Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men gjelder det for gutter også, eller skal de følge farslinja? Og klarer noen å finne hva som er Oslos bunad (vi har vel ikke bunad, men festdrakt vel?). Ikke at jeg har planer om å kjøpe NÅ, men jeg har hatt det i tankene i stede for dress kanskje.... Jeg har googlet litt, men jeg blir ikke så klok på dette. :P

Er jo folk som velger etter hva de synes er pent, men de fleste velger vel etter slekt. :) Bunad er pent. :ahappy:

Ungene skal følge morsslekten. ;)

  • Svar 362
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da kan vi matche både på 17 Mai og når vi gifter oss 

@Lunatic Funfact: jeg lager faktisk sølvet til jubileumsdrakten til oslo

Sånn, fikk til datan. Grønn nordlandsbunad, samme som mamma og mormor. (Og ja..gliset gikk rundt den dagen. Bare stoppet av ørene.)

Posted Images

Skrevet

Ungene skal følge morsslekten. ;)

Hvor langt tilbake "gjelder" det? Der mor er født, eller kan man gå noen "hakk" tilbake i generasjonen? For vi er skikkelig nomadefamilie, og har vel aldri bodd mer enn en generasjon et sted før vi har flytta på oss på flere generasjoner. :P

Skrevet

*hvisker at bergensbunaden eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeegentlig ikke er en bunad men en festdrakt* :whistle:

Etter at Bones spurte for et par sider siden hva forskjellen på bunad og festdrakt egentlig er, måtte jeg gå på Wikipedia for å sjekke. Jeg har alltid blandet mellom å kalle drakten min for bunad og festdrakt, men ser jo nå at jeg egentlig kan kalle den bunad uten å bli halshugget.

http://no.wikipedia.org/wiki/Bunad

"Begrepet bunad kan derfor brukes om svært forskjellige former for klesplagg: alt fra genuine folkedrakter fra 1800-tallet til nykonstruerte plagg uten særlig historisk forankring, men som gir skinn av å være «bondedrakter»."

Trønderbunaden f.eks. er veldig konstruert:

"Den bunaden vi bruker i dag ble kreert av de tre håndarbeidslærerinnene Kaspara Kyllingstad, Ingeborg Krogstad og Ragna Rytter. De tre forsøkte å legge sammen ulike tradisjoner i trøndelagsbygdene for om mulig å lande på en bunad som skulle representere tradisjonene i landsdelen. Bunaden finnes i rødt, grønt og blått og er inspirert av rokokkomotene på 1700-tallet som da hadde stor innflytelse på drakttradisjonene i Trøndelag. Bunaden var ferdig i 1923."

http://www.norskflid.no/bunad/bunader/troendelag/blaa-troenderbunad/

Men det er vel ingen som reagerer på at dette plagget blir kalt bunad?

tr%C3%B8nder+alle.jpg

Men gjelder det for gutter også, eller skal de følge farslinja? Og klarer noen å finne hva som er Oslos bunad (vi har vel ikke bunad, men festdrakt vel?). Ikke at jeg har planer om å kjøpe NÅ, men jeg har hatt det i tankene i stede for dress kanskje.... Jeg har googlet litt, men jeg blir ikke så klok på dette. :P

Er jo folk som velger etter hva de synes er pent, men de fleste velger vel etter slekt. :) Bunad er pent. :ahappy:

Oslobunad herre:

s017.jpg

Skrevet

Ja, Det er slik man fikk bunader før og det som er korrekt om man skal følge tradisjon :)

det var gode nyheter :P for mamma sa jeg måtte få vestfold bunad og da sa jeg nei :lol:

