simira

Regner med du har funnet for lenge siden, men om andre titter så prøvde jeg denne i går, og likte den veldig godt! Solid og regulerbar h-sele til 80 kr (169 i butikken), så er visst på nettsalg). https://www.petworld.no/h-sele-iris-lilla

Begge våre har hatt virkning av chip dobbelt så lenge som antatt varighet. Etter andre runde på Kovu konkluderte vi med at kirurgisk kastrering var veien å gå, men det var noen som mente at vi burde vente til den gikk ut. Vi gjorde det fordi jeg håpet å slippe, men endte jo med det likevel.

Litt varierende anbefalinger her. Jeg er overrasket over at du har fått front-range selen til ruffwear til å vri seg bak på ryggen. Er det overhodet mulig? VGW-selene derimot synes jeg sitter dårlig og glir lett av ihvertfall på glatthårede hunder. Men det viktigste er å finne en sele om sitter godt på hunden, og det varierer litt fra individ til individ. Det eneste jeg vil unngå er seler som strammer, slik som den siste i listen over.

Det er ikke noe håp ute med en så ung hund, men det krever mye og konsekvent jobbing med problemet for å få det bra. Det viktigste er å huske på skjerming, hold dere innenfor det hunden tåler/takler, og å jobbe positivt. Og det kommer til å gå opp og ned, gode og dårlige turer og perioder, men så lenge dere jobber jevnt og trutt så vil det hjelpe.

Det skal være ganske gode grunner for en så nær paring, så jeg mener ikke det er greit om avlsgrunnlaget ellers er stort nok.

Jeg tenker at i den alderen har han fortsatt stort behov for å lære å være sammen med andre hunder. MEN det må skje innenfor trygge rammer. Min var litt eldre da vi slet som verst, og der kuttet jeg ut all kontakt med andre hunder i lang tid (nesten et år), utenom de vi så på kurs, på trygg avstand. Nå er dere jo også så heldige at dere har en hund til som unghunden har kontakt med, så han lærer mye der. Det jeg ville gjort er å unngå andre hunder fullstendig på tur, og aldri, aldri la han hilse på fremmede hunder, selv om den bare er snill, det sikkert går bra, osv. Lær hunden at han faktisk skal få lov til å slippe ansvaret for et slikt møte. Og aldri hilse i bånd, det gjør ting veldig mye vanskeligere for hunden. Om dere får besøk med hund ville jeg gått en tur med hundene helt først, i bånd, uten at de får hilse. Når dere kommer tilbake, ha begge i bånd og få de til å slappe av. Hvis begge er rolige og ikke styrer noe kan dere prøve å slippe dem sammen, men da må begge være løse. Finn en klubb, eller meld dere på kurs, og jobb med å være rundt andre hunder uten å interagere med dem. Gå veldig gjerne tur med andre i bånd, uten å hilse. Det er også en måte å lære hunden din at han er trygg sammen med deg og ikke trenger å være redd for at den andre hunden skal komme bort.

Av det lite avlsgrunnlag, vanskelig å finne gode kombinasjoner? Hvis det er en veldig liten rase, og dette er gode, friske hunder, så kan det gi mening. Om det er fordi oppdretter ikke gidder å ta turen til Sverige for å finne en hanhund der, så dropp det.

Og jeg har ikke tispe fordi jeg ikke orker masse blodsøl og humørsyk hund flere uker før og etter løpetid minst to ganger i året. Konklusjonen min er at det finnes hanhunder som blir helt satt ut, ikke spiser og ikke fungerer så lenge det er løpetid innenfor en km omkrets, og så er det tisper som er humørsyke og ikke fungerer i to måneder for hver løpetid og blør overalt, og så er det hanhunder som fungerer relativt som normalt, kanskje litt ukonsentrert og lite matlyst, og tisper du ikke ser en bloddråpe på eller merker noe på humøret. De to første er slitsomme uansett kjønn, og de to siste forholdsvis uproblematisk. Usikker på om det er relatert til rase, linjer eller individ, men dette er en av grunnene til at jeg mener at massekastrering av hormonelle hunder (og å fortsette å avle på foreldre/søskenene deres) er en uting. Dette. AG har en helt annen intensitet og fart enn de andre hundesportene, der hunden har tid til å oppfatte luktene bedre, og ikke minst skal gjøre stasjonære oppgaver der det ligger lukt.

I klassen eller på stevnet? Hvis løpetispene går sist i klassen skaper de jo samme problemet for senere klasser. Og om de går sist på stevnet så må klassene bygges opp igjen, samt at sporter som har flere dommere kanskje har en dommer som da må vente i timesvis etter endt klasse for å dømme én eller to ekvipasjer?

