Leaderboard

Da er man vist innmeldt her igjen ? sikkert lav iq eller noe, men før eller siden må man vell ha litt flaks og? ?? gleder meg og tror det kan bli veldig bra om jeg bare slipper unna dårlig mentalitet eller dårlig helse. Kullet ser veldig jevnt ut så langt, og ihvertfall morslinjene er veldig allrighte og homogene, så det burde være gode forutsetninger. Hele 8 tisper og velge i og, og det var iallefall 4 ledige tisper når jeg bestilte så burde vell være mulighet til å få en man vil ha. De er ganske nøyaktig 1 mnd nå, og den lille damen er klar for å reise hit først på september ?

Jeg ville hentet valpen! Finn ut nå med engang om dette fungerer for dere. Du finner ut om det er en dealbreaker for deg at han har reservasjoner oven for det å ha hund. Og han finner ut om han vil leve med ei hundejente.Det er det mest rettferdige for dere begge to tenker jeg.

Jeg synes det er utrolig bra at han sier fra om dette nå og at han er så tydelig på hva han ønsker å leve med og ikke. Jeg tenker at det er helt greit å ikke ønske å ha hund, også om det er en dealbreaker for kjæresten. Like greit som at det er omvendt for deg, hvor du må ha hund selv om det betyr slutten på forholdet. Jeg synes også han er redelig i det at han sier i fra før dere har flyttet sammen og til tross for forelskelsesrus som tross alt kan gjøre at man går med på ting man egentlig ikke ønsker på sikt. Det blir kanskje litt motstrøms da alle virker å mene at han ikke forstår hvor viktig dette er for deg, men fra hans side er det kanskje du som ikke forstår hvor viktig dette er for ham? Hvis det er slik så må dere vurdere om dere i det hele tatt kan være sammen med så motstridende behov. Her må dere prate sammen åpent og ærlig rett og slett, noe som er lettere sagt enn gjort i mange tilfeller. Jeg synes heller ikke dette er et ultimatum fra ham. Det hadde heller ikke vært et ultimatum om du sa til ham at du trenger en partner som aksepterer at du har hund for å kunne være sammen med dem. Man har ikke så mye annet valg enn å kommunisere sine grenser liksom, og de vil variere fra menneske til menneske. Jeg tenker at dette virker å være et område hvor dere er inkompatible. Så får dere diskutere hvorvidt det finnes et kompromiss som dere begge kan leve med. Men helt ærlig? Etter fire måneder så tenker jeg at dere ikke har vondt av å vente litt med å flytte sammen heller. Fortsatt være sammen, kjenne på hvordan det er å være kjærester hvor en har valp og så ta det derfra. Håper det ordner seg med både mann og valp!

Pakker og pakker... Planen var å reise lørdag morgen, men nå må vi plutselig reise imorgen ettermiddag. Så fikk plutselig enda dårligere tid! Tror nok ikke jeg vår vasket så mye som jeg ønsker før jeg reiser. Gubben blir jo boende en stund til, til han finner seg jobb og flytter etter, så vi får planlegge en helg eller to med nedvask senere i sommer heller. Her går strømmen med jevne mellomrom også idag, så nå sitter jeg her i mørket og føler ikke jeg får gjort stort. Er dårlig med vinduer her, og attpåtil mørkt og grått ute idag. Nå er jeg veldig spent på første dag i sommerjobb! Og første dag i jobb som radiograf, for i går var jeg ferdigutdannet

Jeg nekter jo å skulle leve uten hund resten av livet uansett. Og det forstår han godt, sier han, det er bare ikke "riktig tid". Men det er det da aldri, og jeg skal ha fem uker ferie rett etter at valpen er leveringsklar, så noen bedre tid finnes vel knapt i arbeidende menneskers liv. Så hvis han først skal finne seg i hund er det vel greit å gjøre med en gang - og hvis det ikke går, og blir en ordentlig utfordring for forholdet, får jeg heller ta den kneika før enn siden. Jeg skal snakke med ham igjen. Vil som sagt ikke lure eller overkjøre han, så han må få vite hva jeg bestemmer meg for. Jeg kjøpte en bamse til valpen i dag. Da har man vel egentlig bestemt seg?

Jeg henter mitt nye håp om litt over en uke ❤ Gleder oss veldig til å få en liten muttebølle i hus!

