Jump to content
Hundesonen.no

Taz

Medlemmer
  • Content Count

    4666
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    3

Everything posted by Taz

  1. Vel, Minion er nå på sitt 4 år på kortison. Hun hadde aldri fått de 4 årene uten. Så man putter jo ikke bikkja på kortison for moro skyld, man gjør det fordi det er ikke andre alternativer tilgjengelig. Hun har jevnlig tatt blodprøver disse årene og så langt ingen påvirkning på indre organer. Men tynn hud, masse sorte hudormer, etter 4 år så gror nesten ikke huden ved skader. Så hvis hun må opereres igjen så er det en sjanse hun må få slippe ettersom det tar altfor mange uker før ting gror hos henne nå. Hun har mistet masse muskelmasse, og legger fort på seg. Hun er alltid sulten (m
  2. Det går bedre med henne, hun sliter litt med dårlig mage igjen, men heldigvis ingen blod denne gangen. I tillegg så gror jo aldri operasjonssåret! Det er håpløst. Det er over 3 uker siden hun ble operert nå, og det har ikke grodd skikkelig enda! Så hun tusler rundt med krage enda stakkars. Har gått til innkjøp av manuka honning (herregud så dyrt!) i dag i håp om at det vil hjelpe. Vet enda ikke hva som skjedde, veterinær skal ringe meg i morgen. Hun skulle gjøre litt research, høre med kollega'er etc om noen hadde vært borti noe lignende.
  3. Ehm. De fant ingenting i kulen som ble sendt inn, bare koagulert blod. Så ingen vet hvorfor hun spontant begynte å blø inni albuen, en blødning som ikke stoppet på 1 uke. Vi klør oss alle i hodet over mysteriumet som er Minion. Veterinær mistenker en auto-immun sykdom (i tillegg til den hun allerede har da) som gir økt risiko for blødninger. Men vi vet jo ikke. Men igjen, hun har ikke kreft!
  4. Det har vært en slitsom uke, men vi har fortsatt ikke fått svar på kulen som ble sendt inn. Forhåpentligvis får vi svar i morgen. Uken startet med veterinærtur på mandag fordi jeg mistenkte begynnende infeksjon i operasjonssåret, vi fikk som sagt antibiotika for å behandle dette. Dette var da det minst bekymringsverdige som skulle skje den dagen. Jeg skrev jo lenger oppe at hun hadde litt blod i avføringen før veterinærtimen, men ikke noe som ga grunn til bekymring der og da. Så kom vi hjem fra veterinærtimen, klinikken stengte, og MInion begynte å drite rent blod. Da mener jeg ikke
  5. Enda en oppdatering. Veterinær virket ikke overbevist om en begynnende infeksjon, men tok en prøve av såret allikevel. (hun var superkoselig altså) Det var visst bakterier inni der, så da blir det antibiotikakur. Såret lekker enda pga tynn og skjør kortisonhud har gjort at det området som blir mest utsatt ved bevegelse har revnet et sting eller to. Men det er så mye som foregår med Minion akkurat nå at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Hun har utviklet "blåmerker" (røde områder/flekker som kan minne om blåmerker) på ene siden av brystkassen, og den albuen som ikke ble oper
  6. Ikke anbefalt å bruke laser på hunder som går på kortison dessverre. Herregud, albuen må jo være den verste plassen noensinne å ha en skade, det er jo et prosjekt i seg selv å bandasjere og beskytte området. Tror jeg må få tak i en skjerm eller noe til henne (noe som nesten er umulig også, for den bikkja kommer seg ut av alt!), for såret trenger jo luft, men hvis jeg ikke har det bandasjert så kan det fort begynne å lekke/sprekke opp, eller Minion er teit å er borti det (selv når jeg dekker det til med tskjorte etc). Kortisonhud er forferdelig å ha skader i! Så nå består dagen av å lu
  7. Lite oppdatering igjen. Hevelsen i foten er nesten helt borte, til og med poten. Litt igjen, men nesten ingenting. Men såret lakk litt blod og væske i dag, og ser kanskje litt mer hovent ut rundt stingene, så jeg krysser alt jeg har det ikke er en infeksjon på vei! Blir veterinærtur på mandag hvis jeg fortsatt er usikker da. Ellers sier Minion at det kløøøør, så da er det ihvertfall på god vei å gro. Sitter å funderer på om klinikken burde gitt henne antibiotika eller ikke etter operasjonen, ettersom hun går på kortison som gjør henne mer utsatt for infeksjoner. Men igjen, litt
