simira

Jeg gjør mitt beste for å bruke positiv forsterkning i hele hundeholdet. For meg betyr det at jeg ikke aktivt/bevisst bruker fysisk ubehag for å få hundene til å gjøre som jeg vil, eller for å lære de noe, enten det er hundesport eller hverdagslydighet. Grenser settes ved tilrettelegging og å være i forkant. Jeg ser ingen fordeler med å bruke ubehag for å få hunden til å gjøre som jeg vil. All trening må vedlikeholdes og forsterkes i perioder, og da er det mye hyggeligere at hundene forbinder det med noe positivt. Nå er hundene 9 og 13, og det er ikke så mye innlæring av hverdagslydighet lengre, men den vi har (hadde?) synes å trenge stadig mer vedlikehold med alderen. Jeg er litt usikker på om det er vi som har blitt late og inkonsekvente eller om det faktisk er alderen som gjør at hundene "glemmer" at det ikke er lov å stjele mat fra bordet, bjeffe i hagen, trekke i båndet... Fordelen med såppas voksne hunder er at om de bryter reglene så kan de godt kommandoen for "gå ned" (fra sofaen eller den de hopper på), "kom inn", "gå og legg deg" (Kovu, Odin lærte aldri det) osv. Brudd på hverdagslydighetsregler håndteres rett og slett ved å gi dem beskjed om hva de skal gjøre, ingen reaksjon utover det, og så er vi forberedt og forebygger situasjonen neste gang. Hvis jeg hadde hatt valp/yngre hund så hadde det nok gått en del mer arbeid i å lære inn alternativ adferd og forebygge. Når situasjonen er der/har skjedd så er det lite å gjøre der og da. Grenser settes ved å fysisk fjerne hund, begrense tilgang, belønne alternativ adferd osv., alt etter situasjon og behov. Når det gjelder andres hundehold så har jeg ofte meninger, men holder det for meg selv. Det får bli deres sak, så lenge det ikke faktisk er dyremishandling. Korreksjon fungerer jo, brukt riktig. Men det jeg ofte reagerer på er feil bruk av straff, dvs. som oftest kraftig straff for småting (hvordan skal man da straffe om hunden virkelig gjør noe galt?) og/eller helt feil timing så hunden faktisk ikke aner hva den fikk straff for. Dette ser jeg dessverre også hos erfarne hundetrenere som konkurrerer. Positiv trening kan også gjøres "feil", om man ikke setter grenser, belønner feil adferd, belønner for lite/sjelden for eksempel, men det har ihvertfall sjelden alvorlige konsekvenser. Annet enn en potensielt ustyrlig hund, det kan jo være ille nok. Jeg HAR syndet mot prinsippene mine, særlig når det gjelder Kovu. De første årene var han utrolig vanskelig å motivere, og vi brukte en periode korreksjon. Jeg kan nok telle antall skikkelige fysiske korreksjoner der på én hånd, vi brukte mest stemme, men jeg synes ærlig talt ikke det fungerte noe bedre. Mye av det kan riktignok ha med min usikkerhet på metoden å gjøre. Han hadde også en kort periode i unghundtiden der han tok fart og gjerne bet i rygg/ben, da ble det noen spontane ganske kraftige korreksjoner. Men vi lærte oss å bli bedre på å belønne ham, og etter han ble kastrert ble han matvrak, så siden har det ikke vært noe stort problem. Nå for tiden er han mer som en labrador og har gjerne mer fokus enn Odin på trening. Jeg er veldig fornøyd med hundene mine. De er langt fra perfekte, men tatt i betraktning at Odin er min første hund og vi startet med en del tull og feilbehandling, så vil jeg si at jeg har to forholdsvis veloppdragne og veltilpassede hunder. Jeg skulle gjerne hatt en sikrere innkalling, og de kan fortsatt finne på å utagere mot passerende hunder gitt visse situasjoner, men det er unntaket heller enn regelen. Når det er sagt så er det vanskelig å si hvordan en hund er oppdratt av å se på hvor veloppdragen den er. Det avhenger både av individ og trener og kjemi mellom dem. Det finnes (teknisk/teoretisk) gode og dårlige trenere/eiere innenfor de fleste metoder, noen ganger er man heldig og det matcher maks, mens andre ganger går det ikke. Likevel, jo mer jeg ser av hunder og trening blir jeg overbevist om at det meste kan gjøres med positiv forsterkning om man er innstilt på det.

Gjerne svart lær ja. Egner seg best med tynnere mykt skinn til denne typen.

Greier du ikke å evt få henne i en sitt og bare stå og fôre henne med godbiter mens de går forbi på andre siden av veien heller? En av mine nødløsninger er å hive ut godbitsøk til Odin, da er han stort sett opptatt av det heller enn passerende hunder.