Individ er viktigere enn alder her, selv om to unghunder nok må kontrolleres litt mer. Hunder av alle aldre har sin nytte.

Akershus er stort. Kan anbefale Lisa Havro på Canis Follo, hun har erfaring med den type problemer og er en superflink trener. Du kan også sjekke ut Lahaugmoen hundesenter og Catch hundetrening. Her har dere mye arbeid foran dere. Hjemme, inne må dere jobbe masse med ro og kontakt-øvelser, som dere etterhvert kan bruke ute. Når dere er på tur er det viktig at dere prøver å øke avstanden og unngå de andre hundene FØR unghunden reagerer. Når han først har tippet over er det, som du har sett allerede, vanskelig å nå inn og hunden lærer ingenting av det dere gjør og det den får belønning for. Så fort dere ser en annen hund på lang avstand kan du begynne å jobbe med kontakt. Belønn, og øk avstanden til den andre hunden (det vil være en belønning i seg selv). Når/hvis hunden din begynner å reagere går du bare videre, den situasjonen er tapt/ferdig. For hver gang du greier å holde nok avstand til at hunden din ikke reagerer så lærer han litt mer. Noen ganger er det ikke mulig å unngå, og du vil feilvurdere en hel del, men det blir bedre. Sjekk/søk opp sladretrening, BAT, kindereggmetoden på forumet her og nett ellers, som er varianter av det over. Kan på det sterkeste anbefale å lese bøkene Control Unleashed og BAT 2.0 som jobber konkret og veldig bra med dette. Det kan være dere kan ha fordel av å oppsøke en klubb eller et passeringskurs. Om dere har mulighet vil jeg anbefale passeringskurs på Hund i Fokus, hun jobber konkret med metodene fra disse bøkene og har hatt seminarer med forfatterene av begge. Det finnes også en del tråder her om lignende tema, her er et par jeg fant:

Det er nok lite man kan gjøre. De aller fleste hundene deres er snille, i de aller fleste tilfeller går det bra, og det er ekstremt få førerhunder rundt om. Det er (hvis man skal se fra et gi-blaffen-synespunkt) veldig få gode grunner til å ha hunden i bånd og under kontroll.

Var linket til i artikkelen, om tall på førerhunder som blir angrepet: https://www.nrk.no/norge/forarhundar-blir-angripne-pa-jobb_-_-svaert-hoge-tal-1.14517391

Det er vel noen trøndere her både med valper og voksne hunder som kan hjelpe.

Lek er ikke bare lek. I likhet som hos menneskebarn er lek mellom valper/unghunder øvelse på bruk av språk og adferd som de voksne bruker. Lek er å lære hvordan man kommuniserer og lære hva som er greit og ikke. Det er kjempeviktig. Når det er sagt så er retriever en rasetype som er veldig sosial i utgangspunktet, og som har høy terskel for å lage bråk, og gjerne har mer igjen for å lære seg å være rolig (og fokusert på eier) sammen med andre hunder. Båndturer er helt fint, kanskje med et lite slipp etterpå. Rolige, voksne hunder som gir beskjed når det er nok. Husker ikke hvor dere holder til, men om dere er i nærheten av Oslo kan vi møtes med en voksen, kjedelig ridgeback... Det er andre der ute som også trenger å sosialisere sine hunder, eller som vil stille opp fordi noen stilte opp for dem en gang. Å møte opp på en hundeklubb for å treffe folk og hunder er ikke å trenge seg på, det er jo det den er til for. Du kan selvfølgelig ikke forvente at hvem som helst stiller opp for tur og frislipp, men det må jo finnes noen der som vil synes det er greit. Og om det er et noenlunde skjermet område så går det nok fint å slippe hunden med en voksen, lydig hund som kommer på innkalling. Nå i båndtvangen er det jo uansett begrenset med steder man kan slippe hunden. Eller spør på en facebookgruppe i ditt nærområde eller klubbsiden om noen vil møtes og gå en liten tur, og så slippe hundene sammen på nærmeste fotballbane/hundepark/passende sted. Det er ikke påtrengende å spørre om det.

Sjekk klubber i nærheten? Selv om de fleste er der for trening så er det sikkert noen som kan tenke seg å gå en tur sammen, og/eller kjenner til et trygt sted å slippe hundene. I tillegg for dere jobbet enda mer med å være rundt andre hunder uten å hilse, for det trenger en retriever antagelgivis mye mer enn noe annet. Sjekk hundegrupper på facebook om du er der, lokale dyrebutikker osv. Hundeparker er generelt en dårlig idé, men det kan jo være greit å ta en tur på rolige tidspunkter (dvs. unngå timene rett etter middag, og formiddager i helgene) og se om det er en hund eller to der hun kan leke med.

