simira

Wheatenterrier har mye helseproblemer, jeg har dessverre heller ikke kjent noen som ikke har vært usikre eller hatt dårlig gemytt. Puddel har jeg selv fått veldig sansen for, veldig allsidig. Noe lyd, men definitivt mindre enn dere er vant til fra schipperken. Dsg har jeg selv, og vil anbefale. Men vær nøye på oppdretter, det er fortsatt en del dårlig avl og svak mentalitet, på grunn av den store populariteten. Mellompinscher er en rase jeg egentlig kjenner ganske godt, men har ikke fulgt med på status de siste årene. De kan ha en del jakt, og er ikke nødvendigvis uproblematiske å ha løs, men som turhund er den veldig fin. Grunnen til at jeg ikke velger den selv er trenbarheten, men om man ikke har ambisjoner innen lydighet og konkurranse så er jo ikke det noe motargument. Doberman er en krevende brukshund som bør brukes til mer enn tur, det er også mye dårlig helse og mentalitet på dem. Om dere liker rasen ville jeg heller gått for pinscher, som er en mindre og mye mer håndterbar hund av samme type. Belgere kan også være med krevende, noe usikkerhet og dårlig mentalitet der også, men de gode er jo fine familiehunder. Jeg tenker forsåvidt at det er raser som bør brukes til mer enn bare tur, men det er andre her som sikkert kan si mer om det. Se på engelsk springer spaniel eller finsk lapphund?

Ikke vært, men dra ihvertfall ikke derfra uten en tur på islandshest!

Skjønner ikke hva du mener. Noe ala Beat for Beat?

Bjeffing er selvforsterkende, særlig på en slik rase, så ignorering hjelper nok ikke her. Du må stoppe det, enten med å gi ham noe å tygge på, timeout bak grind/dør e.l. @jmasheltie

Mamma er ikke så veldig google-kompatibel. Og det var visst et par litt vanskelige greier inni der.

Er det noen her som har kompetanse og kunne tenke seg å oversette en strikkeoppskrift fra engelsk til norsk? Det er denne oppskriften (jeg har den): https://www.ravelry.com/patterns/library/there-and-back-again-story-scarf Mamma skal strikke til gubben, men er ikke så vant med engelske oppskrifter...

Den du linker til strammer og påfører ubehag ja, og er noe jeg absolutt ikke vil anbefale. Selene med frontfeste gjør bare at hunden blir snudd mot deg, men føles og ligger ellers som en vanlig sele (jeg bruker strengt tatt en helt vanlig tursele, men fester båndet i brystringen). En grime oppleves ofte som langt mer ubehagelig er min erfaring. Sele med feste foran hindrer på ingen måte hunden i å trekke, men vender hunden mot deg og gjør det lettere å kontrollere. Ikke noe mer ubehagelig for hunden enn ellers når hund og eier trekker i ulik retning i båndet, spør du meg.

Så lenge man ikke bruker antitrekksele som strammer for å stoppe hunden fra å trekke så tror og håper jeg ikke at hunder forbinder antitrekksele med ubehag, noe mer enn å bli holdt igjen i en hvilken som helst sele.

Don't get me started. Gutta her er nå 9 og 13, og jeg lurer på om de har gått i unghund-alderen igjen... Jeg tipper det er flere årsaker. En årsak kan være sviktende syn, hørsel eller andre fysiske plager. En annen er litt det du sier om at hun "alltid har hatt grei innkalling" - har du vedlikeholdt den? Vi har jo jobbet mye med passering og ymse annet smårusk, og da de for et par år siden ble verre på passeringer igjen så gikk det opp for meg at jeg ikke hadde belønnet kontakt ved passering på veldig lenge (type minst et år, kanskje mer). Jeg har blitt så vant til hvor greie de er på en del ting at jeg rett og slett har glemt å belønne det iblant. En annen årsak tenker jeg rett og slett kan være alder og endrede behov, for mer/mindre tur og/eller mental aktivisering. Foreløpig er ihvertfall mitt tips at oppussing av hverdagslydigheten kan hjelpe.

Så lenge hun ikke har mye ressursforsvar i utgangspunktet så ville jeg ikke vært redd for å trigge det med å fjerne ting hun spiser. Men jeg ville nok ikke giddet heller, om det ikke er ting som kan være farlige. Er det noe hun ikke spiser? Hundebæsj, for eksempel? Dette blir nok ganske tynt for mange, men jeg lærte faktisk Odin å ikke spise ting ved å si "æsj" hver gang han snuste på hundebæsj langs veien (som han snuste etter, men aldri spiste). Etterhvert, når han da var på vei mot fristende ting kunne jeg si "æsj", og han droppet det. Faktisk. Men det skal sies at det ikke hjalp mot kattebæsj og veldig fristende mat da. Jeg tenker at det også vil kunne funke om du har noe hun ikke liker, kaster det slik at hun blir interessert og snuser på det, og legge inn kommando "æsj", "ikke" osv. når hun snur seg bort. Jeg tror ikke dette er noe som vil funke for hvem som helst, eller spesielt matfokuserte hunder kanskje, men det skader jo ikke å prøve. Ellers er det jo det samme som med mye annet, jobbe inn en knallgod kontaktkommando og avbryte i forkant.

