Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi som liker blekk!


Recommended Posts

Skrevet
5 minutes ago, Poter said:

Er det noen av dere som er allergiske og har tattovering? Var i kontakt med en tatovør som mente at svart farge ville kunne gå. Mulig også hvit eller grå. Noen som har erfaring med det? Det er jo ikke så lett å bare teste det heller...

Er man multiallergiker bør man unngå tatovering. Spesielt farger. Men det å teste om man tåler svart ev hvit/grå er å gamble med helsa si.... og i verste fall livet om man får en akutt straksreaksjon med sjokkutvikling. Noe som skjer av og til.

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er jeg ferdig og fysj det var vondt på slutten. Tårene bare rant og heldigvis kom min snille stedatter til unnsetting og fant frem bedøvels spray til meg. Det tok ca 4 timer og nå er jeg sliten git

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Da er jeg offisielt ferdig med sleeven! Her er bilde tatt rett etter hun var ferdig, og som dere ser så tatoverte hun ved underarmen min  Er grisefornøyd!   Edit: allons-y er skrevet i @ingv

Posted Images

Skrevet
1 minutt siden, Poter skrev:

Jeg reagerer på hårfarge og noen kosmetiske produkter (sjampo, krem etc). Det har bare blitt værre nå i høst hvor jeg plutselig begynte å reagere på alt mulig, inkludert matvarer. Det klør og jeg kan også hovne opp i halsen/svelget. 

Ah. Kjipt. Vanskelig å vite, ja. 

Eg kjenner ei som reagerte på rødfarga blekk, men hugsar ikkje heilt korleis dei kom fram til det. Ho hadde ingen andre allergiar då som var kjent i alle fall. 

 

Eg hadde høyrt på, men ikkje nødvendigvis stolt på, tattovørar, og undersøkt ein god del sjølv. Høyr med lege kanskje?

Skrevet
Just now, plutte said:

Ah. Kjipt. Vanskelig å vite, ja. 

Eg kjenner ei som reagerte på rødfarga blekk, men hugsar ikkje heilt korleis dei kom fram til det. Ho hadde ingen andre allergiar då som var kjent i alle fall. 

 

Eg hadde høyrt på, men ikkje nødvendigvis stolt på, tattovørar, og undersøkt ein god del sjølv. Høyr med lege kanskje?

Rødt er den "farligste" fargen mtp allergi. Så den kan nok også godt utløse en latent allergi som man ikke har hatt symptomer fra tidligere.

Skrevet
4 minutter siden, enna skrev:

Er man multiallergiker bør man unngå tatovering. Spesielt farger. Men det å teste om man tåler svart ev hvit/grå er å gamble med helsa si.... og i verste fall livet om man får en akutt straksreaksjon med sjokkutvikling. Noe som skjer av og til.

Ja, foreløpig har jeg landet på at jeg ikke tør ta sjansen. Spesielt siden allergien har økt sånn på og at jeg reagerer med å bli tett i luftveiene. 

2 minutter siden, plutte skrev:

Ah. Kjipt. Vanskelig å vite, ja. 

Eg kjenner ei som reagerte på rødfarga blekk, men hugsar ikkje heilt korleis dei kom fram til det. Ho hadde ingen andre allergiar då som var kjent i alle fall. 

 

Eg hadde høyrt på, men ikkje nødvendigvis stolt på, tattovørar, og undersøkt ein god del sjølv. Høyr med lege kanskje?

Ja, jeg skal høre med legen ved neste anledning, men svaret aner meg nok ;) 

Uansett interessant å høre andres erfaringer, selv om det er individuelt. 

  • 1 month later...
Skrevet

16508950_1405413559502977_48099534743748
Kroppskunst mot barnekreft, inntekten går til barnekreftforeningen. SÅ fornøyd :ahappy: Fikk en tatovering og vi støttet barnekreftforeningen i samme slengen. :)  

  • Like 9
Skrevet
Akkurat nå, Paranomia skrev:

16508950_1405413559502977_48099534743748
Kroppskunst mot barnekreft, inntekten går til barnekreftforeningen. SÅ fornøyd :ahappy: Fikk en tatovering og vi støttet barnekreftforeningen i samme slengen. :)  

Den var søt :)

Skrevet

Jeg har selv to tatoveringer! En "H" i en pote på venstre bein rett over akillisen. Den er til ære for min hund Hulda. :wub:

Og så har jeg noen snøklokkeblomster på høyre indre overarm. Disse er helt plaine og jeg skal nok få lagt inn noen vannfarger på dem etter hvert hehe :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

@Paranomia Kjempe søt :)

Jeg har planer om å gjøre det samme til neste år (så lenge jeg kommer meg til Norge)! Storebroren min døde av leukemi, så jeg håper mormor ikke gjør meg arveløs på grunn av det (Hun liker ikke tatoveringer! Tror fortsatt at den lille tatoveringen min lillesøster har på foten ikke er parmanent. Etter 3 år....) :lol: 

