Leaderboard

Lastar upp ett par bilder här av min lille Elliot Hugo & Elliot

Akkurat sånn har jeg hatt det også. Jeg har hatt noen hunder opp gjennom årene og vært glad i dem alle sammen, men det var først da jeg fikk Willy i hus at jeg virkelig kjente på den "følelsen", forelskelsen, kjemien. Den var der med det samme, og selv om han var en slitsom valp så var det helt greit, for han var bare "der" liksom, rett i hjertet mitt . Akkurat det samme følte jeg med Yasmine da hun kom i hus også. Tenk så deilig å ha TO hunder som begge virkelig er hjertebarn og som man har slik kjemi med at man nesten kan kalle det forelskelse . Jeg kjenner hver dag at det kribler i magen av glede når jeg etter endt dag på jobb skal hjem til hundene mine. Sånn har jeg faktisk ikke kjent det med mine tidligere hunder, selv om jeg har vært veldig glad i dem og de har vært MINE hunder - og da er man jo per def glad i dem . Noen blir man bare sterkere knyttet til enn andre. Men - kanskje er det ikke bare det at hundene er som de er som gjør at jeg føler det slik, kanskje har JEG endret meg også? Åpnet hjertet og sluppet dem mer inn enn det jeg har gjort med tidligere hunder? Eller kanskje er det begge deler? Ok - jeg innser det... jeg HAR blitt soft, jeg... . Ellers synes jeg datteren til noen venner av meg sa det så bra: "Vet du Siri - jeg har funnet en mann til deg!!!" Hun sa det med et sånt lurt smil. "Det er Willy", sa hun og smilte bredt. Og hun hadde jo rett - han er jo mannen i mitt liv . .... og dette ble jo helt meninsløst for trådstarter da, og temaet for tråden, men skitt au... .

Som noen vet så holder vi på å lage en liten butikk på Dal (ved letohallen ) - her blir det da mulig å komme og hente varer og handle. Vi har stått på og malt og bygget ting i påsken og vi begynner å komme noen vei nå

Takk for mange gode tips og forslag! Nå ser det ut som vi har knekt koden

Ja synes det er synd jeg og, jo mer jeg tenker på det egentlig. Godt gemytt og pen og se på. Men blir det ikke noe trøster jeg meg med at selv om han får noe etter seg blir det ikke Casper-kloner uansett. Valpene må jo dessverre ha en mor og Ja er innmari rart å tenke på, tiden går så alt for fort! Enig med deg, han blir ikke styggere med årene! _____________________________ I påsken var vi som vanlig i Danmark, og koste oss i de fine skogene :-) flere bilder her om noen er interessert http://lolapagola.com/easter-in-denmark-2015/ Gladeste dyret i denne skogen! DETTE synes jeg er moro å se! Han utfolder seg som før i skogen, og jeg merker minimalt til at han har vondt i ryggen sin. Etter første tur løs i skogen hadde han litt vondt om natten, våknet av at han gikk rundt og bar seg, og jeg hadde glemt smertestillende hjemme, har ikke hatt bruk for på månedesvis. Men morgenen etter var han helt fin igjen, og på tur hoppet og spratt han og var ikke begrenset i det hele tatt. Ikke noe mer stølhet natten etter heller :-) Han kaver seg heller ikke opp i sengen for tiden, han klatrer, det er og godt å se! Krysser fingrene for at dette fortsetter.

Hehe, ja, det har nok skjedd noe i høyden de siste to ukene! Vært og plaget sine sheltietanter idag.. Hun prøver sååå hardt å få dem til å adoptere henne, gøy å se på. Masse språk . Liten sak! Plage plage Enya. Utforske området litt..

Endelig godnyheter! Hun slipper operasjon! Det hadde grodd av seg selv nå, og så lovende ut *krysse fingrene* Fått ørebetennelse da, men det er jo ingenting i forhold.

Nå MÅ du kreve at huseier tar seg av dette, marsj opp og gi beskjed!

Søt valp Vimsan :-) Etter å ha hatt litt småkalde føtter i påska og grublet over rasevalg nok en gang så tror jeg at jeg har landet. Jeg begynte nemlig tanken på border collie og om jeg skulle satset på det. Men det får bli en gang i fremtiden... De kalde føttene var heldigvis forbigående :-p Ultralyd neste uke :-D

