simira

Det er nok litt individuelt, og kan komme an på fôr, pels osv. Men du kan jo prøve å gi ham et bad? Litt avhengig av hvor lenge du passer ham, et par dager går vel greit, men om det er en uke eller mer er det jo fint å slippe.

Hvis hunden er vant til å være alene fra før så tenker jeg at det ikke burde være noe problem. Jeg antar du har vært litt ute av huset uten hunden mens du har vært sykemeldt også?

Med mindre du skal drive aktivt med jakt, søk eller hundesport ville jeg gått for en standard lab i så fall. De har mye potensiale bare folk holder dem i form og ikke gir dem mat hver gang de ser sultne ut (alltid!).

Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.

Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!

Du har en ganske aktiv hunderase, hvor mye aktivitet får han i løpet av en dag? Selv om han ikke har kunnet leke har han vel fått både tur og aktivitet, håper jeg? Hodearbeid, søk, triksetrening? Jeg ville lagt mer arbeid i ro og trygghet rundt måltider, og ro- og hodetrening etter trening og hundemøter og andre stressede situasjoner.

Parkeringsplasser "og lignende" høres litt knapt ut for en 4 mnd gammel valp. På den alderen bør hunden få oppleve ulike miljøer, uten søsken eller andre hunder rundt, alt fra sentrumsområder, barneskole, byggeplasser, osv. Gjerne møte ulike typer folk i alle aldre, og generelt fått "sjekket ut" og "prøvd seg" på mye av det et hundeliv kan innebære. Jeg vil anbefale bøkene Valpen flytter hjemmefra, av Linn Palm, og Hverdagslydighet fra valp til voksen, av Arne Aarrestad. Det er stort sett enkle og gode metoder for å få en trygg og god valp. Du får kanskje lånt de på biblioteket. Om dere ikke har meldt dere på valpekurs enda ville jeg også gjort det så fort som mulig for å få veiledning der.

En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?

Det viktige er jo hva du selv tenker og mener. Vil du faktisk vurdere å kjøpe fra en oppdretter som du allerede føler har lurt deg én gang? I tillegg har du lært av denne erfaringen, og vil gjøre bedre undersøkelser på forhånd neste gang du skal kjøpe hund, vil jeg anta.

Hvorfor spør du? Hva tenker du å få ut av svarene? Du har fått tilbakemeldinger på det opprinnelige spørsmålet her, og valgt å beholde valpen, såvidt jeg forstår. Det er ikke så veldig mye mer å gjøre med den saken. Hva andre tenker eller mener spiller ingen rolle for situasjonen din.

Det er jo ikke hemmelig om det står i veterinærattesten. Men om en valpekjøper har bedt om å få kjøpe en valp med tanke på utstilling så vil jeg si at det er useriøst å selge dem en 4 mnd gammel valp med underbitt. Dessverre er det ikke ulovlig å være useriøs.

Nå tviler jeg på at det er spesielt farlig, hvis det var vanlige, små muffinspapir. Bare følg med på allmentilstanden. MEN, når det gjelder slike medisinske spørsmål om ting som kan være farlige så bør du alltid kontakte veterinær heller enn et tilfeldig nettforum, facebook, eller tilfeldige folk. Ta en telefon og spør, det kan redde livet til hunden din.

Omtrent det samme som du har spurt om her, og isåfall basert på bilder og undersøkelser av hunden det gjelder.

Så lenge det er en blanding så har du lite forutsetning for å si hvordan hunden vil bli som voksen. Du kan få alt fra typisk engelsk til typisk working pels.

Kvinneguiden er ingen god guide for noe som helst. Hold deg til fagfolk når du skal ha viktig helseinformasjon, enten det er for deg selv eller hunden din. Hvis du søker på nett etter "jursvulst hos hund" så får du opp artikler hos de fleste veterinærkjedene, de er langt mer pålitelige. Noen av de store kjedene har prislister på nett, men ellers må du bare ringe rundt til lokale klinikker og spørre om pris. Det varierer en del. Men vi må bare stole på at de aller fleste vil hundene vel og ikke operere unødvendig. Hvis du er usikker kan du eventuelt gå til to ulike veterinærer for å få en ekstra vurdering.

Hvor har du "hørt" dette? Du finner en del fagartikler ved å søke på nett om jursvulster. Om du vil ha vurdering av en spesifikk sak så bør du definitivt snakke med en dyrlege. Om en svulst er godartet eller ikke har ingenting å gjøre med hvor fort den opereres bort. Men en godartet svulst kan også gjøre skade dersom den vokser. Om man bør operere bort eller ikke er en individuell vurdering som fagfolk bør rådgi om. Hvis man opererer bort svulsten og får bort alt så vil den jo ikke spre seg, men om den har vokst seg noe utover kan det være vanskelig, og svulsten kan gjenoppstå.

