Leaderboard

Min svigermor er også sånn, men det gjør meg ingen ting for hun gjør det på en fin måte. Kunne ikke tenkt meg å IKKE hatt henne som nabo [emoji14] Hun blander seg i alt, kommer hele tiden uten forvarsel og går rett inn. Men hun gjør det fordi hun er glad i oss alle, er uvurderlig med ungene og vi trives såpass i hverandres selskap at vi spiser middag sammen 2-3 ganger i uken både hos oss og dem. Hun kunne ikke brydd seg mindre om hvordan det ser ut her hjemme til tider, og hun er aldri dømmende. Så føler aldri noe press, tvang eller prestasjonsangst! Uvurderlig person i livet mitt, jeg ante ikke hvor mye jeg har savnet en person som henne før hun kom inn i livet mitt. [emoji813] (Heldigvis holder jeg ut med sønnen også så jeg får beholde henne [emoji38] )

Var på tur i finværet

God bedring! Ekspertene er uenig om en skal gi "hoggormtabletter" - det er jo ikke motgift, bare smertestillende, og i verste fall kan smertestillende gjøre at hunden føler seg kvikkere og beveger seg mer livlig. I aller verste fall tror eier at hunden er frisk nok, og drar ikke til veterinær. En skal alltid til veterinær, med en gang, uansett. Ellers er det ikke så mye å gjøre. Min største fobi i livet er hoggormen, den ødelegger enormt for meg, og jeg har forsøkt å kompensere ved å lese meg mest mulig opp på hva en kan gjøre, sjansen for at det går galt, etc. Men den paniske redselen er der uansett. Det kommer jo også an på hvor de blir bitt - en hevelse i snute eller strupe er mer kritisk enn et bitt i labben. En fôrvertsfamilie jeg har mistet sin forrige hund til hoggormbitt - de oppdaget riktignok ikke at han ble bitt, men de så hoggormen, snudde, gikk hjem, og i løpet av en halvtimes tid segnet han om og døde i stua. En annen hund jeg vet om var hva jeg vil kalle en meget godt trent hund i utmerket fysisk kondisjon, og etter et hoggormbitt ble hunden syk og redusert i et halvt års tid. Jeg er mer redd for å treffe hoggormen enn ulven og elgen. Nå skal jeg hvile litt i sofaen, etter en lang og fin tur. Jeg har vel slått rekorder i sakte marsj, men i det minste fikk hundene borti en time og tre kvarter med tur, og i hvert fall Foenix virker fornøyd. Glam tror jeg har et gir til. Vi får se om han kan få litt hjernetrim senere i kveld. Jeg holdt på å ikke dra på tur, for jeg skled og mistet kontroll på bilen da jeg kjørte ned innkjørselen. Det skjedde en gang til på vei til naboen, så jeg tenkte at det er like greit å snu og dra hjem, framfor å kjøre berlingo-kjelke ned en S-formet utforbakke. Så jeg snudde foran låven deres, men jeg kom jo ikke opp bakken opp til meg igjen, bare spant i løssnø og klinkeis under. Og siden jeg ikke kan stå parkert midt i veien, tenkte jeg at screw it, jeg kjører forsiktig ned, går en tur med hundene, og får heller parkere ved kapellet og gå hjem etterpå. Men da jeg kom hjem så jeg at det var brøytet, så jeg fikk nok fart opp den delen av bakken som er bar til at jeg klarte å Martin Schanke-kjøre opp den siste isbelagte biten også - og hele gårdsplassen var brøytet også. Deilig! Vel verdt den femtilappen per brøyting jeg betaler. Bolledeigen har hevet så den truer med å velte seg ut av bakebollen, kjøttet til middagen er i ferd med å tine, det spraker i vedovnen, og jeg rakk til Bolleland på Espa for å tisse så jeg slapp å gjøre det i buksa på vei hjem. Da er i grunnen jeg ganske fornøyd med livet.

Oi, her har det kommet mange svar Tusen takk for mange gode og beroligende svar. Det har faktisk hjulpet utrolig mye. Nå kjenner jeg at jeg faktisk gleder meg mest. Er forberedt på at ting kan bli slitsomt en periode, men det virker ikke så vanskelig negativt lenger. Tror faktisk at vi kan klare dette Dere er jammen gode å ha altså TS

Først tøytene, deretter fører skammen til bibelkurs, og på dette tidspunktet begynner man å bli litt tørst. Makes perfect sense!