Å være glad i noen er ikke det samme som å ha god kjemi med noen, i det hele tatt. Jeg elsker broren min, men hver gang vi er i samme rom sier hele kroppen min "jeg vil ikke dette" etter en liten stund – for eksempel. "Det stakkars dyret man evt finner ut at man skal mislike", virkelig? Det er ikke sånn at man bestemmer seg for (hence "finne ut") at man skal mislike, som om det er noe planlagt. Følelser er en av de mange tingene her i verden vi har svært liten kontroll over, man kan ikke bare skru på en knapp også blir det sånn som man vil. De som ikke forstår dette med manglende kjemi, altså et uttrykk for subjektive følelser hos et individ, har ikke feil som sådan. De som ikke forstår dette med manglende kjemi, altså et uttrykk for subjektive følelser hos et individ, og som dermed bastant påstår at noe slikt ikke finnes fordi man selv ikke har opplevd denne følelsen, har meget liten respekt for andre menneskers følelsesliv og tilsvarnede liten aksept for at andre individer kan tenke og føle annerledes enn seg selv. Jeg kan hands down si at jeg ikke har den kjemien med hunden min som jeg skulle ønske at jeg hadde. Jeg elsker han og han er uten tvil glad i meg, vi koser oss og alt sånn, men for tiden er jeg lite med han av grunner som ikke er relevante her, og jeg kjenner at det gjør meg ikke så mye. Jeg savner han, og jeg er glad hver gang jeg ser han, men det gjør ikke vondt å dra igjen. Så ser jeg han sammen med kjæresten min, og der er det bare full match. De snakker samme språk og kommuniserer på en måte som jeg aldri har opplevd å gjøre med hunden. Samtidig er det enkelte hunder jeg har møtt som jeg har følt et "klikk" med og som jeg har digget fra første stund og bare følt at "er" meg, selv om de tilhører andre mennesker, har egenskaper og quirks jeg egentlig ikke trives med osv.

Hun feiret med skogstur

For ikke å snakke om smittepress blant hunder kontra ville dyr, tror det er ganske mye høyere. Alt kan man jo ikke kontrollere, men det betyr jo ikke at man ikke skal forsøke å begrense/utsette det uungåelige så lenge som mulig.

Selv om jeg ikke hadde helt klare spørsmål som en konkret kan svare på, har jeg allerede gjennom denne tråden fått flere gode ting utav den. Blant annet tips om å betale hundepass hjemme, bruke en hundebarnehage, fått med meg en sympatiklem fra noen andre som også har jobbet med seperasjonsangst (gull verdt:)), tatt siste steget for et veterinærskifte og min egen tankeprosess mens jeg har skrevet her inne. Hundeforum er ikke så dumt, det! Tusen takk!

Det var et tilfelle på rev i 2011. De startet i 2011/2012 et prosjekt for å kartlegge dvergbendelormen, men dette er nå avsluttet (mars 2015). Låg förekomst av rävens dvärgbandmask Jeg spurte journalisten om han hadde sjekket om det faktisk hadde vært tilfelle av parasitten i Uddevalla nå, eneste han hadde var hva veterinær Hermod Nilsen hadde uttalt, men han skulle kontakte Svenske Veterinærmyndigheter i morgen ang dette. For jeg syntes det var rart at det ikke stod noe om dette i svensk media, spesielt da i Bohusläns aviser. Ikke for det, det er like aktuelt nå som da, men, greit å vite om det er tilfelle av det i Sverige nå som de har oppdaget eller om Nilsen trekker frem gammelt nytt. Jeg tror nok de er klar over at smittede rever kan passere grensa. Men, det er større sjanse for at noen blir smittet av hunder enn av revene. Og jeg forstår i grunnen ikke hvorfor det alltids må trekkes frem. Alle er vel klar over at rever kan trekke med seg smitten, men skal vi droppe å gi ormkur til hundene våre av den grunn, siden vi allikevel kan bli smittet av en rev ...?

Enig med SiriEveline!! Dette er ikke deres ansvar, her er det HUSEIER som må ordne opp! Dere må si kraftigere fra, ikke bare gå rundt grøten...... Ordner ikke huseier opp, så hadde jeg flyttet.

Dette viser hvor viktig det er å holde hundene i bånd! De ligger "overalt," vi kan såvidt se dem - og selv små hunder kan gjøre store skader... (selv om de "bare" vil leke eller snuse). Båndtvang er pga viltet; både de med fire ben og de med fjær. Edit: Bildet er stjålet fordi det var så fint. Og første avsnitt "hørte til" bildet så jeg rappa like gjerne det også.

