simira

Sjekk klubber i nærheten? Selv om de fleste er der for trening så er det sikkert noen som kan tenke seg å gå en tur sammen, og/eller kjenner til et trygt sted å slippe hundene. I tillegg for dere jobbet enda mer med å være rundt andre hunder uten å hilse, for det trenger en retriever antagelgivis mye mer enn noe annet. Sjekk hundegrupper på facebook om du er der, lokale dyrebutikker osv. Hundeparker er generelt en dårlig idé, men det kan jo være greit å ta en tur på rolige tidspunkter (dvs. unngå timene rett etter middag, og formiddager i helgene) og se om det er en hund eller to der hun kan leke med.

Jeg leste den første saken i denne serien for en stund siden, og må faktisk innrømme at det har jeg ikke tenkt på i det hele tatt før. Jeg er irritert nok som det er på folk som ikke har kontroll på hundene sine og ødelegger for de (oss) som har usikre hunder eller hunder med passeringsproblemer. Dette er jo en helt annen skala. Mitt nye standardsvar når eier sier "den er bare snill, de har bare godt av å hilse" når en løs hund kommer bort er "vet den forskjell på førerhunder i jobb og andre hunder også?".

Den første ligner veldig på en tibetansk spaniel. Den andre ligner på en toller-blanding.

Fine Hampusen! Odin er jo jevngammel, han sover IKKE mer. Men hørselen og oppdragelsen svikter gradvis. Bading har vi aldri drevet med...

Ja, jeg er litt usikker på om dette gjaldt nasjonalpark-budet eller skiløypene. Om det gjaldt skiløypene av hensyn til folk og det ikke var andre folk der og hun hadde full kontroll så ser jeg ikke problemet. Nasjonalparker synes jeg absolutt at båndtvangen bør håndheves strengt. Artikkelen gir inntrykk av at det hovedsaklig gjaldt skiløyene, men også nasjonalparkene, og så må man jo ta journalister med en klype salt eller fem...

Det kommer nok veldig an på både individ, erfaring og hvilke problemer man har. I tillegg har man jo stadig mer erfaring for hver hund, og unngår forhåpentligvis de samme store feilene man kanskje har gjort tidligere. Fordi vi hadde en fryktaggressiv hund fra før så gikk vi ikke tur med hundene sammen det første halvåret eller så. I tillegg hadde vi også lært en god del av feilene våre fra første hund og gjorde en del ting annerledes. Noen problemer smitter lettere enn andre, for eksempel bjeffing, mens andre trenger ikke å påvirke så mye om man er obs på det.

Gudoghvermann, nei. Viltoppsynet? Ja, og det var ifølge dem satt opp skilting på alle relevante parkeringsplasser i området. Det eneste som ble useriøst med dette var når han begynte å trekke inn dette med folk som er redd for hund, på slutten der. Etter 20 år med hytte på fjellet bør man også vite å sjekke de lokale forskriftene om båndtvang når man drar opp. Jeg har ikke mer enn halvparten så mange år, men det er en selvfølge å sjekke status på fjellhyttene vi bruker (og ellers når det kan tenkes å være ekstraordinær båndtvang av noen grunn).

Hvis du tenker hundesport på hobbybasis så ser jeg ikke noe problem med det. I rallyen er det etterhvert mye barnevogner rundt ringen. Det krever selvfølgelig fornuft og tilrettelegging, og som det sies, folk er forskjellige. Noen greier det, andre ikke. Jeg er overrasket over hvor mye enkelte får til, mens andre forsvinner litt, ihvertfall en periode, i den travleste småbarnstiden. De fleste hunder tåler noen rolige dager eller perioder så lenge de får nok ellers, og det er jo en del aktivisering man kan gjøre hjemme. Men om du er usikker på hvor mye kapasitet du har til å satse så kan man jo droppe de heftigste bruksrasene.

Ja, jeg ville gjort noe ala det som er foreslått over, satt ham bak en grind, på et annet rom eller noe, og bare tålt bjeffingen gjennom noen telefonsamtaler (gjerne late som...). Kan være at det hjelper med et tyggebein eller noe som varer litt.

