Hvordan har din rase overrasket deg?

[Tabris]

Vi studerer, snakker med oppdrettere, leser bøker og leser på nett. Slik finner vi rasen som vi mener passer for oss.

Etterhvert som vi blir kjent med vårt nye venn, så kan det være de viser sider som overrasker deg, sider du ikke trodde du ville se i den rasen - det kan være både positivt og negativt. Så jeg lurer på - hvilken rase har du, og hvordan har den overrasket deg? Hvilke sider har den vist som du ikke trodde den ville ha?

Jeg kan starte med meg selv. Jeg har en liten japansk spisshund, og jeg trodde dette var mer eller mindre enn pyntefluffy sofahund. Ozu er ikke seks måneder enda, og det er allerede to områder han har overrasket meg på en positiv måte:

1. Jeg trodde den fluffy pelsen bare var til pynt. Men han marsjerer glatt gjennom haglebyer, snø høyere enn ham selv og 12 blå uten å blunke. Han er skikkelig hardfør når det kommer til været.

2. Energi og mot. I kveld ble jeg imponert over ham. Det har snødd svært mye her, noe som nå har resultert i svært høye brøytekanter. Han hoppet uten problem med meg gjennom brøytekanter hvor jeg sank ned til mer enn knærne, og nølte ikke et øyeblikk over å følge etter meg opp en snøkledd gressbakke hvor jeg sank ned til livet! Og vi snakker om en pelsdott som knapt når meg til knærne og ikke er seks måneder enda.

Så, ja, han har imponert meg med å være mye mer hardfør og robust enn jeg trodde om rasen.

Hva med dere?

[Raksha]

At jeg har rimelig grei innkalling både på basenjien og salukien hadde jeg virkelig ikke ventet. Ellers er det vel ikke så mye som overrasker så mye tror jeg.

[Gidske]

Jeg trodde fuglehunden skulle være mer stresset i perioder uten mye aktivitet, men det går veldig fint. Jeg trodde også hun skulle være "vanskelig" å trene i lydighet, men hun er en drøm. Det er dessverre bare meg det står på

[jma]

Noen av de er mye mer aktive enn jeg trodde rasen var, men det er jo bare veldig positivt for meg nå. Også er noen av de mye mer førermyke enn hva jeg hadde trodd en slik rase var.

[Frida og fuglehundene]

Jeg trodde fuglehunden skulle være mer stresset i perioder uten mye aktivitet, men det går veldig fint. Jeg trodde også hun skulle være "vanskelig" å trene i lydighet, men hun er en drøm. Det er dessverre bare meg det står på

Sånn er mine også, lette å slite ut (er helt døde i flere timer etter turer som varer i en time eller mer) og uroblematiske å trene LP med Mine kan også gå i flere dager uten trim uten å fly på veggen

[Djervekvinnen]

Hvor lett det er å ha han løs. Og hvor hardfør og sosial han er. Dette var ikke noe jeg hadde hørt så mye om før jeg ble kjent med rasen.

[Red Merle]

Jeg ble mest overrasket over hvor rolig Jatzy er! Hun klarer fint å leve som en normal familie hund. Og jeg ble overrasket over hvor lite stresset hun er, og hvor myk og førbar hun er. Og ikke minst hvor sosial hun er med mennesker.

Jeg forventet jo å få en meget aktiv og krevende hund, som iallefall ikke kunne fikse perioder uten mental stimuli uten å ete opp huset! Og jeg forventet at hun kunne komme til å stresse endel, gjete på ting, spesielt rundt ting som beveger seg fort (biler, barn som løper, sykler). Ikke minst forventet jeg å få en hund som ikke skulle være særlig sosial med fremmende.

Rasen i seg selv, har ikke overrasket meg så veldig, annet enn at den er like mye normal hund som alle andre hunder er.

[Heidihj]

Golden: Hvor sterkt jaktinstingt hun hadde. De siste årene kunne jeg ikke ha henne løs i det hele tatt omtrent. Dette var jeg ikke forbredt på etter å ha lest om rasen.

Malamute: Først og fremst at hun er fin å ha løs, og kommer på kjapt på innkalling, og hvor lett hun er å motivere og trene. Jeg trodde også at malamuten skulle være en rolig, og samlet, stor bamse, men Mayah er klin kokos og full av fart. Mulig det er noe som endrer seg med alderen da riktignok (hun er 17 mnd nå).

[Taz]

At Minion ELSKER snø, snøbading er dritgøy og hun stortrives nå når vi har unormalt mye snø.
Regn derimot, det hater hun og omtrent nekter å gå ut av døra.
At hun er super sosial, alle skal hilses på, sånn man skulle tro hun var en kelpie. :rolleyes2: Håper hun vokser det av seg.