Nå kjenner ikke jeg saken, men kan snakke av egen erfaring. Vi importerte endel hanner, da markedet for hannhunder i Norge er skralt, og har vært det noen år. Etter å ha importert 3-4 hanner som ikke kunne gå i avl av ulike grunner, eller kom tilbake fra fôrvert på grunn av diverse årsaker, så fant vi ut at det beste var å beholde valpen hjemme til den var 1-2 år. På den måten fikk vi evaluert hunden, gemytt, psyke, helse - vi fikk stilt den litt - og hunden var vandt til å omgås oss. De som ikke gikk med videre ble omplassert/solgt - men det var langt ifra noe lett. Noen av hundene savner jeg enda, selv om det kanskje er 2-3 år siden de flyttet. Vi BLIR glad i hundene - selv om vi omplasserer dem, men vi har ikke mulighet til å sitte med absolutt alt selv. Og erfaringen min tilsier at det er lettere å omplassere en hund du vet hvordan fungerer, enn å feks importere en valp å sette direkte ut på fôr. Da har du bedre forutsettning for å finne ett godt hjem til hunden. Jeg har per dags dato to hunder hjemme som ikke kan avles på, den ene er pensjonert, og skal ikke flytte herfra den andre bor her helt enkelt fordi hun ikke er omplasserings dyktig, og fungerer såpass bra hos meg at jeg kan si hun fungerer i hverdagen. Det finnes mange grunner til at oppdrettere gjør ting som de gjør, det enkleste er å spørre hvorfor, tørr man ikke det, så syns jeg man skal hoppe ned fra gjerdet å slutte å snuse i ting man egentlig ikke har noe med.

De fleste liker ikke bruk og kast av hunder, men som nevnt tidligere kan alle oppleve og en gang være uheldig med rase eller individ - enten det er kjemi, at hunden er vanskelig, at den ikke går overens med andre hunder i huset, eller andre ting. Hunder har ingen problemer med å takle omplassering, og livet er for kort til å ha hunder man ikke liker (som i mere stress enn hygge). Så får man heller gå i seg selv etterhvert da, om man til stadighet opplever å få hunder man ikke har kjemi med og derfor vil omplassere. Men her er det snakk om å omplassere en hund, og man kan se at Lunatic ikke tar lett på det i det hele tatt... Det er heller ingen problemhund, så det vil være rimelig enkelt å finne et godt hjem til hunden. For hunden er det revnende likegyldig om den blir omplassert til fremmede eller venner - så lenge den kommer til et godt hjem. Det er også revnende likegyldig for hunden om den blir omplassert på grunn av kjemi eller noe annet - så lenge den kommer til et godt hjem. Selv har jeg aldri opplevd dårlig kjemi med egne hunder, men jeg føler veldig lite tiltrekning mot fremmede hunder, og spesielt fremmede raser. Ønsker gjerne ikke å klappe dem heller. Sånn er jeg. Andre digger alt av hunder.

Ja men det var jo akkurat det som var poenget? Jeg sa jo nettopp det at man kan være glad i noen uten å ha god kjemi. Poenget mitt var, satt på spissen, at man omplasserer ikke et familiemedlem "bare" pga dårlig kjemi...

For oppdrettere som driver i stor skala, type "heltidsjobb", og som trenger å ha de beste hundene for å opprettholde sitt gode oppdrett; go for it. Er ikke noe annerledes konkurranse det, enn å omplassere hund som ikke passer til elite-LP, hundekjøring på høyt nivå, VM i IPO, gjeting på gården osv osv. De har hund for at den hunden skal gjøre en jobb, og for oppdretteres del er det å være en bra hund eksteriørmessig og mentalt, som kan vinne mye på utstillinger for å "spre sitt gode rykte" og få masse valper. Ish Så det ligger jo i spørsmålet "hvorfor har du hund". Siden @MegaMarie sitt svar var et av de siste og jeg ikke gidder å bla tilbake; hun har hund for å kose seg og trene for gøy, derfor er det å ikke kunne konkurrere ikke omplasseringsgrunn. Det er helt fullstendig fair. Så har du de som har hund for å vinne noe, for å drive med konkurranse (og nei, det er ikke en motsetning til å være glad i hunden og sette pris på å ha den i hverdagen også), de omplasserer/selger det som ikke funker. Jeg reagerer ikke på noe sånt så lenge man ser hunden for å faktisk være en hund, at den får kjærlighet osv også, og at den ikke bare blir en konkurransemaskin. Dersom en konkurranserytter selger hesten sin fordi den ikke har kapasitet til å hoppe hindre høyere enn 1.20, og rytteren har ambisjoner om VM, reagerer ingen, mens er det snakk om ambisjoner som hunden ikke oppfyller blir det ramaskrik. Akkurat den forskjellen har jeg aldri klart å skjønne.