Skrevet

Ettersom jeg har en forkjærlighet for store tatoveringer så går det noen år i mellom. Vurderer nå half sleeve, men ikke klart finne ut hva jeg vil ha enda som motiv. Også så jeg en helt vanvittig back piece her om dagen!!!! Men ryggen min er jo alt dekket 1/2 :P 

16700606_1273289362778725_30872815853689

 

Skrevet

Jeg fikk min første tatovering da jeg var 19, startet stort med ca 30 cm lang tatovering på ribbena. Den har opprinnelse i hvor jeg kommer fra. For meg skulle tatoveringene bety noe, men etter hvert synes jeg det er mer og mer kunst. Tok 6 år før jeg turte å få en ny, ble litt annen stil, men med masse betydning som bare gir mening for meg selv :P Dette er det siste tilskuddet:

Skjermbilde.JPG.ee3f9ec613fb17a1b6f23a4c03140806.JPG

  • Like 13
Skrevet
På 28.12.2016 at 0:49 PM, Poter skrev:

Er det noen av dere som er allergiske og har tattovering? Var i kontakt med en tatovør som mente at svart farge ville kunne gå. Mulig også hvit eller grå. Noen som har erfaring med det? Det er jo ikke så lett å bare teste det heller...

Jeg er. Og det tenkte jeg dessverre ikke særlig over når jeg tok tatovering med farge. Gikk greit første gangen, men når jeg skulle få gjort den ferdig, så fikk jeg allergisk reaksjon etter etpar måneder tror jeg det var. Det klødde noe inni H! Fikk noen slags blemmer der det var mest farge. Det gikk heldigvis bort igjen etter jeg hadde behandlet det med hydrokortison en stund. Slik jeg leste på nettet, så kunne det komme tilbake igjen, så jeg krysser fingrene for at det ble med den ene gangen. Der jeg kun hadde svart og hvit fikk jeg ingen reaksjon.

Skrevet
På Thursday, February 16, 2017 at 8:23 AM, JeanetteH skrev:

Ettersom jeg har en forkjærlighet for store tatoveringer så går det noen år i mellom. Vurderer nå half sleeve, men ikke klart finne ut hva jeg vil ha enda som motiv. Også så jeg en helt vanvittig back piece her om dagen!!!! Men ryggen min er jo alt dekket 1/2 :P 

16700606_1273289362778725_30872815853689

 

Rått! Jeg har lovet meg selv en half sleeve med hare og hund, når hygenen blir jaktchampion. Den første bøygen er over, får trøste lommeboka med at hun ikke får tatt hverken eliteprøve eller barmark før til høsten....

Skrevet
På 28.12.2016 at 0:54 PM, Poter skrev:

Jeg reagerer på hårfarge og noen kosmetiske produkter (sjampo, krem etc). Det har bare blitt værre nå i høst hvor jeg plutselig begynte å reagere på alt mulig, inkludert matvarer. Det klør og jeg kan også hovne opp i halsen/svelget. 

Jeg ville ihvertfall unngått tatovering nå når du er i en fase der allergiene utvikler seg. Immunforsvaret ditt er i kriseberedskap nå, la det få tid til å roe seg.

Da jeg selv fikk en sterk allergisk reaksjon på hårfarge for mange år siden hadde jeg også en sånn periode der det bare rasa inn ting jeg reagerte på som tidligere hadde gått helt fint. Jeg har unngått alt som kan tenkes å fremkalle reaksjon i nesten ti år, og nå merker jeg litt og litt at jeg tåler mer. Jeg bruker fortsatt allergitabletter, spesielt i pollenperioden, men jeg får mindre ubehag av slikt som jeg før reagerte kraftig på. Noen ting tar jeg veldig alvorlig (nøtter, kan gi alvorlige reaksjoner).

Så ti år etter hårfarginga som endte med sykehusopphold har min allergi roet seg nok til at jeg kan vurdere tatovering. Svart er tryggest, grått og hvitt kanskje. Farger tar jeg ikke sjansen på, der er rødt, oransj og lilla verst allergimessig. Jeg har tatt en test en gang gubben fikk farga opp igjen noe av sitt, da vi strøk på litt sort blekk på innsiden av armen min der det er tynn hud og dekket det med plast så det fikk sitte en stund. Det gikk fint uten kløe eller rødhet, men jeg skal gjenta den testen en gang til og passe på at jeg ikke har brukt allergimedisin på et par uker så ikke en eventuell reaksjon er dempet pga medisin. Går det bra da også vil jeg ta en liten testprikk, altså tatovere en liten prikk med sort blekk et sted det ikke synes. 