Ang dette med byturer; man må jo ikke dra hjem tidlig. At man vil er en annen sak I trheim stenger utestedene kl.02. Om man drar hjemmefra 18 så blir ikke det lenger enn en arb.dag. Så kommer det jo an på hvor ofte man er ute da, skjer det hver helg så er det nok vel mye. Du skriver også at du vil kunne ta med hunden til flere av vennene hans så da ser jeg i hvert fall ikke problemet. Også må du jo fortelle hvilken hund du skal få deg og legge ut bilde! ?

I våre yngre dager gikk vi mye på fjellet, men det måtte legges på hylla da Ariel fikk HD-diagnosen for to år siden. Men med jevnlig behandling og opptrening er hun nå symptomfri og i sitt livs beste form, så i går ble det en etterlengtet liten fjelltur Ikke noe voldsomme greier, turlengden vår nå ligger på rundt halvannen time, men herlighet som jeg har savnet å gå i fjellet. Følte meg som et nytt menneske Målet i løpet av sommeren/høsten er å kunne gå tre timer sammenhengende, naturligvis med tett oppfølgning fra fysioterapeut sånn at vi ikke overdriver og går på en smell.

Min og kunne fint klart seg uten hund. Han gjør ikke mer med hundene enn han må, dvs det jeg ber han om, eller det som kreves om jeg er dårlig. Og da Hottie døde kunne han godt tenke seg å ikke skaffe seg noen ny hund, vente til gutta avgikk med døden (om hundre år) og gjerne ha en hundefri periode. For meg var det helt uaktuelt. Han liker hunder da, det er ikke det, er bare at han har ikke noe "behov" for hund i livet sitt, mens jeg MÅ ha hund i livet mitt. Han skjønte litt mer greia da jeg sidestilte det med hans interesse for musikk, og han skjønte at det å ha hund rundt seg er like viktig for meg som det er for han å kunne dra på spilling en gang eller tre i uka. Jeg "skåner" han mest mulig, dvs jeg tar det daglige arbeidet med hundene, inkludert husarbeidet - men jeg nekter å gå på tå hev og være "redd" for at hundene skal gjøre at han ikke vil være samboern min lenger. Skulle det skje så har vi større problemer enn hundene.

kanskje lett å si og vanskeligere å faktisk gjøre det, men jeg hadde fått meg hund.Den rette mannen vil skjønne at hund betyr mye for deg! Er denne kjæresten redd for å få mye ansvar og oppgaver ifbm hunden? Det hjelper ikke at du fritar ham fra sånt og tar all jobb selv?

https://www.dyrebeskyttelsen.no/aerlig-talt/

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/import_og_eksport_av_dyr/import_av_kjaledyr_og_konkurransedyr/Import_av_gatehunder/reglene_for_innforsel_av_gatehunder_er_strammet_inn.31136 Dette er endret fra 1. juli 2018: Hvis du kommer reisende med en tidligere gatehund til Norge, må du kunne dokumentere at hunden har vært i ditt eie og under din kontroll i over 6 måneder før innreise til Norge. Gatehunder regnes ikke lenger som handelsdyr, og du kan derfor ikke bruke regelverket for kommersiell import for å hente gatehunder i utlandet. I praksis betyr dette at det ikke lenger er mulig å hente gatehunder fra utlandet.

Hvor har du det fra? For hunden sin del kan man jo håpe han får leve sine eldre dager på et litt triveligere sted enn kennel hvor han har vært de siste tre årene.

Jeg tenker at denne kampen ville jeg heller tatt nå, enn om 3 år. Det er MYE lettere å stå på sitt og bevise hvor viktig hund faktisk er nå, når dere ikke bor sammen, enn om du "gir etter" nå og skal prøve igjen om 3 år når dere bor sammen og du allerede har vist at såååå viktig er jo ikke hund, for du kunne vente sist. @Midas Vi har det ganske likt ja! Og ja, det er en vesens forskjell mellom å like hund og "ikke måtte ha det" og å faktisk ikke like hund. Jeg husker jeg var på date med en fyr engang og han "likte hunder" men lurte på om ikke hundene kunne bo ute? Det ble med den ene daten

De er nok opptatt med å være krenket over innstrammingen av importreglene. Dukker sikkertopp etterhvert