Andre kursdag over, nå blir det trening med hundeklubben til uka Dette var jo gøy jo! Som avslutning gikk vi en klasse 1-bane og fikk poengscore av kursholderne. Lille herr tenåring gjorde det riktig så bra, fører glemte et skilt Hadde vi ikke diska pga det ville vi gått inn til 188 poeng. Og ja, jeg har en ganske stor leke stappa inn i baklomma på vesten. Jeg har ikke sånn sprettrumpe til vanlig https://vimeo.com/205766837

Petter Kanin vil si hei! Og jeg må inrømme at jeg føler meg litt... uhm - fæl Når han står opp etter buksebeina mine mens jeg deler opp kaninkjøtt og innmat...

I midten av desember fløy jeg sørover og hentet den aller beste julegaven til meg selv, lille blue merle sheltien Nano, jeg ønsket meg en sosial, tøff, energisk hund, og sålangt ser det ut til at jeg har fått alt jeg ønsket meg i denne karen her, og litt til, på gardemoen tasset han rundt og ville hilse på alle, og på flyturen hjem krøp han opp på skuldrene mine, inn i hetta jeg hadde på, og la seg til å sove der, med halen stikkende ut på ene siden av halsen min og snuten på den andre, jeg kunne levd i det øyeblikket resten av livet tror jeg, og siden da har jeg igrunn bare gått rundt og vært hodestups forelsket i valpen min jeg Vi venter på flyet vårt hjem, viktig med en liten snack: Å sove midt på gulvet på en travel flyplass var null problem(ETTER å ha hilst på alle i nærheten selvsagt!) Å komme til nord-norge midtvinters er ikke nødvendigvis så kult for små valper, men det tok ikke lange tiden før Nano følte seg hjemme her(å ha en nydelig liten fluffball midt i mørketida er tortur forresten, aldri lys til ordentlige bilder!): Favorittaktivitet, hoppe med hodet først ned i snøen, for så å grave febrilsk så langt ned man kommer: Nano og bestevennen Zelda tar seg en lur mellom all lekinga, disse to er helt utrolige sammen, fant tonen med en gang og er helt avhengige av hverandre, Zelda er en ca 9mnd gammel katt som jeg hentet hos dyrebeskyttelsen 2uker før Nano kom i hus, hun hadde kun vært noen uker hos db før hun kom til meg og før det var hun en villpus i en kattekoloni, så jeg var mildt sagt spent på hvordan hun ville reagere på valpen. Bilder fra igår, 4,5mnd gammel:

I dag har vi lært at jeg kommer til å bli monsterfæl mor ang skolearbeid og norske elever skal være glad for at jeg ikke er godkjent som lærer min lillesøster er nå tydelig fornærmet og sint på meg, etter en liten diskusjon om skolearbeidet hun har gjort

Vi har hatt det veldig gøy på søk utvikling i helga

var på dyrebutikk i går, og de tok bilde av søte Oppe [emoji4] Tok en runde med klipp og barbering på fredag, så nå er hun skikkelig tynn og lang.

Til de av dere her inne (om noen) som jobber i "førstelinjen" (Nav, skole, barnevern etc) hvor forebygging/avdekking av radikalisering er et tema: Føler du at du får nok, og riktig, informasjon om forebygging av radikalisering, herav ny forskning og nye tiltak? Skal ikke bruke det til noe altså, men jeg har en mistanke om at masteroppgaven min kan få større innvirkning enn jeg trodde. Vil gjerne få det bekreftet slik at jeg kan ringe mamma og si at sønnen hennes har gjort noe fornuftig med livet sitt.

