Leaderboard

Jeg skal flytte hjem! Nå er det ingen vei tilbake og i august blir jeg fullverdig trønder igjen. Som jeg gleder meg!

Så da kan ikke vi ha en sånn? Som verken er single, pensjonister eller barnefamilie? Diskriminering mot par uten barn!

Da har vi vært å gått mh også, sammen med resten av o kullet til havrevingen. Noen individuelle forskjeller selvsagt, men alt i alt et veldig homogent kull. Alle fikk 1 på skudd(mener jeg, ihvertfall ingen skuddberørte), lite redsler, fin/rask avreagering, nysgjerrige, sosiale, selvstendige hunder, lite trusseladferd. Ingen store overaskelser på bølla egentlig, var spent på lyd og avreagering, men det var klokkerent. 4 på lek, 3 på drakamp, det er vell kanskje det jeg er mest missfornøyd med i praksis, men sånn er hun jo. Den største overaskelsen var at et par momenter ble forstyrret av at hun var for lydig (!?)?? det er vell det siste jeg hadde forventet av denne jyplingen, men ja okei ? men utgjør ikke noe særlig for testen på papiret, det var en veldig dyktig beskriver. Det vi får se er en veldig trygg hund som har velsig høy terskel for hva som oppleves truende, og da er det heller ingen reaksjoner eller kontrollbehov, samtidig kommer reaksjonene tvert og på et veldig trygt og fint vis om hun føler behov, med raskt avreagering igjen når hun har avklart trusselen. En hund helt etter min smak. Fin på/av knapp, sosial og helt uten reaksjon på skuddet. Ingen større reaksjoner skrammel etc heller, sjekker ut og ordner opp selv, ingen gjenstående redsler. Litt kjedelig test på papiret kanskje, for noen, men jeg er meget fornøyd ?

Sånn da har vi vært på 4ukers kontroll, og lille Erik har gått opp til 5090g??

Fått ringt siste personen i forbindelse med at jeg er med i årets 17. mai komité. Ikke bare bare når en ikke liker å prate i telefon Klapp på skuldra til meg, og god helg!

Gratulerer og lykke til! Nå sitter jeg og venter på mannen for snart skal vi reise for å hilse på valpene. Det er et stykke unna så vi skal kjøre i dag og møte valpene, mamman og oppdretter i morgen. Åh det er helt surrealistisk og jeg gleder meg så sykt! Og er så spent! Og litt nervøs.

Det burde ihvertfall bli enklere å selge hjemmeslakta dyr som hundemat til dem som ønsker det. Hest vil ikke folk ha til menneskemat og det er helt for galt at det bare skal kastes .

Hvor har de det fra at hunder spiser så mye kjøtt? I den grad det spiller noen rolle så vil jeg tro at majoriteten av hunder i vestlige hundehjem hovedsaklig spiser tørrfôr, som såvisst ikke inneholder 50% kjøtt en gang, og en del av kjøttet de får er jo rester av menneskemat-produksjon, eller kjøtt som ellers ville blitt kastet. Ellers er det mye man kan måle, og det kommer veldig an på hva man sammenligner med, og jeg synes slike forenklede sammenligninger er ganske meningsløse. Hvis man begynner å se på produksjon, materialtrykk, frakt, bruk osv av produkter, vs forbruket til et levende vesen så blir det ganske rart. Særlig uten en vesentlig utbrodering av beregningsgrunnlagene (selv om det muligens kommer noe bedre frem i forskningsrapportene enn i en avisartikkel). Som man sier på NTNU, statistikk kan misbrukes til så mangt. (det er ikke det at jeg ikke tror at kjæledyrhold forurenser altså, men måten det legges fram på blir feil for meg)