OK, enten så har han ikke forstått hvor mye det betyr for deg å ha hund, eller så er han fryktelig egoistisk. Får håpe det er det førstnevnte! Jeg ville prøvd å forklare igjen hvor viktig det er for din lykke og trivsel å ha hund, og at du ikke kan la sjansen gå fra deg nå som du har mulighet til å få den perfekte valpen på det perfekte tidspunktet med tanke på jobb. Det er kanskje like greit at du får hund før dere flytter sammen uansett, så slipper han valpeperioden. Så kan dere kanskje flytte sammen etter et halvt års tid når valpen er renslig og ikke krever så mye lenger. Dette bør jo være vinn-vinn for dere begge. Han slipper den mest slitsomme perioden, men kan forhåpentligvis bli kjent med og sjarmert av valpen litt på avstand, og du kan få deg hund nå på dine premisser mens det fremdeles er ditt valg og han ikke har noe han skulle sagt. Og du, husk at dere er i voldsomme forelskelsesperioden der man i stor grad er blind for hverandres feil. Det er IKKE da man blir ordentlig kjent med hverandre, selv om han virker fantastisk og perfekt akkurat nå. Poenget mitt er, tenk deg godt om før du ofrer noe for et så ferskt forhold. Spesielt når det ikke er et valg mellom hund og forholdet, men mellom hund og samboerskap til høsten. Det gjør vel ikke noe om dere venter litt med å flytte sammen?

Mannen min er ikke spesielt glad i hunder, kunne helt fint levd et liv uten. Men han godtar alle hundene vi har hatt og har, enda de er til enorm bryderi for han til tider. Han er blitt spydd på midt om natten, en valp vi hadde (Pippen) elsket å lugge han i hårene på beina, han har tråkket i hundetiss, hundebæsj, måttet tørke opp diare når han var først hjem fra jobb, fått ødelagt sko (Shy), fått ødelagt masse andre ting, vært vitne til at skinnsofaen gradvis ble spist opp (Kark), kommet hjem til tømt kjøleskap og syk hund (Pippen igjen), vi kan ikke spontant dra på ferie, må jobbe annenhver gang slik at hundene ikke skal være for lenge alene osv. Noen av hundene har han overhodet ikke likt en gang, og noen er han blitt veldig glad i (feks Strider&Shy) men i det store hele, kunne han klart seg fint uten. Når vi har fått valper som er for små til å være alene lenge, har han brukt ferien sin og vi har delt på å være hjemme fra jobb. Alt har han funnet seg i fordi det med hund er sånn en stor del av meg, de følger med "resten av pakken", og han har aldri aldri satt spørsmål ved det, har aldri aldri satt krav til hundeholdet, aldri nektet meg hund noen gang. Så du får spørre deg selv IA, hvor stor del utgjør hund for deg, i forhold til kjæreste? Hvor mye skal du ofre? Hvor mye skal han ofre? Jeg har ikke noe fasitsvar jeg..

Ehm. De fant ingenting i kulen som ble sendt inn, bare koagulert blod. Så ingen vet hvorfor hun spontant begynte å blø inni albuen, en blødning som ikke stoppet på 1 uke. Vi klør oss alle i hodet over mysteriumet som er Minion. Veterinær mistenker en auto-immun sykdom (i tillegg til den hun allerede har da) som gir økt risiko for blødninger. Men vi vet jo ikke. Men igjen, hun har ikke kreft!

ja, vi prøver igjen ?

DAA fikk jeg endelig tatt meg sammen til å filme en RC økt med Bonzo! Er moro å se at når han feiler, så tenker han ekstra hardt neste tur ned stigen, spesielt i svingene! Håper det fortsetter som dette!

Kjempebra. Sånn må jeg og trene mer på også. Ser jo mer og mer av de utgangene der de må ta det selvstendig.

Dette høres litt "skummelt" ut i mine ører. Jeg tror ikke det er sjalusi, så mye som frykten for de restriksjonene hundehold har med seg, og de er jo reelle. Hvis han ikke kan akseptere at du må tidlig hjem fra byen pga hund, eller at hunden er med på besøk så ser jeg det som problematisk i et forhold. Det kan være jeg tar helt feil nå, jeg kjenner jo overhodet ikke denne fyren, men kanskje han tenker at hvis han greier å få deg til å utsette nå så kan dere ta den kampen igjen senere, og at han fortsatt håper å overtale deg til å ikke ha hund?

