simira

Sele med frontfeste (jeg kobler gjerne sammen halsbåndet og frontfestet for ekstra sikring) gir deg bedre kontroll. Dropp fleksibåndet, bruk heller et litt langt bånd (jeg har 5 meter på mine, 3 meter er også ganske langt og gir litt rom for bevegelse). Ellers så er det terping på ro og kontakt, og sladring. Treningen er igrunn den samme som på andre hunder, og krever masse trening. Det krever også at du kan si til de du møter at de må stå litt lengre unna og at du må jobbe litt med hunden mens dere snakker. Så ber du om sitt/ligg på så stor avstand at hunden uansett ikke rekker dem for å hoppe opp, og belønner så ofte som du må for at hunden skal bli værende i posisjonen. Og masse sladretrening på tur. Jeg ville også droppet hilsing en stund, og bare trent på ro ved besøk.

Smeller eller Nosework? Smeller Norge har vel ganske god beskrivelse på nettsidene sine. Og for å kommentere @Polfarersin kommentar om at det er et norskt fenomen (selv om innlegget er gammelt) så ja, smeller er funnet på i Norge, for ikke så mange år siden.

Urinveisinfeksjon, løpetid i nærheten?

Har brukt sele med frontfeste til ridgebacken, og gjør det forsåvidt enda i enkelte tilfeller ved behov. Før hadde vi en vanlig H-sele (Rogz) med vanlig feste på ryggen men hadde også en ring på brystet som vi festet sammen med halsbånd for ekstra sikring. Veldig greit i tette passeringer eller områder med mye hunder i unghundalderen. Nå har vi en front-range sele som har feste både på brystet og ryggen. Bruker stort sett festet på ryggen, men kan klipse over på brystet om foreldre eller andre med mindre styrke/kontroll skal gå med ham.

Hvem har sagt du ikke skal ta ham inn? Jeg ville absolutt tatt ham inn så fort som mulig når det er tilløp til bjeffing. I tillegg ville jeg vært mest mulig ute der sammen med ham, og belønnet ro og kontakt når det går folk og hunder forbi, du har MYE igjen for å lære ham å ikke bjeffe på det.

Start hjemme med å jobbe med at han skal legge seg på et lite teppe (vetbed er praktisk og greit). Få ham til å legge seg ned der, og belønn det med godbiter. Belønn slik at han ikke trenger å reise seg for å få tak i dem, men gi dem slik at han blir liggende, om du greier. Når dere skal på besøk, ta med teppet, og ha ham i bånd. Det beste er om han da kan ligge i bånd, ved siden av deg, ta med godbiter og belønn så ofte som nødvendig for å få ham til å legge seg og bli liggende. Dette tar tid og trening, og er forhåpentligvis noe dere vil lære på valpekurset også. Det at hunden kan legge seg ned og slappe av hvor som helst er gull verdt når de kan det!

Treningen må du jobbe med helt separat fra disse situasjonene, ikke når dere står i det. Jobb med kontaktøvelser og ro/legge seg helt utenom, og ikke be ham om masse ting han ikke mestrer når dere står i disse situasjonene. Gjerne avled med noe godt eller triks/lydighetsøvelser, men det hjelper da også om han kan dette på forhånd.

Jeg heller også litt mot stress, men uansett hva det er så ville jeg fokusert på ro- og kontakttrening.

Jeg vet hun driver med rallylydighet og at instruktørutdanningen hennes i hovedsak er basert på positiv trening. Hvor tilbøyelig hun er til å bruke korreksjon aner jeg ikke, men vil nok hovedsaklig forvente klikkertrening og belønningsbasert trening (PF og NS).