Du belønner hunden for å se på det den er redd/giret for og så ta kontakt med deg. Dette kan du jobbe med på tur, med tilfeldig forbipasserende. Så fort hunden får øye på et menneske, på tilstrekkelig avstand, sier du "bra" (eller klikker, hvis du klikkertrener). Forhåpentligvis ser hunden på deg, og du belønner. Formålet er å få en hund som når den er et menneske, eller en hund, sykkel eller hva som helst som er vanskelig henvender seg til deg og sier "se der er en X, gi meg belønning! Det vil selvfølgelig ta tid for hunden å lære å beherske seg når utfordringen kommer nærmere, men hvis du er flink så får du en hund som sitter/går og ser på deg mens den kaster blikk bort på det vanskelige. Jeg går selv med to potensielle bråkebøtter på tur på hhv. 10 og 40 kg, som vanligvis går og ser på meg i passeringer fordi dette har vi jobbet MYE med.

Sele med frontfeste (jeg kobler gjerne sammen halsbåndet og frontfestet for ekstra sikring) gir deg bedre kontroll. Dropp fleksibåndet, bruk heller et litt langt bånd (jeg har 5 meter på mine, 3 meter er også ganske langt og gir litt rom for bevegelse). Ellers så er det terping på ro og kontakt, og sladring. Treningen er igrunn den samme som på andre hunder, og krever masse trening. Det krever også at du kan si til de du møter at de må stå litt lengre unna og at du må jobbe litt med hunden mens dere snakker. Så ber du om sitt/ligg på så stor avstand at hunden uansett ikke rekker dem for å hoppe opp, og belønner så ofte som du må for at hunden skal bli værende i posisjonen. Og masse sladretrening på tur. Jeg ville også droppet hilsing en stund, og bare trent på ro ved besøk.

Smeller eller Nosework? Smeller Norge har vel ganske god beskrivelse på nettsidene sine. Og for å kommentere @Polfarersin kommentar om at det er et norskt fenomen (selv om innlegget er gammelt) så ja, smeller er funnet på i Norge, for ikke så mange år siden.

Urinveisinfeksjon, løpetid i nærheten?

Har brukt sele med frontfeste til ridgebacken, og gjør det forsåvidt enda i enkelte tilfeller ved behov. Før hadde vi en vanlig H-sele (Rogz) med vanlig feste på ryggen men hadde også en ring på brystet som vi festet sammen med halsbånd for ekstra sikring. Veldig greit i tette passeringer eller områder med mye hunder i unghundalderen. Nå har vi en front-range sele som har feste både på brystet og ryggen. Bruker stort sett festet på ryggen, men kan klipse over på brystet om foreldre eller andre med mindre styrke/kontroll skal gå med ham.

Hvem har sagt du ikke skal ta ham inn? Jeg ville absolutt tatt ham inn så fort som mulig når det er tilløp til bjeffing. I tillegg ville jeg vært mest mulig ute der sammen med ham, og belønnet ro og kontakt når det går folk og hunder forbi, du har MYE igjen for å lære ham å ikke bjeffe på det.

Start hjemme med å jobbe med at han skal legge seg på et lite teppe (vetbed er praktisk og greit). Få ham til å legge seg ned der, og belønn det med godbiter. Belønn slik at han ikke trenger å reise seg for å få tak i dem, men gi dem slik at han blir liggende, om du greier. Når dere skal på besøk, ta med teppet, og ha ham i bånd. Det beste er om han da kan ligge i bånd, ved siden av deg, ta med godbiter og belønn så ofte som nødvendig for å få ham til å legge seg og bli liggende. Dette tar tid og trening, og er forhåpentligvis noe dere vil lære på valpekurset også. Det at hunden kan legge seg ned og slappe av hvor som helst er gull verdt når de kan det!

Treningen må du jobbe med helt separat fra disse situasjonene, ikke når dere står i det. Jobb med kontaktøvelser og ro/legge seg helt utenom, og ikke be ham om masse ting han ikke mestrer når dere står i disse situasjonene. Gjerne avled med noe godt eller triks/lydighetsøvelser, men det hjelper da også om han kan dette på forhånd.

Jeg heller også litt mot stress, men uansett hva det er så ville jeg fokusert på ro- og kontakttrening.

Jeg vet hun driver med rallylydighet og at instruktørutdanningen hennes i hovedsak er basert på positiv trening. Hvor tilbøyelig hun er til å bruke korreksjon aner jeg ikke, men vil nok hovedsaklig forvente klikkertrening og belønningsbasert trening (PF og NS).