Jeg hadde aldri trodd det skulle være såå vanskelig å lære henne noe som helst, jeg har vært borti forskjellige raser, men tydeligvis er mynde noe for seg selv, for hun ser en smule forvirret ut og tom i blikket hver gang jeg prøver å lære henne noe.

At Kiwi skal rulle seg og gnikke seg inn i alle gjørmehull og vanndammer som finnes, hun elsker vann, men kan ikke svømme.
Hadde trodd hun skulle være mer terrier enn det hun er.

At hun elsker å trene, hun blir skikkelig engasjert og syns det er dritgøy, så jeg burde ha gått kurs med henne, eller trent seriøst, eller bare oftere.

At jeg har en grei innkalling på begge to.

Endret 14. Desember 2012 av Taz

[shira]

Min Wheaten terrier (som ikke er mer) utrolig sterk jakt lyst. var en veldig krevende hund som ung hund, som krevde utrolig mye. hadde da fådt høre at de var en fin første gangs hund, som var lett å ha med å gjøre. men det blei no hund av han å

Shar pei, hvor arbeids villig og lett lært de egentlig er

[Angilja]

Samojed - hvor fort det bare plutselig ble flere og flere av de, nesten uten at det merkes. Ble jo advart om at det var fort gjort å få flere når man først har fått en, men at det skulle bli så "ille" Hehe..

[Grim]

På ingen måte, egentlig.

[Ludde]

Har en Pumi på ett år, som er min første erfaring med rasen. Er superfornøyd med henne, men litt overrasket over at hun ikke har større aktivitetsbehov. Vi er veldig aktive tre av fire årstider, men kjenner jeg blir litt sofagris når snø og kulde setter inn. Dette takler hun superfint, og koser seg som fotvarmer i sofaen. Hun får selvfølgelig tur, men ikke så lange som vanlig og jeg hadde forventet at det skulle gjøre henne litt rastløs, men det er null problem. Nesten litt skuffa, for håpet at hun skulle " tvinge " meg til å bli en sånn vintersport friskus i kondomdress, men det skjer ikke med det første iallefall :-)

[Mirai]

Hvor ekstremt viljesterk han er. Får han det foø seg at han skal noe, ja, da skal han det. Ikke alltid så lett å håndtere! Det er også omtrent nytteløst med straff av noe slag, bryr seg rett og slett ikke. Jeg vil si jeg er overrasket over hvor "hard" han er men det kan nok være like mye individ som rase.

Med ulvehund var jeg ikke overrasket over så mye. Kanskje litt hvor lite interessert hun var i folk utenfor familien, men det var praktisk . Kanskje også litt hvor lite hun spiste i forhold til størrelsen.

[Wednesday]

Kan vel egentlig ikke si jeg er overrasket over noe.

Kanskje over at han viste seg å være så utrolig grei Fikk jo høre at jeg var "modig" (eller overmodig?) for at jeg kjøpte basenji hannhund som min første egne hund

[Mumle Mu]

Dalmatineren: hvor ekstremt smart, oppfinnsom og morsom han er.

Borzoien: er generelt et merkelig vesen med et jaktinnstinkt ut av en annen verden. Ganske lettlært (til å være en nøttehjerne )

[Castella]

Sheltie mannen

Hvor utrolig sta han er

Og hvor selvstendig og tøff han er, han er ikke typen til å gjemme seg bak mors ben,,,åh nei, fra han var 8 uker kunne han finne på å gå laaangt avgårde på oppdagelses ferd...

Hvor sjarmerende han er og full av personlighet, men hvordan han klarer å skjule det totalt overfor folk han ikke kjenner godt...

Hvor krevende han skulle bli som unghund...

Siden min andre hund er en blanding så hadde jeg ingen forutsetning for å bli overasket...men siden hun er bladning av terrier og dachs så overasker det meg at hun er mykere enn smør i personligheten. Og mye mindre sta enn sheltien

[Mud]

kan ikke huske jeg har blitt overasket over belgerne. Jo, med Lyra. Der gikk jeg på en smell , men det var mer individet enn rasen. Hun var hakket mer enn de fleste andre av rasen , men mest på det gode forsåvidt, bare ikke så bra for meg som skulle ha en hobbyhund som fungerte fint som kosehund, ikke en bruksmalle med krøller.. Ellers overasket det meg hvor elendig hund Pan var , men der igjen var det individet. På den tiden trodde man jo at tolleren var et trygt valg, det fantes jo nesten ingen. Nå var jo han syk , men jeg har møtt min del av drittbikkjer i den rasen senere. Det har overasket meg i ettertid hvor mange dårlige jrt som finnes. Heldigvis er ikke Jonas en av de , men han er såpass gammel at han ble født før boomen. Mozza overasket meg ved å bekrefte absolutt alt som ble sagt om rasen. Jeg trodde ikke helt på at så perfekte hunder fantes . Det gjør de. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

[Imre]

Etter å hatt belgere i mange år var jeg redd at det skulle bli litt kjedelig med en "treg" Rottweiler, men Heike er alt annet enn treg og kjedelig

[Ozzy]

Han er mye mykere enn jeg trodde rasen var.

