Leaderboard

Jeg er, i all beskjedenhet, ganske ålreit til å lage mat. I god tro om at dette kom til å overføres ganske godt til baking også, svarte jeg min tante at joda, jeg kunne vurdere om jeg hadde tid til å bake pavlova til mormor sin 80-årsdag i morgen. Så spurte hun meg i dag om jeg rakk å bake det. Jeg svarte at ... nei, ikke egentlig. Men hvis det var helt krise, så kunne jeg prøve å slenge sammen noe. "Det hadde vært fint..." fikk jeg til svar. Les: "JA, gjør det." Ja, greit. Jeg parafraserer Pippi Langstrømpe: Det har jeg aldri laget før, så det får jeg sikkert til! Så da drar jeg meg på butikken og kjøper det jeg trenger. Det var jo greit. Så setter jeg i gang med å skille eggeplommer fra eggehviter. Vanligvis bruker jeg bare hendene, men i dag ville jeg ikke bli grisete på hendene, så jeg brukte bare eggeskallene. (Husk dette med gris til senere, dere. Ironien er deilig.) Det går fint, det, helt til den tredje hviten. Da klarte jeg å sprekke den ene plommen såvidt, sånn at jeg får littegrann plomme oppi all hviten - noe som er ganske ugreit, for da blir den aldri stiv. Så da må jeg starte på nytt. Jaja. Godt jeg hadde litt ekstra egg. Men så skulle jeg ... jeg vet ikke hva jeg skulle engang, men plutselig har jeg mistet bollen med marengs, miksmaster og boksen med vaniljesukker i gulvet. Etter en mengde banneord oppdager jeg at miksmasteren fremdeles går, og kaster meg over den for å slå den av. Heldigvis var det vispet nok til at mesteparten av marengsen ble i bollen - dessverre betydde også dette at jeg fikk store, fine blubber med marengs på meg, skapdørene, hele gulvet, og alle andre steder vispen nådde til. JAJA. Jeg har fortsatt mer egg, og etter nøye inspeksjon av griset rundt om på kjøkkenet kommer jeg frem til at dette sannsynligvis er omtrent én eggetive til sammen, så jeg hiver oppi en eggehvite til, og visper ferdig. Så skal jeg ha det over på et bakepapir for å putte det i ovnen. Og gjett hva. Jeg er tom for bakepapir. Innsmurt med marengs og med et forkle hvor det står "Baking is science for hungry people" (jeg må ha sett ut som bakingens svar på en gal vitenskapsdame...), går jeg ut i gangen og begynner å banke på dører hos naboene mine. Men gjett hva - det er ikke så som er hjemme klokken 19:30 en fredag kveld! Skulle du ha sett. Ikke alle studenthjem har bakepapir heller. Bak femte dør finner jeg imidlertid en eldre dame som smiler litt og sier at vi må jo hjelpe hverandre når vi kan, så jeg får et ark av henne. Tusen takk, damen. Endelig får jeg smurt marengsen utover bakepapiret og satt den i ovnen. NÅ er det vanskeligste over! Den skal bare stå der i en time, mens jeg lager vaniljekrem som skal puttes i fryseren. Og hallo, hvor vanskelig kan det være å koke opp litt melk og egg, liksom. Melk koker jo fort over, det vet vi alle. Så etter å ha skåret opp vaniljestangen og puttet frøene oppi melken, setter jeg den på platen med litt varme på. Og jeg rører. Og rører. Og rører. Og det tar en evighet! Til slutt blir jeg lei, så jeg skrur opp varmen på maks. Jeg rekker knapt å tenke "Oi, nei, vent, dette er kanskje ikke så lurt" før jeg kjenner at det plutselig ikke lenger kjennes ut som om det er teflon i bunnen. Klok av skade fra forrige uke (jfr. bloggposten om da jeg brant dagens middag...) heller jeg melken umiddelbart over i en annen kjele. Heldigvis. For nederst i teflonkjelen er det et fint lag med brun melk. Jeg tror jeg brukte en halvtime på å blande i eggene etter dette for å være helt sikker på at ingenting gikk galt. Til gjengjeld ble bunnen veldig pen, da. Nå skal jeg gå og skylle ut marengs fra håret.

