Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men gjelder det for gutter også, eller skal de følge farslinja? Og klarer noen å finne hva som er Oslos bunad (vi har vel ikke bunad, men festdrakt vel?). Ikke at jeg har planer om å kjøpe NÅ, men jeg har hatt det i tankene i stede for dress kanskje.... Jeg har googlet litt, men jeg blir ikke så klok på dette. :P

Er jo folk som velger etter hva de synes er pent, men de fleste velger vel etter slekt. :) Bunad er pent. :ahappy:

Ungene skal følge morsslekten. ;)

  • Svar 362
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da kan vi matche både på 17 Mai og når vi gifter oss 

@Lunatic Funfact: jeg lager faktisk sølvet til jubileumsdrakten til oslo

Sånn, fikk til datan. Grønn nordlandsbunad, samme som mamma og mormor. (Og ja..gliset gikk rundt den dagen. Bare stoppet av ørene.)

Posted Images

Skrevet

Ungene skal følge morsslekten. ;)

Hvor langt tilbake "gjelder" det? Der mor er født, eller kan man gå noen "hakk" tilbake i generasjonen? For vi er skikkelig nomadefamilie, og har vel aldri bodd mer enn en generasjon et sted før vi har flytta på oss på flere generasjoner. :P

Skrevet

*hvisker at bergensbunaden eeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeegentlig ikke er en bunad men en festdrakt* :whistle:

Etter at Bones spurte for et par sider siden hva forskjellen på bunad og festdrakt egentlig er, måtte jeg gå på Wikipedia for å sjekke. Jeg har alltid blandet mellom å kalle drakten min for bunad og festdrakt, men ser jo nå at jeg egentlig kan kalle den bunad uten å bli halshugget.

http://no.wikipedia.org/wiki/Bunad

"Begrepet bunad kan derfor brukes om svært forskjellige former for klesplagg: alt fra genuine folkedrakter fra 1800-tallet til nykonstruerte plagg uten særlig historisk forankring, men som gir skinn av å være «bondedrakter»."

Trønderbunaden f.eks. er veldig konstruert:

"Den bunaden vi bruker i dag ble kreert av de tre håndarbeidslærerinnene Kaspara Kyllingstad, Ingeborg Krogstad og Ragna Rytter. De tre forsøkte å legge sammen ulike tradisjoner i trøndelagsbygdene for om mulig å lande på en bunad som skulle representere tradisjonene i landsdelen. Bunaden finnes i rødt, grønt og blått og er inspirert av rokokkomotene på 1700-tallet som da hadde stor innflytelse på drakttradisjonene i Trøndelag. Bunaden var ferdig i 1923."

http://www.norskflid.no/bunad/bunader/troendelag/blaa-troenderbunad/

Men det er vel ingen som reagerer på at dette plagget blir kalt bunad?

tr%C3%B8nder+alle.jpg

Men gjelder det for gutter også, eller skal de følge farslinja? Og klarer noen å finne hva som er Oslos bunad (vi har vel ikke bunad, men festdrakt vel?). Ikke at jeg har planer om å kjøpe NÅ, men jeg har hatt det i tankene i stede for dress kanskje.... Jeg har googlet litt, men jeg blir ikke så klok på dette. :P

Er jo folk som velger etter hva de synes er pent, men de fleste velger vel etter slekt. :) Bunad er pent. :ahappy:

Oslobunad herre:

s017.jpg

Skrevet

Ja, Det er slik man fikk bunader før og det som er korrekt om man skal følge tradisjon :)

det var gode nyheter :P for mamma sa jeg måtte få vestfold bunad og da sa jeg nei :lol:

Skrevet

Nå gleder jeg meg så til å ta på meg bunaden i morgen! er så utrolig takknemlig og glad for at jeg fikk lov til å arve bunaden i fjor av svigermor og svigertante (og at jeg fikk med alt tilbehøret som er til den også) :icon_redface: også synes jeg det er ekstra stas at samboer også gjerne ville ha bunad når han ble spurt om han vill overta sin far sin vest-Telemark bunad, og at han ønsker seg både nikkers delen til den og hatt :wub: det hadde jeg nemlig ikke trodd at han noen gang kom til å ville gå i, men han synes faktisk det er like stas å ha et slikt plagg som det jeg synes.

så i morgen kommer vi til å se slik ut igjen :ahappy:

468394_10150942074525767_1358699631_o.jp

  • Like 4
Skrevet

Jeg har aldri hørt noe om at man skal velge fra sin mors side, men jeg er veldig enig i at man bør ha tilknytning til stedet man velger fra. Hvis jeg skulle valgt fra min mor sin side, hadde jeg valget mellom Osterøybunad eller Laksevågsbunad, evt. Bergensbunad siden jeg er oppvokst der før jeg ble stril, men jeg valgte Sunnfjordbunad der min far er fra og som jeg føler sterk tilknytning til.

Skrevet

Jeg har tinn bunaden, min mors side av familien er fra Rjukan i Tinn. Min mor, jeg og min bestemor har samme bunaden

webshare_1316978504639.jpg?9d7bd4

Ikke meg på bilde :P

tinnrygg2.jpg

er litt artig at det ikke er så mange andre som har den :)

Skrevet

Hvor langt tilbake "gjelder" det? Der mor er født, eller kan man gå noen "hakk" tilbake i generasjonen? For vi er skikkelig nomadefamilie, og har vel aldri bodd mer enn en generasjon et sted før vi har flytta på oss på flere generasjoner. :P

Du kan gå ifølge tradisjon 2-3 generasjoner bak, så mormor, mormors mor.

Skrevet

Jeg har heller ikke hørt at man skal velge bunad etter mors hjemsted. Det jeg har lest og hørt, er at en brud som flyttet til bygda tok til seg skikken der, Det ble ikke sett på med blide øyne hvis hun fortsatte å gå kledd som der hun kom fra, det var rett og slett litt frekt. Men men, det var da og nå er nå. Jeg synes man skal velge bunad der man har tilhørighet, om det så er at Farfar eller oldermor kom fra et sted og man liker den bunaden.

Jeg har Rogalandsbunad med Jelsamønster, og jeg har en rekonstruert bunad fra Rogaland. Den sistnevnte er mer riktig ifht hvordan folk faktisk gikk kledd i forrige århundre, mens Rogalandsbunaden er laget med inspirasjon fra klær man har funnet. Delene er ikke nøyaktige kopier av gamle plagg, og man har latt seg inspirere av broderte luer og sjal til å tilpasse mønster til alle draktdelene.

Det jeg liker med den rekonstruerte, er at man kan få trøye til den, mens til den vanlige rogalandsbunaden er sjal og cape.

Skrevet

Du kan gå ifølge tradisjon 2-3 generasjoner bak, så mormor, mormors mor.

Da kan jeg egentlig ta både Finmark, Troms og Nordland. :P

Skrevet

Det jeg sier her er bare ting jeg har lært av diverse bunadsfolk, min mor har vært "aktiv i bunadsutstillingsmiljøet" over hele vestlandet i hele mitt liv. Jeg har vært med på mye av dette, og det er der jeg har lært dette.

Dette er folk som har bunadssying/laging/brodering som levebrød og som kurser folk videre til å lære faget.

Skrevet

Det jeg sier her er bare ting jeg har lært av diverse bunadsfolk, min mor har vært "aktiv i bunadsutstillingsmiljøet" over hele vestlandet i hele mitt liv. Jeg har vært med på mye av dette, og det er der jeg har lært dette.

Dette er folk som har bunadssying/laging/brodering som levebrød og som kurser folk videre til å lære faget.