De fleste hunder i Norge i dag er familiehunder. Og så varierer det nok veldig hva folk legger i det. Noen hunder er "bare" familiehund, og da tenker jeg at det er en hund som ikke trenes eller brukes aktivt i noen sport eller bruksområde utenom tur og familiehverdag. I beste fall en joggetur med matmor etter at ungene har lagt seg, i verste fall er dagens tur å rusle til barnehagen (og stå bundet utenfor der og bjeffe...) når barna hentes. Varierende med mental aktivisering ettersom hva man har lært på valpekurs, men gjerne med på "alt" som skjer i familien. Og så finnes det såklart hunder som trenes og brukes aktivt, og de aller, aller fleste bruks- og konkurransehunder i Norge er jo også familiehunder, det vil si bor og lever inne med familien og tar del i deres hverdag, i tillegg til å brukes aktivt til det den er avlet til. Om familielivet da inkluderer små barn og lite tid/vanskelige prioriteringer så kan det jo fort skje at det blir for lite tid til hunden tenker jeg, selv om man hadde en ambisjon om noe annet. Jeg tenker at en rase som passer som familiehund (med eller uten noe annet) bør være en hund som tåler litt uten å utvikle problemadferd, enten det er perioder med lite aktivitet, mye ståk og støy fra unger og kanskje en litt masete og uforutsigbar hverdag. Jeg tenker at hunder som lett vokter eller gjeter ikke nødvendigvis er gode familiehunder siden slike ting lett kan trigges av barn og barns venner på besøk.

Front Range er ikke spesielt billig da. Til valp, om du ikke finner noe brukt, ville jeg bare kjøpt en billig sele på Coop eller Europris.

Det er DogAcademy.

Jeg har vært ute etter lufting, så vet ikke om så mange som driver med pass. Jeg bruker @LØJ så lenge hun har mulighet og stoler maks på henne når det gjelder trening, håndtering og språk. DogAcademy på Skedsmo kan jeg også fint bruke ved behov.

Jeg har litt samme erfaring som deg. Jeg har ME og er for tiden så dårlig at jeg ikke får gått nok tur med hundene, og mannen kan ikke alltid ta dem. Jeg kontaktet et par definitivt-positive instruktører jeg kjenner om tips. Fra den ene fikk jeg tips om to som bla. har gått en del kurs og er utdannet instruktør hos GoodDog som hadde hundelufting (man kan si hva man vil om GoodDog, men da kan jeg ihvertfall stole på at de både leser hundene og trener positivt). En instruktør vi har brukt tidligere har også startet med hundepass/hundelufting og er en mulighet for oss. Ellers registrerte jeg meg på Pawshake, Dogley og Dogbuddy, og har mye samme erfaring som deg. Det er mange som "alltid har vært glad i hund men passer ikke livsstilen å ha egen akkurat nå", med særdeles varierende kunnskap og erfaring, og som tidvis tar ganske ublu priser for pass. Jeg betaler gjerne, men tar du 300-400 kr per gang så bør du ha noe kurs/praktisk erfaring og kunnskap å vise til. Det er en jungel, og jeg har sett litt gjennom og kontaktet de nærmest oss og spurt om de har noe kurs/erfaring med adferd osv. Jeg hadde faktisk flaks og kom over en som hadde klikkertrenerutdanning fra Canis rett ved oss (hun hadde skrevet det i profilen, så spørsmål var ikke nødvendig), og har nå fast avtale med henne. Den siste, finnenhundepasser.no, har jeg vært registrert hos lenge. Jeg tror de som driver den har mistet litt interessen, den er ikke skrekkelig bra, men i motsetning til de andre sidene så er det i utgangspunktet gratis, og du kan legge ut din egen hund der og søke etter hundepassere. Selv om det ikke har vært noen aktuelle så har jeg fått henvendelser der fra folk som ønsker å passe ihvertfall. Jeg kunne, for én av hundene, fint brukt hundepasser uten erfaring også, så lenge jeg hadde stolt på at de fulgte mine instruksjoner. Isåfall ville det vært ingen hilsing/lek med andre hunder, ingen bruk av fysisk korreksjon, og et sett med enkle regler for tur (ikke løs, ikke hilsing, hold avstand, osv). Uansett så går jeg en tur sammen med hundepasser så vi får samkjørt forventningene. En av våre beste hundepassere var f.eks. vant med at hunden skulle gå fot på hele turen, våre får lov til å snuse og sose så lenge de ikke trekker i alle retninger. Sjekk med Fjellanger om de har noen elever som driver hundelufting i nærheten av deg kanskje? Eller en annonse på Finn småjobber hvor du presiserer at de må ha kurs innenfor positiv trening og litt greie på språk og adferd?