Det er nok en enda heftigere jaktkombinasjon, ja. Jeg vil som sagt anbefale dere å lese dere opp på ulike raser og se hvilke egenskaper dere ønsker og kan passe med i en hund, og velge en rase eller blanding basert på det. Jakthunder er også veldig ulike og har ulike oppgaver. Selv om f.eks. retrievere er jakthunder, så er det hunder som er avlet for å jobbe mer sammen med fører, og er enklere å trene og ha løse, f.eks. Fuglehunder som breton og settere skal jobbe mer selvstendig for å markere og jage opp fugl. Så har du drivende jakthunder som harehunder, elghunder osv. som selvstendig skal finne viltet. Og så er det jo terriere, pinschere og andre hunder som er avlet for å holde det fritt for smågnagere, som har mye energi, men også kan være lettere å trene, men ikke alltid greie å ha løse. Så det kommer litt an på hva du legger i "ikke jakthund". Uansett vil jeg fraråde de du nevner da de faktisk er raser som bør brukes på jakt. Standard engelsk cocker spaniel bør kunne være helt greit (men sjekk for all del helsestatus på både hund og slektninger), det samme med retrievere, pudler, sheltie, collie (ikke border collie, de er aktive gjeterhunder som også bør brukes), for eksempel. Det er bra dere gjør litt research på forhånd. Alt for mange hunder omplasseres i ettårsalderen, og ellers også, fordi de ikke fungerer i hjemme når de ikke får den aktiviteten de trenger. Beagler er utrolig søte og populære - men det er en aktiv jakthund som kan bli ganske slitsom og destruktiv hvis den ikke får mye aktivitet, og helst brukes til jakt. Det samme med border collier som er kjempepopulære, men som trenger arbeidsoppgaver for å trives, hvis ikke finner de sine egne.

Selv om renraset evt ikke er viktig så vil det være viktig hvilke raser foreldrene er og hva de brukes til. Så uansett vil jeg anbefale dere å sette dere godt inn i hvilke raser som passer til kriteriene dere ønsker (energinivå, bruksområder, pelsstell, lydnivå, størrelse). Så er det dessverre en trend at mange både oppdrettere og raseklubber promoterer sin rase som en god familiehund. Og mange raser er det, men det avhenger også ofte hvor mye og hva slags aktivitet hunden får. En elghund er en god familiehund hvis den får dra på jakt og lange skogsturer. En border collie kan være en utmerket familiehund, så lenge den har nok arbeidsoppgaver enten med gjeting, hundesport eller bare aktivisering gjennom triks og oppgaver. Andre raser greier seg bedre med "bare" turer i nærområdet og være med familien på det som skjer. Noen raser er mer allsidige enn andre. Og så blir disse egenskapene noe mer uforutsigbare hvis man blander dem. Det å blande f.eks. cocker og breton er ikke det verste med tanke på egenskaper, men her har du som sagt en blanding av to jakthundraser.

Hvis dere ikke vil ha en utpreget jakthund så er det sannsynligvis ingen god idé å gå for en blanding av to jakthundraser. Hvis blandingen er planlagt ville jeg spurt hva de ønsket å oppnå med kombinasjonen, og hva som er tanken bak. Breton er etter min mening en utpreget jakthund, og selv om cockeren er en mer familiehund så er det også en jakthundrase. Cockeren har jo også en del kjente helseproblemer, så jeg ville sjekket veldig nøye helsestatus til både far, hans søsken, foreldre etc.

Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.

Hvis hun fortsatt bruker samme metodene er det jo "bare" å anmelde igjen. Ellers ville jeg sendt formelle henvendelser til klubben og NKK.

Hvis du har parret henne så kan det jo være. Samtidig er det ikke uvanlig med endringer i forbindelse med løpetid, eller hvis det er litt etter løpetid, falsk drektighet. Du må til dyrlege for å få sjekket det sikkert.

Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.

Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.

Første feil var av oppdretter å selge valpen til deg når du har sagt at du vil ha en hund til utstilling. En annen feil var av deg å faktisk ta med deg valpen når du fikk en valp med underbitt og veterinærattest med dette påpekt. Jeg forstår at det er vanskelig når man står der, har betalt på forhånd og reist langt. Men det gjør såklart problemet vanskeligere nå. Når det er sagt må hunder med feil og mangler også ha hjem, og det er mange som ikke synes det er viktig. Vi ville gjerne ha en ridgeback uten ridge for eksempel (men endte av ulike grunner ikke opp med det). Men såklart ikke til folk som skal stille ut for eksempel. Og noen oppdrettere er uærlige og utnytter uerfarne kjøpere, men det er nok ikke vanlig som sådan. Det som er viktig, og som alle som spør her på forumet om råd blir anbefalt, er å gjøre gode undersøkelser på forhånd om helse både hos rasen de skal ha, linjene de skal ha fra, og oppdretter. I forhold til kjøpsloven er valpen en ting, en vare, og følger de reglene som gjelder kjøpt og salg mellom privatpersoner. Om du har fått en vare med feil så har du rett til å levere den tilbake eller få en prisreduksjon. Ellers er det dessverre ikke så mye å gjøre. Du kan jo fortsatt stille ut hunden, men du kan kanskje ikke forvente å få championat eller førstepremier.