Jeg føler sånt ligger litt i genetikk også. Vi har hatt noen kull med kattunger hjemme (når jeg bodde hjemme hos foreldrene mine, før pusene begynte på p-piller), og der fikk ungene være inne en uke, før de ble flyttet ut sammen med mor i kattehus/kasse(dette var type vår/sommer). Vi beholdt som regel en eller to fra de fleste kullene, og de ble alle ganske skye fordi de vokste opp ute. I det ene kullet, så ble både bror og søster på sikt veldig kosete med oss i familien, selv om de var noe mer sky ovenfor fremmede. Den ene av disse kattene lever på 14. eller 15. året nå og er generelt en ganske tillitsfull katt og er den eneste i flokken som har akseptert hunder i godt voksen alder f.eks. Noe de andre ikke har gjort. Så har vi hatt noen kull der kattene har fortsatt å være ganske skye, men tamme nok til at de kunne få litt kos av de få i familien de kjente. Har et annet eksempel fra broren min: Han fikk et kull med kattunger, der alle ungene vokste opp inne og ble sosialisert med mennesker(gikk løse i leiligheten på dagen). De ble kost med og håndtert. Han beholdt en hannkatt fra dette kullet. Denne er svært sky ovenfor fremmede, men aksepterer bror og evt. folk som har vært der en stund over tid. Kattens første respons når det kommer noen, er å stikke av for så å se hva det var for noe. Jeg har klappet denne katten to ganger, begge gangene når jeg hadde vært på besøk et døgn. Jeg ser likevel bare rævva og bakbeina på pus når jeg kommer på besøk Så, en dag der bror min bodde før, i en kjellerleilighet, så hadde de to vinduer på bakkenivå som sto åpent på kjøkkene. Kattene hadde maten på kjøkkenbenken og vinduene sto ofte åpne. En dag kommer det en fremmed hannkatt inn og kaster seg over maten. Så fort han merka folk, så stakk han. De greide en dag å lukke vinduet og stenge han inne i leiligheten og katten var livredd. Lå å gjemte seg og turte ikke komme fram. Veldig redd for alle mennesker. Etter hvert ble han tryggere. Bror min fikk han kastrert og han beholdte katten siden ingen gjorde krav på den og i dag er det verdens hyggeligste og søteste pus. Han er så tillitsfull mot alle mennesker. Du kan løfte på han, klemme han og helst kose med han hele dagen. Alt er greit. Jeg måtte inn å gi han fotbad da bror min var bortreist, og selv om han hadde sine meninger om å få foten i såpevann og sprella som verst, så bet han ikke. Når jeg slapp han og han hadde gjemt seg under senga, så var det ikke lenge før han kom ut igjen og jeg var helt tilgitt. Det er ganske ironisk. Katt født inne, og blitt holdt inne til han var rundt 7 mnd. og kastrert er kjempesky, mens gatepus som var livredd ble verdens mest tillitsfulle pus. Det MÅ jo være genetikk i bildet?

Blir ikke noe Bolopuff her heller gitt...

"Mor 2.3 km og far er 1.8km" Spennende!

Jeg har, for en gangs skyld, hatt flaks! Har fått en midlertidig stilling i en av bedriftene i industriparken, ganske enkel jobb med kvalitetskontroll. Ulempen er at de ikke vet hvor lenge de har behov, så jeg vet ikke om det er ti dager, tre uker eller tre måneder det blir. Har kontrakt ut juli men de kan si meg opp med tre dagers varsel om behovet blir borte. Jeg håper selvsagt det varer leeenge, for lønnsmessig er dette er ganske bra jobb!

Men der tikket det inn en melding om at fødselen er i gang. Tre gutter og to jenter så langt. Da får jeg valp hvis ikke noe uforutsett skjer! Hurrrrraaaaaa!!!!!

Ellers så har vi jo den nye generasjonen tørrfôr, som Orijen, Acana, TotW osv, som har mer kjøtt, men som bruker mye vilt, både kjøtt og fisk. Jeg vet er ikke er lov å blande tråder, men det slår meg at alle disse hjortene som er til overs burde jo kunne fôre norske hunder og katter

Han veide 3315g ved fødsel. Broen hans veide 3955ved fødsel, gikk like greitvå føde han å. Begge hadde 35 i hodestørrelse

Tellus_podengo. For det meste søte klinebilder av hundene mine ?

Nå blir det selvsagt bare vill gjetting her siden jeg ikke har sett hunden, men jeg tror ikke jeg ville klasifisert det du beskriver som separasjonsangst i noen grad nei. Men det er jo forholdsvis enkelt å teste tenker jeg. Om du tar en periode og gir han litt skikkelig trim før du drar så ser du jo raskt om det hjelper på kreativiteten eller ikke. Gjør det det så er det ikke at han er engstelig ihvertfall. Virker det ikke så kan det jo være en grad av engstelse. Om det virker med trim så ville jeg kjørt på med å gi masse trim før alene hjemme i ca en mnd for å prøve å bryte uvanen også trappet gradvis ned på mengde. Fysisk eller mentalt får vell du kjenne på hva du tenker er best, selv synes jeg en god tur har fungert på alle mine, være seg malamuter eller gjeterhunder.