Skrevet

Nå gleder jeg meg så til å ta på meg bunaden i morgen! er så utrolig takknemlig og glad for at jeg fikk lov til å arve bunaden i fjor av svigermor og svigertante (og at jeg fikk med alt tilbehøret som er til den også) :icon_redface: også synes jeg det er ekstra stas at samboer også gjerne ville ha bunad når han ble spurt om han vill overta sin far sin vest-Telemark bunad, og at han ønsker seg både nikkers delen til den og hatt :wub: det hadde jeg nemlig ikke trodd at han noen gang kom til å ville gå i, men han synes faktisk det er like stas å ha et slikt plagg som det jeg synes.

så i morgen kommer vi til å se slik ut igjen :ahappy:

468394_10150942074525767_1358699631_o.jp

  • Like 4
Skrevet

Jeg har aldri hørt noe om at man skal velge fra sin mors side, men jeg er veldig enig i at man bør ha tilknytning til stedet man velger fra. Hvis jeg skulle valgt fra min mor sin side, hadde jeg valget mellom Osterøybunad eller Laksevågsbunad, evt. Bergensbunad siden jeg er oppvokst der før jeg ble stril, men jeg valgte Sunnfjordbunad der min far er fra og som jeg føler sterk tilknytning til.

Skrevet

Jeg har tinn bunaden, min mors side av familien er fra Rjukan i Tinn. Min mor, jeg og min bestemor har samme bunaden

webshare_1316978504639.jpg?9d7bd4

Ikke meg på bilde :P

tinnrygg2.jpg

er litt artig at det ikke er så mange andre som har den :)

Skrevet

Hvor langt tilbake "gjelder" det? Der mor er født, eller kan man gå noen "hakk" tilbake i generasjonen? For vi er skikkelig nomadefamilie, og har vel aldri bodd mer enn en generasjon et sted før vi har flytta på oss på flere generasjoner. :P

Du kan gå ifølge tradisjon 2-3 generasjoner bak, så mormor, mormors mor.

Skrevet

Jeg har heller ikke hørt at man skal velge bunad etter mors hjemsted. Det jeg har lest og hørt, er at en brud som flyttet til bygda tok til seg skikken der, Det ble ikke sett på med blide øyne hvis hun fortsatte å gå kledd som der hun kom fra, det var rett og slett litt frekt. Men men, det var da og nå er nå. Jeg synes man skal velge bunad der man har tilhørighet, om det så er at Farfar eller oldermor kom fra et sted og man liker den bunaden.

Jeg har Rogalandsbunad med Jelsamønster, og jeg har en rekonstruert bunad fra Rogaland. Den sistnevnte er mer riktig ifht hvordan folk faktisk gikk kledd i forrige århundre, mens Rogalandsbunaden er laget med inspirasjon fra klær man har funnet. Delene er ikke nøyaktige kopier av gamle plagg, og man har latt seg inspirere av broderte luer og sjal til å tilpasse mønster til alle draktdelene.

Det jeg liker med den rekonstruerte, er at man kan få trøye til den, mens til den vanlige rogalandsbunaden er sjal og cape.

Skrevet

Du kan gå ifølge tradisjon 2-3 generasjoner bak, så mormor, mormors mor.

Da kan jeg egentlig ta både Finmark, Troms og Nordland. :P

Skrevet

Det jeg sier her er bare ting jeg har lært av diverse bunadsfolk, min mor har vært "aktiv i bunadsutstillingsmiljøet" over hele vestlandet i hele mitt liv. Jeg har vært med på mye av dette, og det er der jeg har lært dette.

Dette er folk som har bunadssying/laging/brodering som levebrød og som kurser folk videre til å lære faget.

Skrevet

Det jeg sier her er bare ting jeg har lært av diverse bunadsfolk, min mor har vært "aktiv i bunadsutstillingsmiljøet" over hele vestlandet i hele mitt liv. Jeg har vært med på mye av dette, og det er der jeg har lært dette.

Dette er folk som har bunadssying/laging/brodering som levebrød og som kurser folk videre til å lære faget.

