simira

Vi har ikke brukt den så mye. Ehm... Kovu gidder ikke. Men ja, har brukt den et par ganger, og den fungerer ganske greit så lenge den er lastet likt på hver side (og det skal den jo være) og festet riktig.

Vi har en ruffwear til Kovu du kan låne og prøve om du vil.

De vanlige haltigrimene er forholdsvis like synes jeg. Et tips er å koble grimen sammen med halsbånd, litt avhengig av hund så kan de vri seg ut av den.

Det har vært en del kløvtråder her før, og det som går igjen er jo Seleverkstedet sin Togo, hvis du skal ha til ordentlig turbruk. Når det gjelder kløv så har jeg inntrykk av at du får det du betaler for. Skal du ha en lett kløv til litt ekstra vekt på daglige turer funker det nok fint med Ruffwear, Kennel og lignende, men skal du ha en ordentlig turkløv der hunden skal bære mest mulig på langtur, så bør du ha en god kløv som sitter god og kan pakkes og reguleres etter behov. Jeg har ikke erfaring nok til å vurdere Non-stopen, men synes ikke den ser god ut. Men du er jo ute i litt seneste laget om du skal ha kløv til tur nå i sommer, hvis den skal sys etter mål og trenes inn på hunden før turen. Noen nevnte Laika på et annet forum nylig, kan være verdt å sjekke ut?

Det er dobbeltstrikk hun ikke har noe erfaring med, men hun skulle prøve sammen med en venninne.

Du tenker sen kastrering? Vil det ikke heller være slik ved tidlig kastrering, når de ikke har fått så mye erfaring? Begge mine er kastrerte, og reagerer nesten like mye (/lite, siden de begge har vært relativt håndterbare rundt løpetid) som før.

Det er veldig individuelt. Noen vil oppføre seg som en intakt hannhund, noen vil ikke bry seg. Og alt mellom.

Jeg tenker jo at Lillestrøm, Skedsmo, Lørenskog osv. er naturlige valg nær Ahus. Da kan også kanskje Høybråten, Karihaugen og andre ytre områder i Oslo være aktuelt. Ellers har du jo Kalnes sykehus nær Fredrikstad og Sarpsborg, om det ikke er for langt ut. Skoler kjenner jeg lite til, men så lenge du er innenfor et par timers radius av Oslo i de fleste retninger så kan du velge mellom ganske mange hundeklubber, hundeskoler, og det er mye fine turområder.

Edinburgh castle selvfølgelig, på veien opp dit går dere også forbi en del morsomme butikker og et whiskydestilleri. Jeg synes omvisningen der var bra selv om jeg ikke er veldig glad i whisky. Battle of Stirling er en fin tur, lettvint med toget fra Edinburgh.

Forskjellen er vel lyd og pelsstell. Mer pelsstell på de to siste, mer pels på de to første, og mer lyd. Lapphunden er kanskje den minst trenbare. Lagotto den med dårligst mentalitet.

Offensiv betyr vel helst at de angriper heller en forsvare seg. Du mener defensiv? Når det gjelder dsg så har vi veldig forskjellige erfaring. Ja, de jakter, men de er få av de jeg har kjent som har stukket langt på jakt. Jeg har hørt om/kjent 2-3 av typen som overhodet ikke kan kobles løs uten å stikke, og noen få som kan jage en stund, men de fleste holder seg til hus og eier, jager, men kommer raskt tilbake (de bør selvfølgelig ikke få jage, men de fleste jeg kjenner har altså ok innkalling). Gneldring er heller ikke min erfaring. Ja, de varsler, på alt de mener bør varsles om, men gneldring er i min bok tilsynelatende umotivert bjeffing på alt og alle til enhver tid. Det har i perioder vært mange dsg i og rundt rallyringen, og ikke noe nevneverdig lyd der, for eksempel, sånn utenom de jeg har møtt gjennom raseinteressen. Jeg opplever det mer hos de som har flere dsg, fordi de trigger hverandre, men jeg vet ikke om jeg kjenner en eneste ene-dsg som jeg vil si gneldrer. De er veldig aktive, men tåler også lite aktivitet. Jeg har jo vært syk siden jeg fikk Odin, og han har aldri fått like mye aktivitet som jeg egentlig mener en hund bør ha, uten å se ut til å mistrives av den grunn (med unntak av de siste par årene hvor stress-issues har vært litt verre, men usikker på om det faktisk er relatert til lite aktivitet). Men de bør få bruke både hodet og kroppen for å trives. Jeg lurer litt på om det er forskjell i linjer eller miljøer som gjør at vi har så ulik opplevelse. Østfold og østlandet har en del oppdrettere, det samme med Rogaland, om det rett og slett er forskjeller på hundene der. Men om det er en aktuell rase så er det jo uansett greit å ta seg en tur på utstillinger eller treff og bli litt kjent med rasen og se om det matcher.

Mine også, men de er vant med schipperke fra før. Lapphunden er stille i sammenligning.

Det beste er vel å vise fram foreldrene på utstillinger og konkurranser, og annonsere kullet hos raseklubben (raseklubbene mine setter opp planlagte kull, vet ikke hvordan belgerklubben er der) og i rasegrupper. Det er vel der folk flest vil se etter valp.

Jamen hvis vi bare lover å importere hunder uten rabies, da? De skriver at 14% av gatehunder som har vært hos norske veterinærer ikke er rabiesvaksinert? Det var skummelt høyt, tatt i betraktning at rabiesvaksine er påkrevd for å ta inn hund til Norge fra Europa...