Haha, i dag fant jeg den jeg mistet som jeg har lett etter i fire måneder nå! Men kan være veldig greit med en ekstra altså...

Jeg gjør mitt beste for å bruke positiv forsterkning i hele hundeholdet. For meg betyr det at jeg ikke aktivt/bevisst bruker fysisk ubehag for å få hundene til å gjøre som jeg vil, eller for å lære de noe, enten det er hundesport eller hverdagslydighet. Grenser settes ved tilrettelegging og å være i forkant. Jeg ser ingen fordeler med å bruke ubehag for å få hunden til å gjøre som jeg vil. All trening må vedlikeholdes og forsterkes i perioder, og da er det mye hyggeligere at hundene forbinder det med noe positivt. Nå er hundene 9 og 13, og det er ikke så mye innlæring av hverdagslydighet lengre, men den vi har (hadde?) synes å trenge stadig mer vedlikehold med alderen. Jeg er litt usikker på om det er vi som har blitt late og inkonsekvente eller om det faktisk er alderen som gjør at hundene "glemmer" at det ikke er lov å stjele mat fra bordet, bjeffe i hagen, trekke i båndet... Fordelen med såppas voksne hunder er at om de bryter reglene så kan de godt kommandoen for "gå ned" (fra sofaen eller den de hopper på), "kom inn", "gå og legg deg" (Kovu, Odin lærte aldri det) osv. Brudd på hverdagslydighetsregler håndteres rett og slett ved å gi dem beskjed om hva de skal gjøre, ingen reaksjon utover det, og så er vi forberedt og forebygger situasjonen neste gang. Hvis jeg hadde hatt valp/yngre hund så hadde det nok gått en del mer arbeid i å lære inn alternativ adferd og forebygge. Når situasjonen er der/har skjedd så er det lite å gjøre der og da. Grenser settes ved å fysisk fjerne hund, begrense tilgang, belønne alternativ adferd osv., alt etter situasjon og behov. Når det gjelder andres hundehold så har jeg ofte meninger, men holder det for meg selv. Det får bli deres sak, så lenge det ikke faktisk er dyremishandling. Korreksjon fungerer jo, brukt riktig. Men det jeg ofte reagerer på er feil bruk av straff, dvs. som oftest kraftig straff for småting (hvordan skal man da straffe om hunden virkelig gjør noe galt?) og/eller helt feil timing så hunden faktisk ikke aner hva den fikk straff for. Dette ser jeg dessverre også hos erfarne hundetrenere som konkurrerer. Positiv trening kan også gjøres "feil", om man ikke setter grenser, belønner feil adferd, belønner for lite/sjelden for eksempel, men det har ihvertfall sjelden alvorlige konsekvenser. Annet enn en potensielt ustyrlig hund, det kan jo være ille nok. Jeg HAR syndet mot prinsippene mine, særlig når det gjelder Kovu. De første årene var han utrolig vanskelig å motivere, og vi brukte en periode korreksjon. Jeg kan nok telle antall skikkelige fysiske korreksjoner der på én hånd, vi brukte mest stemme, men jeg synes ærlig talt ikke det fungerte noe bedre. Mye av det kan riktignok ha med min usikkerhet på metoden å gjøre. Han hadde også en kort periode i unghundtiden der han tok fart og gjerne bet i rygg/ben, da ble det noen spontane ganske kraftige korreksjoner. Men vi lærte oss å bli bedre på å belønne ham, og etter han ble kastrert ble han matvrak, så siden har det ikke vært noe stort problem. Nå for tiden er han mer som en labrador og har gjerne mer fokus enn Odin på trening. Jeg er veldig fornøyd med hundene mine. De er langt fra perfekte, men tatt i betraktning at Odin er min første hund og vi startet med en del tull og feilbehandling, så vil jeg si at jeg har to forholdsvis veloppdragne og veltilpassede hunder. Jeg skulle gjerne hatt en sikrere innkalling, og de kan fortsatt finne på å utagere mot passerende hunder gitt visse situasjoner, men det er unntaket heller enn regelen. Når det er sagt så er det vanskelig å si hvordan en hund er oppdratt av å se på hvor veloppdragen den er. Det avhenger både av individ og trener og kjemi mellom dem. Det finnes (teknisk/teoretisk) gode og dårlige trenere/eiere innenfor de fleste metoder, noen ganger er man heldig og det matcher maks, mens andre ganger går det ikke. Likevel, jo mer jeg ser av hunder og trening blir jeg overbevist om at det meste kan gjøres med positiv forsterkning om man er innstilt på det.