Tja, jeg har vært så heldig at jeg har blitt kjent godt med en, men jeg har ikke eid en selv. Kunne godt ha tenkt meg det på en måte, men det er visse ting som må ligge på plass før jeg skaffer meg en. Og det bringer meg over i et spørsmål til @Leyoness, hvordan bor dere? En boerboel vokter. Mye. Det tar tid før voktingen modnes, og spesielt alvoret bak den, 3-4 år kanskje, men den tror jeg ikke er mulig å sosialisere bort. Jeg personlig ville ikke hatt en boerboel om jeg bodde i tettbebygd strøk. Den jeg kjente bodde midt i Oslo, og det fulgte med seg mange ulemper og hensyn og ta. Man må være veldig i forkant og restriktiv, ha haukeøyne både på andre hunder og fremmede folk. Hunden "min" var ikke tilgjengelig for fremmede. Han var en herlig fyr, når jeg først slapp inn i varmen. Noe som tok både tid og innsats for øvrig, før det kunne jeg ikke engang se på ham uten den dype fryktinngydende trusselbuldringen fra magen, og det er ingen overdrivelse på noen måte, et blikk var nok. Men når jeg ble en av hans så fikk jeg oppleve en lojalitet som jeg aldri har sett i en hund hverken før eller siden. Det var fantastisk å oppleve, en helt unik connection. Men den lojaliteten bunner fra voktingen, og den igjen er et stort, stort ansvar. Dette var en hund som tok ansvar i situasjoner han oppfattet som truende, han trakk seg ikke tilbake. Og terskelen for hva som var truende var lav. Å ta kollektivt var et problem. Å dra til veterinæren var et problem. Å få besøk hjemme var et problem. Med en boerboel slik jeg kjenner den må du som hundeeier være på hele tiden. Det er en hund som ikke venter på din godkjennelse, men som tar ansvar selv. Og vi snakker heller ikke om en hund som boffer fordi den hører noe, den har et alvor i seg som gjør at den ikke er redd for å selv ordne opp. Når den veier 60+ kilo i tillegg må an være sitt ansvar bevisst. Alt det sagt så elsket jeg den hunden. Han var morsom, livlig, atletisk, lydig og vakker. Han kunne i prinsippet gått løs 24/7, han hadde aldri forlatt eier og han brydde seg hverken om folk eller fe så lenge de ignorerte han eller folkene hans. Han elsket å løpe etter kong og å vasse i elva. La igjen digre sikkelklaser overalt. De ble til stein om man ikke fikk tørket vekk med en gang, som havregrøt liksom. En flott, flott hund som jeg godt kunne tenkt meg å eid. Men da skulle jeg ha bodd på landet med egen eiendom og uten naboer rett ved. Da tror jeg en boerboel kan få utløp for voktingen sin, kanalisert den på riktig vis, slik den kanskje blir mer balansert. Men jeg skulle også hatt høyt gjerde og skilt som advarte, for jeg tror ingen hadde sluppet inn uten spesifikk tillatelse fra eier. Alt dette er basert på ett individ. Med en eier som var ganske involvert i rasen og hadde god oversikt. Kanskje var han mye mer voktete enn den jevne boerboel, det vet jeg ikke. Kanskje var han helt utypisk. Men han var helt sikkert en boerboel. På den tiden var det stor splittelse i rasemiljøet i Norge, hvor ene siden presenterte rasen som en fantastisk familiehund, mens den andre ønsket å være mer advarende og forebyggende. Jeg vet ikke om det er slik lenger, men det kan være greit å ha i bakhodet når du spør deg rundt i miljøet. Jeg hadde ikke uten videre trodd på den som maler en rosenrød hverdag med en boerboel, men jeg hadde definitivt vært åpen som en som tør fortelle om både fordeler og ulemper. Jeg ville oppsøkt mange individer og sett på og håndtert dem, men helst mest voksne og ferdig modnet for å få et realistisk inntrykk. RRer har jeg møtt mange flere av, og de er ikke det samme kaliber i et hele tatt. Jo, noen vokter her også, men det er ikke sammenlignbart i det hele tatt ut fra min erfaring. De er langt mer håndterbare, er ofte mer uinteresserte enn de er voktete, og de er ganske sære og snåle.

Jeg kjøpte ny langpanne med lokk i går, bare fordi det er kjekt å ha, selv om vi har en fra før. Samboeren syntes det var skikkelig teit og bortkastet. Så i dag har jeg laget både sjokoladekake og eplekake - i hver sin langpanne med lokk, bare på trass

Mona ble så lykkelig over å få være med på skitur Hun går ikke så langt eller så fort lengre, men hva gjør vel det når hun har det gøy. Nå må jeg bare bestemme meg for hvor skitur nr 2 skal gå... Har mest lyst til å gå en annen runde enn den jeg gikk med Mona, men da må jeg ta buss. Vanskelige valg på en søndag

Det er sjelden man ser så balanserte beskrivelser av 'kamphundraser' ! 'Tommel opp' Jeg er klar over at dette ikke er en 'kamphundrase' men det ble brukt som betegnelse på stor /krevende på flere plan ,rase. Du rosemaler slett ikke rasen men samtidig greier du på en utmerket måte og trekke frem de positive egenskapene ( i mine øyne). Hadde jeg bodd langt unna naboer, så hadde dette vært en interessant rase, sånn rent bortsett fra helsen muligens. De som driver med bulle/'kamphunder' har virkelig noe å lære av deg, når det kommer til rasebeskrivelser. ??

Fikk visst selskap mens jeg satt og forberedte uka

Jeg jobber på bibliotek, så ja det blir litt bøker. Jevnt over 300 i året.

