Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan har din rase overrasket deg?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Vi studerer, snakker med oppdrettere, leser bøker og leser på nett. Slik finner vi rasen som vi mener passer for oss.

Etterhvert som vi blir kjent med vårt nye venn, så kan det være de viser sider som overrasker deg, sider du ikke trodde du ville se i den rasen - det kan være både positivt og negativt. Så jeg lurer på - hvilken rase har du, og hvordan har den overrasket deg? Hvilke sider har den vist som du ikke trodde den ville ha?

Jeg kan starte med meg selv. Jeg har en liten japansk spisshund, og jeg trodde dette var mer eller mindre enn pyntefluffy sofahund. Ozu er ikke seks måneder enda, og det er allerede to områder han har overrasket meg på en positiv måte:

1. Jeg trodde den fluffy pelsen bare var til pynt. Men han marsjerer glatt gjennom haglebyer, snø høyere enn ham selv og 12 blå uten å blunke. Han er skikkelig hardfør når det kommer til været.

2. Energi og mot. I kveld ble jeg imponert over ham. Det har snødd svært mye her, noe som nå har resultert i svært høye brøytekanter. Han hoppet uten problem med meg gjennom brøytekanter hvor jeg sank ned til mer enn knærne, og nølte ikke et øyeblikk over å følge etter meg opp en snøkledd gressbakke hvor jeg sank ned til livet! Og vi snakker om en pelsdott som knapt når meg til knærne og ikke er seks måneder enda.

Så, ja, han har imponert meg med å være mye mer hardfør og robust enn jeg trodde om rasen.

Hva med dere? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde fuglehunden skulle være mer stresset i perioder uten mye aktivitet, men det går veldig fint. Jeg trodde også hun skulle være "vanskelig" å trene i lydighet, men hun er en drøm. Det er dessverre bare meg det står på :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde fuglehunden skulle være mer stresset i perioder uten mye aktivitet, men det går veldig fint. Jeg trodde også hun skulle være "vanskelig" å trene i lydighet, men hun er en drøm. Det er dessverre bare meg det står på :D

Sånn er mine også, lette å slite ut (er helt døde i flere timer etter turer som varer i en time eller mer) og uroblematiske å trene LP med :) Mine kan også gå i flere dager uten trim uten å fly på veggen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble mest overrasket over hvor rolig Jatzy er! Hun klarer fint å leve som en normal familie hund. Og jeg ble overrasket over hvor lite stresset hun er, og hvor myk og førbar hun er. Og ikke minst hvor sosial hun er med mennesker.

Jeg forventet jo å få en meget aktiv og krevende hund, som iallefall ikke kunne fikse perioder uten mental stimuli uten å ete opp huset! Og jeg forventet at hun kunne komme til å stresse endel, gjete på ting, spesielt rundt ting som beveger seg fort (biler, barn som løper, sykler). Ikke minst forventet jeg å få en hund som ikke skulle være særlig sosial med fremmende.

Rasen i seg selv, har ikke overrasket meg så veldig, annet enn at den er like mye normal hund som alle andre hunder er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden: Hvor sterkt jaktinstingt hun hadde. De siste årene kunne jeg ikke ha henne løs i det hele tatt omtrent. Dette var jeg ikke forbredt på etter å ha lest om rasen.

Malamute: Først og fremst at hun er fin å ha løs, og kommer på kjapt på innkalling, og hvor lett hun er å motivere og trene. Jeg trodde også at malamuten skulle være en rolig, og samlet, stor bamse, men Mayah er klin kokos og full av fart. Mulig det er noe som endrer seg med alderen da riktignok (hun er 17 mnd nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At Minion ELSKER snø, snøbading er dritgøy og hun stortrives nå når vi har unormalt mye snø.
Regn derimot, det hater hun og omtrent nekter å gå ut av døra.
At hun er super sosial, alle skal hilses på, sånn man skulle tro hun var en kelpie. :rolleyes2: Håper hun vokser det av seg.