Ja, det er helt sykt hvor stor fargeforskjell det her. For å vise det side om side så tok jeg nettopp et bilde med den andre normale hunnen jeg har, Cleo. Cleo og Zera er mer eller mindre helt like i fargen ellers, men nå ser du forskjellen. Et bilde uten blitz, og et med:

Irondog synes jeg virker som et kult konsept! Men det krever jo en godt trent hund og eier. Synes ikke det ser ut som noen av hundene i filmen har det fælt. Mud dog fattet jeg ikke helt konseptet med. Prøvde å se ferdig videoen, men ganske lang og kjedelig Virket på langt nær så tøff utfordring som irondog. Ser ut som en hund som jogger/går med eier igjennom en veldig enkel løype? Canicross har jeg deltatt på, men langt fra med så mange deltagere! Synes det er fin aktivisering av hund og eier. For min del er dette gøy fordi hunden elsker å trekke og jeg får også trimmet meg.

Ja, variasjon er jo alltid bra! I begynnelsen da jeg trente meg opp igjen etter pause kjørte jeg stort sett bare hypertrofi eller utholdenhet. Stangen var jo veldig lett. Men jeg slet også mye da jeg kom til 35 kg husker jeg. Det var sååå tungt, og jeg kunne ikke forstå hvordan 35 kg kunne være så tungt når jeg før hadde løfter nesten 80 kg ? Men det kommer nok et punkt for alle. Skjønner at det er skummelt uten slikt stativ, men det gjelder nok å gi seg når man kjenner at man sliter og teknikken ikke sitter så godt lenger. Jeg har aldri opplevd å ikke komme meg opp. Men hvis det skjer så tror jeg nok man handler instinktivt og da går det nok bedre enn man tror ? Her er fra siste økt jeg filmet. Jeg filmer ganske ofte for å holde øye med at teknikken enda sitter. Er jeg redd for at den ikke er korrekt så er det bedre å sjekke en gang for mye tenker jeg ? Ting jeg har fått tips til å tenke på ved knebøy er å gjøre bevegelsen flytende som en bevegelse, gå rett ned som om du sitter deg i en stol, sug godt med luft inn før du går ned så du får trykk og spenn i magen, ikke vinkle knærne innover når du går opp, og press albuene frem og nedover. Jeg har lett for å slippe albuene bak og ut når jeg syns det er tungt. Jeg fikk også tips til å bruke en kasse under rumpen ved oppvarming så du lærer deg hvor dypt du skal gå. Bare spør hvis du lurer på noe mer ? Jeg er overhode ingen ekspert, men føler jeg har lært mye med å måtte fikse på min egen teknikk.

Kunne ikke handelstanden latt grønn være grønn (og miljøvennlig), og valgt en annen farge i stedet? Frustrert over "green friday". De vasker jo ut grønt som begrep på klima-/miljøvennlig. Du får litt klapp på skuldra fra meg også. Sånt er så tiltak, selv når man ikke har noe i mot å snakke i telefonen.

Uff det er veldig trasig, men det er jo egentlig bare å gjøre den minste grad av research før en kjøper seg valp så hadde hun lært at hun reiser helt til England for å kjøpe seg en svindyr blandingshund. Det er imidlertid det inntrykket jeg har fått og, at mange uerfarne tror at de er renraset eller snart blir godkjent som rase.

Hvorfor er det mindre gøy enn noe som helst annet av hundesport? Jeg tenker at det handler mye om hva vi lærer hunden at er gøy.

Hvis jeg sammenligner med min jobb, så ville det vært underlig om vi skulle fått gaver fra pårørende når beboerne flytter eller faller fra. Fra beboerne har vi ikke lov til å ta imot gaver. Vi har vår lønn og gjør jobben vår. Nå kommer det jo aldri til å bli en problemstilling for meg? Men jeg synes forventningspresset bør dempes. Det er dyrt nok å ha barn i barnehage.

Ser gjerne video, om du har! Takk Ja, jeg vet ikke hva det er selv heller da jeg ikke har den følelsen på noen andre øvelser, men jeg har lest litt mer og tror det er pga dårlig teknikk der jeg ikke får utnyttet musklene godt nok. Utifra det du skriver så lurer jeg også på om jeg må variere me, kjører alltid 3x5... Nå har jeg startet fra start igjen med kun stangen, og det er jo veldig lett, så kanskje jeg kan fokuserer på hypertrofi med 6-10 reps nå frem til jeg er oppe på 35 kg med god teknik, og deretter variere mellom øktene. Jeg er også litt redd for å ikke komme opp på knebøy, som jeg merker stopper meg litt. Trener ofte alene, så har ikke noen til å hjelpe meg opp dersom jeg blir værende nede, og er ikke sånt stativ til å ta imot heller så da må jeg evt slippe stangen bak meg ned på gulvet.

