simira

Gråtass skrev en bra oppskrift her en gang mener jeg. Noen som gidder søke? 3-4 år siden tipper jeg?

Ikke mye røytefritt eller kortklipping av springer, ellers kunne de nok passet. Toller tenker jeg fort kan bli litt liten, men det kommer an på hvor mye trekk du faktisk vil ha. Min gårdshund på 8 kg trekker meg på flatmark med bittelitt hjelp. Og nei, du SKAL ikke ha hunden løs om den ikke normalt kommer når den roper. Generelt er hundene med minst radius gjeterhunder, og de jakthundene som er avlet for samarbeid, ikke selvstendig driv osv.

Jeg var litt usikker på om jeg leste denne tråden eller min tråd om elscooter, og kan forsikre deg om at slett ikke alle hunder kan læres opp til å trekke på tur. Men nå er ikke ridgeback på listen her uansett, og det er nok like greit. Jeg tenker fortsatt retriever eller belger, kanskje bc. Der er nok sjansen for å få en hund som greit kan gå løs større, og en hund som også kan gjøre det greit i lydighet.

Sparkesykkel må man jo ha to hender for å styre. Med at de går relativt pent i bånd mener jeg at de ikke trekker veldig masse, men de soser jo hit og dit, og går slett ikke i jevnt tempo framover. Og jeg må ha minst en hånd fri til bånd og sånt, holder ikke med magebelte på to så ulike sosehunder.

Sånn rent bortsett fra at jeg ikke har sjans til å kontrollere Kovu fra sykkel så er det for anstrengende og dermed uaktuelt. Scooter blir isåfall hjemmefra, og så muligens en lettere sammenleggbar type til å ha med i bil. Men jeg må kunne sitte. (og så tror jeg kanskje du er vant til hunder som løper jevnt og kanskje tilogmed trekker litt? Som i trekker framover? )

Retreiver, fuglehund eller gjeterhund. Litt avhengig av hvilket nivå du tenker på lydigheten. Bare for gøy, eller landslaget? For "landslagsnivå" ville jeg kanskje sett på bc eller jaktretriever. Om det er bare for gøy utvider det mulighetene litt. Vorsteh brukes jo noe til trekk, belger kan kanskje funke.

Jeg blir gradvis dårligere av ME, og er kommet dit at det begynner å bli tungt å få gitt hundene nok tur. Mannen min tar dem 3-4 dager i uka og gir dem et par ordentlige turer, men det hadde vært veldig greit for meg å kunne gå mer enn en halvtime med dem også. Nå har jeg søkt om elscooter (type firhjuls), og får ergoterapeut på besøk i løpet av et par uker. Er det noen som har erfaring med elrullestol/scooter, og tanker om hva som bør være viktig å få med seg? Jeg tenker at den må kunne gå minst en mil, takle skogsvei og oppoverbakker, og være stabil nok til at Kovu ikke trekker meg overende når det lukter noe godt i grøfta. Jeg kan fortsatt gå og stå, så jeg kan selvfølgelig reise meg opp og "samle dem inn" ved behov, og ellers går de forholdsvis greit å bånd stort sett. Sannsynligvis blir en slik tungvint å få med seg i bil, så det er mulig jeg ser etter en lettere variant som jeg kan ha med i bilen ved behov.

Likheten ligger nok i at begge er terrierraser som kan være litt sære og stri å trene. Når det er sagt så er det stor forskjell på dem. Jeg opplever nok wheaten som langt mer krevende og aktiv i hverdagen, og bedlington som mye "mykere" å ha med å gjøre. Vet ikke hvordan det er for tiden, men har også opplevd en del dårlig mentalitet på wheaten. Hva slags aktivitet tenker dere at hunden vil få i hverdagen?

Jeg tenker at hvis du savner det ekstra giret så er det dumt å ikke gå for en av de mer aktive rasene. Med den aktiviteten du skisserer, og ettersom du har nok erfaring med hund fra før til å vite hva det innebærer, så vil du ikke ha noe problem med å gi en bc eller kelpie det den trenger.