Jeg hadde aldri trodd det skulle være såå vanskelig å lære henne noe som helst, jeg har vært borti forskjellige raser, men tydeligvis er mynde noe for seg selv, for hun ser en smule forvirret ut og tom i blikket hver gang jeg prøver å lære henne noe. :P

At Kiwi skal rulle seg og gnikke seg inn i alle gjørmehull og vanndammer som finnes, hun elsker vann, men kan ikke svømme.
Hadde trodd hun skulle være mer terrier enn det hun er.

At hun elsker å trene, hun blir skikkelig engasjert og syns det er dritgøy, så jeg burde ha gått kurs med henne, eller trent seriøst, eller bare oftere.

At jeg har en grei innkalling på begge to.

Endret av Taz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Wheaten terrier (som ikke er mer) utrolig sterk jakt lyst. var en veldig krevende hund som ung hund, som krevde utrolig mye. hadde da fådt høre at de var en fin første gangs hund, som var lett å ha med å gjøre. men det blei no hund av han å :)

Shar pei, hvor arbeids villig og lett lært de egentlig er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en Pumi på ett år, som er min første erfaring med rasen. Er superfornøyd med henne, men litt overrasket over at hun ikke har større aktivitetsbehov. Vi er veldig aktive tre av fire årstider, men kjenner jeg blir litt sofagris når snø og kulde setter inn. Dette takler hun superfint, og koser seg som fotvarmer i sofaen. Hun får selvfølgelig tur, men ikke så lange som vanlig og jeg hadde forventet at det skulle gjøre henne litt rastløs, men det er null problem. Nesten litt skuffa, for håpet at hun skulle " tvinge " meg til å bli en sånn vintersport friskus i kondomdress, men det skjer ikke med det første iallefall :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ekstremt viljesterk han er. Får han det foø seg at han skal noe, ja, da skal han det. Ikke alltid så lett å håndtere! Det er også omtrent nytteløst med straff av noe slag, bryr seg rett og slett ikke. Jeg vil si jeg er overrasket over hvor "hard" han er men det kan nok være like mye individ som rase.

Med ulvehund var jeg ikke overrasket over så mye. Kanskje litt hvor lite interessert hun var i folk utenfor familien, men det var praktisk :) . Kanskje også litt hvor lite hun spiste i forhold til størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie mannen

Hvor utrolig sta han er :P

Og hvor selvstendig og tøff han er, han er ikke typen til å gjemme seg bak mors ben,,,åh nei, fra han var 8 uker kunne han finne på å gå laaangt avgårde på oppdagelses ferd...

Hvor sjarmerende han er og full av personlighet, men hvordan han klarer å skjule det totalt overfor folk han ikke kjenner godt...

Hvor krevende han skulle bli som unghund...

:heart:

Siden min andre hund er en blanding så hadde jeg ingen forutsetning for å bli overasket...men siden hun er bladning av terrier og dachs så overasker det meg at hun er mykere enn smør i personligheten. Og mye mindre sta enn sheltien :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan ikke huske jeg har blitt overasket over belgerne. Jo, med Lyra. Der gikk jeg på en smell , men det var mer individet enn rasen. Hun var hakket mer enn de fleste andre av rasen , men mest på det gode forsåvidt, bare ikke så bra for meg som skulle ha en hobbyhund som fungerte fint som kosehund, ikke en bruksmalle med krøller.. Ellers overasket det meg hvor elendig hund Pan var , men der igjen var det individet. På den tiden trodde man jo at tolleren var et trygt valg, det fantes jo nesten ingen. Nå var jo han syk , men jeg har møtt min del av drittbikkjer i den rasen senere. Det har overasket meg i ettertid hvor mange dårlige jrt som finnes. Heldigvis er ikke Jonas en av de , men han er såpass gammel at han ble født før boomen. Mozza overasket meg ved å bekrefte absolutt alt som ble sagt om rasen. Jeg trodde ikke helt på at så perfekte hunder fantes . Det gjør de. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er mye mykere enn jeg trodde rasen var.