  8. Mye bedre! Bildet er tatt i går, og i dag ser det enda bedre ut. Hevelsen er på vei ned, og nå er det bare hevelse fra håndledd til poten, men det har også merkbart gått ned. Minion føler seg endelig bedre etter operasjonen, det har vært noen misfornøyde dager fra hennes side. Celleprøven som ble sendt inn viste bare blod, så vi må nok vente til slutten av neste uke før vi får 100% vite hva de fant i albuen.
  9. Hun har ihvertfall en synlig albue nå. De fjernet jo hele klumpen på albuen, inkl huden. Jeg fikk aldri bilde av hvordan albuen så ut på det verste, den var jo på størrelse med en knyttenevne. Problemet var at den hele tiden tømte seg ut i foten, så når jeg tok bilde av den var den allerede halvtømt. Men hvis du ser det partiet av foten under bandasjen på bilde nr 2, så tynn skal hele foten være. Så det er fortsatt en del hevelse i nedre del av foten, men albue og midten av foten er mye bedre!
  10. Minion er trøtt og groggy, men hun hadde blødd igjennom bandasjen hun fikk hos veterinær, og den hadde i tillegg sklidd ned. Så da måtte jeg fjerne alt og ta på nytt. Koios sier han har fått for lite oppmerksomhet de siste dagene. Edit: Røntgenbildene av lungene var fine, og blodprøven viste ingen tegn til koaguleringsproblemer.
  11. Herregud, dette var jo verste dagen for mobilen min til å være teit! Jeg syns det tok veldig mange timer uten å høre noe fra de, de hadde jo lovt å holde meg oppdatert underveis. Så jeg prøver å ringe til klinikken, og mobilen min "nettverk feilet". Huh? Hva skjer? Prøver igjen, og det samme skjer da også. Prøver å ringe søsteren min, nope, da også. Så da måtte jeg restarte mobilen, og jeg aner jo ikke hvor mange timer den har holdt på sånn. Fikk tilslutt ringt til klinikken, og de hadde allerede forsøkt å ringe meg noen ganger. MEN MINION ER VÅKEN! Og tydeligvis veldig klar til å
  12. Minion har heldigvis ikke en historie med symptomer på blødersykdom, og hun er kastrert. Så regner med hvis det hadde vært noe der så hadde de merket det under kastreringen. Hun har hatt sin del av åpne sår og skraper pga gærn valp og unghund, men alltid grodd veldig fint (ikke så mye nå lenger pga kortison, det gir dårligere grohud). De mistenker jo at svulsten inni hevelsen er den som blør eller skaper blødningen, så foreløpig mistenker de ikke at det er et koaguleringsproblem. De har ikke sagt noe om blodplasma (vet ikke om de har det engang har det der eller i Stavanger generelt),
  13. Mer oppdatering. Ettersom det ikke slutter å blø, og hevelsen nå har tatt over hele foten, inkl poten. Det gir smerter og ubehag når hun går, hun virker påvirket i form av at hun er sløv, nedstemt og ikke helt seg selv, har veterinær anbefalt oss å operere henne i dag. Fjerne kulen, og sy samen det som blør inni der. Så da har jeg en dag med bekymring foran meg. Blir fysisk kvalm av tanken på at hun skal opereres. Det skal tas røntgen av lunger først for å se at det ikke er spredning der (i tilfelle kreft) og en blodprøve for å se at hun koagulerer korrekt.
  14. Vi bruker Agria. Hos Minion er det ikke sjangs til å legge på trykkbandasje eller noe som helst trykk på blødningen. Legger man trykk på albuen så tømmer albuen seg ned i resten av foten, også blør det mer i albuen. (men nå vet jo vi ikke spesifikt hvor det blør) Men spørsmålet er jo, hva gjorde de? Minion kan ikke få nsaids o.l. pga kortisonbruk. Blodprosenten hennes er fin, ingen feber etc. Så foreløpig ingen indikasjon på at hun har blodmangel. Hva spesifikt stopper blødningen hos Valpis utover trykk? Veterinær har foreløpig ikke nevnt noe om medisiner som stopper blødning,
  15. Minion i bil fra Stavange til Sverige, tørr ikke tenke tanken engang. Så det blir nok for langt vekke for oss, og for Minion sitt velvære og mentale helse. MEN, hva gjorde de for å stoppe blødningene? Hvordan holder dere de under kontroll? Hva gjorde at dyresykehuset i Gøteborg reddet livet til Valpis? Minion har jo nå aktivt blødd i albuen siden fredag, og hevelsen har nå nådd tærne. Vi vurderer CT, men avventer til vi får svar på celleprøvene. Blodprøvene hennes er fine.
  16. Jeg kjøper heller ikke svaret deres. En ting er at selv om de var opptatt med akuttsak så kunne de bare sagt det og bedt meg komme inn senere. Eller bedt meg komme inn så kunne jeg ventet på klinikken. (de nevnte aldri på telefon at de hadde akuttsak inne) Når jeg ringte den roterende veterinærvakten så ba de oss om å komme inn med en gang, så hvordan Dyreklinikk 1 klarte å tolke at det ikke var akutt uten å vite særlig mye om Minion, ei heller om hun hadde feber, aner jeg ikke. Veterinærvakten vi endte opp hos hadde også andre akuttsaker inne, de ba oss fortsatt komme. Jeg føl