Regner med du har funnet for lenge siden, men om andre titter så prøvde jeg denne i går, og likte den veldig godt! Solid og regulerbar h-sele til 80 kr (169 i butikken), så er visst på nettsalg). https://www.petworld.no/h-sele-iris-lilla

Begge våre har hatt virkning av chip dobbelt så lenge som antatt varighet. Etter andre runde på Kovu konkluderte vi med at kirurgisk kastrering var veien å gå, men det var noen som mente at vi burde vente til den gikk ut. Vi gjorde det fordi jeg håpet å slippe, men endte jo med det likevel.

Litt varierende anbefalinger her. Jeg er overrasket over at du har fått front-range selen til ruffwear til å vri seg bak på ryggen. Er det overhodet mulig? VGW-selene derimot synes jeg sitter dårlig og glir lett av ihvertfall på glatthårede hunder. Men det viktigste er å finne en sele om sitter godt på hunden, og det varierer litt fra individ til individ. Det eneste jeg vil unngå er seler som strammer, slik som den siste i listen over.

Det er ikke noe håp ute med en så ung hund, men det krever mye og konsekvent jobbing med problemet for å få det bra. Det viktigste er å huske på skjerming, hold dere innenfor det hunden tåler/takler, og å jobbe positivt. Og det kommer til å gå opp og ned, gode og dårlige turer og perioder, men så lenge dere jobber jevnt og trutt så vil det hjelpe.

Det skal være ganske gode grunner for en så nær paring, så jeg mener ikke det er greit om avlsgrunnlaget ellers er stort nok.

Jeg tenker at i den alderen har han fortsatt stort behov for å lære å være sammen med andre hunder. MEN det må skje innenfor trygge rammer. Min var litt eldre da vi slet som verst, og der kuttet jeg ut all kontakt med andre hunder i lang tid (nesten et år), utenom de vi så på kurs, på trygg avstand. Nå er dere jo også så heldige at dere har en hund til som unghunden har kontakt med, så han lærer mye der. Det jeg ville gjort er å unngå andre hunder fullstendig på tur, og aldri, aldri la han hilse på fremmede hunder, selv om den bare er snill, det sikkert går bra, osv. Lær hunden at han faktisk skal få lov til å slippe ansvaret for et slikt møte. Og aldri hilse i bånd, det gjør ting veldig mye vanskeligere for hunden. Om dere får besøk med hund ville jeg gått en tur med hundene helt først, i bånd, uten at de får hilse. Når dere kommer tilbake, ha begge i bånd og få de til å slappe av. Hvis begge er rolige og ikke styrer noe kan dere prøve å slippe dem sammen, men da må begge være løse. Finn en klubb, eller meld dere på kurs, og jobb med å være rundt andre hunder uten å interagere med dem. Gå veldig gjerne tur med andre i bånd, uten å hilse. Det er også en måte å lære hunden din at han er trygg sammen med deg og ikke trenger å være redd for at den andre hunden skal komme bort.

Av det lite avlsgrunnlag, vanskelig å finne gode kombinasjoner? Hvis det er en veldig liten rase, og dette er gode, friske hunder, så kan det gi mening. Om det er fordi oppdretter ikke gidder å ta turen til Sverige for å finne en hanhund der, så dropp det.

Og jeg har ikke tispe fordi jeg ikke orker masse blodsøl og humørsyk hund flere uker før og etter løpetid minst to ganger i året. Konklusjonen min er at det finnes hanhunder som blir helt satt ut, ikke spiser og ikke fungerer så lenge det er løpetid innenfor en km omkrets, og så er det tisper som er humørsyke og ikke fungerer i to måneder for hver løpetid og blør overalt, og så er det hanhunder som fungerer relativt som normalt, kanskje litt ukonsentrert og lite matlyst, og tisper du ikke ser en bloddråpe på eller merker noe på humøret. De to første er slitsomme uansett kjønn, og de to siste forholdsvis uproblematisk. Usikker på om det er relatert til rase, linjer eller individ, men dette er en av grunnene til at jeg mener at massekastrering av hormonelle hunder (og å fortsette å avle på foreldre/søskenene deres) er en uting. Dette. AG har en helt annen intensitet og fart enn de andre hundesportene, der hunden har tid til å oppfatte luktene bedre, og ikke minst skal gjøre stasjonære oppgaver der det ligger lukt.