Fikk trent i dagslys.! Fra lederne til wheel hundene: Denali - Fjellbris Freke - Såga Orca - Gaia

Lille nurk

De aller fleste man møter på tur sånn er jo hyggelige og fornuftige - så lenge de ikke har vært inne på slike hundeforum og lært at man skal hate løshunder som kommer Det sa eldste brutter'n også etter at ungen hadde startet i barnehagen . Brått var det mye sykdom i heimen gitt . God bedring da!!! Har jeg vært hos frisøren og fått fine striper og mye kortere hår :). Også har jeg testet ut de to kompaktkameraene mine og skal straks se litt på resultatet... også har jeg spist litt sånn "Siri tar hva hun har"-middag som ble ost og kjeks, en tomat, en gulrot, litt spekekjøtt, noen gullfisk (sånn kjeks altså ) og en julebrus. Middagen sin det, tenker jeg .

Mekanikk er gøy igjen

Dakar Toddy har det faktisk ikke så lett her I huset... http://s96.photobucket.com/user/Lokeannette/media/20151113_070851.mp4.html Vet ikke om jeg fikk lagt til video? Ellers blir han brukt som puliseng. .

Fikk testet ny-kameraet litt i dag (bare litt og, sjuk så her går ting i sirupstempo!) og jeg har veldig fine modeller altså. Aner nesten ikke opp ned på kameraet enda, det er litt flere knapper og hjul på det enn den forrige Pentax-modellen vi hadde. Morsomt med skikkelig kamera igjen!

Yey, bilen ble godkjent :D

Siden det er en del som har spurt etter tusjer, og jeg fikk maaaasse tusjer til bursdag, så tenkte jeg å legge ut bilder av hva som går an å få til med lite trening Disse tegningene er tegnet med copic tusjer, og det er min første og andre skikkelig tegning med copic tusjene. Noen fargeblyanttegninger jeg har tegnet siden sist (prismacolor premier)

Dagens artige observasjon på demensavdelingen jeg er i praksis på . To stk sitter på hver sin ende av bordet, den ene hører dårligere enn den andre, men snakke sammen skal de allikevel. "Hva sa du? Jeg hører deg ikke!" Ropte de fram og tilbake til hverandre over borde :lol:. De er nå søte da

Sånn ut fra bildene ser ikke Lupin sånn superfeit ut da, hva veier han egentlig? Om det kan trøste er søsteren bittelitt rund nå hun også. Det kom da hun var rekonvalesent etter ulykken sin og da var det viktigere for meg at hun faktisk spiste godt og ble frisk enn at hun skulle holde vekten. Nå er hun supersprek igjen og trimmer som bare det sammen med Laffen og Calle så det går nok naturlig av etterhvert. For Lupins del er det jo viktigere at du fokuserer på vondtene enn vekten, så lenge den ikke bikker over til å bli et problem for vondtene, men det tror jeg ikke. Tenker han bare har polstret seg litt jeg, til den kalde tiden som kommer *fnis* Og så er det veldig hyggelig å lese alle de fine kommentarene om Lupin, selv om han ikke er min er det jo jeg som har laget han og da blir man glad for sånt

Kelly, Pablo og Brin

Kampfisken Frank og ancistrusen AnnMargrit flytter inn i kjøkkenakvariet i dag

Som igjen minner meg på da jeg var i praksis på en avdeling for demente. Vi spiste også, da han ene fiser en skikkelig høy en. De andre rundt bordene blir irriterte, og en dame utbryter fra andre siden av rommet "var det DU som feis?" og syndebukken svarer "ne´ei" i skikkelig barnehagestil, dette utvikler seg litt for raskt til å bli en sånn "ne´ei, det var IKKE meg!" "Jo, det var det! Jeg hørte det jo!" "nei" "jo" "nei! "jo!" til vi skjønte at vi måtte avlede dem, så dette ikke skulle utvikle seg. Det var da jeg forsto at et sykehjem til tider er barnehage for eldre

Jeg skjønner ønsket om å markere hundene som er tatt av rovdyr, det er bare synd at det stelles i stand av "Nei til fornuftig rovdyrpolitikk" folka. Man kan da vitterlig markere det ene uten å mene det andre.