Det verste er jo at folk som ikke har peiling tror at disse blandingshundene egentlig er egne raser siden de blir omtalt med «rasenavn». Hvis det hadde stått blandingshund så er det en blanding, men hvis det står bolopuff så er det som om det er en egen rase. Folk lar seg lure av dette. Vi har fått tips om å kjøpe labradoodle istedenfor renraset puddel for eksempel grunnet allergi, men hvordan i huleste kan en blanding mellom puddel og labrador vær mer allergivennlig enn en renraset puddel, når labrador slettes ikke er allergivennlig? Får vondt av puddel som rase, for de har fått gjennomgå i blandingsavlen og blir brukt i hyrten og styrten. Folk vil bedras.

Men hos hund så er det nettopp skepsis mot ukjente ting og mennesker det som gir de mindre sjans til å formere seg. Spesielt for en labrador hvor det å være sosial og tillitsfull er uttalt ønskede egenskaper. Derfor er det "smart" for en labrador å være ukritisk til ukjente, enten det er folk, dyr eller gjenstander. Du baserer argumentene dine evolusjonært, men virker å glemme og gjenkjenne at mellom arter og kontekster så er det store forskjeller på hvilke egenskaper som gir bedre sjanser for overlevelse og videre til formering. Evolusjonært sett er ikke god evne til problemløsning er nødvendigvis en universiell "smart" strategi, det avhenger av kontekst i situasjonen der og da. Ikke minst fordi hva som er "problemløsende" vil kunne framstå i en milliard forskjellige varianter, og blir avhengig av å på mange måter defineres ut fra utfall. Intelligens, "smart" og "dum" er menneskeskapte og essensialistiske kategorier med relativt store svakheter. De er kontekstavhengige enten man snakker om hund eller menneske og for meg ganske vanskelige fenomener å snakke om ut over det helt hverdagslige. Det synes jeg denne tråden godt beskriver på en god måte.

Dette har lengde 250 cm :-) https://www.hurtta.com/global_se/training-rope

"Selvsagt" er det genetikk inne i bildet her. På hunder er man jo nøye (i allefall de som er seriøse) på gemytt til både hannhund og tispe, da gemytt er arvelig, og ei nervøs tispe vil ha mye større sjanse for å få nervøse valper enn en stødig tispe. Og det er ikke bare på grunn av innflytelsen hun har på avkommet etter fødselen. De har forsket mye på dette, blant annet i det reveprosjektet i Russland. Der har de til og med byttet embryo fra tisper med godt gemytt til tisper som de bare kaller "drager", og valpene som er fra den "snille" mora, som blir født av "dragen" vokser opp og har godt gemytt, mens "dragebarna" som blir født av den "snille" mora, har dårlig gemytt. Jeg tar veldig hensyn til gemytt i kaninavlen. Jeg prioriterer helse og gemytt like høyt, og så kommer eksteriør under der. Hunner og hanner som ikke er sosiale, eller er sky, skvetter, biter eller på noen måte ikke er trivelige å holde på med, blir ikke satt i avl, og ender på middagsbordet. Det er ikke for å være slem, men det skal være trivelig for både kanin og eier, og en sky og nervøs kanin har det ikke godt selv heller. De få gangene jeg har satt en hunn i avl, som så viser seg å ikke være så stødig og tam som jeg har trodd, blir tatt ut av avl etter første kull, og hverken mor eller avkom blir solgt ut av stallen. Dersom en hunn får unger, men av ulike årsaker ikke kan ta hånd om dem, så legger jeg dem i reiret til en annen hun, som fostrer dem opp. Men ungene arver gemyttet og adferden til sin biologiske mor, ikke fostermor. Og det selv om de kanskje ikke har vært lengre enn noen få timer sammen med sin egen mor. Mye rabling og rot, men jeg håper det var litt forståelig

Ja, takk Den lengden der har jeg oversett

Det kan det om jeg ikke finner noe i web Takk. Nylon er vondt om man plutselig må gripe tak i kobbel pga rev eller sånt men man får ikke være for kravstor.