Jeg vil anbefale Lillomarka heller - mye mindre folk generelt sett. Kovu er ikke hunden for særlig lange turer, men Odin er med på det meste.

Ikke så langt unna oss da. Du får si fra om du vil låne en hund eller to. De får for lite tur for tiden siden helsa er litt skrøpelig.

Da er du jo nede på de "klassiske allergivennlige rasene" som puddel, lagotto, portugisisk og spansk vannhund osv. Litt usikker på om det er i knappeste laget med opptil en time tur daglig for disse. Husk også at valpetiden krever ekstra mye i form av miljøtrening, oppdragelse, hustrening, alenetrening osv. Men det er flere her inne som har både puddel og vannhund, og unger, som kan si litt mer om hverdagen.

Problemet er ofte at mengden pelsstell og røyting er motsatt. Hunder som ikke røyter har som oftest pels som krever en del stell. Kan jo f.eks. anbefale mellompuddel, men den må da klippes jevnlig. Men pelsen er ganske grei når den holdes kort. Korthårede hunder som f.eks. dansk/svensk gårdshund røyter korte hår som setter seg fast "overalt", samtidig er det absolutt null pelsstell (min badet sist for 4 år siden). Du må nok påregne enten noe røyting eller pelsstell, så spørsmålet er litt hva du foretrekker der? Og det er lettere å anbefale rase om du kan si litt mer om hverdagen deres, hvordan dere tenker at aktiviteten med hunden vil bli (hvor mye tur, hundesport, osv?).

Jeg tenker alle de du nevner kan passe fint, kanskje utenom staff og lapphund. Staff kan ha samkjønnsaggresjon og ikke nødvendigvis enkle å ha løse overalt. Uansett rase kommer det selvfølgelig an på trening. Om du vil nå langt i agility så tror jeg toller blir for tung ift størrelsesklassen, men til hobbynivå er det helt fint. Finsk lapphund kan ha en del lyd, særlig under arbeid, og er nok en del tyngre å trene enn de andre du nevner.

Tåler tujahekker faktisk ikke å bli tisset på? Nede i veien her er det en tujahekk langs gangveien. Den er i et rekkehusområde og det går hundrevis av hunder forbi, mine hunder bruker 10 minutter bare langs den hekken på 20m, og må tisse minst to steder langs hver gang vi går forbi. Den er nå 2 meter høy og fin som den noen gang har vært.

Tidvis tenker jeg litt sånn at om hunden er interesserte i å tisse der så har noen tisset der før dem. Jeg prøver å unngå hushjørner, gjerder og søplekasser, men gjerder og hekker blir av og til tisset på. Bil tror jeg ikke noen av mine har vært interesserte i noen gang (bor også i Oslo). Murer og murvegger og sånt er jeg ikke veldig nøye med, men prøver å unngå det ved busstopp, i underganger og slikt.

Kan valpen ha forhudskatarr eller noe slikt? Løpetid i nærheten?

Er veldig fornøyd med webmaster, har brukt det til begge her. Men noen hunder liker den ikke, den kan nok bli litt "tett" med mye tekstil rett og slett. Men jeg synes den sitter godt på mange hunder. Jeg bruker den glatt på ski med mine, men ville nok ikke brukt den til bevisst "trekkarbeid" (mine trekker ikke mye på ski, de løper foran men tar lite vekt).

De viste jo på slutten av serien at det gikk bedre? Ganske lik Kovu akkurat der, og med en litt arbeidsvillig hund virker det løsbart.

Jeg tenker jo at jeg ville lært 12-åringen å være konsekvent på de "vanlige" tingene. Snu ryggen til, stå på båndet, eventuelt feste hunden i en lyktestolpe og gå utenfor rekkevidde til den roer seg. Kombinert med kontakt- og sitt-trening. Sistnevnte kan de jo med fordel jobbe en del med inne ved siden av.

Normal schæferenergi er for mye for meg nå, derfor hadde hun vært perfekt (om jeg hadde vært hundeløs fra før av...). Schæfer har vært en drømmehund lenge, men har ikke noe i mitt hundehold å gjøre, og jeg hadde aldri turt å kjøpe valp. Godt jobba!