I klassen eller på stevnet? Hvis løpetispene går sist i klassen skaper de jo samme problemet for senere klasser. Og om de går sist på stevnet så må klassene bygges opp igjen, samt at sporter som har flere dommere kanskje har en dommer som da må vente i timesvis etter endt klasse for å dømme én eller to ekvipasjer?

Individ er viktigere enn alder her, selv om to unghunder nok må kontrolleres litt mer. Hunder av alle aldre har sin nytte.

Akershus er stort. Kan anbefale Lisa Havro på Canis Follo, hun har erfaring med den type problemer og er en superflink trener. Du kan også sjekke ut Lahaugmoen hundesenter og Catch hundetrening. Her har dere mye arbeid foran dere. Hjemme, inne må dere jobbe masse med ro og kontakt-øvelser, som dere etterhvert kan bruke ute. Når dere er på tur er det viktig at dere prøver å øke avstanden og unngå de andre hundene FØR unghunden reagerer. Når han først har tippet over er det, som du har sett allerede, vanskelig å nå inn og hunden lærer ingenting av det dere gjør og det den får belønning for. Så fort dere ser en annen hund på lang avstand kan du begynne å jobbe med kontakt. Belønn, og øk avstanden til den andre hunden (det vil være en belønning i seg selv). Når/hvis hunden din begynner å reagere går du bare videre, den situasjonen er tapt/ferdig. For hver gang du greier å holde nok avstand til at hunden din ikke reagerer så lærer han litt mer. Noen ganger er det ikke mulig å unngå, og du vil feilvurdere en hel del, men det blir bedre. Sjekk/søk opp sladretrening, BAT, kindereggmetoden på forumet her og nett ellers, som er varianter av det over. Kan på det sterkeste anbefale å lese bøkene Control Unleashed og BAT 2.0 som jobber konkret og veldig bra med dette. Det kan være dere kan ha fordel av å oppsøke en klubb eller et passeringskurs. Om dere har mulighet vil jeg anbefale passeringskurs på Hund i Fokus, hun jobber konkret med metodene fra disse bøkene og har hatt seminarer med forfatterene av begge. Det finnes også en del tråder her om lignende tema, her er et par jeg fant:

Det er nok lite man kan gjøre. De aller fleste hundene deres er snille, i de aller fleste tilfeller går det bra, og det er ekstremt få førerhunder rundt om. Det er (hvis man skal se fra et gi-blaffen-synespunkt) veldig få gode grunner til å ha hunden i bånd og under kontroll.

Var linket til i artikkelen, om tall på førerhunder som blir angrepet: https://www.nrk.no/norge/forarhundar-blir-angripne-pa-jobb_-_-svaert-hoge-tal-1.14517391

Det er vel noen trøndere her både med valper og voksne hunder som kan hjelpe.

Lek er ikke bare lek. I likhet som hos menneskebarn er lek mellom valper/unghunder øvelse på bruk av språk og adferd som de voksne bruker. Lek er å lære hvordan man kommuniserer og lære hva som er greit og ikke. Det er kjempeviktig. Når det er sagt så er retriever en rasetype som er veldig sosial i utgangspunktet, og som har høy terskel for å lage bråk, og gjerne har mer igjen for å lære seg å være rolig (og fokusert på eier) sammen med andre hunder. Båndturer er helt fint, kanskje med et lite slipp etterpå. Rolige, voksne hunder som gir beskjed når det er nok. Husker ikke hvor dere holder til, men om dere er i nærheten av Oslo kan vi møtes med en voksen, kjedelig ridgeback... Det er andre der ute som også trenger å sosialisere sine hunder, eller som vil stille opp fordi noen stilte opp for dem en gang. Å møte opp på en hundeklubb for å treffe folk og hunder er ikke å trenge seg på, det er jo det den er til for. Du kan selvfølgelig ikke forvente at hvem som helst stiller opp for tur og frislipp, men det må jo finnes noen der som vil synes det er greit. Og om det er et noenlunde skjermet område så går det nok fint å slippe hunden med en voksen, lydig hund som kommer på innkalling. Nå i båndtvangen er det jo uansett begrenset med steder man kan slippe hunden. Eller spør på en facebookgruppe i ditt nærområde eller klubbsiden om noen vil møtes og gå en liten tur, og så slippe hundene sammen på nærmeste fotballbane/hundepark/passende sted. Det er ikke påtrengende å spørre om det.