simira

Betyr det da også at hun er igjen alene hjemme når du går tur med de andre? Det er den delen jeg sliter med å takle.

Jeg har en bunke Canisblader (17 stk) fra ymse årganger som jeg fikk av noen på her en gang, samt de fleste Hundesport fra 2013-19. Noen som vil ha? Kan såklart sende mot porto.

En annen ting forresten, som er ulempe med to ulike hunder hos oss ihvertfall. Selv om de ikke nødvendigvis har så stort behov for å være sammen med hverandre, så har de stort behov for å være sammen med MEG. Jeg greier ikke å la den andre være igjen hjemme og la gubben gå tur med den, mens jeg gjør den aktiviteten som passer best bare med den andre hunden. Dermed får jeg ikke gått på ski fordi det kan jeg bare med den lille, ridgen er med på trening for å få to fem-minutters økter, osv. I praksis blir det sjelden noe med bare en av hundene. Det eneste er kurs, og selv da har jeg tidvis med den andre i bilen som får komme ut i pausene. Så selv om man har kapasitet til å gå tur/trene separat med hundene, så er det ikke alltid ideelt.

Jeg tenker også som @MarieR skriver, på dette med aktiviseringsbehov. Vi har to veldig ulike hunder, og for min del blir det neppe slik igjen. Og jeg skal love deg at om du har en som trekker litt i båndet, så er det utrolig mye jobb å få to hunder til å gå pent i bånd, samtidig. Hvis den ene hunden ikke er rimelig god på det så er det ganske tungt å jobbe med begge samtidig, og du må regne med å legge inn en del arbeid på dem hver for seg på det også. Der er vi forsåvidt ikke så nøye, gårdshunden får trekke som han vil (i sele), og ridgebacken har jeg enten i magebelte med strikk eller halvlang-line. Vi går ofte med 5-meters liner så de får rørt litt på seg uten å trekke så mye. Husk at hundene skal ha nok aktivitet det halvåret det er båndtvang også. Men å la dem jobbe med å trekke er helt utmerket, så lenge du greier å få dem til å holde noenlunde jevn fart framover, og ikke stoppe og snuse overalt.

Søk litt på felleski. Den største utfordringen her, litt avhengig av hunden, er jo å få hunden til å trekke jevnt og rett fremover, helst på siden av løypa, og ikke løpe bort til folk eller andre hunder som passerer (og ikke minst barn). Canis i Oslo hadde faktisk skikurs en stund, men tror ikke de har det i år.

Har ikke testet det selv, men dogley.com har noen form for organisering og kvalitetssikring ihvertfall. @LØJ her på forumet passer også hunder hjemme (min faste), kan absolutt anbefale henne.

Jeg tenker at når fremtiden er såppas usikker så er det bedre å vente til du er ute, ting har stabilisert seg litt, og du vet noenlunde hvordan framtiden ser ut ihvertfall de neste par årene, som er den mest krevende tiden med hund. Ting kan selvfølgelig fortsatt skje, men hund er faktisk en ganske stor endring i hverdagen for folk flest. Og om du skal jobbe fulltid vil det også kreve sitt med hund i tillegg, jeg vil mene at det nesten er enklere for en student med litt mer fleksibel tid, selv om man da må ofre en del studentaktiviteter.

Ingen tør å gå tur med dem i dagslys. Det er fortsatt en del av dem i aktiv hundesport for eksempel. Men også mye familiehunder tipper jeg.

Lista er over antall hunder, ikke hvor gode allroundere eller familiehunder de er. Cocker og bichon er dog riktignok ikke raser jeg først og fremst vil anbefale til aktive folk som vil gå lange turer i skog og mark, slik som Marring kommenterer. For all del, de kan, men det er andre raser jeg ville satt høyere på lista med tanke på det. Beskrivelsen av staff var ikke feil, men litt ensidig. Det er ikke en hund som en hvilken som helst småbarnsfamilie burde ha, mener jeg, samkjønnsaggresjon nevnes ikke, og helseproblemene er vel økende med populariteten. Men ellers, burde være på lista? Det vil jo alltid være raser som er mer populære enn andre, og det er ofte ikke en god ting for rasen. Men noen må jo ligge øverst på den lista også.