Akkurat sånn har det vært hos oss og Mannen min har sine interesser som betyr veldig mye for han, blant annet musikk. Jeg har forklart han at det blir som at han aldri igjen skal få se fotballkamp eller høre på musikk. Forskjellen er vel det at en hund er der hele tiden. Den preger hele familien, fordi den bor i huset og må hensyntas hver eneste dag. Selv om den ene tar alt ansvaret for hunden, så vil det likevel innvirke på de andre sitt liv. Iallefall når man har en valp/ungbøll som krever mye. Derfor tenker jeg at det er viktig at man er sånn passe samstemt om det. Det fungerer fint hos oss at jeg er den som omtrent lever og ånder for hunden (ja og familien min da), mens han har glede av hunden, men likevel kunne levd fint uten hund. Jeg tror det er mye verre om den andre er direkte negativ til å ha hund og ikke vil ha noe med den å gjøre. Da blir det tungt og trist, og ganske vondt for den ene å se at hunden kanskje ikke blir behandlet som man ønsker selv. En hund vil nok også føle den motviljen. Det skulle vært mye inn i bildet for at jeg skulle holdt ut det, og selv om det i starten kan føles som at man er villig til å gi opp både det ene og det andre viktige i livet sitt for en fyr, så er det sjelden sånn etter noen måneder og år, og da er det ofte mye verre å gjøre noe med det enn helt i starten. Det er bare ts som vet hvor viktig dette er, men min erfaring er at det er bedre å være tydelig på hva som er greia, så blir det litt sånn take it or leave it. Det blir sjelden bra i lengden om man må forsake noe som betyr så mye, det tærer på et forhold.

På mandag lagde jeg pavlova, da skulle jeg varme opp ovnen til 200grader, men senke den til 100 når jeg satte den inn. Sistnevnte glemte jeg, så etter 40 minutter i 200 grader ble det ingen pavlova.. Idag satte jeg igang med å lage gulrotkake. Ble dritbra, frem til jeg tok bakepulver i stedet for vaniljesukker i kremen.. Måtte bare skrape av alt på kaka, og nå må jeg på butikken for å lage ny krem.. Er det mulig

Hvis dere allerede hadde bodd sammen hadde jeg tenkt at det hadde vært litt dårlig gjort å presse hund på en som ikke vil ha. Samtidig så tenker jeg at hvis du traff ham i februar, for fire korte måneder siden, så har dere vært sammen i svært kort tid og det gjør kanskje ikke så mye om samboerskapet utsettes litt? Personlig så hadde jeg skaffet meg hund, for hund er en så stor og viktig del av livet mitt. Men, det er kanskje ikke så hyggelig med et hundehold der den ene parten utelukkende synes at hunden en byrde og at livet hadde vært bedre uten...

Lykke til @Malamuten! Håper det denne gangen blir akkurat som du ønsker

Hvordan går det? ❤

Øvelse gjør mester, så bruk forstyrrelser for det de er verdt på trening, og ta med deg treningen inn på konkurransebanen ? Å overdrive forstyrrelser er aldri galt. Jeg og et par venner av meg trener gjerne hundene våre samtidig på samme bane, bare på hver vår del av banen. Veldig god forstyrrelsestrening. En av oss kan også tusle rundt inni banen med en hund mens den andre trener en annen.

Sorry, men han vil åpenbart være i et annet type forhold enn det du kan tilby hvis du samtidig skal ivareta deg selv og dine interesser

Dealbreaker, for min del. Som et minimum måtte en kjæreste ha godtatt, og forstått, hvorfor hund er så viktig for meg. Men jeg må innrømme at jeg synes det hadde vært vanskelig å leve med en person som bare hadde akseptert hunden. Det er liksom en holdning som er grei blant venner, men egentlig ikke helt for noen jeg vil dele livet mitt med - for i mitt liv skal det være hund. Nå er jeg heldig, og har en mann som faktisk er minst like glad i bikkja som jeg er (og det er faktisk nesten den egenskapen ved ham som jeg setter aller mest pris på også!), så det er vanskelig å se for seg noe annet. Hva som er riktig, og viktigst, for deg, det vet bare du.

Jeg har sett videoer av kelpier som hopper opp vegger og slik på youtube. Den som hoppet høyest hoppet opp en vegg på 2,95 m, så det blir sikkert ikke noe problem å få de til å hoppe over hopphinderne? Jeg synes det er fantastisk at de er så kjappe? Selv om ikke jeg klarer å henge med overalt, kan det nok fungere med litt distance handling? Skal med glede hilse på forskjellige kelpier? Kan tenke meg at de har litt samme type intensitet som mange border collier. Jeg skjønner godt at mange ikke trives så godt med den intensiteten og arbeidsviljen, men jeg tror den vil passe meg perfekt? Jeg er jo på utsikt etter en mer arbeidsvillig hund, selv om det er en god del krutt i hun jeg har fra før av også? Jeg vet allerede når jeg skal ha valp, slik at jeg kan sette av mye tid med den? (Etter jeg har gått på «Hundeliv folkehøyskole»?) Da har jeg flere måneder med fri, og tenkte det var fint å få en valp da. Jeg kommer selvsagt til å bruke mye tid på den som voksen og. Den vanen om at jeg er vant med å trene mye med hunden jeg har nå, tror jeg er fin å ha med meg til jeg eventuelt får en kelpie i hus. Det at den prøver å gjøre det den tror er riktig før du i det hele tatt rekker å si kommandoen, viser jo at de er gode til å bruke hodet, og virkelig vil prøve å få det til? Så braa du er fornøyd med de!?❤️