Hvordan har man hår under kyse?:o

Skrevet

Jeg ønsker meg bunad, men jeg klarer ikke å velge. Både mor og mormor er fra Oslo, og det er også min opprinnelsesby, men jeg føler jo mye større tilknytning til Romerike, der jeg vokste opp.

Skrevet

Hvordan har man hår under kyse? :o

Spørs litt på hvor stor kyse, Konekysen som jeg har mest erfaring med settes håret opp med papp, ungpike kyse setter man håret opp i en flette under såvidt jeg har lært.

Skrevet

Spørs litt på hvor stor kyse, Konekysen som jeg har mest erfaring med settes håret opp med papp, ungpike kyse setter man håret opp i en

flette under såvidt jeg har lært.

Kysen til finnmarksbunad:p kan jeg ha musefletts?

Skrevet

Jeg har rykkjastakken fra Hallingdal etter min fars slekt. Det var det alternativet jeg likte best ettersom Hemsedal ligger mitt hjerte veldig nært og jeg har tilbrakt store deler av livet der.

Kan legge ut bilde om jeg får tatt i morgen :)

Skrevet

Vel, jeg er født til bunaden min :) Den er vi per dags dato 4 som har lov til å bære, og den hører til gården jeg er født på (uppi Nord-Gudbrandsdalen). Kun jenter født på gården har lov til å bære den, og siden jeg ikke er odelsjenta- skal den returneres til gården den dagen jeg ikke er mer. Mine jenter kan ikke bære den. Dessverre har jeg ikke lua på her, på det eneste bildet jeg fant, obsternasig 14-åring osv...

post-10638-0-17478300-1368744105_thumb.p

Red: Flat-som-en-pannekake-fjortis gjør ikke noe særlig for bunaden :ahappy: Og ryggbroderiet er noe for seg selv. Som jeg ikke har bilde av :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg er så heldig at jeg arvet bestemor sin Vest-Telemarkbunad med rubbet, i tillegg til et sjal som min tippoldemor har lagd.

I og med at vi har hytte i Vest-Telemark (som opprinnelig var en støyl tilhørende mine tippoldeforeldre sin gård) og jeg hele livet har dratt opp dit for å møte hele slekten min (etterkommere etter oldemor og oldefar som fortsatt lever) føler jeg at det er en liten bit av hjertet mitt som jeg kan bære utenpå, stolt av min tilhørighet.

Det sjalet har i sin tid tilhørt tippoldemor, oldemor, bestemor, (hoppet over mamma) og meg.

Dessverre er bunadssølvet borte et eller annet sted i flytterotet vårt, så i år skal jeg ha på bestemors konfirmasjonskjole fra 1966-67. :)

Skrevet

Vel, jeg er født til bunaden min :) Den er vi per dags dato 4 som har lov til å bære, og den hører til gården jeg er født på (uppi Nord-Gudbrandsdalen). Kun jenter født på gården har lov til å bære den, og siden jeg ikke er odelsjenta- skal den returneres til gården den dagen jeg ikke er mer. Mine jenter kan ikke bære den. Dessverre har jeg ikke lua på her, på det eneste bildet jeg fant, obsternasig 14-åring osv...

post-10638-0-17478300-1368744105_thumb.p

Red: Flat-som-en-pannekake-fjortis gjør ikke noe særlig for bunaden :ahappy: Og ryggbroderiet er noe for seg selv. Som jeg ikke har bilde av :lol:

Nydelig!

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Skrevet

Jeg er i ferd med å skaffe mef nordlandsbunaden. Det tar tid for den er dyr :P men jeg gleder meg som en unge og forbanner meg selv hver bunadsanledning for at jeg heller ville ha sykkel (!) til konfirmasjonen min...

Både min morfars foreldre og min farfar var fra Vefsn i Nordland, og mamma og alle tantene mine har nordlandsbunaden så da blir det den på meg :)

Edit: og så må jeg legge til at menn i bunad må være det stiligste som finnes :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...