Prøv step-in sele, som ikke skal over hodet i det hele tatt? Jeg er i utgangspunktet ikke fryktelig fan av triponti, men den sitter fint på dachsen til svigerinna. Puppia er det jo også mange som bruker til chi. Husker ikke hva @Ia endte opp med til sin? https://www.dyresjappa.no/hundeutstyr/hundeseler/hundesele-mesh-fra-tre-ponti https://www.dyresjappa.no/hundeutstyr/hundeseler/hundesele-puppia-soft-harness-lilla https://www.dyresjappa.no/hundeutstyr/hundeseler/hundesele-med-refleks-orange-croci

Nydelig hund. Men som det står over, tråden er 5 år gammel. Og sånn forøvrig så selv om deres hund er slik du beskriver så er det ikke sikkert at det stemmer for alle blandinger av de rasene. Det er ganske tilfeldig hvilke egenskaper som arves ned fra hvilken rase, og du kan få alt fra noe som går som en ren golden retriever og til en ren setter og alt mellom. Nå har vel ingen av dem noe særlig lyd, men særlig retrieveren er ikke kjent for å være særlig røytefri, og begge bør ha en del fysisk aktivitet.

Jeg skal hente Odin på flyplassen neste uke, og tenkte å prøve ut et nytt turområde på vei hjem. Noen som har gode tips til tur på brøytet vei/opptråkket sti, ikke altfor traffikert på dagtid (minst mulig såklart) mellom Gardermoen og Oslo?

Jeg får prøve å være litt motvekt her... jeg var en periode aktivt medlem i pinscherklubben, og var på en del turer og treff med både dp og mellom. Og ja, rasen lider dessverre av popularitetssyndromet, mye uvettig avl og dertil dårlig gemytt. Men, det finnes gode og tøffe dp også, og de er herlige! Jeg har alltid sagt at om jeg skal ha en liten brukshund så vil jeg ha dp. Makan til guts! Men ja, research på oppdrettere, linjer, spør andre valpekjøpere osv... og selvfølgelig behandle hunden som en hund og ikke som en pyntegjenstand.

Jeg ville ikke gitt opp enda. Det er ingen grunn til å håpe på at hun skal bli en sosial hund som går overens med alt og alle og kan gå løs overalt, men hunder utvikler seg og forandrer seg hele livet. Odin er nå godt voksen, og går overens med de aller fleste, det er svært sjelden et problem å møte andre hunder. Han er fortsatt ikke særlig interessert i å omgåes andre hunder, men han kan stort sett hilse pent uten å overreagere, vi trener og går tur sammen løs med andre uten problem, og han er generelt sett mye tryggere. Dette er en hund som nesten ble avlivet i fireårsalderen, da han hang i båndet og brølte etter andre hunder på opptil hundre meters avstand.

Poenget mitt er at jeg skiller mellom "trening" (som i de situasjonene der man strategisk legger opp for å lære hunden noe) og hverdag og behandling av adferd. Jeg tror ingen hunder dør av å bli sagt nei til, men i arbeidet med å få en usikker hund tryggere så ville ikke jeg tatt sjansen på å ta inn noen som helst form for korreksjon eller negativ erfaring. Og selv om hunden trives sammen med andre så KAN det være at stresset i samvære med flere andre hunder kan virke negativt inn på usikkerheten. Jeg har ingen forutsetning for å vite om det er tilfellet for din hund, men det er en vurdering jeg ville tatt i betraktning gitt spørsmålet i startinnlegget.

Så lenge hunden er i aktivitet ville jeg ikke bekymret meg veldig. Det er ganske individuelt hvor mye hunder tåler, uavhengig av pels, men ridgebacken vår (uten underull) går uten dekken til minus 5-6 grader. Men om vi er på kurs, eller turer der vi skal stå eller sitte stille noe særlig så er det på med dekken og evt liggeunderlag. I deres tilfelle så vil jeg tippe at det kanskje er en del utedager på fjellet, kanskje skiturer med pauser og slikt? Isåfall ville jeg kjøpt et varmedekken til det.

Jeg fikk ikke med meg så godt den delen om at hunden er usikker. Jeg må også innrømme at jeg generelt sett er skeptisk til hunderbarnehager. Og hvis du har en hund som er usikker så er jeg faktisk ikke sikker på om jeg ville latt hunden min omgåes et antall mer eller mindre kjente hunder i regi av noen andre, utdanning eller ikke. Og når det gjelder 100% positiv trening eller ikke så er det opp til deg, men når det gjelder en usikker hund og adferdsutfordringer så er det kun 100% positive opplevelser hunden trenger mener jeg. Nå gjør jeg mitt beste for å trene 100% positivt selv om jeg ikke alltid greier det, men aldri i verden om jeg hadde overlatt min usikre hund til noen som kan finne på å gi min hund korreksjon eller noe form for ubehag i nærheten av en annen hund. (Det som forøvrig funket best for min var å la ham slippe å forholde seg til andre hunder overhodet i lang, lang tid (vi snakker et års tid eller mer), før vi gradvis omgikkes andre innenfor trygge rammer. Jeg tror ikke massesosialisering er en god løsning, og at det er fare for å gjøre ting verre.