For en herlig morgen folkens! Sol ute og ro inne

Har kjøpt en broderingsmaskin! Endelig liksom [emoji4][emoji4] Så nå blir det brodering på jakker, halsbånd, dekken og kobbel [emoji106] vi kjøpte samtidig overlock og coverpro så nå blir LykkeLita Design å gå noen hakk opp i produksjon [emoji4] Gleder meg til tirsdag for da kommer broderingsmaskinen [emoji4] Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

Takk Ja, det er noe med det når de er av samme rase, enig med du i det. ___________________________________________________________________________________________________________ I går var vi på en liten luftetur i en skog ikke så langt unna. Det var litt ekkelt vær. Regn og noe sur vind, men tenkte likevel det var greit med en liten tur. Hun blir litt monstervalp om jeg ikke får aktivisert henne litt utenfor hjemmet. Vi var så heldige å treffe en kelpie og eiere som jeg kjenner fra før. Har trent litt lydighet med dem. Denne kelpien var også snill med valper, så da ble det tid til litt sosialisering i ruskeværet Det var litt mørkt ute, så bildene er tatt med høy ISO og etterpå redigert lysere, så kvaliteten er så som så, men hey! det er jo to pene whippeter med, så hva gjør vel det

Takk til alle, det har vært en rar dag. Og jeg lurer fremdeles på hva reklamen på Hundesonen tror om meg, fra russiske tøyter, til bibelkurs og nå kildevann...

Det er jo utrolig mye trening som ligger bak. Det er ikke bare å møte opp på en bane å trekke liksom De jeg kjenner som driver med dette, er folk som er mer opptatt av å trene hundene sine fysisk enn de fleste. Det brukes utrolig mye tid på å få hundene i knallform, og variert fysisk aktivitet er viktig. Det er grunnen til at jeg syns dette er en aktivitet/ et miljø som er veldig positivt.

Det har det overhodet ikke. Jeg ser absolutt poenget ditt, samtidig som dette er en sport hvor det er umulig å få hunden til å trekke om den ikke 1) er særdeles godt trent, 2) liker det gjør og 3) har stor tillit til eier. Det er jo for det meste bullehunder som gjør det bra i denne sporten, for det er jo ingen grense for deres fysiske arbeidskapasitet. Fører må trene ro med hunden idet den settes foran vogn, mens andre med mer selvstendige raser har litt andre utfordringer. Jeg kommer feks aldri til å starte en konkurranse med min Super-Samurai sjøl om hun har fysikken til å trekke tungt, nettopp fordi at for henne er det ikke så morsomt med den vogna og det å legge seg i sela, og jeg klarer ikke motivere henne nok. Men om du har en hund som vil, vil, vil og som går på rein glede fordi eier skryter og lokker og fordi de elsker å jobbe, da ser jeg ikke problemet. Da @MaritaS og jeg var på kurs sammen, var hundens velferd og forholdet mellom fører og hund det som sto i fokus, og vi blei begge helt rørt av å se hvordan det utarta seg i praksis. Når jeg ser på wp-konkurranser synes jeg det er helt fantastisk å se hvordan hundene jobber og den gleden og kjærligheten som viser seg. Det er bare en fører jeg har reagert på, som har så ivrig hund at den ikke vil være i ro ved vogna før start, sånn at eier blir streng i stemmen. Med mjuk hund ser det ganske fælt ut, spesielt i forhold til de andre ekvipasjene hvor det er skryt og glede som er førende. @Snøfrost, Imouto kløver med 3 kg, altså ca 33 % av egen kroppsvekt, og har en mosjonskjetting på 2 kg. For tyngre mosjonstrekk har vi brukt 5 kg, og hun har dratt 100 kg på trening. Det anbefales å starte med 10 % av kroppsvekta for ferske hunder, mens du som har trekkhunder kan nok dra på litt mer enn det, hehe.

Nå får jeg sikkert kjeft men jeg syns ingenting om det, personlig. 1000 kg på hund 20 kilo er absurd. For ingenting, ikke er det nyttig, ikke gir det helsegevinst ikke får hunden utløp for noe naturlig . Det blir i mine øyne å "utnytte" hundenes arbeidsvilje i menneskers jakt på rekorder. Jeg tar sikkert feil , men det er sånn jeg ser det