@Frida og fuglehundene, det minnet meg på da jeg var i praksis (eller, på jobb der jeg var i praksis. Vi spiste, og hun ene demente damen blir ekstremt fort sint. Hun hadde også en tendens til å gjøre masse rare greier, så de andre ble irriterte. Denne gangen sang hun, dunket fingrene i bordet og rapa. På den andre siden av bordet satt en dame som var relativt klar og "ordentlig". Da hun andre rapa utbrøt hun som var "klar" at "sånt gjør man virkelig ikke ved bordet!", noe som resulterte i at hun demente ble sur, ropte og bråka fælt. Skulle visst hente pistolen sin (som hun ikke hadde) etc. Så rapa hun igjen. Hun "klare" ble enda surere, og de begynte å rope til hverandre. Plutselig gadd ikke hun "klare" å sitte der mer, så hun reiste seg opp for å gå. Idet hun reiste seg opp slapp hun en skikkelig promp, og fikk kjeft av hun demente. "Må man så må man, ikke bli så sur" sa hun tilbake.

Husk at hvis hun blir understimulert så vil det bare bli enda verre. Jeg hadde feks putta på henne en kløv og en grime når du er ute å går der du kan møte andre hunder. Med kløven på får hunden et litt annet modus, og med grima har du mye bedre kontroll.

Mens vi venter... Søndag blir søtaste kvalpen henta, på tide med kvalp, lenge sia sist!:)

For å svare på akkurat det du spør om: Jeg synes ikke det er greit å ha en frisk hund som bare skal være i hagen og rusle småturer i bånd, nei. Hun er 5 år, det er en voksen hund, ikke en gammel hund. Hun kan ha halve livet igjen, om ikke mer, selv om hun er stor. Er det slik hun skal ha det i mange år fremover? Enten må du jobbe med problemene, ellers må du tilrettelegge, altså kjøre steder der hun ikke møter hunder hun kan stresse over, slik at hun får den mosjonen hun trenger og fortjener. Jeg ville valgt det første. Dere har ikke hatt henne særlig lenge, så hvorfor ikke gi det en skikkelig sjanse før dere gir helt opp? Du har fått gode svar på ting du kan gjøre for å forbedre situasjonen, så det skal jeg ikke gå så mye inn på, annet enn at jeg vil tro mengdetrening vil være en god ting her, ikke at hun møter en hund i ny og ne, men at hun passeres av mange, uten å få lov til å hilse. Skjønner at det er en kjedelig situasjon altså, og at turene ikke blir så hyggelige som de kunne vært.

Skip og Soppen kom på besøk på tirsdag, og hundene koste seg skikkelig på jordet! Mirai løp og løp, og Skip ble gretten da han innså at beina hans ikke er så raske enda . Regner med at han tar igjen Mirai i størrelse ganske så snart! Det første bildet lyver litt da, for han er foran henne. Ganske tydelig på dem begge to at det er stas med noen som er lik en selv.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Jeg har to sessions igjen på armen min ca! Tror begge blir tatt neste uke så er den ferdig

Men var det en baklengs salto med flikkflakk og helskru, sånn som jeg pleier å ta? Endelig hjemme fra jobb. Snekkerne jobber fortsatt på verandaen min, de blir ferdig med rekkverk og trapp om en times tid, dogsa og jeg gleder oss til å inspirere. Jeg var nettopp utpå verandaen og spurte om de ville ha noe, kaffe, frukt, sjokolade? De svarte at nei takk, de har med alt slikt i veskene sine. Jeg pustet lettet ut, der kunne fredagssjokoladen min gått tapt!

Tok meg en fridag i dag jeg Barna er i barnehagen. Har tatt en lang kjøretur bare for å få hørt på høy musikk og nå sitter jeg igjen ved bordet og jobber med innlevering.

Jeg bor også i ulveområde. Håper å aldri treffe ulv og vi slipper aldri våre hunder uten GPS. Ulv er i utgangsunktet greit så lenge den er sky og holder seg unna, men når den blir blandet ut og ikke er redd mennesker/oppsøker hus/gårder etc så synes jeg ikke det er greit.