@Therese,Bonzo&Nemo Så flink han er ? Kort video er alltid bra det!

Dette ville jeg ikke ha tatt hensyn til. Høres litt ut som han er redd for ansvar og å bli bundet, men han kan ikke bestemme over deg og ditt liv. Ultimatum er en uting og jeg ville aldri ha gått med på det. Ikke vær usikker. Ta et valg og stå for det!

Kelpier er ekstremt spretne og atletiske og raske, så tror ikke at det å gå i Large er det største problemet (de er så ekstremt raske at jeg har inntrykk av at det å henge med er den store utfordringen i agility, men må si det med forbehold, jeg har ikke greie på agility!). Planlegg godt og hils på mange kelpier, de er intense hunder og ikke alle trives med deres væremåte og livet består av flest hverdager tross alt, så man må være sikker på at man trives med "the kelpie style of being"! Jeg har 2 kelpier, og synes de er simpelthen fantastiske hunder med sin iver, arbeidsvilje og livlighet (og så synes jeg de er enormt vakre..) og morsomme og utfordrende for de har en tendens til å gjøre sine oppgaver slik de tror det skal være (har ikke alltid tid å vente på at du sier en kommando ferdig liksom, de er klare allerede når du tenker på neste kommando..!), men dødsmorsomme hunder å være sammen med, elsker dem simpelthen.

Et flott sett med halsbånd og bånd i tre forskjellige farger er klare og har blitt sendt avgårde til tre vakre sheltiejenter i nord❤️

Om dere bare går rolig inn, overser hundene og fortsetter med deres ting så blir det ofte ikke noe stress i hjemkomsten ? man må bare dempe hundens forventninger til at det går i døren. Evt kan dere jo prøve å hive noe godis på gulvet, men spar ros, klapp og kos til senere, det vil bare skape større forventninger

Jeg har min første australske kelpie nå på snart 6 mnd så jeg kan ikke skryte på meg mye erfaring, men jeg skjønner ønsket om litt mer trøkk og det er nokså stor forskjell på kelpie og sheltie (jeg har sheltie og whippet også) sånn sett. Mentalt vil jeg tørre å påstå at det jevnt over står mye bedre til på kelpien også, spesielt mtp den sosiale delen, mot og nysgjerrighet. Det er dessverre mange veike shelties der ute. Å gå etter lave hunder tror jeg ikke er så populært hos de fleste oppdrettere da de ofte velger rett valp til rett eier, uavhengig av størrelse og utseende ellers, så skal du ha kelpie må du nok godta en large-hund. Siden det er noen år til du evt skal ha ny hund så har du jo god tid på å undersøke oppdrettere og linjer også. Jeg er i hvert fall kjempefornøyd med valget mitt og angrer på at jeg ikke har skaffet meg en tidligere

Kondolerer så mye Jeg kan kjenne meg bittelitt igjen i det du sier. Når jeg møtte mannen min hadde jeg Midas. Vi bodde sammen i nesten 7 år før Midas døde. Midas var sær og de to fikk aldri noe sånn supergodt forhold. Han er ikke hundemenneske sånn som meg, og ville aldri hatt hund selv. Han var selvsagt trist når Midas døde, han var jo et familiemedlem, men han syntes vi skulle vente med å få ny hund av ulike årsaker. For meg er hund halve livet mitt, og det er uaktuelt for meg å leve uten hund. Når han så hvor tung hverdagen min var uten hund så ble vi enig om at vi ikke skulle vente lenger. Vi inngår kompromiss og selv om det er jeg som trener og konkurrerer med hunden så er han også mye med den. For meg så er hund en så stor del at hvis en kjæreste hadde nektet meg det så hadde det vært dealbreaker rett og slett. Fordi jeg vet at min livskvalitet ville vært kraftig forringet. Så jeg ville kjøpt valpen, det er ditt valg og hvis han ikke vil flytte inn på grunn av det er han kanskje ikke den rette likevel. Du kommer til å angre når forelskelsen har lagt seg på at du må legge på hylla din store lidenskap. Lykke til, håper han tar til fornuften og innser verdien av en hund