Ja, jeg hadde en tidligere og har ikke ønsket meg ny. Jeg hadde han riktignok bare til han var omkring ett år, og mye kan jo skje etter det. Han hadde VELDIG MYE egne og sterke meninger, det er jo en vokterhund. Han var grei med folk, men veldig uhøflig, busete og uforsiktig med andre hunder uansett størrelse (han var godt sosialisert, vi bodde i England hvor det er hunder absolutt over alt, vi gikk mye tur med andre i park, nærområdet, kurs osv). Ekstremt atletisk, men jeg skjønte raskt at korsbåndproblemer er vanlig på dem og det virket nesten som oppdretterne bare mente man omtrent kunne forvente en operasjon. Jeg tror to av søsknene hans ble operert før de var 1,5 år. Kan nok være en følge av raskt vekst, mye muskler og utrolig eksplosiv styrke som er vanskelig å dempe på en valp og unghund. Det jeg likte minst var at han var så og si umulig å både belønne (eller straffe). Gikk han inn i "modus" så var det bare å prøve å få bundet han fast i ett eller annet tråkke så hardt på båndet at han ikke hadde sjans. Noen dager gruet jeg meg til å stå opp fordi jeg lå der og tenkte "jaja, da er det på`n igjen!". Ble ganske lei og sliten av å bo med en hund som plutselig skulle snike seg over stuegulvet, stiv som ei katte og hvis jeg rørte meg begynte han å bjeffe og knurre og hoppe på meg. Det samme ville han også gjerne gjøre ute på tur av og til (og det er sånt jeg ikke vet om han har sluttet med, jeg har ikke kontakt med eksamboeren min som jeg tror fremdeles har ham). Han var fra ok linjer, ikke noe direkteimport fra stor gård i Afrika (som jeg vet mange gjør til UK) så han var ikke fra forventet hardere linjer enn andre boerboel. Jeg har hatt irsk ulvehund tidligere og er godt vant med store hunder, men dette er en hunderase som er ekstremt atletisk, eksplosiv og "tøff". Vil egentlig anbefale at man har mye erfaring med hund fra før av og/eller i hvert fall tilgang på gode folk rundt som kan hjelpe til å få god atferd på hunden fra tidlig av. I tillegg ville jeg være litt reflektert omkring dere ønsker, i verste fall, å ha en 60kg + diger hund med sterke meninger som sannsynligvis ikke vil gå greit med ukjente hunder som voksen. Dere kan være heldig og at det går fint, men den er jo laget for å passe på store inngjerdede gårder i Afrika i flokk, jage tyver og bavianer på egenhånd, og min erfaring er i alle fall at at den er ikke så utvannet og "goslig" som eksempelvis en bullmastiff, da. Selv om det sikkert finnes de som er mer bedagelige og enklere i gemyttet tror jeg ikke det er normalen - men som sagt, hadde den ikke så lenge.

Tenkte jeg skulle introdusere mine to små elsklinger her på forumet, for vi har sneket rundt i kulissene her leeeenge. Woola er min tre år gamle rottweilertispe. Hun er min første egne hund, og jeg elsker henne over alt på jord. Hun er født 12.06.2012 og heter Lykkeheimens Ciara på stamtavlen. Hun var dessverre en del syk da hun var liten, noe vet mener at skyldes allergi, men er i dag en glad og stabil hund. Woola elsker alt og alle og er veldig enkel å ha med å gjøre i hverdagen. Hun trenes i lydighet og spor og har forsøkt bittelitt IPO. Så er det det nyeste tilskuddet i lillefamilien. Ulvgaist Elza kom til verden 07.04.2015 og har bodd hos meg nå i en uke. Hun er en liten selvstendig tispe med uendelig mye livsglede. Hun er glad of tillitsfull og forteller mer enn gjerne rottisen hvordan hun vil ha ting. De to går veldig godt overens og er veldig like i både lekemåte og oppførsel generelt. Lille skal trenes hovedsaklig i IPO, men også andre grener innenfor RIK-programmet, lydighet, spor, bruks og kanskje NRH. Utover det får vi se hva tiden bringer Vi er akkurat flyttet til Bergen, fra nord, så skal komme oss inn i en ny hundeklubb slik at vi får et nytt, godt nettverk rundt oss.

Jeg jobber med minoritetsspråklig ungdom, og vi har sporadisk kontakt med PST. De er innom av og til (en gang i året kanskje) og snakker om hva som rører seg i miljøene og hva vi skal være obs på. De tipser oss blant annet om ord vi skal reagere på, "vantro" på arabisk for eksempel (nå har jeg glemt hva det var ). De sier, som politiet generelt, at varsling til dem skal ha lav terskel, vi trenger ikke å vurdere om noe er mistenkelig nok til at det bør varsles, det kan de gjøre. De snakker med mange ungdommer på mange arenaer for å danne seg et bilde av hvordan de tenker, og klarer ofte å rette opp i vrangforestillinger. Jeg synes det er ålreit at de tar ansvaret, og de virker veldig dyktige og ok.