Klart det er genetikk i bildet. Mentalitet er arvelig på katter også, ikke bare hunder. Vi har tre katter med omtrent samme bakgrunn - forvillet mor. Født ute, fanget inn osv. 2 av dem så kom mora selv og oppsøkte mennesker rett før og etter ungene ble født. Den tredje vet jeg ikke noe om mora til, annet enn at hun var for vill til å gå i fella. Begge jentene er kjempetamme og fine, legger seg gjerne ifanget på besøkende om det passer seg slik. Hankatten er sky, fremmede ser han knapt og han er veeeldig kosete med oss, men "tør" liksom ikke helt. Ene hukatten og hankatten hadde mødre som oppsøkte mennesker selv. Andre hukatten hadde for vill mor til at den kunne fanges inn.

Gratulerer @Pixie Deilig når ting går rette veien. Vært en slitsom uke, masse møter på jobben i dag og BI samling i morgen. Gleder meg til søndag. I går var en skikkelig møkka dag så håper det blir bedre i dag.

45 kg x 4 reps i går i benkpress ?

Enten må madammen dusje oftere før hun legger seg, eller sengeklær skiftes enda oftere. Vi alle legger jo igjen kroppslukt i sengetøyet, noen smaker også bedre enn andre

Der gikk den drømmen i vasken

Så bra!! Gratulerer! ?

Ayla har vært sjekka for luftrørskollaps fordi hun får hosteperioder med (u)jevne mellomrom. Første gang var for et års tid siden. Siden har hun hatt to til. Hun ble skopet helt ned til bronkiene. Det ble påvist en bitteliten svakhet i luftrøret helt der nede, men den innsnevringen skal, i følge to dyrleger og en ekspert bildene ble sendt til, ikke være årsaken til hosten, ei heller by på problemer i hverdagen. Hun har altså ikke kollaps, og er erklært fri. Symptomene som kommer stemmer ikke helt med luftrørskollaps, da de altså kommer i perioder, og da hver dag, flere ganger om dagen, dog mest ute i hagen om morran når hun skal på do. Temperatur har ingenting å si, da periodene har kommet sommer, høst og vinter. Løping, lek og annen anstrengelse har aldri fremprovosert hosten. Hun har en enorm løpskapasitet, både i spurt og i utholdenhet. Hun har aldri noen sinne sovet på ryggen, og foretrekker å sove flatest mulig. Hun sluker alltid maten, og det gir ingen problemer. Vi vet fortsatt ikke hvorfor hun får disse periodene, men de har hittil blitt stoppet av Onsior, som er betennelsesdempende og smertestillende. Det hun dog fikk påvist under samme undersøkelse var for lang og bløt gane. Dette er direkte knyttet til hodefasong, den såkalte eplefasongen chi'ene skal ha. Ayla har ikke perfekt eplefasong, men nok til at det kan gi henne litt utfordringer, dog har vi ikke merket noe foreløpig. Tror vi. I følge dyrlegen kan denne ganen "svikte" og legge seg som et lokk over luftrøret. Hun har dog ikke så mye for lang at den vil stenge hele, og dersom det skulle skje, så vil hun "bare" harke den på plass igjen. Det hender jo at hun harker, men vi har hver gang hittil funnet en direkte årsak i noe kattepels eller annen lo hun har tverra på. Helt sikre kan vi jo ikke være, men vi tror det er det som er årsaken de gangen sånt skjer. Selv om Ayla ikke viser symptomer på den lange ganen, så er det jo overhodet ikke greit at hun eller andre kan få problemer pga hodefasongen. Og selv om hun er blant de heldige som ikke har luftrørskollaps, så er det langt unna noe som skal bagatelliseres. Hun skulle jo ikke har vært i et mindretall, men havnet under hovedregelen. Og det er en av flere grunner til at jeg nok ikke kommer til å kjøpe chihuahua igjen, i hvert fall ikke før avlen endres drastisk til det bedre.

Fra Keiserkrona ☺️

På en ekstern harddisk. Kan grave litt en av dagene å lage en egen tråd

Gratulerer og lykke til!

Godt å høre at det ikke bare er min som er "håpløs".... Jeg må også dytte ham vekk når jeg tar av sokken for at han ikke skal starte, han skjønner at han har tilgang da liksom... Har vært hos veterinæren og hentet skjerm ala parabolantenne, så nå får vi se om han får inn allverdens kanaler OG ikke får slikket på poten...