Det er selvsagt også viktig å passe på å bruke en dyktig tatovør fra et seriøst studio slik at blekket som brukes er av god kvalitet, det er mye dritt blant billig blekk.

Skrevet

For noen som ikke har erfaring med tatoveringer overhodet, så har jeg et realt noob-spørsmål! :D 
Jeg har sett mine mangfoldige episoder med TV-programmer om tatoveringstudio, men vet jo ikke hva som er et reelt inntrykk.

Hvordan har folk gått frem fra ønske om motiv til at det faktisk er på kroppen permanent? Hvor stor del har artisten i del hele å si og hva foretrekker degm/gjør dem ikke, har dere kommet med ferdig skisse som skulle rett på kroppen osvosv? Tenker på fra alt mellom en liten smiley i en føflekk til store verk.

Skrevet
9 minutter siden, maysofie skrev:

For noen som ikke har erfaring med tatoveringer overhodet, så har jeg et realt noob-spørsmål! :D 
Jeg har sett mine mangfoldige episoder med TV-programmer om tatoveringstudio, men vet jo ikke hva som er et reelt inntrykk.

Hvordan har folk gått frem fra ønske om motiv til at det faktisk er på kroppen permanent? Hvor stor del har artisten i del hele å si og hva foretrekker degm/gjør dem ikke, har dere kommet med ferdig skisse som skulle rett på kroppen osvosv? Tenker på fra alt mellom en liten smiley i en føflekk til store verk.

Det kommer an på motiv, sted og tatovør. Om du vet hva du vil ha er det bra å ta med seg utskrift av motivet, så er det opp til deg om du vil tatovør skal holde seg til den eller om du vil gi litt kunstnerisk frihet. Andre ganger er det best å starte med en ide, gjøre seg kjent med hvilke tatovører som er best på området, og ta kontakt med dem. Noen vil tegne alt selv, andre kan fint ta utgangspunkt i elementer du har tatt med deg og lage bakgrunn selv.

Min samboer har mange tatoveringer. De fleste gangene har han funnet motiv på nett og sendt det på mail til tatovør, så kommet innom for en prat om størrelse, farger, plassering osv. De har da tatt mål om nødvendig, så tatovør kan gjøre klart. De fleste gangene har han bare sendt bilde på mail og møtt opp til time for å få en ren kopi av motivet. Men han har også tatt en cover-up der tatovør fikk frie tøyler, det er den fineste han har. Der sendte han bilder og mål av armen på mail og skrev litt om hva han liker og hvilke andre motiver han har rundt, men møtte til time uten å vite hva tatovør hadde tegnet. 

Jeg for min del har startet med å finne ut av hva slags tatovering jeg vil ha. Jeg vet hvilken stil jeg vil ha, hvilke farger og hvor på kroppen jeg vil ha den. Dermed kan jeg begynne å sjekke tatovører som behersker stilen og se på deres tidligere arbeid, til jeg finner den som jeg tror vil kunne lage tatoveringen jeg vil ha. Så sender jeg mail og beskriver størrelse, farge, plassering og mål, og viser til tidligere arbeid som referanse. Så vil jeg sikkert avtale en time der tatovør kan ta mål og jeg kan se på hvilke ideer tatovør har. Når jeg da møter til time vil jeg kunne se tegningen tatovør har laget, vi plasserer den på meg og sjekker at alt stemmer med plassering og størrelse, og om det kjennes rett setter vi igang.

Skrevet

Jeg har forresten bestemt meg for at jeg vil ha noe med lacework, men vil rocke den opp litt med en hodeskalle. Noe a la vedlagt bilde, men se for deg en hodeskalle der blomstene er (med et par små roser for symmetri). Er derimot ikke helt sikker på om jeg vil ha den på skuldra slik eller om jeg vil snu på den og ha den nedover overarmen...

 

16665090_754689424689845_754439708694418728_o.jpg

  • Like 1
Skrevet

Hva er grunnen til at hodeskaller er "et must" når man skal tattoere seg? Jeg skjønner det er smak og behag og stil, men selv har jeg aldri forstått denne fascinasjonen med hodeskaller overalt (barneklær, vesker, tattoveringer.."

 

Selv ønsker jeg meg en vannfargesak der jeg kan flette inn sønnene og kattene på noe hvis. Eller en slik lacesak som over her - den var veldig fin!

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, ChristinB skrev:

Hva er grunnen til at hodeskaller er "et must" når man skal tattoere seg? Jeg skjønner det er smak og behag og stil, men selv har jeg aldri forstått denne fascinasjonen med hodeskaller overalt (barneklær, vesker, tattoveringer.."

 

Selv ønsker jeg meg en vannfargesak der jeg kan flette inn sønnene og kattene på noe hvis. Eller en slik lacesak som over her - den var veldig fin!

