simira

For all del ikke korrigere hunden ihvertfall. Det kan eskalere situasjonen og gjøre det verre. Når dere står der med to hunder i diskusjon så er situasjonen allerede "tapt". Det beste du kan gjøre er å gjøre det du kan for å få med deg din hund videre. Hvis du vet at han følger med deg videre om han er løs så kan du jo godt slippe ham og fortsette videre selv, og rope på ham. Det er ofte det jeg gjør, særlig fordi jeg går med to og den ene er utrygg på fremmede (veldig fryktaggressiv før, nå takler han det meste men jeg prøver å ikke utsette ham for det). Jeg slipper han som er tryggest, går videre med den andre, og kaller inn når de har avklart situasjonen mellom seg (å be hunden om å snu ryggen til dersom en fremmed hund står og truer ham er dumt, da kan det smelle om hunden ikke bruker de riktige signalene). Etter passeringen kan det være greit å ta en liten pause, løse ut med noen enkle/morsomme triks eller et kort godbitsøk. Det gjør at hunden får opplevelsen "ut av kroppen" og er mer klar for neste møte. Dersom dere har flere møter på en slik tur kan det lett bygge seg opp stress og frustrasjon, og det er da det begynner å bli fare for at negative opplevelser setter seg. Det du kan gjøre i mellomtiden er å nijobbe med innkalling og kontakt med masse forstyrrelser. At han skal komme til deg og følge med deg uansett hva som skjer rundt, også irriterende løsbikkjer.

Jeg tenker at reaksjon på stingene er ikke det første jeg ville vært bekymret for. Så lenge hunden ellers er frisk og mentalt stabil så ville jeg nok kastrert før heller enn senere, hvis det er slik at hunden halve året er stresset, klengete og kranglete pga løpetid og hormoner. Det eneste er om det finnes noen annen måte å påvirke/behandle hormonene på?

Dobbelpost, svar i den andre tråden.

Dette er vel typisk adferd hos en del apporterende raser. Gi ham noe annet i munnen når dere møtes?

Det varierer tydeligvis hvordan kastrater lukter og behandles. Det virker som noen får en spesiell lukt som gjør at andre trigger på dem. Ikke noe faglig belegg for dette altså, bare et inntrykk jeg har.

Det er vel ikke uvanlig at hanhunder går etter kastrater. Det var første gangen jeg tenkte at jeg aldri skulle kastrere hunden min, da jeg var på et treff og den ene kastraten ble mobbet noe sinnsykt. (måtte jo gå tilbake på den da, men har skjønt at det ikke er helt uvanlig)

Heller motsatt er mitt inntrykk. Kjenner ikke så mange golden, men flere springere, og de krever mindre enn jeg mener de fleste goldens burde ha. Utstillingsvarianten ja.

Engelsk springer spaniel var min første tanke også.

Disse wannabe biabedene fra Biltema kanskje?

Fordelen med å sose rundt på utstillinger og kose med tilfeldige hunder og snakke med eierene er at du også får kontakt med valpekjøperene. Selv om en del valpekjøpere uansett aldri ville sagt noe negativt om oppdretter så er det nok de som kanskje også kan si litt om erfaringer både med rasen, miljøet og oppdretter, på godt og vondt.

Jeg tenker at det ikke gjør noe om hun får oppmerksomhet rundt det, så lenge hun slutter å bjeffe. Om du hver eneste gang går inn, ber henne gå ned og legge seg i sengen sin (eller egnet plass) og belønner det, så kan du fint avslutte den kjeden. Vi hadde et lignende problem med gårdshunden som stod i hagen og bjeffet den første tiden vi bodde i dette huset. Hver eneste gang gikk jeg ut i hagen og kalte ham inn. Etter en stund bjeffet han en gang eller to, og løp inn selv.

Når han ser en annen hund kaller du ham inn, og sørger for å belønne konstant mens du samtidig beveger dere så dere har nok avstand. Snu, gå inn i en innkjørsel, ut på et jorde, whatever. Og for all del ha kort bånd så han ikke får muligheten til å løpe mot den andre overhodet. Til dere har bedre kontakt og kontroll på dette problemet ville jeg praktisk talt stått på avstand og fôret ham med godbiter så lenge den andre hunden er innenfor syns/rekkevidde. Kontakt og sitt jobber du med separat, hjemme, ute, når det ikke er hunder eller andre vanskelige forstyrrelse. Når dette virkelig sitter kan du begynne å bruke det når han ser andre hunder. Kall til deg, beveg unna, sett hunden og belønn konstant til den andre er forbi. Etterhvert kan du gradvis senke avstanden og ha lengre tid mellom belønning, bare ikke endre begge deler samtidig. Mindre avstand = mer hyppig belønning. Mer avstand = mindre hyppig/spennende belønning. Poenget her er å alltid ha NOK avstand, (god) NOK belønning, og at hunden har andre oppgaver den KAN (sitt og kontakt).

Oi, satte du fortsatt inn chip? Jeg ville vel ventet til resultatene nå, men det er jo litt sent å si. Er jo litt teit å kastrere, selv kjemisk, om det er sykdom og ikke hormoner som er problemet.