Han er også ti tusen ganger mer vanskelig å trene enn jeg trodde, men det kan bare være min hund :P Enten skjønner han liksom ikke helt, og hvis han ikke gidder er det totalt uaktuelt å gjøre noe også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, overrasket og overrasket? Men en av de tingene som jeg legger merke til i hvert fall, er hvordan dobermann balanserer det å være så førerorienterte men allikevel ha et sånt veldig behov for medbestemmelse i ett og alt. De føyer seg ja, men de må liksom ha siste ordet. En liten signatur på en adferd. Eller et stønn av protest når de må gjøre noe de ikke har lyst til. En av de tingene som gjør at jeg elsker de ennå høyere. Store personligheter. Ingen drillsoldat. Som man kanskje kunne vært forledet til å tro, sånn i utgangspunktet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt overraska over hvor lettlært og ivrig Aiko er. Det skal jo ikke gå an å lære dem noen verdens ting skal en tru bøker og amerikanske nettsider. Og så er jeg overraska over hvor inderlig og kjærlig Imouto er, etter å ha levd med Aiko og ha måttet slåss for å få litt oppmerksomhet. :P

I tillegg er jeg overraska over hvor ekstremt sosiale de er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, overrasket og overrasket? Men en av de tingene som jeg legger merke til i hvert fall, er hvordan dobermann balanserer det å være så førerorienterte men allikevel ha et sånt veldig behov for medbestemmelse i ett og alt. De føyer seg ja, men de må liksom ha siste ordet. En liten signatur på en adferd. Eller et stønn av protest når de må gjøre noe de ikke har lyst til. En av de tingene som gjør at jeg elsker de ennå høyere. Store personligheter. Ingen drillsoldat. Som man kanskje kunne vært forledet til å tro, sånn i utgangspunktet?

Haha, kjenner til den ja :P Feks det blikket når Bonita fikk beskjed om å gå å legge seg. Hun gjorde det, men hun måtte vise at hun ikke var enig :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en whippet, min første av rasen, og jeg har ikke møtt så mange voksne individer før jeg gikk til anskaffelse av en selv :)

Av det jeg fikk høre av andre (ikke nødvendigvis folk med så god kjennskap, for å ha det nevnt) var at jeg måtte regne med å kle på i alle sammenhenger, at de var pinglete, litt feige og ganske dumme. Jeg hadde også sett for meg at det var vimsete dyr, som gjerne ikke kunne gå løs på gården fordi de ble distrahert av ting de måtte jage :P

Tavi har ikke levd opp til så mye av dette sålangt :P Hun vil riktignok ikke være ute kjempelenge om det skulle være ti minusgrader og hun er uten klær, men en liten tissetur er null problem - viser ingen tegn til å fryse eller være ubekvem sålenge hun er i aktivitet (og hun er ganske aktiv :P). Hun er mye mindre pinglete og feig enn jeg hadde trodd. Går på med stort mot på de fleste utfordinger, og er ikke det minste redd hesten min - nesten så jeg skulle ønske hun var litt mer skeptisk mtp at ikke alle hester hun kommer til å møte er lobotomerte gulinger... Ang dumheten er hun såklart ikke helt i samme sjikte som border collien vår, men hun har vist seg å være imponerende lettlært og svært førerorientert. Og hun går nå løs på gården i de fleste sammenhenger. :) Flink til å holde seg nærme, kommer på innkalling, og er nesten litt plagsomt opptatt av hva jeg gjør til tider :)

Så kan vel si at jeg er positivt overrasket, og veldig fornøyd med rasevalget mitt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg levd med belger snart 2/3 av livet, men jeg slutter likevel aldri helt å forundres hvordan de kan være så intelligente, men likevel så blonde og fjollete (så må jeg medgi jeg syns det er en del av sjarmen :lol: ).

Med Jolie blir jeg vel stadig overrasket (og underholdt) av hatet mot regn. Når skal ut og det virkelig regner (og det hender jo en gang i ny og ne siden vi befinner oss i Bergen..) stopper hun opp, kniper sammen øynene og virkelig skuler opp mot himmelen; jeg kan nesten høre henne sende forbannelser opp mot værgudene :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...