Han er også ti tusen ganger mer vanskelig å trene enn jeg trodde, men det kan bare være min hund Enten skjønner han liksom ikke helt, og hvis han ikke gidder er det totalt uaktuelt å gjøre noe også.

[Rødhette&Ulven]

Tja, overrasket og overrasket? Men en av de tingene som jeg legger merke til i hvert fall, er hvordan dobermann balanserer det å være så førerorienterte men allikevel ha et sånt veldig behov for medbestemmelse i ett og alt. De føyer seg ja, men de må liksom ha siste ordet. En liten signatur på en adferd. Eller et stønn av protest når de må gjøre noe de ikke har lyst til. En av de tingene som gjør at jeg elsker de ennå høyere. Store personligheter. Ingen drillsoldat. Som man kanskje kunne vært forledet til å tro, sånn i utgangspunktet?

[SandyEyeCandy]

Jeg er litt overraska over hvor lettlært og ivrig Aiko er. Det skal jo ikke gå an å lære dem noen verdens ting skal en tru bøker og amerikanske nettsider. Og så er jeg overraska over hvor inderlig og kjærlig Imouto er, etter å ha levd med Aiko og ha måttet slåss for å få litt oppmerksomhet.

I tillegg er jeg overraska over hvor ekstremt sosiale de er.

[Frida og fuglehundene]

Tja, overrasket og overrasket? Men en av de tingene som jeg legger merke til i hvert fall, er hvordan dobermann balanserer det å være så førerorienterte men allikevel ha et sånt veldig behov for medbestemmelse i ett og alt. De føyer seg ja, men de må liksom ha siste ordet. En liten signatur på en adferd. Eller et stønn av protest når de må gjøre noe de ikke har lyst til. En av de tingene som gjør at jeg elsker de ennå høyere. Store personligheter. Ingen drillsoldat. Som man kanskje kunne vært forledet til å tro, sånn i utgangspunktet?

Haha, kjenner til den ja Feks det blikket når Bonita fikk beskjed om å gå å legge seg. Hun gjorde det, men hun måtte vise at hun ikke var enig

[Tavi]

Jeg har en whippet, min første av rasen, og jeg har ikke møtt så mange voksne individer før jeg gikk til anskaffelse av en selv

Av det jeg fikk høre av andre (ikke nødvendigvis folk med så god kjennskap, for å ha det nevnt) var at jeg måtte regne med å kle på i alle sammenhenger, at de var pinglete, litt feige og ganske dumme. Jeg hadde også sett for meg at det var vimsete dyr, som gjerne ikke kunne gå løs på gården fordi de ble distrahert av ting de måtte jage

Tavi har ikke levd opp til så mye av dette sålangt Hun vil riktignok ikke være ute kjempelenge om det skulle være ti minusgrader og hun er uten klær, men en liten tissetur er null problem - viser ingen tegn til å fryse eller være ubekvem sålenge hun er i aktivitet (og hun er ganske aktiv ). Hun er mye mindre pinglete og feig enn jeg hadde trodd. Går på med stort mot på de fleste utfordinger, og er ikke det minste redd hesten min - nesten så jeg skulle ønske hun var litt mer skeptisk mtp at ikke alle hester hun kommer til å møte er lobotomerte gulinger... Ang dumheten er hun såklart ikke helt i samme sjikte som border collien vår, men hun har vist seg å være imponerende lettlært og svært førerorientert. Og hun går nå løs på gården i de fleste sammenhenger. Flink til å holde seg nærme, kommer på innkalling, og er nesten litt plagsomt opptatt av hva jeg gjør til tider

Så kan vel si at jeg er positivt overrasket, og veldig fornøyd med rasevalget mitt

[Fjollebolle]

Nå har jeg levd med belger snart 2/3 av livet, men jeg slutter likevel aldri helt å forundres hvordan de kan være så intelligente, men likevel så blonde og fjollete (så må jeg medgi jeg syns det er en del av sjarmen ).

Med Jolie blir jeg vel stadig overrasket (og underholdt) av hatet mot regn. Når skal ut og det virkelig regner (og det hender jo en gang i ny og ne siden vi befinner oss i Bergen..) stopper hun opp, kniper sammen øynene og virkelig skuler opp mot himmelen; jeg kan nesten høre henne sende forbannelser opp mot værgudene