Rally er jo blitt vår "melde oss på spontant uten noe spesielt mye trening" sport. Vi har ikke trent siden vi startet første gangen våren 2015, og da hadde vi kun trent 1 måned før konkurransen, så da jeg kom hjem fra Australia i slutten av desember til hunder som ikke har trent med meg på 6 måneder, så meldte vi oss like godt på et spontant stevne igjen! Vi har kun hatt 2 treninger på bane med skilt siden forrige stevnet, så jeg har aldri noen høye forventninger, men det er moro å starte! Blondie har av en eller annen grunn gått fri ved fot en meter unna meg i det siste. Merkelig. Jeg vet hun ble trent litt da jeg var i Australia, så kanskje de har belønnet henne for det, hvem vet. I tillegg har hun surret mye med andre kommandoer på treninger, så jeg har tenkt mine tanker om hun kanskje har blitt for gammel til konkurranse, men hun overrasket med å gå veldig fint i dag! Jeg tuller litt med at jeg ikke går nært nok til skiltene, også har vi fått litt trekk for at hun ikke sitter seg helt ned eller sitter litt skjevt. Det endte med 189 poeng, 1 premie og en 8 plass Tidi har vært veldig flink på trening, så jeg følte meg mye tryggere med henne. Hun har fått litt skjeve innsitter i det siste, men ellers kommer jeg ikke på noe vi har "slitt" med på trening. Hun ble litt fascinert av publikum, mennesker som kan rundslikkes . Så der fikk vi litt trekk på stram line. Ellers ble hun litt fascinert av ringbåndet på slutten også, så der fikk vi trekk for avstand. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med henne 196 poeng, 1 premie, opprykk og en 4 plass. Rett under pallen, som på forrige konkurranse. Det skal visst være et nytt stevne i April en gang. Jeg tenker å melde på begge to igjen. Spørsmålet er bare om jeg skal gå i klasse 2 med Tidi (jeg må se litt på øvelsene først), eller om jeg skal gå i klasse 1 en siste gang så kan vi søkte om tittel om hun klarer en første premie til. Hmm. Jeg får tenke på saken.

Jeg bruker dekk når jeg går langs brøytede grusveier, men dekk er ikke så greit i skogen, så da bruker jeg bare kjetting. Takk veldig fint med litt mer informasjon om hva andre gjør.

Jeg ville ikke bekymret meg så voldsomt, altså. Det er bare å ta på bånd, gå så rolig som mulig (lettere hvis han har vondt og føler seg dårlig, sikkert) korteste vei til bilen og komme seg til veterinær så fort som mulig. Det gikk bra med min, selv om de måtte vel gå 2-3 km i hvert fall for å komme seg ut av skogen. Og hun veide bare 15 kg. De tåler jo som regel mer gift jo større de er Og sånn så min ut på vei til veterinæren ... Sparte ikke akkurat på giften, den ormen. Lar ikke det stoppe meg fra å ha henne løs i samme området nærmest daglig. Har gått tur der, med hund, i mange år og kommer til å fortsette med det. Om vi treffer orm, håper jeg hun har lært at de ikke bør snuses på men hvis ikke får vi ta det som det kommer, satser på at det går bra denne gangen også

WP er jo mye mer enn å ha den sterkeste hunden det handler om samarbeid og tillit mellom hund og fører, og når man trener riktig styrker det selvtilliten hos hunden veldig! De jeg kjenner i miljøet trener sjelden på tunge trekk, treningen handler mye om teknikk foran vogn, glede i trekk og motivasjon! selv bruker jeg kjettingtrekk som en del av variert trening, jeg vil ha god grunnstyrke hos hundene som forebygger skader feks på lange fjellturer eller på agilitybanen, så vil jeg ha god selvtillit i hundene. @Snøfrost mine veier 13,5kg, hun eldste trakk 6 kg på vedlikeholdstrening. Hun yngste har jeg begynt med 4kg nå, men hun har mye høyere motivasjon, så øker til 8 nå og kommer heller til å jobbe med korte drag. Det er fordi når det blir for lett trekker hun med dårlig teknikk, så jeg vil at hun skal jobbe litt mer i trekkmodus

Jeg har verdens beste svigerforeldre og takk gud for det! Passer hunden med glede hvis jeg må jobbe ekstra, og når vi reiser på ferie. Jeg sender meldinger med henne mer enn samboeren min gjør... og nå har hun begynt å sende meldinger til meg om ting ISTEDENFOR til han. Han furter litt over det men tror innerst inne han er glad for at vi har så godt forhold. Hun er som moren jeg aldri har hatt!

Jeg syns WP er en flott sport! Miljøet har stor fokus på å trene hundene på en ordentlig måte, og det er mye kunnskap om fysisk trening av hund. Så lenge man er nøye med oppvarming, og hele tiden jobber på hundenes premisser, så er dette en flott aktivitet. Alle raser kan delta, og miljøet opplever jeg som inkluderende Har dessverre ikke noe miljø for det her, men jeg håper vi kan få i gang noe etterhvert. Malamutene mine har begge trent på bane tidligere, men nå trener vi for oss selv med kjettinger. Shibaen fikk ny sele i posten i går, så det blir trening på han etterhvert også ?