Jeg er ganske aktiv i retrieverklubben her da vi trener jakt, så jeg har jo møtt "noen" labber de siste to årene. Det er jo klart det er forskjeller mellom jaktavlet og utstillingsavlet labrador, som det er hos andre raser hvor avlen er delt. Men jeg tror at mange som kjøper en jaktavlet labrador har noen planer for hundeholdet, og er litt ekstra interessert i hund. I jaktvarianten får du stort sett mer av alt, kanskje bortsett fra kjønnsdrift. Det er mer samarbeidsvilje, mer fart, mer eksplosivitet. Har inntrykk av at det på utstillingsavlet labrador er større utfordringer med kjønnsdrift hos hanner, og innbilt drektighet hos tisper enn hos jaktvarianten. Men her og handler det jo om avl og trening. Har møtt utrolig mange fine "vanlige" labber på trening som ikke står noe tilbake for "jakt" varianten, annet enn at de ikke løper like fort. Så du får hva du legger ned av arbeid, både før du kjøper valp, og etterpå. Det har iallefall vært en utrolig hyggelig overgang fra agility og LP treninger, til jakttrening med retrievere. Det er gjengs over mye roligere og harmonisk atmosfære blant hundene på trening. Alle er ute samtidig og trener. Hundene er løse på trening, selv om man ikke har noe "høyt" nivå. Jeg trener endel med flere som er ferske, og vi har hunder fra 1-3 år, som ikke har startet konkurrere enda. Vi har ofte hundene løse på trening selv om det flyr dummyer, går fløytesignal, andre hunder apporterer rett foran nesa på, osv. Men det er jo lagt ned en god mengde trening i å få en apporteringsgal og supersosial hund til å ha impulskontroll.. Og ja, det spises bæsj. Men det gjør pinscheren, DSG og whippeten også Labradoren, utstilling eller jakt-varianten er alt annet enn dum. De skal jo være selvstendige og samarbeidsvillige, men sistnevnte kommer ikke nødvendigvis av seg selv. Og en hannlabrador i alderen 0 til 2-3 år er ofte en håndfull og trenger mye grunntrening. Labradoren er utrolig fin, trivelig og morsom, men det er en hund som trenger å utfordres, spesielt fysisk, og de kan som andre hunder bli litt for kreative hvis behovene ikke blir dekket.

Går alt etter planen så blir det en sen 2019 eller 2020-valp på meg. Rase, kjønn og navn er bestemt, er bare oppdretter som mangler

Hurra! Manjano har lagt egg mens vi var på jobb i dag. 6, kanskje 7 stykk!