Hvordan er opplegget i barnehagen? Hviler de noe, eller leker de sammen og er på tur 6-7 timer i strekk? Hvor mye aktivitet har hun ellers til daglig?

Så lenge den store hunden vokser opp med den lille fra den er valp så kan det gå helt fint. Kovu har ALDRI vært for voldsom med Odin, siden han har fått beskjed (av Odin) helt fra starten av når det blir for mye. Så jeg er ikke redd for harde smell, men to ulike hunder kan gjøre at de rett og slett ikke leker så mye sammen. Om det ikke er viktig så ville jeg ikke bekymret meg for å skaffe dalmatiner. Jeg kjenner en del springere etterhvert, både gjennom hundesport og som familiehund. De er langt roligere enn dsg, men også mer førerfokusert. De har veldig god nese, men jager ikke vanligvis på samme måte som andre hunder med jaktinstinkt, og de fleste jeg kjenner er fine å ha løse. Toller har hatt litt rusk både fysisk og mentalt, men jeg har inntrykk av at det har bedret seg litt, ihvertfall om du er nøye på oppdretter. De krever litt og bør brukes aktivt, men jeg synes det du beskriver av aktivitet virker bra. I mine øyne er de mindre krevende enn ymse jaktvarianter for eksempel. Jeg har en dsg på 12, og kan definitivt tenke meg rasen igjen. Nå ønsker jeg meg egentlig en litt større hund (og litt andre faktorer spiller inn om jeg skal ha hund igjen), men om jeg skal ha liten hund igjen så blir det nok dsg. Pga litt dårlig utgangspunkt har vi hatt vårt å slite med, litt stressproblemer og utagering har vi enda, men jeg synes jo det er herlige og forholdsvis greie hunder. MT er nok ikke noe særlig enklere enn whippet mtp jaktinstinkt. Dsg er nok en rase som lett kan ha litt stress i seg, men de fleste jeg kjenner vet å slappe av også. Det eneste er nok at de alltid er oppmerksomme på hva som skjer rundt dem, de er vakthunder tross alt. De er "aktive" i den forstand at de er veldig energiske i alt de gjør, men krever ikke nødvendigvis fryktelig mye aktivitet for å være fornøyde. Både dsg og whippet må nok kles på når det er kaldt, ingen stor forskjell der. Det er veldig individuelt hvor mye de tåler, noen trenger genser/dekken når det er under 10 grader, evt når det regner, andre går uten til det er minus. MT er faktisk ganske lik dsg på mange måter, men har bla. mer jaktinstinkt og er nok mer stri og mindre opptatt av fører sånn treningsmessig.

Jeg tenker at både dalmatiner og labrador blir for store hvis det er viktig å ha minimal størrelsesforskjell. Vi har (en liten) ridgeback, og selv om de går overens og leker en sjelden gang så gjør størrelsesforskjellen at gårdshunden unngår den heftigste lekingen. Er det viktig at hunden går overens med "alt og alle"? Noen dsg-folk har sansen for staff (meg selv inkludert, men blir ikke pga. sosiale greier). Om du vil ha noe mer laidback så synes jeg springer spaniel er et godt alternativ, og det er mindre klipping på dem enn mange spaniels. Men igjen kan det være litt størrelse på hannene da. Jacktspringer er definitivt ikke mer laidback... Hva med toller?

https://www.nrk.no/norge/slik-laerer-du-hunden-eller-valpen-din-nye-triks-1.14384886 Kjempebra å få positiv trening ut til folket! @borderen

Det er dessverre mer ønskesituasjonen enn realiteten. Selv om båndet ikke struper er det ikke noe behagelig for hunden når det strammer et tynt halsbånd mot halsen heller, enten det er hund eller fører som drar i det. Om alle hunder hadde travet pent i slakt bånd hadde det ikke vært noe stort problem.

Ja de der tror jeg er ok.

Jeg synes trenden med tynne strupebånd på utstilling er en uting, men ser poenget med å kunne vise mest mulig av hunden (uten at man burde trenge strup for det). Dessverre er nok det på bildet litt voldsomt, men det kan være at rundsydd virker litt nettere.

Hva mener du med noe annet? Sele er nok dumt, men et enkelt halsbånd som ikke struper og separat bånd kan helt fint funke, om det ikke er stort og bredt. Kommer nok litt an på rasen også.