Jeg leste den første saken i denne serien for en stund siden, og må faktisk innrømme at det har jeg ikke tenkt på i det hele tatt før. Jeg er irritert nok som det er på folk som ikke har kontroll på hundene sine og ødelegger for de (oss) som har usikre hunder eller hunder med passeringsproblemer. Dette er jo en helt annen skala. Mitt nye standardsvar når eier sier "den er bare snill, de har bare godt av å hilse" når en løs hund kommer bort er "vet den forskjell på førerhunder i jobb og andre hunder også?".

Den første ligner veldig på en tibetansk spaniel. Den andre ligner på en toller-blanding.

Fine Hampusen! Odin er jo jevngammel, han sover IKKE mer. Men hørselen og oppdragelsen svikter gradvis. Bading har vi aldri drevet med...

Ja, jeg er litt usikker på om dette gjaldt nasjonalpark-budet eller skiløypene. Om det gjaldt skiløypene av hensyn til folk og det ikke var andre folk der og hun hadde full kontroll så ser jeg ikke problemet. Nasjonalparker synes jeg absolutt at båndtvangen bør håndheves strengt. Artikkelen gir inntrykk av at det hovedsaklig gjaldt skiløyene, men også nasjonalparkene, og så må man jo ta journalister med en klype salt eller fem...

Det kommer nok veldig an på både individ, erfaring og hvilke problemer man har. I tillegg har man jo stadig mer erfaring for hver hund, og unngår forhåpentligvis de samme store feilene man kanskje har gjort tidligere. Fordi vi hadde en fryktaggressiv hund fra før så gikk vi ikke tur med hundene sammen det første halvåret eller så. I tillegg hadde vi også lært en god del av feilene våre fra første hund og gjorde en del ting annerledes. Noen problemer smitter lettere enn andre, for eksempel bjeffing, mens andre trenger ikke å påvirke så mye om man er obs på det.

Gudoghvermann, nei. Viltoppsynet? Ja, og det var ifølge dem satt opp skilting på alle relevante parkeringsplasser i området. Det eneste som ble useriøst med dette var når han begynte å trekke inn dette med folk som er redd for hund, på slutten der. Etter 20 år med hytte på fjellet bør man også vite å sjekke de lokale forskriftene om båndtvang når man drar opp. Jeg har ikke mer enn halvparten så mange år, men det er en selvfølge å sjekke status på fjellhyttene vi bruker (og ellers når det kan tenkes å være ekstraordinær båndtvang av noen grunn).

Hvis du tenker hundesport på hobbybasis så ser jeg ikke noe problem med det. I rallyen er det etterhvert mye barnevogner rundt ringen. Det krever selvfølgelig fornuft og tilrettelegging, og som det sies, folk er forskjellige. Noen greier det, andre ikke. Jeg er overrasket over hvor mye enkelte får til, mens andre forsvinner litt, ihvertfall en periode, i den travleste småbarnstiden. De fleste hunder tåler noen rolige dager eller perioder så lenge de får nok ellers, og det er jo en del aktivisering man kan gjøre hjemme. Men om du er usikker på hvor mye kapasitet du har til å satse så kan man jo droppe de heftigste bruksrasene.

Ja, jeg ville gjort noe ala det som er foreslått over, satt ham bak en grind, på et annet rom eller noe, og bare tålt bjeffingen gjennom noen telefonsamtaler (gjerne late som...). Kan være at det hjelper med et tyggebein eller noe som varer litt.

Du belønner hunden for å se på det den er redd/giret for og så ta kontakt med deg. Dette kan du jobbe med på tur, med tilfeldig forbipasserende. Så fort hunden får øye på et menneske, på tilstrekkelig avstand, sier du "bra" (eller klikker, hvis du klikkertrener). Forhåpentligvis ser hunden på deg, og du belønner. Formålet er å få en hund som når den er et menneske, eller en hund, sykkel eller hva som helst som er vanskelig henvender seg til deg og sier "se der er en X, gi meg belønning! Det vil selvfølgelig ta tid for hunden å lære å beherske seg når utfordringen kommer nærmere, men hvis du er flink så får du en hund som sitter/går og ser på deg mens den kaster blikk bort på det vanskelige. Jeg går selv med to potensielle bråkebøtter på tur på hhv. 10 og 40 kg, som vanligvis går og ser på meg i passeringer fordi dette har vi jobbet MYE med.