simira

Vi hadde det da vi bodde i England. Da hadde vi et plastbur på tvers i baksetet, men til golden kan det fort bli trangt. Hvis det ikke er snakk om veldig ofte så ville jeg heller gått for sele.

Han er vel ikke voksen enda, og kan fort ha perioder der han tester grenser og prøver seg litt. Siden det er båndtvang så regner jeg med at han bare er løs på inngjerdede områder eller friområder? Er han vant til å være løs her alltid, og har kanskje forventning til det? Det første du må gjøre er ihvertfall å sørge for å ikke slippe ham løs når du ikke har kontroll. Ha på en langline så du har kontroll. Så må du jobbe med kontakt og innkalling, kanskje særlig de stedene hvor du vanligvis slipper ham løs. Det er også viktig at du ikke alltid tar ham i (kort) bånd når han kommer inn på innkalling, da lærer han at moroa alltid er over. Jeg vil også anbefale å belønne godt innkalling, alltid. I en periode kanskje ta med ekstra gode godbiter, nystekte kjøttkaker o.l. for å få noen "bonusinnkallinger" som forsterkning.

@Hampushar vel dyra med til Spania med jevne mellomrom. Selv har jeg aldri vurdert det. Om det er snakk om en uke eller to med klassisk sydenferie så tenker jeg at hunden har det bedre hjemme. Det er smitterisiko, reisen blir en del mer jobb (og potensielt en del stress for hunden), og de fleste drar til syden for å ligge på stranda, spise god mat og shoppe. Selv om man synes det er fint med en fjelltur eller to i løpet av uka så tenker jeg at hunden har veldig lite igjen for resten der. På tog i Europa så må man være klar over at det er ulike regler for munnkurv på hund på offentlige steder i en del land, noen steder med størrelses/rasebegrensning, noen steder ikke. Om man ser på litt klassisk interrail med billigst mulig overnatting og sånt så kan det være vanskelig med hund tipper jeg, om man ikke bor i telt da. Men så ligger campingplasser og campingsteder igjen ofte ikke så nær togstasjoner. Men generelt ellers så er jo de fleste land i Europa mer hundevennlige når det kommer til hund på spisesteder og slikt. Men uansett ville jeg nok ikke reist alene med hund noe særlig uten å ha mulighet til å putte hunden i en bil, det er ikke overalt de er velkomne (type apoteker, matvarebutikker osv.).

Litt sent nå kanskje, men Europris har ofte rimelige og ok hundesenger.

Akershus er ganske stort? Jeg kan anbefale Lisa hos Canis Follo, Kjersti på dogacademy.no og Lundqvist hundeskole.

Dette er en av favorittene her også, i tillegg til Crestonen fra XXL.

Poenget er vel å avbryte før de er inne i fysisk kontakt. Men jeg tviler på at det hjelper hvis en hund virkelig er fokusert på å lage bråk, dessverre. Det jeg kan gjøre om jeg bare har med Odin (den fryktaggressive, også med noe ressursforsvar) er å hive en neve godbiter til min egen hund, så han er opptatt med det, og så ta tak i den andre hunden. Og jeg må jo si at jeg synes ikke det vitner om at eieren er et "fornuftig menneske" når dette skjer både på trening og konkurranser. Det er kanskje kjipt å ikke ha hunden løs hvis man "stort sett" har kontroll, samtidig så er det utrolig dårlig gjort mot alle andre å la dette skje når man kjenner risikoen. En slik hund har ingenting på konkurranser å gjøre, og jeg skjønner ikke at en oppegående eier synes det er greit å potensielt ødelegge andres hunder for sin egen mulighet til å trene og konkurrere. Når det gjelder å slippe eller holde båndet så ville jeg sluppet. Det kan gjøre like mye skade om du holder fast i det, og særlig hvis hunden din er av typen som heller vil komme seg unna så ville jeg heller latt den løpe. Litt avhengig av hvordan din hund vil reagere så er det kanskje bedre å slippe båndet og ta tak i den andre hunden før det smeller. Da er det lettere å få tak på din egen hund igjen uansett, med båndet.

