Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du ikke hadde hatt den rasen du har nå...


twix_fan@live.com
 Share

Recommended Posts

Hvilken annen rase ville du hatt da?

Jeg har to JRT (Jack Russell terrier), men hvis det ikke var for de, ville jeg gått for Cairn terrier. Men planen er å skaffe meg en Alaskan malamute når jeg er førti, feit og ferdig :D Da bor jeg forhåpentligvis på en stor gård og har masse tid til malamuten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 165
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja men hvis dere ikke visste at portis og shiba eksisterte, ville dere da heller ikke hatt noen hund isteden? Så dere de respektive rasene og tenkte en slik MÅ jeg ha? Kom rasen før tanken om å skaffe

Ja det stusset jeg også på. Det er mange raser jeg aldri kunne tenkt meg å ha, men hvis ikke noen av de rasene jeg har lyst på hadde eksistert så tror jeg jammen meg at jeg mye heller ville hatt en ra

Jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde landet på om jeg ikke skulle hatt briard igjen. Jeg TROR det hadde blitt en siberian husky faktisk, evt en riesen. Husky kunne jeg hatt fordi jeg synes tur til fots

Åh for øyeblikket har jeg flere... jack russel, cairn terrier, amstaff/pittbull (den lette varianten. Nå er jo ikke det lov, så da er det ikke aktuelt, men lov å drømme litt), boston terrier. Kinesisk nakenhund, og irsk ulvehund. Så jeg har litt problemer med å velge en bestemt rase her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, skulle jo egentlig ha Dalmatiner, fordi når jeg gjorde resarch på aussien, så var jo den en udulige monsterbruks hund som ikke kunne passe noen normale folk på noen måte..

Så hadde jeg ikke hatt aussie, hadde jeg vel hatt Dalmatiner.

Skulle jeg valgt en annen rase enn det hadde det blitt Korthåret Collie, Langhåret Collie eller en Storpuddel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo så mange.. Men vorsteh korth og riesenschnauser er høyt oppe, det samme er korth. collie, storpuddel og bruks sch. Andre raser som jeg liker godt, men som ikke passer mine bruksområder så godt er Grand danois, skotsk hjortehund, greyhound og en stor korthåret mastiff.

Edit: må jo ha med Basenji også (en rød og hvit en) og pitbull (om det hadde vært lov)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saluki

(men hadde det vært for fem år siden, og det ikke hadde blitt dalmatiner, hadde jeg nok sittet med en boerboel eller en grand danois nå.)

Er mange raser jeg har lyst på da, det varierer egentlig veldig. Det bytter fra mynder til bullehunder... ser jeg dogo canarioen som bor her i byen så får jeg akutt lyst på en slik, men så ser jeg en saluki eller en annen myndesak og får akutt lyst på en slik en. Noen ganger får jeg lyst på en litt mindre hund og, type staff.

Men jeg tror nok at om jeg skulle hatt noe annet enn dalmatiner en gang ville det nok blitt en saluki altså. Selv om jeg faktisk ikke kjenner en eneste en, er bare innmari betatt. Edit: ja om amstaff var lovlig så hadde det blitt en slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om jeg skal gå ut ifra de samme kriteriene og begrensningene jeg måtte sette meg da jeg kjøpte Milo(DP), så hadde det blitt en sheltie. Kan kanskje nevnes at den største begrensningen var størrelse, siden jeg ikke eier egen leilighet og kommer til å leie en stund til :P

Kunne jeg glemt de kriteriene så er det en stor sjanse for at det hadde blitt en Aussie, langhårs collie eller rottweiler :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke rasen i mitt hjerte akkurat nå, men alternativene til riesen er vel schæfer, howavart(ble det riktig da?), briard, rottweiler, doberman, med andre ord de fleste brukshundrasene med størrelse på.

Alternativene til saluki måtte vært russisk mynde, slougi eller azawak(?).

Alternativene til basenji hadde nok blitt dverschnauzer eller løwchen - hvertfall sånn det står i dag, ikke fordi de er "tilsvarende" men de er små maskotter som passer inn i det livet jeg tilbyr basenjien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...