg bare få kontroll på lekelysta så har jeg glimrende grunnlag for trening. Og hun overser ikke akkurat andre hunder på tur. Hun knurrer og bjeffer og står i med store utfall, faktisk. :D Men jeg er ikke spesielt bekymret for det. Det kan være litt morsfølelsen som henger igjen, evt ikke. Men jeg tror uansett det faller mye på plass med litt tid, trygghet og tillit til meg. Om OM det ikke gjør det, så er det ikke noen biggie. Hun trenger ikke like andre hunder, og utagering får jeg under kontroll på sikt.
Hun vil hilse på alt av mennesker. Drar bortover mot de og logrer og er søt. Unger liker hun veldig godt, inkludert min lille sønn.
Og han? Han er så stolt! Han vil vise henne fram til alle, sier "Putle er her!" hele tiden og ler og vil kose hele tiden. Her er issuet heller at hun ikke får så mye fred som hun kanskje trenger, men vi jobber med det, så det faller på plass det og.
Han var så søt i moges da han fikk hilse på henne for første gang, han var så glad at han bare lo og lo. Og Putle logret og logret. Jeg tror de kommer til å bli veldig gode venner jeg. Hun blir litt leken innimellom, men med litt lydighet så blir det bra.
I dag har vi vært på en fin tur i skogen bare jeg og henne, og det var veldig koselig. Vi fikk til og med jogget en liten kilometer. Nå er hun ganske sliten her, så hun skal få hvile og nyte roen fram til guttungen kommer hjem igjen.
Jeg tror dette blir helt supert, folkens!
Her er noen dårlig mobilbilder. Vanskelig å ta bilder av henne, for hun kan ingenting og med en gang jeg setter meg ned så kommer hun bare til meg for kos. :P
Go morn! Her er jeg, hvem er du?
9200493354_2d04b2f12a_z.jpg
Kjærlighet fra første blokk
9197711347_9a7c1386f8_z.jpg
Matfar er også godkjent!
9200494268_f689e2402f_z.jpg
For en sovestilling!
9200795144_2383c4d8de_z.jpg
Seng er godkjent!
9198015765_ec11704a6d_z.jpg
Barnet er forlengst godkjent!
9200484862_810ca9de20_z.jpg
Ut på tur i fine skogen vår!
9197709017_d0035094e8_z.jpg
9200488786_3957a2f326_z.jpg
9200491538_d69d1abe38_z.jpg
Hallo, sonen!
9200485966_8a14094118_z.jpg
Kose barnet :heart:
9197703017_ec58516e09_z.jpg
Nå sover hun selv om svigerfar driver og legger gulv rundt henne. Jeg må benytte muligheten til å rydde ut av soverommet slik at vi får lagt gulv der også... Sukk. Vil bare kose med henne jeg, ikke jobbe.
Men hun er helt herlig folkens. Dette kommer seriøst til å bli kjempebra!
  • Like 36
  • Svar 214
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så da har hun endelig flyttet hjem den lille Putle, og her har hun allerede falt til ro. Først litt om henne? Kjedelige ting, som at hun er to år og litt, hun kommer opprinnelig fra Polen, og har h

Hold dere fast, her kommer bildespam! Lille Putle begynner å trives i sitt nye liv, og vi digger henne storslått fortsatt. Her kommer det bilder fra dagen vår i dag. Vi har gått en tur i skogen,

Ja, fine tråden er helt riktig, Soppen. Nå er en veldig sliten liten gutt på vei ned for telling. Det var veldig vondt for ham at Putle ikke skulle sove inne hos ham. "Putleeee... Putleeee!" gråt h

Skrevet

Åååååå, heter hun URKABURKA???? OMG - jeg tror jeg dævver :lol: :lol:

Hun kan jo ikke hete Putle - hun må jo hete Urkaburka.. purka :lol:.

Dette ser jo ut som rene idyllen, det :D.

  • Like 12
Skrevet

I know, Siri! Det er helt hysterisk bra! Urkaburka! Men litt tungvint i hverdagen fant jeg ut. :)

Takk soelvd, Krelise og Martine, vi er litt forelsket alle sammen her i huset. :)

  • Like 1
Skrevet

Grattulerer så mye, hun virker bare såå herlig i oppførsel og personlighet utifra slik du beskriver henne, og nydelig det er hun iallefall. Håper dere får mange fine problemfrie år sammen :)

  • Like 1
Skrevet

Forresten måtte jeg spørre en polsk veninne av meg om hva Urkaburka betyr og hun sa det var et utrykk og oversatte det til "Yohooo" eller "Yahooo"- og det er akkurat det jeg føler for å rope når jeg ser bildene og leser innleggene dine om henne :D

  • Like 3
Skrevet

Åååååå, heter hun URKABURKA???? OMG - jeg tror jeg dævver :lol: :lol:

Hun kan jo ikke hete Putle - hun må jo hete Urkaburka.. purka :lol:.

Dette ser jo ut som rene idyllen, det :D.

Hahaha, det tenkte jeg også! Fantastisk navn!

Også ligner hun jo helt på den gamle sonenlogoen. Hun kommer jo til å bli en sonenmaskot hun, uten tvil.

Gleder meg til mer skriveri og bilder, for det gjør du så bra, Mari!

  • Like 2
Skrevet

Herlig, Mari - kos dere masse sammen :)

Også ligner hun jo helt på den gamle sonenlogoen. Hun kommer jo til å bli en sonenmaskot hun, uten tvil.

Min første tanke også :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...