Kan ikke huske å ha vært borti det jeg...

Wheatenterrier har mye helseproblemer, jeg har dessverre heller ikke kjent noen som ikke har vært usikre eller hatt dårlig gemytt. Puddel har jeg selv fått veldig sansen for, veldig allsidig. Noe lyd, men definitivt mindre enn dere er vant til fra schipperken. Dsg har jeg selv, og vil anbefale. Men vær nøye på oppdretter, det er fortsatt en del dårlig avl og svak mentalitet, på grunn av den store populariteten. Mellompinscher er en rase jeg egentlig kjenner ganske godt, men har ikke fulgt med på status de siste årene. De kan ha en del jakt, og er ikke nødvendigvis uproblematiske å ha løs, men som turhund er den veldig fin. Grunnen til at jeg ikke velger den selv er trenbarheten, men om man ikke har ambisjoner innen lydighet og konkurranse så er jo ikke det noe motargument. Doberman er en krevende brukshund som bør brukes til mer enn tur, det er også mye dårlig helse og mentalitet på dem. Om dere liker rasen ville jeg heller gått for pinscher, som er en mindre og mye mer håndterbar hund av samme type. Belgere kan også være med krevende, noe usikkerhet og dårlig mentalitet der også, men de gode er jo fine familiehunder. Jeg tenker forsåvidt at det er raser som bør brukes til mer enn bare tur, men det er andre her som sikkert kan si mer om det. Se på engelsk springer spaniel eller finsk lapphund?

Ikke vært, men dra ihvertfall ikke derfra uten en tur på islandshest!

Skjønner ikke hva du mener. Noe ala Beat for Beat?

Bjeffing er selvforsterkende, særlig på en slik rase, så ignorering hjelper nok ikke her. Du må stoppe det, enten med å gi ham noe å tygge på, timeout bak grind/dør e.l. @jmasheltie

Mamma er ikke så veldig google-kompatibel. Og det var visst et par litt vanskelige greier inni der.

Er det noen her som har kompetanse og kunne tenke seg å oversette en strikkeoppskrift fra engelsk til norsk? Det er denne oppskriften (jeg har den): https://www.ravelry.com/patterns/library/there-and-back-again-story-scarf Mamma skal strikke til gubben, men er ikke så vant med engelske oppskrifter...

Den du linker til strammer og påfører ubehag ja, og er noe jeg absolutt ikke vil anbefale. Selene med frontfeste gjør bare at hunden blir snudd mot deg, men føles og ligger ellers som en vanlig sele (jeg bruker strengt tatt en helt vanlig tursele, men fester båndet i brystringen). En grime oppleves ofte som langt mer ubehagelig er min erfaring. Sele med feste foran hindrer på ingen måte hunden i å trekke, men vender hunden mot deg og gjør det lettere å kontrollere. Ikke noe mer ubehagelig for hunden enn ellers når hund og eier trekker i ulik retning i båndet, spør du meg.

Så lenge man ikke bruker antitrekksele som strammer for å stoppe hunden fra å trekke så tror og håper jeg ikke at hunder forbinder antitrekksele med ubehag, noe mer enn å bli holdt igjen i en hvilken som helst sele.

Don't get me started. Gutta her er nå 9 og 13, og jeg lurer på om de har gått i unghund-alderen igjen... Jeg tipper det er flere årsaker. En årsak kan være sviktende syn, hørsel eller andre fysiske plager. En annen er litt det du sier om at hun "alltid har hatt grei innkalling" - har du vedlikeholdt den? Vi har jo jobbet mye med passering og ymse annet smårusk, og da de for et par år siden ble verre på passeringer igjen så gikk det opp for meg at jeg ikke hadde belønnet kontakt ved passering på veldig lenge (type minst et år, kanskje mer). Jeg har blitt så vant til hvor greie de er på en del ting at jeg rett og slett har glemt å belønne det iblant. En annen årsak tenker jeg rett og slett kan være alder og endrede behov, for mer/mindre tur og/eller mental aktivisering. Foreløpig er ihvertfall mitt tips at oppussing av hverdagslydigheten kan hjelpe.

Så lenge hun ikke har mye ressursforsvar i utgangspunktet så ville jeg ikke vært redd for å trigge det med å fjerne ting hun spiser. Men jeg ville nok ikke giddet heller, om det ikke er ting som kan være farlige. Er det noe hun ikke spiser? Hundebæsj, for eksempel? Dette blir nok ganske tynt for mange, men jeg lærte faktisk Odin å ikke spise ting ved å si "æsj" hver gang han snuste på hundebæsj langs veien (som han snuste etter, men aldri spiste). Etterhvert, når han da var på vei mot fristende ting kunne jeg si "æsj", og han droppet det. Faktisk. Men det skal sies at det ikke hjalp mot kattebæsj og veldig fristende mat da. Jeg tenker at det også vil kunne funke om du har noe hun ikke liker, kaster det slik at hun blir interessert og snuser på det, og legge inn kommando "æsj", "ikke" osv. når hun snur seg bort. Jeg tror ikke dette er noe som vil funke for hvem som helst, eller spesielt matfokuserte hunder kanskje, men det skader jo ikke å prøve. Ellers er det jo det samme som med mye annet, jobbe inn en knallgod kontaktkommando og avbryte i forkant.