Det der er jo bare tøv... En haltigrime fungerer faktisk veldig ofte helt utmerket i disse situasjonene, den "etterligner" litt det man kaller "pinning" og på mine hunder har jeg merket at de blir langt roligere i møte med andre hunder når de har dette på seg.

Damir kunne også ønske han var der! Han eeeelsker hunder som knekker

Sånn, da fikk jeg vel spamma ganske bra der

Vakreste Akira er nå 14 uker og full av liv. Hun er ei herlig jente som viser mye arbeid allerede

Ååå jeg tror det blir så bra!

En uke igjen til ul! *bite negler*

Og det er straffbart å ikke kjøre på rødt og ikke fortolle også.

Fastlegen min anbefalte meg å ta i hvert fall noen av timene hos jordmor, spesielt siden jeg var førstegangs. Dette fordi de gjerne har bedre tid og snakker om mer enn det rent medisinske. Er veldig fornøyd med faslegen min, han tar meg seriøst samtidig som han er rolig og avbalansert, så jeg stoler på han. Men glad for at jeg også gikk til jordmor, syns de utfyllte hverandre bra. Det var fullt da jeg fikk somlet meg til å ringe jordmor da Så de satte meg på venteliste uten å gi store forhåpningene, men skulle prioritere meg siden jeg var førstegangs. Hadde flaks og fikk time hos et annet enn mitt lokale kontor, og det fungerte veldig bra Neste gang kan jeg nok klare meg med fastlegen, da har jeg jo gjort det før.

Jeg trivdes best med jordmor sist og går nok for det nå og. Bedre tid, mer sympatisk og med peiling på babyer, i motsetning til legene jeg har vært hos :P

De aller fleste har jo utbetalt enten hver fjortende dag eller en gang i mnd. Og de sier jo 300kr for en uke...

Samme her..

Akkurat nå lurer jeg på om Casper egentlig er i stand til å bli feit... heldiggrisen. Han kan jo spise hva som helst, og holder samme vekt uansett. Kanskje han får litt lite mat? Men han får jo og mindre mosjon enn før, og samme mengde mat. Ikke at han er for tynn, han er akkurat passe, men han hadde vært akkurat passe og med et kilo til på kroppen (sånn vinter-passe). Han får to beger tørrfor om dagen, pluss masse ting som "faller" på gulvet. Et par brødskiver, en skalk, , ost, en halv banan, middagsrester, dentastix. Så synes bare det er rart han ikke er bælfeit, er mange som har veldig runde dalmatinere, må si jeg ikke helt skjønner hvordan de får det til Jaja.. er ikke bekymret eller noe, han har alltid holdt en jevn vekt, men ble bare litt misunnelig. Nå tur i sola!

Jaja, hva kan man si, noen får forslag på klær fra zalando og barnevogner, andre får russian women, I rest my case ass

Man kommer vel nesten ikke lenger unna mine preferanser enn det

Jeg får ofte reklame for senior russian women, men jeg kan garantere at jeg aldri, på noe tidspunkt, har googlet etter det Kommer opp ting jeg HAR googlet etter også da

Ja, jeg støtter hvertfall forslaget om å kjøpe en grime eller en sele med ring foran i brystet. Det er ikke noe gøy å ha stor hund og måtte "kjempe" hver gang man skal forbi noen andre. Gjerne ser jo hunden også den andre hunden på laaang avstand og man føler seg rimelig idiot på veien bortover. OBS: husk at på sånne grimer og seler så er det ofte en ekstra krok, som du skal feste på det vanlige halsbåndet. Det er i tilfelle hunden klarer å vri seg ut av grima/selen på et vis, så henger den hvertfall fremdeles fast i halsbåndet sitt .

I dag har barna mine tentamen i faget mitt! De er jo bare SÅ søte, de unge håpefulle. Og den klassen jeg ikke sitter vakt i, erklærte at det var urettferdig at de ikke også fikk ha meg. Det varmet lærerhjertet mitt. Så blir det spennende å se hvor mye retting dette her blir... Jeg ser allerede nå, etter 20 minutter, at noen av disse tekstene kan bli voldsomt lange!