Det er ikke noe problem å lære en hund å gå fint i sele. Nå er det litt rustent pga slurv fra vår side, men ridgebacken vår har gått i sele hele livet (og tro meg, det er ikke aktuelt å ha 40 kg hund som trekker i alle retninger). Du har en hund som er avlet for å trekke. Jeg synes faktisk at det er litt urettferdig å ikke la den få gjøre det. Sørg for å ha en trekksele og en "gå pent"-sele (altså ikke en antitrekk sele, men en annen sele enn den han får lov til å trekke i). La ham trekke med trekksele på lengre turer (og gjerne på morgenturene når han tydeligvis har mye energi han skal ha ut), og gå kortere turer i den andre selen hvor dere jobber med å gå pent. Mange H-seler (Rogz, Haquihana, mm) har ring foran på brystet, du kan prøve å feste båndet der også, slik at han blir snudd rundt når han trekker for mye. Det blir kjempeslitsomt for dere begge å gå sånn som du holder på nå, og jeg tviler på at han lærer noe av det. Som det er foreslått over her, jobb med kontakt og bruk det til å avbryte før båndet blir stramt. Hvis du ikke har prøvd det enda kan du også bytte retning ofte slik at ham må følge med deg.

Kanskje dere heller bør vurdere og tenke gjennom hva dere kan tilby en hund og hva slags hundehold som passer inn i deres hverdag, og så finne en rase som passer inn i dette, heller enn å vurdere enkeltraser først?

Haha neida!! Bare lang dag og ikke pcn lett fremme og teit tlf jeg ikke klarer å ta meg råd til å bytte ut [emoji38] Shopping med datteren tok skikkelig på, men det var utrolig koselig bonding tid og vi koste oss bra selv om jeg ikke kan forstå hvordan hun som 6 år klarer å bruke såååå mye tid på å velge klær!! Men nå er skapet fylt til ihvertfall vinteren, litt påfyll av sommertøy bare men hun fikk mye ifjor som var stort og vil passe i år... Så var samboer til kusinen til samboer ( [emoji38] ) her og koblet og ordnet så vi har endelig dusj igjen (etter 4 mnd uten. Har badekar men dusj ER godt og lettvint!) Og nå holder samboer og bestekompisen på å male Jaran sitt rom ferdig så det kan legges gulv imorgen og listes på mandag, så kan de også begynne å legge plater på babyrommet på mandag, så kaaanskje ting begynner å nærme seg ferdig når det kommer til barnerommene

Han kjenner nok igjen lukten fra onkel Tobben og tante Fluffy! (Jeg er enda fælere enn deg!)

I natt drømte jeg at jeg fikk jobb som barnepike hos en mann, vet ikke hvorfor barna ikke hadde en mor. Han hadde en dalmatiner også. Da jeg våknet husket jeg godt hvordan dalmatineren så ut og hva den gjorde, barna hadde forsvunnet i glemselen.

Jeg har en veldig snill og grei hund I dag har vi vært sammen med ei venninne og hennes to små gutter. Mona er ikke spesielt vant med barn, men det har vært null stress. Hun sitter sammen med oss når vi leker med guttene på gulvet, trekker 4-åringen på ski og løper løs i akebakken runde etter runde etter runde. Logrer og koser med ungene, og er bare snill hele tiden. Vel har hun sine issues, og jeg har ofte ønsket at hun var sterkere mentalt. Men hun er virkelig veldig grei

Lettrørt som jeg er, skulle det ikke mer til enn dette for å starte krana på meg. Silma flytta til Cathrine for to år siden, da mamma flytta fra eksen, og ikke kunne ha med seg hund dit hun flytta. Cathrine er ufør, men elsker å hjelpe andre, og Silma elsker folk, så det var fantastisk gøy at hun ønsket å bruke henne til dette.

Jeg har en venninne, meget konfliktsky person, som fikk samme kommentar fra sin svigermor, det ble stilt da hun svarte "Ja, og tenker du det kanskje er en av grunnene til at *navn på kjæresten* er så glad i meg?"

Fikk besøk av venninne og hennes to husky damer. Talli synes besøket var fantastisk, men huskyer var UNØDVENDIGE! Løste det hele ved å legge seg på rygg i fanget til besøket så hun ikke fikk kost på noen andre enn henne. Komme på besøk å ta med egne hunder da gitt... måte på frekkhet [emoji23][emoji23][emoji23]

Jeg har fjernet flere innlegg som mobber rettskrivningen til et medlem. Ikke greit! Moderator mushi.