Jeg hadde tatt Kie any day! Hvilket oppdrett kom hun fra @borderen om du kan si det? Om hun er representativ for oppdrettet ift. kroppsbygning så er jo det utrolig bra. Jeg ser for meg behovet for en superhund om et par år selv... Men, jeg lurer også veldig på hvordan det gikk videre med Carine. Fikk de ingen superhund da, når Tico ikke funket?

Det kommer litt an på hvilke fôr du bruker. Jeg er veldig fornøyd med Dyresjappa (fast kunde i ~10 år nå), og de har tilbud med jevne mellomrom. Fast tilbud er vel også hver 10. sekk, men du kan jo høre med dem om det er mulig å få oppdretteravtale. Akkurat nå har de et godt tilbud på Robur-serien, som vi bruker.

Hvis du brukte tørrfôr før så kan du vel det nå også, bare den typen du bruker ellers? Hva slags allergi har hun? Tåler hun ikke rent kjøtt? Gulrøt er helt utmerket, vi bruker også fiskekaker og andre fiskematrester.

Jeg synes du baserer en del av løsningene dine på at den potensielle dalmatineren stort sett kan gå løs. Jeg ville ikke tatt det som en selvfølge at en dalmatiner kan gå løs, hverken som valp eller voksen. For ikke å snakke om at det er båndtvang halve året, og også valper kan skremme dyreunger. De er ikke av de verste, men heller ikke av de mest førerorienterte hundene, og jeg kjenner flere dalmiser som ikke kan gå løse. Jeg føler at dsg generelt er mye mer førerorienterte og lett-trente enn de fleste dalmiser, de jobber hvis de gidder, liksom, mens jeg vet ikke om jeg kjenner noen dsg som ikke er interessert i å leke eller trene (og de kjenner jeg en god del flere av). (Jeg synes forøvrig også det virkelig som du har litt lite margin på hva som er ok størrelse. Min ridgeback er 37-38 kg, og de fleste dalmatinerhanner vi har møtt er på størrelse med ham, eller til og med større. Husk på at du også ikke bare får en stor hund - du har fortsatt den lille. Og jeg kan med erfaring si at liten + stor er mer "vekt" å holde kontroll på enn én litt større hund.) I beste fall får du en omgjengelig og grei, liten dalmatinerhann, som bare er opptatt av deg, kan gå løs "overalt" og går fint overens med førstemann. I verste fall får du en diger hann som skal banke alle andre hanner han ser (inkl. minstemann), aldri kan gå løs, og som ikke gidder like mye tur og trening som førstemann. Realistisk sett må du være forberedt på å få litt av hvert, det er mye som skal klaffe for at alle forventningene dine skal passe. Nå er det litt forskjell på dalmatiner og ridgeback, men etter 8 år med dsg og stor hund (etter mye kortere tid enn det, strengt tatt) så vet jeg at jeg aldri skal ha to så ulike str. hund igjen. Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke kan passe andre, men uansett rase så mener jeg at du må forvente en del forskjell i aktivitet og behov hos to ulike hunder, og det vil definitivt være mer arbeid og utfordringer enn med to av samme størrelse og rasetype. Det føles som jeg er ganske negativ nå, og kanskje er jeg det. Men jeg har litt inntrykk av at du vil skaffe deg dalmatiner fordi det har vært drømmehunden hele livet, litt på tross av at det pusher flere grenser for hva du egentlig ønsker i hundeholdet (stor hund, størrelsesforskjell mellom hundene, potensielt aktivitetsforskjell, osv.). Jeg synes slett ikke det er dumt å ikke skaffe seg "drømmerasen" hvis den faktisk egentlig ikke passer kriteriene dine. Jeg har selv to gamle hunder nå, og får forhåpentligvis mulighet til å skaffe meg hund igjen senere. Og da er det dessverre et par drømmeraser som er totalt uaktuelle, fordi at i beste fall kan et perfekt individ med de rette egenskapene passe inn i mitt liv - men mest sannsynlig ikke.