Helt hårreisende! Minner meg på en diskusjon jeg hadde med en nabo, som mener at ulv bør utryddes her i landet, for "den er jo ikke utrydningstruet andre steder". Han har lært sin holdning av faren sin, som hadde fått en hund drept av ulv. Og han mente ganske påståelig at jeg ville følt det på samme måten om Ayla hadde blitt drept av ulv. Men nei, det ville jeg aldeles ikke. Jeg ville nok slite med å elske akkurat den ulven, men jeg ville ikke ønsket den død. Det hadde uansett ikke gitt meg Ayla tilbake. Og det ville så absolutt ikke fått meg til å ønske alle ulver dit peppern gror. Om Ayla hadde blitt drept av ulv, så hadde det vært min feil, og min alene. Hvis jeg hadde sluppet henne løs alene og latt henne fise rundt langt unna meg i et området der det kan finnes ulv, altså nesten hvor som helst i en skau, så måtte jeg pent leve med konsekvensene. Jeg må innrømme at jeg blir særdeles provosert av jaktfolk som sutrer over at bikkjene deres blir drept av rovdyr, for deretter å ønske alt med skarpe hjørnetenner dødt. Vel, selvfølgelig er det tragisk å miste et familiemedlem, men seriøst, har man ikke fått med seg at man risikerer å møte rovdyr i skogen, så bør man uansett ikke ferdes der, jakt eller ei. Hvorfor i svarteste ******* skal hunder, altså rovdyr, medbragt av mennesker, ha større rett til villmarken enn de som faktisk hører hjemme der? Hvilken bakvendt, nedsnødd logikk er det? Enten så får de akseptere risikoen den tar på vegne av bikkja, eller så får de for fankern holde seg til å skyte på blink hjemme i hagen. Og når slutter jeg, før jeg slår i stykker skjermen min...

Men å leve på et slikt lavbudsjett forutsetter jo faktisk planlegging om man skal få til et litt variert kosthold, så at man regner hva et måltid faktisk koster er helt rimelig i min bok

Malamute og husky krever mye tur og mosjon, men er ellers strålende familiehunder. Snille, folkekjære, rolige innendørs og generelt er det lite sannsynlig at man får spesielt store utfordringer. Minuset med dem er at de har mye jakt og det er sjeldent forsvarlig å ha dem løse i marka, ihvertfall etter de har blitt voksne. Malamuten kan ha litt problemer med andre hunder, noe som selvsagt kan bli et problem i hundeholdet. Spørs hvor mye valpene arver og av hva. Pyreneer kan vell være litt forskjellig, noen er store snille bamser, andre har litt mer vokt å stri med. Kaukasisk er vell en hund for ekstremt spesielt interesserte og her kan det forekomme mye rart. En blanding jeg ville styrt langt unna, ihvertfall om jeg hadde vært på utkikk etter en snill og grei (og enkel?) familiehund. Kan godt hende at noen eller alle valpene blir superhyggelige og enkle, men det kan man ikke vite før de er voksne, og da kan det være for sent om det viser seg at de ikke er det. Groendael har sine svakheter som de fleste andre raser, man kan ende opp med en som er nervøs, men de fleste er jo allrighte. Hvor vidt de passer inn hos dere og om det er en hund jeg tror passer deres ønsker og som dere kan bli fornøyd med er vanskelig og svare på uten å vite noe mer. Det høres jo ut som dere vurderer mye forskjellig, lag en rasevalgstråd hvor du skriver litt om deres hverdag og hva dere ønsker i en hund og hva dere kan tilby hunden. Der vil du nok få mange gode forslag på raser og det er sikkert mange som kan anbefale spesifikke oppdrettere og kull også så slipper man å ta den jobben for å slippe unna de dårlige hundene og oppdretterne :)

Fikk et nytt julebånd, så endte opp med å rekke opp "julebåndet" og sy helt nytt Ble mye søtere, og mer julete

Tjukka i farta Den alltid like elegante Lukisen... Hottie soler seg Ok han er litt vakker han og da. Kassebass