Happy har vært på valpetreff! Vi traff en DP på 12 uker og en DSG på 10 uker. Ble ikke så mye lek med DPen, for det var en ganske usikkertype, så i stedet for å leke pent ble den hakkekylling i stedet. Det er ikke noe greit, så jeg fjerna Happy ganske kjapt, for jeg vil ikke at Happy skal lære at man behandle andre sånn. Hun fikk en pause i bilen og fikk sove en stund før hun fikk leke med DSGen etterpå. De lekte veldig fint sammen og hadde naturlige pauser hvor de undersøkte miljøet rundt, så de ble ikke "over the top". Hun fikk faktisk litt ståpels i nakken sammen med DPen Blitz fikk løpe litt når valpene hadde pause, men det ble det ikke bilder av. Hun er ganske sliten av valp i hus, så det var ikke mye hun løp

Et par ting som jeg syntes er viktig å huske på når man får sin første valp: - Man har et helt liv å lære hunden hva vi ønsker, ikke stress om å ha verdens lydigste valp, ta den tiden dere og valpen trenger. Legg gode grunnsteiner i god sosialisering, skap samspill og gro enorme mengder kjærlighet dere i mellom når den er ung, så kommer resten så mye enklere når det trengs. - Ingen valper er like, ikke alle er helt 'etter boka' - og det er helt ålreit, det betyr ikke at de ikke blir fine hunder! - Skal hele familien håndtere hunden i hverdagen, så ta dem med fra første stund og bygg en positiv relasjon mellom hver og en og valpen. Det er lov å dra med hele familien på valpekurs om man ønsker. - Ingen hundeeier vet alt om å ha valp, det kan virke som et fjell å bestige før man sier seg klar og utlest til å ta i mot et nytt familiemedlem. Selv om mye kan læres, så kommer også mye naturlig bare med erfaring og sunn fornuft. - Gledene med valp er mange og varige, husk å kos dere med den - Det er faktisk helt ålreit å føle seg overveldet, det tror jeg vi valpeeiere alle har en gang! Hundeoppdragelse er ikke så vanskelig som vi liker å fremstille det, og vi trenger faktisk ikke ha en plan for alt på forhånd. Problemer er ikke problemer før de oppstår, om de skulle oppstå og man ikke klarer håndtere det selv eller lese seg frem til løsninger, så oppsøker man bare de som kan. Det er ikke alltid en dans på roser, men det gir oss ikke grunn til å bli sint eller frustrert på valpen, der er alltid en løsning eller 15

HAHAHAHHA tittelen er jo egentlig legendarisk ???

Happy er en ganske fantastisk valp må jeg si. Jeg er i utgangspunktet ikke så fan av valp og valpetid, mye fordi de to valpene jeg har hatt før har vært ganske krevende og de har måttet mye opp om natta. Jeg har gått i konstant søvnmangel og det tærer på kroppen. Happy sover godt om natta, og det er utrolig hvor mye det ekstra overskuddet har å si for hvordan hun oppleves ellers. De tre første nettene har hun måttet tisse en gang pr. natt, nå i natt sov hun natta gjennom Det er så fantastisk! Med en gang vi legger oss i senga så legger hun seg for å sove. Ikke noe tull med raptus og herjing. Hun legger seg også med en gang hun har vært på do om natta. Ellers er hun jo som valper flest. Tisser, spiser, sover, herjer og biter. Hun trenger litt hjelp til å finne roen når hun bør sove, men når hun bare har fått roa seg ned, så er hun flink til å legge seg selv for å sove, og hun sover lenge når hun først legger seg. Noe som gir oss tobeinte en fin pause, for når hun er våken må hun følges med på hele tiden. Hun er blitt skikkelig husvarm og legger ikke noe i mellom når hun kaster seg over Blitz med nålene sine, hehe. Blitz på sin side er ekstremt fascinert av valpen og klarer nesten ikke la henne være i fred. Hun skal helst være i umiddelbar nærhet hele tiden. Aller helst vil hun at Happy skal kooooses med, så hun blir litt frustrert når Happy heller vil bite og leke Jeg var litt småbekymra for hvordan renslighetstreningen skulle gå, for valpene fikk ikke vært så mye ute hos oppdretter pga. kaldt og surt vær. Jeg har jo lest om mange valper som ikke vil gå på do ute, og som venter til de kommer inn igjen. Det er null stress for Happy, hun både tisser og bæsjer ute uten noe problem, selv om hun synes været er litt surt og kaldt, ikke minst har det regna en del siden hun kom hit. Jeg har tisseunderlag i dusjen også, der får hun gå på do om nettene og noen få ganger på dagen, siden vi bor i 3. etasje blokk og ikke har hage. Det går veldig fint I kveld skal Happy være med på LP-trening, for å hilse på litt nye folk og hunder. Regner ikke med det blir så mye trening på henne da. det får Blitz ta seg av Her er noen halvcrappy mobilbilder fra de siste dagene

sitter og ser på animal planet og alaksa vet. dr dee. Og hun sier at ved hver løpetid så økes risken for kreft på tisper med 200 ganger (!!) Dette vet vi jo at ikke stemmer, men jeg undres på om veterinærene der vet at det ikke stemmer og de bare bruker det som skremselspropaganda for å få kørka eiere, som synes valper er søte, til å droppe det, eller om de faktisk tror på det selv.