Det er ihvertfall ikke noe vanskeligere å finne en god toller enn en god russel terrier. Generelt sett er terriere strie raser med egne meninger, og mange terrierraser har utfordringer med andre hunder, særlig samkjønnsaggresjon. Ikke alle, men noen. Samtidig så er det forskjell på å være en "hundeparkhund" som går overens med alle, og det å kunne fungere i hverdag og hundesport. Er det viktig for deg at hunden går overens med "alle"? Jeg kjenner ikke rasen veldig godt og vet at det er litt rusk der også, men ta en titt på border terrier? Eller manchester terrier? Litt usikker på hva status er på pinscher (mellom) for tiden, men sjekk de også?

Det kan vel veterinæren teste. Så rart at de ikke tok opp dette da dere var der på grundig sjekk, og ikke minst tok en blodprøve?

Om du vil ha sosiale hunder uten samkjønnsaggresjon og ikke mye bjeffing så utgår både parson og jrt. Dansk/svensk gårdshund bjeffer mindre, men likvel ikke det første jeg vil anbefale til noen som vil ha en hund som ikke bjeffer lett. Cocker spaniel kan også ha en del lyd. Da ville jeg nok heller gått for retreiver. Litt avhengig av hvor mye aktivitet du kan tilby så tror jeg jaktvariantene gjør det helt greit i agility. Eventuelt belger (terv/groenendal).

Jeg må innrømme jeg er skeptisk, særlig til potensielle skader på hunden, alt fra at den linen henger seg opp i ting, gnagsår på bakbeina osv. Men konseptet er jo interessant da. Samtidig er det nok en grunn til at jeg ikke har hørt noe om det siden det dukket opp på markedet for første gang for en del år siden nå. 2014 var det:

Det er så utrolig avhengig av individ, både rase, gener, personlighet og eier spiller inn her. Jeg kjenner gr8-hunder som har slitt lenge (type hund på 6-7 år) med å kunne starte i det hele tatt, og noen som har tatt rallychampionatet før de er 2 (kjenner ikke så mange innen lp, men de er da fort oppe i kl 2-3 der også, når de er så aktive). Med en ung, velfungerende hund av arbeidsrase som liker å jobbe og ikke har noen "diller" (frykt, uro osv), og en eier/fører som greier å sette seg inn i treningsmetoder og bruke dem effektivt, så vil jeg si alt fra 2-5 år med regelmessig trening 2-3 ganger i uka inkludert kurs med oppfølging av flinke instruktører. Men det er HELT finger i lufta, det er avhengig av så mange faktorer at det strengt tatt er umulig å si. Uansett ville jeg fokusert på viktigheten av å bygge opp et godt samarbeid og å ha det gøy sammen med hunden, så kommer den progresjonen etterhvert.

https://www.nrk.no/ostlandssendingen/politihunden-dolk-gravde-frem-cyanid-siktet-i-mokkakjeller-1.14455827 Fin sak.

Uff, så trist å høre! Du må jo være helt fortvilet. Herlige Tidi! Håper hun med riktig behandling(?) og hensyn har en stund igjen enda!

@Carro92 her inne har vel pointer. Men de synes jeg faktisk burde brukes til jakt. Jeg synes det virker som du egentlig vil ha en standard labrador, bare som ikke er tykk og lat... Enig med @Malamuten der, se etter oppdrettere som bruker hundene sine. Evt. på dual-purpose.

Jeg ville ikke basert rasevalg på en negativ opplevelse med et individ som ikke var i sine vante omgivelser en gang. Det er riktig at noen bc kan ha en del stress i seg, men de fleste som får brukt seg litt fungerer fint. Hvis du synes bc er for mye så ville jeg også droppet flat, kelpie og jaktretriever, for å si det slik. Dalmatiner er en hund det ikke nødvendigvis er lett å ha løs, eller som gidder å trekke (selv om de fleste jeg kjenner trekker), og kan også kreve litt mer enn de andre nevnte rasene ift lydighetstrening. @Shlushher inne har kommet langt med sin, men kan vel bekrefte at det er en del mer jobb enn med kelpiene som hun nå har i tillegg. Korthårscollie er vel også variabel i arbeidslyst. Storpuddel og portugiser er vel de beste alternativene av de du nevner. Det er også hunder som ofte må læres å være rolige, men det gjelder forsåvidt generelt mange aktive raser. Vet ikke hvordan er de på trekk, men de løper ihvertfall gjerne med på skitur.

Slutten av hver episode var jo noen mnd senere? Men man kan definitivt gjøre mer av dette!

Fyll på med frosne grønnsaker, halvere fôrmengden, og trene litt med resten av tørrfôret etter middag. Hva slags fôrtype? Det kan være hensiktsmessig å bytte til noe som fyller opp litt mer. Men ville ikke økt mengde nei, så lenge hunden er i godt hold. Anbefalingene på pakken er gjerne heller i overkant enn motsatt.

Har et fra Norsk hundeutstyr som jeg er VELDIG fornøyd med, men finner det ikke igjen på nett nå (jeg kjøpte på utstilling). Uansett, selv om spenna skulle gå opp (noe jeg aldri har opplevd) så er det en strikk foran på beltet (der hundebåndet er festet, for demping) så det vil forsåvidt fortsatt henge løst rundt meg. Når det er sagt, det BØR være en nødavkobler på båndet til hunden. Den på mitt belte ville aldri gått opp av seg selv, men kan lett utløses hvis det skulle skje noe og hunden setter seg fast, enten det er i passerende skiløper, annen hund, eller hva det skulle være. Men jeg er enig i at denne metallkroken som er på noen belter ikke er nok.