Ånei, godeste dalmisen! ❤️ Har vært flott å følge dere her på forumet!

Denne typen: Jeg hadde en enkel, svart en som forsvant, og jeg savner den veldig!

Jeg er jo så svak for gamle hunder...❤️

Hvor lenge har hun vært ute av barnehagen nå? Og er hun roligere hjemme?

Barn er jo en "kompliserende faktor" som vi ikke er vant til, men ellers har vi vært på noen bilferier med hund, mest i England. Tilrettelegging for hundene vil jo da komme i første rekke, og vil begrense enkelte aktiviteter. Overnatting med hund tillatt er stort sett greit å finne. Hytter er veldig ok, det er som oftest litt mer skjermet enn hotell/motellrom. Og det er jo veldig individuelt hvordan hunden(e) takler nye steder og det å være alene. Våre takler det veldig godt, men vi har med et stort sengeteppe som vi dekker til seng eller sofa med. Da vi hadde bare Odin hadde vi gjerne med et sammenleggbart bur eller et sett kompostbinger så vi kunne sette i baderomsdøren e.l. på hotellrom. Hundene blir også slitne av lange dager i bil, så vi har som oftest gitt dem en god tur, middag og noe å tygge på, og så gått for å spise. Om vi ikke spiser på overnattingsstedet har vi som oftest tatt dem med i bilen. Parkering av bil er jo også en utfordring. Vi foretrekker parkeringshus, men har også med luftekrok og silvershade til å dekke til bilen og ha bakluka åpen. Husk at sol/skygge beveger seg, så hvis du skal være borte mer enn en time så er det ikke sikkert det fortsatt er skygge der du har parkert. Jeg liker ikke å gå fra hundene i bilen mer enn to-tre timer maks, og da får de gjerne en liten tur før vi går fra de. Jeg sjekker helst en gang i timen, varme i bilen, vanntilgang osv. Det kan også være lurt å ha et termometer liggende inne i bilen som er synlig gjennom bilruta, og en lapp med telefonnummer (med landskode!) på. Vi prøver gjerne å finne nasjonalparker eller fine naturområder for å gå en ordentlig tur eller to per uke. Noen attraksjoner har hundeparkering, men jeg ville ikke satt igjen en utrygg hund der. I England er det lov å ta med hund på en god del særlig historiske attraksjoner (slott/ruiner osv.) Festivaler og sånt kan jo være morsomt om det ikke er altfor tett med folk og høy musikk. Ellers må man prøve seg litt fram med hva hunden tåler og trives med, rett og slett.

Oooh, lekkert! Jeg har lett en stund etter en myntpung med klemmelås (squeeze pouch/klemmepung brukes noen steder). Kan du lage det?

Ta treningen to steg tilbake og jobb videre. Sannsynligvis vil progresjonen gå raskere fremover for hver gang.

Det er forskjell på å "klype" og "berøre" i min verden. Og førstnevnte er definitivt basert på ubehag, selv om jeg ikke tror noen hund blir ødelagt av det. For ikke å snakke om at det høres ut som en slitsom teknikk når hunden angivelig befinner seg ytterst i andre enden av et bånd. Det er heldigvis en stadig økende trend av at folk foretrekker å trene hunden sin uten bruk av ubehag, uavhengig av hva hunden skulle kunne "tåle" eller ikke.

Innkalling på alt annet.

Misunnelig på det der... Du har stort sett gått gode råd over her. Jeg liker også "hit", og brukte det på nyinnlæring/oppussing av innkalling for noen år siden, og den sitter ganske godt nå. Dette med vedlikehold og belønning er viktig. Jeg belønner så godt som alltid innkalling, og i perioder (særlig rett etter båndtvangen er over og slikt) med spesielt god belønning. Jeg vurderte fløyte også, men av samme grunn som @tillien droppet vi det, pga at man da alltid må ha den med. Ikke så mye mer jobb enn å ta med godbiter og poser, men likevel.

Det at han varierer veldig er nok naturlig både pga rase og alder. Får han løpe nok løs? Det er jo viktig for rasen. Ellers ville jeg som sagt variert både type tur, mengde båndtrening på tur og hva du belønner med, så det hverken blir forutsigbart eller kjedelig.