De fleste hunder i Norge i dag er familiehunder. Og så varierer det nok veldig hva folk legger i det. Noen hunder er "bare" familiehund, og da tenker jeg at det er en hund som ikke trenes eller brukes aktivt i noen sport eller bruksområde utenom tur og familiehverdag. I beste fall en joggetur med matmor etter at ungene har lagt seg, i verste fall er dagens tur å rusle til barnehagen (og stå bundet utenfor der og bjeffe...) når barna hentes. Varierende med mental aktivisering ettersom hva man har lært på valpekurs, men gjerne med på "alt" som skjer i familien. Og så finnes det såklart hunder som trenes og brukes aktivt, og de aller, aller fleste bruks- og konkurransehunder i Norge er jo også familiehunder, det vil si bor og lever inne med familien og tar del i deres hverdag, i tillegg til å brukes aktivt til det den er avlet til. Om familielivet da inkluderer små barn og lite tid/vanskelige prioriteringer så kan det jo fort skje at det blir for lite tid til hunden tenker jeg, selv om man hadde en ambisjon om noe annet. Jeg tenker at en rase som passer som familiehund (med eller uten noe annet) bør være en hund som tåler litt uten å utvikle problemadferd, enten det er perioder med lite aktivitet, mye ståk og støy fra unger og kanskje en litt masete og uforutsigbar hverdag. Jeg tenker at hunder som lett vokter eller gjeter ikke nødvendigvis er gode familiehunder siden slike ting lett kan trigges av barn og barns venner på besøk.

Front Range er ikke spesielt billig da. Til valp, om du ikke finner noe brukt, ville jeg bare kjøpt en billig sele på Coop eller Europris.

Det er DogAcademy.

Jeg har vært ute etter lufting, så vet ikke om så mange som driver med pass. Jeg bruker @LØJ så lenge hun har mulighet og stoler maks på henne når det gjelder trening, håndtering og språk. DogAcademy på Skedsmo kan jeg også fint bruke ved behov.

Jeg har litt samme erfaring som deg. Jeg har ME og er for tiden så dårlig at jeg ikke får gått nok tur med hundene, og mannen kan ikke alltid ta dem. Jeg kontaktet et par definitivt-positive instruktører jeg kjenner om tips. Fra den ene fikk jeg tips om to som bla. har gått en del kurs og er utdannet instruktør hos GoodDog som hadde hundelufting (man kan si hva man vil om GoodDog, men da kan jeg ihvertfall stole på at de både leser hundene og trener positivt). En instruktør vi har brukt tidligere har også startet med hundepass/hundelufting og er en mulighet for oss. Ellers registrerte jeg meg på Pawshake, Dogley og Dogbuddy, og har mye samme erfaring som deg. Det er mange som "alltid har vært glad i hund men passer ikke livsstilen å ha egen akkurat nå", med særdeles varierende kunnskap og erfaring, og som tidvis tar ganske ublu priser for pass. Jeg betaler gjerne, men tar du 300-400 kr per gang så bør du ha noe kurs/praktisk erfaring og kunnskap å vise til. Det er en jungel, og jeg har sett litt gjennom og kontaktet de nærmest oss og spurt om de har noe kurs/erfaring med adferd osv. Jeg hadde faktisk flaks og kom over en som hadde klikkertrenerutdanning fra Canis rett ved oss (hun hadde skrevet det i profilen, så spørsmål var ikke nødvendig), og har nå fast avtale med henne. Den siste, finnenhundepasser.no, har jeg vært registrert hos lenge. Jeg tror de som driver den har mistet litt interessen, den er ikke skrekkelig bra, men i motsetning til de andre sidene så er det i utgangspunktet gratis, og du kan legge ut din egen hund der og søke etter hundepassere. Selv om det ikke har vært noen aktuelle så har jeg fått henvendelser der fra folk som ønsker å passe ihvertfall. Jeg kunne, for én av hundene, fint brukt hundepasser uten erfaring også, så lenge jeg hadde stolt på at de fulgte mine instruksjoner. Isåfall ville det vært ingen hilsing/lek med andre hunder, ingen bruk av fysisk korreksjon, og et sett med enkle regler for tur (ikke løs, ikke hilsing, hold avstand, osv). Uansett så går jeg en tur sammen med hundepasser så vi får samkjørt forventningene. En av våre beste hundepassere var f.eks. vant med at hunden skulle gå fot på hele turen, våre får lov til å snuse og sose så lenge de ikke trekker i alle retninger. Sjekk med Fjellanger om de har noen elever som driver hundelufting i nærheten av deg kanskje? Eller en annonse på Finn småjobber hvor du presiserer at de må ha kurs innenfor positiv trening og litt greie på språk og adferd?

Haha, i dag fant jeg den jeg mistet som jeg har lett etter i fire måneder nå! Men kan være veldig greit med en ekstra altså...