Blir litt nysgjerrig på hvorfor du ikke vurderer sheltie igjen? Du skal være heldig å få en kelpie i medium siden den da må være under 43 cm. Av de WK'ene jeg har sett og møtt har stort sett alle vært større enn AK'en. Skal du ha medium-pyrre er det nok poil long som er mest aktuell. Det er mer 50/50 om du får face rase i stor eller medium.

Du har ikke vurdert Pyreneisk gjeterhund? De går vel stort sett som medium, tror jeg?

Hei hei, Artig at du vurderer kelpie ? Har selv 2 australian kelpie som jeg bruker til lydighet og bruks, er kjempefornøyd med rasevalget. Det er mye hund ? Problemet er derimot at de fleste kelpier ikke vil bli målt til mediumhunder i agility, de vil oftest være i large. Medium er for hunder mellom 35-43cm, altså må mankehøyden være mindre enn 43cm slik jeg har forstått det. 43cm er minstehøyden på tisper ifølge rasestandard, ergo vil tisper under dette være utenfor rasestd... Det finnes selvsagt, men det er nok mer sannsynlig at en australian Kelpie blir large når det gjelder agility ? Working kelpie er ofte høyer enn australian Kelpie og er ikke en fci-annerkjent rase...

Tida går fort altså. Hilste på disse på lørdag, drøyt 4 uker gamle. Tre uker igjen! Jeg holder en knapp på den til venstre, men tror begge blir innmari bra

Advarsel; uhemmet skryt For halvannen uke siden var vi i Luster på dobbelt rallylydighetsstevne. Milli skulle gå elite, og så ble jeg overtalt til å debutere med Iba. Lørdagen endte med en 2. premiering på Iba som for første gang i sitt liv gikk en hel bane - uansett: jeg var utrolig fornøyd med innsatsen hennes. Milli var litt heit, og vi måtte ta noen repetisjoner og endte opp med en 3. premiering. Men så: søndagen knallet jentene til: Iba gikk til 199 poeng og ble vinner av klasse 1 og Milli vant eliteklassen og gikk til 200 poeng Her er filmene fra søndagens løp: Sånn! Kvalmende skryt ferdig....

Vi var på besøk hos Dexter igjen for en uke siden, da han var 8uker gammel. Det var bare han og kullbroren igjen der, og broren reiste dagen etter. Dexter skal få være der en uke til, så når han er 10uker gammel henter vi han hjem, og vi kan nesten ikke vente

Max har kommet hjem.

Vi skal hente denne lille skjønne jenta i midten av juni Jeg GLEDER meg, spennende med ny rase

Tidlig krøkes

Jeg sitter ved gaten på flyplassen i Stockholm med en veldig sliten liten Poe på fanget ?

Vi gleder oss så ubeskrivelig mye til å endelig bli hundeeiere igjen! Det har vært noen tomme nesten 2 år uten en firbent følgesvenn. Jeg trenger å være litt hønemor og ha noen andre enn samboer å kose, dulle og vie min tid til, og heldigvis virker det som om vår kommende lille valp ikke akkurat har noe imot den type oppmerksomhet. Han virker utrolig lovende, så er veldig glad for hvilken valp som ble utdelt til oss og spent på hvordan han kommer til å utvikle seg videre. Ikke minst veldig takknemlig for at vi får valp fra dette kullet i det hele tatt, som var våres førstevalg, og det har vært gøy å ha fått følge de helt fra begynnelsen. At han skal bli en sprek turkamerat, en kløpper på diverse nesearbeid og personlig "varmeflaske" ligger i kortene, men hva hans andre talenter vil bli, får tiden vise. Om oppdretter er overbevisende nok (), og han fortsetter å utvikle seg lovende eksteriørmessig (tiltross for "grisehale"), så kanskje han blir å ses litt i utstillingsringen også. Jeg er hvertfall overbevist om at vi får oss verdens beste venn og familiemedlem, og at vi skal ha et utrolig innholdsrikt liv sammen. (Bildet er fra vårt siste besøk)

Den her er egentlig veldig bra. selv om man kan bytte ut "Get your dog neutered" med "Don`t breed your dog"