En ting som har funket med gårdshunden er har vært å drite litt i å være nøye på det, og bruke 5m lang line (funker ikke så bra langs traffikert vei selvfølgelig) og gi ham litt mer rom til å svinse. Ellers ville jeg gjort den gode gammeldagse med å veksle mellom halsbånd og sele, og kreve at han skal gå pent med slakt bånd med halsbånd. Når båndet strammer seg holder det ofte ikke å stoppe, men rygg til han følger deg, gå litt baklengs, og så snu slik at han er på plass og belønn det. Det betyr gjerne retningsbytter, ofte. Og jo mer konsekvent du greier å være, jo bedre er det. Du kan belønne med å la ham snuse (jeg kan gjerne kaste en godbit på bakken et par meter bort og si værsågod for å demonstrere at "nå får du snuse"), men pass også på å belønne godt (gjerne bedre godbiter, evt. leke om han liker drakamp) hos deg. Jeg tror at variasjon i belønning både i kvalitet og type kan hjelpe på at han blokkerer. Og så ville jeg hatt noen turer uten å jobbe med det i de hele tatt, ha på sele, strikkbånd og magebelte og ha ham sose som han vil. Det er en mynde og ikke en border collie du har.

Det er ikke så mange dagene en lagotto veier under 6 kg. Du har vel dekket de vanligste, med unntak av bichon-rasene, men de kan kanskje bli litt større. Jeg vet ikke med løwchen, men ellers så er det vel varsling i alle de små rasene.

Derom strides visst de lærde. Eventuelt er det et veldig stort spenn av metoder som kalles NH. En del av metodene som brukes innen NH spiller på hestens naturlige instinkter for flukt, for eksempel (joining). Jeg har da sett mye "NH" med bitt også. Men er ikke inne i noe miljø, har bare sett diskusjoner der positive folk kritiserer NH for å fremstå som positivt når de bruker aversiver i treningen.

Ikke direkte grunnet kastrering, men jeg kjente for eksempel en pinschertispe som ble avlivet etter økt usikkerhet (hun var redd fra før, men ble verre), mener å huske at hun bet noen.

Ikke helt i nærheten, men det er/var en hundepark på Kolbotn, om jeg ikke husker feil? Søk på fb. Bare vær veldig nøye med hvilke hunder hunden din får omgås og ikke la det bli ukritisk vill herjing med fremmede hunder som ikke er stabile. Ellers er kanskje hundeklubber veien å gå, eller du kan ta kontakt med Antrozoologisenteret på Ås, kanskje de vet noe?

På de to siste spørsmålene, ja man kan klikkertrene hest og man kan ri inn med PF. Nå er jeg ikke så fryktelig inne i dette, men tror/tenker at bitt og skjenkler ikke nødvendigvis er PS/NF, men det kommer jo an på hvordan det læres inn. Hvis du skal låne/leie hest så tror jeg det kan bli vanskelig å ri/trene med PF om ikke eier allerede gjør det. Det kommer jo an på, kanskje du kan finne noen med å annonsere spesifikt etter en hest som trenes med PF?. Jeg vet ihvertfall at voksne fôrryttere er mangelvare og populært. Det er noen år siden nå, men jeg tenkte en periode å prøve å ri litt igjen, og kunne velge og vrake i hester. På modhund.no er det en som klikkertrener unghesten sin, du kan jo evt hoppe inn der og høre om hun vet noe mer.

Skjønner hva du mener. Så tanken er ikke at hundene skal trekke systematisk på tur, men at de trekker hit og dit? Jeg liker Non-Stopselen, men har ikke fått prøvd den selv. Ellers er jeg veldig fornøyd med Zero DC og RogZ H-sele til mine. Ridgbacken går for tiden i Ruffwear Front Range som jeg har vært veldig skeptisk til men faktisk sitter veldig bra.

Zero DC kanskje? Ellers er visst Copenhagen det siste hotte, men vet ikke hvordan den er til trekking. Leste Non-Stop og skulle si at vi er fornøyde med den til trekk, men det er jo nomesele. Hvorfor kan dere ikke bruke den både på tur og ski? Jeg ville ikke vært redd for at hundene skal glemme konteksten altså.

Ikke den eneste.

Det blir jo alltid en vurderingssak, men min erfaring er at det veldig sjelden (men det hender!) blir skikkelig bråk mellom to løse hunder. Og så spørs det jo på omgivelsene da. Selv om andre gir blaffen så er det jo ikke ok å ha en hund som suser rundt og går bort til alt og alle. Isåfall ville jeg nok sluppet båndet så det var slakt, og vært klar til å ta det opp igjen når hundene er ferdige.

Det er ikke bare fordeler heller. Noen blir inkontinente. Ikke alle blir mer stabile, noen blir mer utrygge. Det å kastrere forebyggende er en uting. Jeg ville heller ikke kastrert en hund etter første løpetid, fordi så mye kan stabilisere seg med alderen. Men når hunden etter flere løpetider har samme problemet så ser jeg ikke problemet med å kastrere nei.