Gjerne svart lær ja. Egner seg best med tynnere mykt skinn til denne typen.

Greier du ikke å evt få henne i en sitt og bare stå og fôre henne med godbiter mens de går forbi på andre siden av veien heller? En av mine nødløsninger er å hive ut godbitsøk til Odin, da er han stort sett opptatt av det heller enn passerende hunder.

Ånei, godeste dalmisen! ❤️ Har vært flott å følge dere her på forumet!

Denne typen: Jeg hadde en enkel, svart en som forsvant, og jeg savner den veldig!

Jeg er jo så svak for gamle hunder...❤️

Hvor lenge har hun vært ute av barnehagen nå? Og er hun roligere hjemme?

Barn er jo en "kompliserende faktor" som vi ikke er vant til, men ellers har vi vært på noen bilferier med hund, mest i England. Tilrettelegging for hundene vil jo da komme i første rekke, og vil begrense enkelte aktiviteter. Overnatting med hund tillatt er stort sett greit å finne. Hytter er veldig ok, det er som oftest litt mer skjermet enn hotell/motellrom. Og det er jo veldig individuelt hvordan hunden(e) takler nye steder og det å være alene. Våre takler det veldig godt, men vi har med et stort sengeteppe som vi dekker til seng eller sofa med. Da vi hadde bare Odin hadde vi gjerne med et sammenleggbart bur eller et sett kompostbinger så vi kunne sette i baderomsdøren e.l. på hotellrom. Hundene blir også slitne av lange dager i bil, så vi har som oftest gitt dem en god tur, middag og noe å tygge på, og så gått for å spise. Om vi ikke spiser på overnattingsstedet har vi som oftest tatt dem med i bilen. Parkering av bil er jo også en utfordring. Vi foretrekker parkeringshus, men har også med luftekrok og silvershade til å dekke til bilen og ha bakluka åpen. Husk at sol/skygge beveger seg, så hvis du skal være borte mer enn en time så er det ikke sikkert det fortsatt er skygge der du har parkert. Jeg liker ikke å gå fra hundene i bilen mer enn to-tre timer maks, og da får de gjerne en liten tur før vi går fra de. Jeg sjekker helst en gang i timen, varme i bilen, vanntilgang osv. Det kan også være lurt å ha et termometer liggende inne i bilen som er synlig gjennom bilruta, og en lapp med telefonnummer (med landskode!) på. Vi prøver gjerne å finne nasjonalparker eller fine naturområder for å gå en ordentlig tur eller to per uke. Noen attraksjoner har hundeparkering, men jeg ville ikke satt igjen en utrygg hund der. I England er det lov å ta med hund på en god del særlig historiske attraksjoner (slott/ruiner osv.) Festivaler og sånt kan jo være morsomt om det ikke er altfor tett med folk og høy musikk. Ellers må man prøve seg litt fram med hva hunden tåler og trives med, rett og slett.

Oooh, lekkert! Jeg har lett en stund etter en myntpung med klemmelås (squeeze pouch/klemmepung brukes noen steder). Kan du lage det?

Ta treningen to steg tilbake og jobb videre. Sannsynligvis vil progresjonen gå raskere fremover for hver gang.