Lenge siden oppdatering nå, så her kommer et lite sammendrag: Happy har så og si kommet tilbake i form. Hun virker ikke til å ha særlig vondt lenger, men hun får fortsatt ikke lov til å løpe sammen med andre hunder, til hennes store frustrasjon! Hun får lov til å løpe løs og rase fra seg, samt gå vanlige båndturer. Vi fikk egentlig ikke lov til å bruke sele, men jeg vil ikke adde nakke/ryggskader i tillegg til ribbensbrudd Så hun har på seg en sele som er litt løs rundt brystet og som ikke går så langt bak at det er i veien for bruddene. Vi var og tok røntgen på nytt for en månedstid siden, og da hadde det begynt å gro litt rundt det ene ribbenet, men ikke de to andre. Om en måned igjen så skal vi ta nye bilder og se hvordan det ligger an da. Hun har lekeforbud med andre hunder fram til disse bildene er tatt hvert fall. Utrooolig kjedelig liv å ikke få lov til å herje! Ellers er hun den vanlige, tøffe selv. Jeg slutter ikke å forundre meg over hvor ekstremt sterk psyke hun har. Hun har ingen varige mèn etter ulykken, utenom akkurat den hunden som skremte henne. Den er hun redd. Men likevel, selv om hun er redd, så turte hun å gå bort å lukte på han når han så en annen vei, hun tok godbiter og kunne gå side om side, selv om hun viste med hele seg at hun syntes det var ekkelt. Jeg tenker det er helt naturlig at hun har det sånn og det er ikke en hund hun må forholde seg til egentlig, så vi lar det nok bare være med det. Utenom det, så har hun null problemer med andre hunder, ikke redd for biler eller noe sånt. Virker glad og ubekymret på tur, ikke på vakt eller noe. Så hun har kommet seg godt rent mentalt. Men igjen, det er en tøff hund. Det er ikke sikkert en sartere hund hadde greid det like bra. Det ble mye aleneturer med matmor den første måneden, halvannen, for hun blir så gira når andre er med og da blir det mye rykk og støt. Så vi fikk mye alenetid og fikk trent masse på å gå pent i bånd, så noe var det da godt for Happy har også fått flere behandlinger hos fysioterapeut. Hun har fått skryt for gode muskler og et naturtalent på balanseball Selv om hun synes det er litt ekkelt hos veterinæren, så lar hun seg strekke og styre med, så lenge hun får mat. Hun er litt stiv i bakparten, men bare mellom første og andre behandling syntes vet. hun var mye bedre. Så vi fortsetter hjemme med balansetrening for å styrke muskulaturen bedre bak. Rehab-trening er gøy! Tenk å få så mye mat bare for å stå i ro på to merkelige og ustødige puter? Utenom dette, så har våren kommet hit. Med flere dager med gode temperaturer, har vi fått tid til å sole oss litt, nyte varmen ute på verandaen til...ehm...svigermor(vi bor der til vi kan flytte i det nye huset vårt) og gått fine turer Kameraet mitt har ligget og støvet en hel del dessverre, så fort at det ikke skal bli et kjedelig innlegg med bare tekst, legger jeg ved noen mer eller mindre dårlige mobilbilder Solbading Det gikk en PUS utenfor vinduet! Jeg har aldri sett Happy så interessert før *ler*. Hun kikket med jevne mellomrom ut vinduet etter den katten resten av den dagen Vi prøvde å skremme bort en katt på tur, sånn at Oscar ikke skulle se katten fordi han klikker i vinkel. Pus var verken imponert over hilseglad whippet eller spesielt villig til å flytte seg. Oscar så den heldigvis ikke, så crazy mayham avverget denne gangen. Happy har en ny hobby: Sjekke alle dreneringsrør som går under bakken. Kanskje det bor noen kule typer inni der? Hun sjekker _alle_. Vi har truffet verdens mest "care" esel. Blitz syntes h*n var dritskummel og begynte å bjeffe. Som den fine flokken de er, så kasta de andre to seg på. For å skremme bort eselet som kom luntende bort til gjerde og ble stående der og se på de tre dumme bikkjekrekene som laget slikt leven. Det kan virke som den hadde vært med på den leken før Til slutt så kan jeg nevne at Blitz har utsatt kastreringstimen sin for 2. gang. Hun har greid det kunststykket å få 3 løpetider på 4 måneder, så jeg trenger vel ikke begrunne noe ytterligere hvorfor hun skal kastreres Veterinæren klør seg i hodet og konsulterer med kollegaer, så får vi bare smøre oss med tålmodighet til disse fagfolkene blir enige om hva de skal gjøre. Pr. nå virker Blitz sånn tålig fornøyd med å være enn hannhund uten tiss, hun oppfører seg hvert fall sånn.

Frøken nummer to, Zera, som har begynt å utvikle eggfollikler, tenkte å vise hvor visuelt synlig dette faktisk er hos kongepyton! Bilde med hvit bakgrunn er tatt for flere år siden når hun var rundt 1200 gram, bildet på teppet er tatt et par dager siden. På teppebildet ser dere at hun er en mye lysere farge, dette kalles "glow" på reptilspråket. Kongepytoner vil faktisk "gløde" i fargen når de utvikler egg! Hun vil fremdeles fortsette å parre i denne fasen, frem til hun får eggløsning.. som jeg også håper jeg får tatt bilde av, for det er om mulig enda mer moro hvor synlig dèt er.

Næh, alle er ikke visuelt lett å skille mellom hverandre. Da vil jeg tippe det er rundt 3500 kanskje. Vanskelig å si. Men ja, morpheindutrien hos enkelte reptilarter er ganske insane. Jeg har vært på feltherpetologitur med Norsk Herpetologisk Forening denne helgen på Vestlandet, og kom hjem til stutgravid Manjano. Det ser ut til at vi kan forvente egg iløpet av et par ukers tid allikevel. En liten tid før kongepyton legger egg så legger de seg på ryggen for å ligge mer komfortabelt, et ganske sikkert tegn på graviditet samtidig som at hua slutter å spise mens hun allikevel vokser og eser ut. Kunne kjenne et sted mellom 7-8 egg på henne, så det blir spennende! Samtidig så kjenner jeg rundt 7 follikler hos ei normal hue også, så ikke umulig det blir to kull i år. ? Herlig!