Hvordan har man hår under kyse?:o

Skrevet

Jeg ønsker meg bunad, men jeg klarer ikke å velge. Både mor og mormor er fra Oslo, og det er også min opprinnelsesby, men jeg føler jo mye større tilknytning til Romerike, der jeg vokste opp.

Skrevet

Hvordan har man hår under kyse? :o

Spørs litt på hvor stor kyse, Konekysen som jeg har mest erfaring med settes håret opp med papp, ungpike kyse setter man håret opp i en flette under såvidt jeg har lært.

Skrevet

Spørs litt på hvor stor kyse, Konekysen som jeg har mest erfaring med settes håret opp med papp, ungpike kyse setter man håret opp i en

flette under såvidt jeg har lært.

Kysen til finnmarksbunad:p kan jeg ha musefletts?

Skrevet

Jeg har rykkjastakken fra Hallingdal etter min fars slekt. Det var det alternativet jeg likte best ettersom Hemsedal ligger mitt hjerte veldig nært og jeg har tilbrakt store deler av livet der.

Kan legge ut bilde om jeg får tatt i morgen :)

Skrevet

Vel, jeg er født til bunaden min :) Den er vi per dags dato 4 som har lov til å bære, og den hører til gården jeg er født på (uppi Nord-Gudbrandsdalen). Kun jenter født på gården har lov til å bære den, og siden jeg ikke er odelsjenta- skal den returneres til gården den dagen jeg ikke er mer. Mine jenter kan ikke bære den. Dessverre har jeg ikke lua på her, på det eneste bildet jeg fant, obsternasig 14-åring osv...

post-10638-0-17478300-1368744105_thumb.p

Red: Flat-som-en-pannekake-fjortis gjør ikke noe særlig for bunaden :ahappy: Og ryggbroderiet er noe for seg selv. Som jeg ikke har bilde av :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg er så heldig at jeg arvet bestemor sin Vest-Telemarkbunad med rubbet, i tillegg til et sjal som min tippoldemor har lagd.

I og med at vi har hytte i Vest-Telemark (som opprinnelig var en støyl tilhørende mine tippoldeforeldre sin gård) og jeg hele livet har dratt opp dit for å møte hele slekten min (etterkommere etter oldemor og oldefar som fortsatt lever) føler jeg at det er en liten bit av hjertet mitt som jeg kan bære utenpå, stolt av min tilhørighet.

Det sjalet har i sin tid tilhørt tippoldemor, oldemor, bestemor, (hoppet over mamma) og meg.

Dessverre er bunadssølvet borte et eller annet sted i flytterotet vårt, så i år skal jeg ha på bestemors konfirmasjonskjole fra 1966-67. :)

Skrevet

Vel, jeg er født til bunaden min :) Den er vi per dags dato 4 som har lov til å bære, og den hører til gården jeg er født på (uppi Nord-Gudbrandsdalen). Kun jenter født på gården har lov til å bære den, og siden jeg ikke er odelsjenta- skal den returneres til gården den dagen jeg ikke er mer. Mine jenter kan ikke bære den. Dessverre har jeg ikke lua på her, på det eneste bildet jeg fant, obsternasig 14-åring osv...

post-10638-0-17478300-1368744105_thumb.p

Red: Flat-som-en-pannekake-fjortis gjør ikke noe særlig for bunaden :ahappy: Og ryggbroderiet er noe for seg selv. Som jeg ikke har bilde av :lol:

Nydelig!

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Skrevet

Jeg er i ferd med å skaffe mef nordlandsbunaden. Det tar tid for den er dyr :P men jeg gleder meg som en unge og forbanner meg selv hver bunadsanledning for at jeg heller ville ha sykkel (!) til konfirmasjonen min...

Både min morfars foreldre og min farfar var fra Vefsn i Nordland, og mamma og alle tantene mine har nordlandsbunaden så da blir det den på meg :)

Edit: og så må jeg legge til at menn i bunad må være det stiligste som finnes :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...