Når hunden allerede har angrepet og bitt så skal man ikke stå og se på, nei! Når det kommer fremmede, løse hunder bort slipper jeg så godt som alltid, fordi det i 99,9% av tilfellene går veldig mye bedre, de løser som oftest ting selv, og båndet kan være med på å utløse konflikt. Selv med to hannhunder som av ulike årsaker kan bråke med andre så har det ALDRI blitt slosskamp i en slik situasjon. Men det du beskriver er noe helt annet, og jeg synes du har håndtert det så riktig som mulig. Stille deg foran, brøle "nei", eventuelt slippe egen hund og prøve å få tak i den andre. Når det først smeller så må man jo prøve å skille de. Den beste metoden er å ta tak i bakbeina på begge hundene (om man er minst to til stede), men det er lettere sagt enn gjort, og det blir jo stort sett å prøve å få tak der man kan, og holde de fra hverandre. Når det er sagt synes jeg det er for ille at en hund som er slik får gå løs på trening. Det er definitivt trasig for eier også, men hn har et ansvar for å ha kontroll på hunden sin og ikke minst at den ikke forårsaker skade på andre, enten det er fysisk eller treningsmessig! Bånd, eller i det minste en kort langline burde være på plass. Uhell kan skje, men dette høres ut som er en gjentagende greie? Min hund har angrepet en annen på trening en gang (lang historie og "god" forklaring) men selv om det var et uhell og en engangshendelse så skal jeg love deg at det ble tatt en del strengere forhåndsregler i lang tid etterpå. Jeg ville nok også som @Sprettballen holdt god avstand til denne hunden og evt bil i pausene for å unngå dette igjen, men jeg kan ikke skjønne at klubben vil tillate dette.

Sendte deg SMS tidligere i dag?

Jeg synes det er fint å kunne vise at man faktisk bruker hunden til noe. Særlig om hunden eller foreldre/søsken skal brukes videre i avl, så er det veldig greit å vite at de faktisk kan gjøre noe annet enn å ligge i sofaen. Men om det er en hund/rase man forventer å komme høyt opp i klassene med så ville ihvertfall ikke jeg strevd veldig mye med den kl.1-tittelen. Jeg har en ambisjon om RL1 på ridgebacken, rett og slett fordi han aldri kommer til å starte klasse 2. Jeg synes mellomtitler er fint for de som ikke har ambisjoner eller kapasitet til å komme høyere, men jeg forstår ikke poenget med at titlene blir beholdt når man tar neste, det blir litt for mange bokstaver for meg.

Vi har ikke brukt den så mye. Ehm... Kovu gidder ikke. Men ja, har brukt den et par ganger, og den fungerer ganske greit så lenge den er lastet likt på hver side (og det skal den jo være) og festet riktig.

Vi har en ruffwear til Kovu du kan låne og prøve om du vil.

De vanlige haltigrimene er forholdsvis like synes jeg. Et tips er å koble grimen sammen med halsbånd, litt avhengig av hund så kan de vri seg ut av den.

Det har vært en del kløvtråder her før, og det som går igjen er jo Seleverkstedet sin Togo, hvis du skal ha til ordentlig turbruk. Når det gjelder kløv så har jeg inntrykk av at du får det du betaler for. Skal du ha en lett kløv til litt ekstra vekt på daglige turer funker det nok fint med Ruffwear, Kennel og lignende, men skal du ha en ordentlig turkløv der hunden skal bære mest mulig på langtur, så bør du ha en god kløv som sitter god og kan pakkes og reguleres etter behov. Jeg har ikke erfaring nok til å vurdere Non-stopen, men synes ikke den ser god ut. Men du er jo ute i litt seneste laget om du skal ha kløv til tur nå i sommer, hvis den skal sys etter mål og trenes inn på hunden før turen. Noen nevnte Laika på et annet forum nylig, kan være verdt å sjekke ut?

Det er dobbeltstrikk hun ikke har noe erfaring med, men hun skulle prøve sammen med en venninne.