  17. Da har vi vært hos veterinæren, vi fikk ikke time før klokken 13.00, og jeg benyttet tiden før dette til å få ett par timer søvn. (vært våken hele natten for å holde et øye med Minion). Veterinær mener det er en aktiv blødning i albuen, og når den da blir sprekkferdig, så tømmer den seg ut i foten, deretter så fyller den seg opp igjen, og sånn fortsetter det. Det ligger en kul inni hevelsen, noe som man kun kan kjenne når albuen ikke er sprekkferdig, så det har ikke vært lett for veterinæren å finne den. Men hun forsøkte å ta masse celleprøver av kulen, og disse blir sendt inn til et labo
  18. Akkurat nå begynner jeg å bli bekymret for livet hennes, frem til nå har jeg klart å forholde meg relativt rolig til hele situasjonen, men det har nå kommet til et punkt at jeg ikke ikke vet hva som skjer. Ut ifra hva jeg har lest finnes det ikke en kur for lymfeødem, med mindre man finner underliggende årsak og fikser den. Samtidig som foten hennes blir mer og mer hoven, og jeg blir mer og mer fortvilt. Jeg sitter her og tripper til klokka blir 8 så jeg kan ringe veterinæren, selv om jeg vet at de mest sannsynlig ikke kan gjøre noe! Det må da være noe man kan gjøre?
  19. Det er nok ikke revmatismen som tuller heller, for selv med den største dosen kortison hun noen gang har fått så fortsetter hevelsen å bevege seg nedover foten. Den har nå nådd poten, og mangler bare ytterst på tærne før hele foten er en stor hevelse. Hele foten er en stor lymfeødem.
  20. Ja, hvis det er antibiotikaen som er synderen, så burde hun jo ha blitt bedre til nå og ikke verre. Så jeg er enig med deg der. Så det må jo være noe annet som gjør henne dårlig, jeg klarer bare ikke å skjønne hva. Jeg tenker bare lymfekreft, men igjen, burde kanskje vist noen indikasjon på det på blodprøven hvis så. Veterinær ville øke dosen kortison i tilfelle det var revmatismen som tuller, og så sende meg avgårde til fast veterinær i morgen for videre utredning. For det var fint lite de kunne gjøre på vakten. Mtp at det hele begynte med hevelse i albuen, så er vel kanskje ikke alle
  21. Det er selvsagt fullt mulig, men siden risikoen for at hun reagerte på antibiotikaen hun fikk så har alle veterinærer anbefalt å avslutte nåværende behandling. Ny antibiotikakur hvis det er indikasjon for det, blir vel å spørre hennes faste veterinær om i morgen. Blodprøver var også fine, og de burde gitt antydning til infeksjon hvis det var tilstede. Det ligner veldig på lymfødem, men vi vet jo ikke årsaken, eller hvordan stoppe hevelsen enda. Så akkurat nå klør alle seg i hodet over hva **** skjer med bikkja. Da regner med hele foten hadde vært lillasvart siden fredag? At man
  22. Da er Minion stappet full av kortison, men veterinær ble egentlig ikke noe klokere på hva det kunne være. Blodprøver ble tatt, de var relativt fine. Bilder ble tatt (ikke røntgen etc, altså vanlige bilder med mobilkamera). Så vi ble sendt hjem med beskjed om å øke dosen kortison fra 4 mg til 36 mg, og ta kontakt hvis huden ble nekrotisk. Foten ble mer og mer hoven mens vi var der, det har gått nedforbi håndledd, og det er lymfødem og masse væske i foten. Huden er nå mer svartlilla enkelte plasser, og vinrød resten av huden. Så da sitter jeg her da, med en hund med en fot som bare
  23. Oppdatering: Vi må til veterinærvakten. Mer info når jeg vet mer. Men foten begynner å hovne opp igjen nå. Albuen har blitt en balong. Når man trykker på hevelsen i foten så forblir huden der, altså at gropen man lager forblir der når man fjerner fingen. Så da er det rett på veterinærvakta.
  24. Problemet var jo at, som jeg prøvde å forklare de på telefon, veterinæren som skrev ut antibiotikaen åpner ikke før tirsdag. Og når det er snakk om allergisk reaksjon kan det fort kreve mer behandling enn bare å avslutte nåværende kur. Heldigvis svarte veterinær på mail, ellers måtte vi jo dratt til den roterende vaktordningen for å få svar på hva i all verden skjer med bikkja.
×
×
  • Create New...