Alle moderatorer har nå lest og diskutert denne tråden og vi ønsker å komme med noen presiseringer vedrørende moderering. Vi har kommet frem til at vi ønsker at moderatorene skal være anonyme, da i hovedsak grunnet moderatorenes trivsel på forumet. Vi vil derfor være anonyme fra nå, og dere får et felles "ansikt" utad å forholde dere til, denne kontoen heter Moderator. Det nye moderatorteamet består av både noen gamle og noen nye moderatorer. Vi har tatt selvkritikk etter det som er kommet frem i denne tråden og ønsker å få mer system i modereringen. Tidligere har vi diskutert og vurdert grundig alle rapporter som har kommet inn, men vi har vært for dårlige til å gi tilbakemeldinger, i hovedsak grunnet lite ressurser og tid. Vi har blitt enige om noen felles kjøreregler: Tilbakemelding: Alle rapporter skal få en tilbakemelding. Enten på PM eller som en melding fra moderator i den aktuelle tråden som har blitt rapportert. Grunnen til at tilbakemeldingen noen ganger gis i tråden er fordi vi får inn flere rapporter på én tråd. Advarsler og utestengelse: Vi har over lengre tid forsøkt å løse konflikter ved bruk av andre virkemidler enn advarsler og utestengelser. Vi har nå bestemt oss for å i større grad benytte advarsler og påfølgende midlertidig utestengelse som et mer aktivt virkemiddel. Vi har laget følgende system for advarsler og utestengelse: Det gis hovedsakelig advarsel for brudd på § 1.1, § 1.5, § 1.9, § 1.10 og § 4.2, men det kan også gis advarsel for gjentakende brudd på de andre paragrafene. Tre advarsler fører til utestengelse i 2 uker. Ved hver påfølgende advarsel etter dette øker utestengelsen med én uke, det vil si at ved 4. advarsel blir brukeren utestengt i 3 uker også videre. Grove regelbrudd vil kunne føre til umiddelbar utestengelse. Ved 10. advarsel vil tiltak vurderes i moderatorteam. Advarslene nullstilles hvert andre år. Vi har som hovedregel at vi ikke ønsker å utestenge brukere permanent. Orientering: Vi har aldri, og kommer heller ikke fremover til å orientere andre når brukere har fått advarsel eller har blitt utestengt. Det er viktig at dere husker på at det er mye som blir gjort uten at dere nødvendigvis vet det. Splitting av/rydding i tråder: Vi ønsker å få tråden tilbake til tema eller splitte ut i egen tråd så raskt som mulig. Dette avhenger av at dere er flinkt til å rapportere raskt, har diskusjonen sporet av parallelt med opprinnelig diskusjon over flere sider blir det vanskelig å rydde tråden på en god måte. Ved splitting av tråder lages det et nytt hovedinnlegg som informerer om at denne tråden er splittet fra en spesifikk tråd, da dette har vært noe usikkerhet rundt tidligere. Presisering av ordensregler: Man skal ikke bedrive brukerdebatt. Det skal ikke dras inn medlemmer som ikke deltar, eller meninger som ikke er uttalt i aktuell tråd. Annet enn disse utbroderingene av reglene som allerede eksisterer skal vi følge retningslinjene så godt det lar seg gjøre. Til sist vil vi oppfordre alle til å bidra til bedre stemming på forumet. Det har kommet flere tilbakemeldinger på at brukere oppfatter debattklimaet som for tøft og vegrer seg for å bidra. Vi oppfordrer derfor alle til å tenke seg om en ekstra gang før de trykker post, og være så konstruktive som mulig i sine bidrag.

2017 valpen her har forresten akkurat startet sitt 2 løp, og utviser samtidig en ganske brå og stor endring i adferd/selvkontroll rundt andre mennesker enn meg og sønnen. Jeg aner et håp om at denne løpetiden kanskje bringer med seg en liten desj modenhet til lille elleville ? kanskje hun snart kan få vøre med rundt på ting, være løs inne når vi har besøk osv hun og ?? ellers må jeg vell skryte litt av henne, hun har sime mindre positive sider hun og, men får nok ufortjent mye pes noen ganger (mest mentalt, tankeoverføring) men jeg må ta meg i det noen ganger når hun virkelig imponerer. For egentlig er hun veldig flink, tålmodig og grei for det meste, hun bare har en egen evne til å begynne å skape seg når det passer dårligst og når det legges mest merke til/oppleves veldig negativt /slitsomt ? hun tar det hun får uten å klage , så grei med poden på tross av sin ville natur, så tolmodig,, så trygg, så grei. ? og med litt kontroll og oppdragelse etter hvert så kan det vell bli riktig så bra ? Litt over året nå å vi gleder oss til å starte opp igjen trening når snøen forhåpentligvis takker for seg snart ?