Kan bare svare for min egen del, men for meg henger det sammen med min ganske svarte musikksmak. Jeg hører mye på metal og hardrock, da hører hodeskaller og nagler med på et vis... Og faktisk, en godt tegnet hodeskalle ser ****** stilig ut!

Skrevet
På 16.2.2017 at 9:08 AM, Sprettballen skrev:

Jeg er. Og det tenkte jeg dessverre ikke særlig over når jeg tok tatovering med farge. Gikk greit første gangen, men når jeg skulle få gjort den ferdig, så fikk jeg allergisk reaksjon etter etpar måneder tror jeg det var. Det klødde noe inni H! Fikk noen slags blemmer der det var mest farge. Det gikk heldigvis bort igjen etter jeg hadde behandlet det med hydrokortison en stund. Slik jeg leste på nettet, så kunne det komme tilbake igjen, så jeg krysser fingrene for at det ble med den ene gangen. Der jeg kun hadde svart og hvit fikk jeg ingen reaksjon.

Det hørtes ikke noe særlig ut! Får håpe det ble med den ene gangen. 

10 timer siden, Pixie skrev:

Jeg ville ihvertfall unngått tatovering nå når du er i en fase der allergiene utvikler seg. Immunforsvaret ditt er i kriseberedskap nå, la det få tid til å roe seg.

Da jeg selv fikk en sterk allergisk reaksjon på hårfarge for mange år siden hadde jeg også en sånn periode der det bare rasa inn ting jeg reagerte på som tidligere hadde gått helt fint. Jeg har unngått alt som kan tenkes å fremkalle reaksjon i nesten ti år, og nå merker jeg litt og litt at jeg tåler mer. Jeg bruker fortsatt allergitabletter, spesielt i pollenperioden, men jeg får mindre ubehag av slikt som jeg før reagerte kraftig på. Noen ting tar jeg veldig alvorlig (nøtter, kan gi alvorlige reaksjoner).

Så ti år etter hårfarginga som endte med sykehusopphold har min allergi roet seg nok til at jeg kan vurdere tatovering. Svart er tryggest, grått og hvitt kanskje. Farger tar jeg ikke sjansen på, der er rødt, oransj og lilla verst allergimessig. Jeg har tatt en test en gang gubben fikk farga opp igjen noe av sitt, da vi strøk på litt sort blekk på innsiden av armen min der det er tynn hud og dekket det med plast så det fikk sitte en stund. Det gikk fint uten kløe eller rødhet, men jeg skal gjenta den testen en gang til og passe på at jeg ikke har brukt allergimedisin på et par uker så ikke en eventuell reaksjon er dempet pga medisin. Går det bra da også vil jeg ta en liten testprikk, altså tatovere en liten prikk med sort blekk et sted det ikke synes. 

Det er selvsagt også viktig å passe på å bruke en dyktig tatovør fra et seriøst studio slik at blekket som brukes er av god kvalitet, det er mye dritt blant billig blekk.

Ja, akkurat nå tør jeg ikke utfordre det på noen som helst måte. Litt til trøst at jeg ikke er den eneste som har opplevd det sånn. Får krysse fingrene for at det går bra en gang i fremtiden for oss!

Skrevet
10 timer siden, maysofie skrev:

For noen som ikke har erfaring med tatoveringer overhodet, så har jeg et realt noob-spørsmål! :D 
Jeg har sett mine mangfoldige episoder med TV-programmer om tatoveringstudio, men vet jo ikke hva som er et reelt inntrykk.

Hvordan har folk gått frem fra ønske om motiv til at det faktisk er på kroppen permanent? Hvor stor del har artisten i del hele å si og hva foretrekker degm/gjør dem ikke, har dere kommet med ferdig skisse som skulle rett på kroppen osvosv? Tenker på fra alt mellom en liten smiley i en føflekk til store verk.

Jeg har 7 tatoveringer (eller, half sleeve + 3 andre). To av de har jeg kommet med ferdig mal. Ene teksten fant jeg skriftype sammen med tatovøren i studio, andre teksten skrev tatovøren for frihånd på mal (sykt fin syns jeg). 

3 av tattoveringene i sleeven er tatt hos samme tatovør, ei jeg er utrolig fornøyd med. Første omgang var det minnetattovering, da sendte jeg mail med hva jeg ønsket å ha med, og hun laget en skisse ut fra det. Gjorde et par små justeringer før jeg tok den. Andre runde tegnet hun på mal mens jeg var der. Tredje runde skulle jeg bare ha flere roser for å fylle ut, de var tegnet på forhånd så justerte vi bare størrelsen når jeg kom :) 

har noen småting jeg vil ha nå, men siden jeg ikke bor i nærheten av hennes studio lenger, så må jeg utforske studioer i området..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...