Du tenker sen kastrering? Vil det ikke heller være slik ved tidlig kastrering, når de ikke har fått så mye erfaring? Begge mine er kastrerte, og reagerer nesten like mye (/lite, siden de begge har vært relativt håndterbare rundt løpetid) som før.

Det er veldig individuelt. Noen vil oppføre seg som en intakt hannhund, noen vil ikke bry seg. Og alt mellom.

Jeg tenker jo at Lillestrøm, Skedsmo, Lørenskog osv. er naturlige valg nær Ahus. Da kan også kanskje Høybråten, Karihaugen og andre ytre områder i Oslo være aktuelt. Ellers har du jo Kalnes sykehus nær Fredrikstad og Sarpsborg, om det ikke er for langt ut. Skoler kjenner jeg lite til, men så lenge du er innenfor et par timers radius av Oslo i de fleste retninger så kan du velge mellom ganske mange hundeklubber, hundeskoler, og det er mye fine turområder.

Edinburgh castle selvfølgelig, på veien opp dit går dere også forbi en del morsomme butikker og et whiskydestilleri. Jeg synes omvisningen der var bra selv om jeg ikke er veldig glad i whisky. Battle of Stirling er en fin tur, lettvint med toget fra Edinburgh.

Forskjellen er vel lyd og pelsstell. Mer pelsstell på de to siste, mer pels på de to første, og mer lyd. Lapphunden er kanskje den minst trenbare. Lagotto den med dårligst mentalitet.

Offensiv betyr vel helst at de angriper heller en forsvare seg. Du mener defensiv? Når det gjelder dsg så har vi veldig forskjellige erfaring. Ja, de jakter, men de er få av de jeg har kjent som har stukket langt på jakt. Jeg har hørt om/kjent 2-3 av typen som overhodet ikke kan kobles løs uten å stikke, og noen få som kan jage en stund, men de fleste holder seg til hus og eier, jager, men kommer raskt tilbake (de bør selvfølgelig ikke få jage, men de fleste jeg kjenner har altså ok innkalling). Gneldring er heller ikke min erfaring. Ja, de varsler, på alt de mener bør varsles om, men gneldring er i min bok tilsynelatende umotivert bjeffing på alt og alle til enhver tid. Det har i perioder vært mange dsg i og rundt rallyringen, og ikke noe nevneverdig lyd der, for eksempel, sånn utenom de jeg har møtt gjennom raseinteressen. Jeg opplever det mer hos de som har flere dsg, fordi de trigger hverandre, men jeg vet ikke om jeg kjenner en eneste ene-dsg som jeg vil si gneldrer. De er veldig aktive, men tåler også lite aktivitet. Jeg har jo vært syk siden jeg fikk Odin, og han har aldri fått like mye aktivitet som jeg egentlig mener en hund bør ha, uten å se ut til å mistrives av den grunn (med unntak av de siste par årene hvor stress-issues har vært litt verre, men usikker på om det faktisk er relatert til lite aktivitet). Men de bør få bruke både hodet og kroppen for å trives. Jeg lurer litt på om det er forskjell i linjer eller miljøer som gjør at vi har så ulik opplevelse. Østfold og østlandet har en del oppdrettere, det samme med Rogaland, om det rett og slett er forskjeller på hundene der. Men om det er en aktuell rase så er det jo uansett greit å ta seg en tur på utstillinger eller treff og bli litt kjent med rasen og se om det matcher.

Mine også, men de er vant med schipperke fra før. Lapphunden er stille i sammenligning.

Det beste er vel å vise fram foreldrene på utstillinger og konkurranser, og annonsere kullet hos raseklubben (raseklubbene mine setter opp planlagte kull, vet ikke hvordan belgerklubben er der) og i rasegrupper. Det er vel der folk flest vil se etter valp.

Jamen hvis vi bare lover å importere hunder uten rabies, da? De skriver at 14% av gatehunder som har vært hos norske veterinærer ikke er rabiesvaksinert? Det var skummelt høyt, tatt i betraktning at rabiesvaksine er påkrevd for å ta inn hund til Norge fra Europa...

Kan ikke huske å ha vært borti det jeg...