Første feil: "På generalforsamlingen i Norsk Myndeklubb kom forslaget om å stifte en egen raseklubb opp og flertallet av whippeteiere stemte for dette." Flertallet av de som var tilstede ja, sånn ca 20 og noen, ikke flertallet av whippet eiere i Norge. Og ikke flertallet av klubbens medlemmer som hadde møtt opp på generalforsamlingen Andre feil: "Norsk Myndeklubb sin LC- komite styrer lure coursingen. Alle står fritt til å delta på aktiviteten, men dersom en ønsker å ha verv i denne komiteen, må en også være medlem av Norsk Myndeklubb." I Norge organiseres LC offisielt gjennom Norsk Kennel Klub og ivaretas av Norsk Lurecoursing Komite i Norge som representerer og godkjennes av Norsk Myndeklubb og Norsk Greyhound Klub. Som alle andre verv i de fleste klubber må en selvfølgelig være medlem i angjeldende klubb, hva er det for argument? Vervene i LC-komiteen besettes av medlemmer fra begge klubber. Og BTW, hva har forvaltningen av LC med forslaget om en egen Whippet-klubb å gjøre? Med tanke på hvor snevert forslaget var presentert i innkallingen, og ikke alle forslagsstillere møtte opp og de som møtte "gadd" ikke utdype forslaget litt mer ved forespørsel, samt at flere Whippet-eiere tilstede og ikke-tilstede aldri har hørt om forslaget, uttrykker jeg en dyp bekymring over et slikt vagt fremkastet forslag. Skal man legge inn et forslag om å trekke seg ut av klubben for å starte sin egen raseklubb er det minste jeg forventer at man fremlegger et godt forslag med fremdriftsplan, økonomiplan, drifting etc etc samt at det informeres ut til klubbens medlemmer i god tid hva man har tenkt. Da har jeg svart og det var litt av en undersøkelse du..... Navn, adr, tlf nr. Vil du ha egen Whippet klubb? Er du Whippet eier? SEND...... Norsk Myndeklubb er en liten klubb med få raser og ikke voldsomt mange innad i de fleste rasene og i mitt hode er det ille at man skal ut å starte eget istedenfor å jobbe sammen om et felles mål. Om man nå har så forbasket mye å klage på over måten klubbens styre drifter på er det forunderlig at ikke flere er villige til å stille til valg på diverse verv. Alle rasene i klubben har dessuten sitt eget raseutvalg som har mye ansvar, men at det blir fulgt opp for angjeldende rase ser man lite til.

Akkurat det løpegreiene er ofte mer individ enn rase kanskje? Ikke trekking, men løping. Forrige puli skjønte ingenting hvis folk løp, da løp hun rundt deg og bjeffet. Nico ELSKER alt sånt. Første Groenendael likte joggetur fra første sekund, siste brukte god tid på å lære seg å ikke løpe fot eller å stoppe for å snuse. Men selvfølgelig, vorsteh er et sikkert valg på løpebiten da mange av de er avlet for det, men det betyr ikke at andre raser ikke egner seg som joggekompis. Jeg slår et slag for lundehunden jeg. Bare fordi den er så himla fin og at det er viktig å bevare rasen.

På tur i skogen i dag

Hvor gammel er han? Sorry, men 20 er UNGT. Du er kanskje klar, men er han under 30 skjønner jeg godt at han vil vente Jeg er sjeleglad for at jeg ikke hadde barn i de tidlige 20 årene, faktisk var jeg samboende med pappaen til A da også ( ) og når jeg tenker på alt som har skjedd i mellomtiden og utviklingen jeg har hatt som person er jeg veldig glad jeg ventet. For noen passer det sikkert å bli foreldre tidlig, men jeg synes ikke du skal forvente det av typen din. Dere har GOD tid.. Og livet blir helt annerledes med barn. Mer enn man kan forestille seg.

38!! Og da kunne jordmor konstatere at han har festet seg og alt ellers så veldig bra ut. Da er det bare en legesjekk igjen, og så er det evt sykehus som tar over resten.

Nico har bursdag! 1 år Dagen har vært travel for prinsessa. Først ble hun vekt med bursdagssang og oksestek, før hun fikk krone og fikk enda mer bursdagssang. Hun var ekstatisk... Så litt ballek på jordet.. Den er ikke så smart... Så hentet vi den ene bursdagsgjesten og gikk de andre i møte. Tid for bursdagspølse. Gjemme seg med bursdagspølse Så kom "onkel " og jogget en mil med frøkna og nå ligger hun i en av sine usannsynlige stillinger på gulvet. Det er så synd hun har mye pels, da ser man det liksom ikke skikkelig på bilder. Men altså , hodet ligger flatt med haka i gulvet mot kamera, beina ligger flatt ut andre veien. Jeg tror hun er fornøyd med dagen! Hun fikk en pipeleke av barna til søsteren min og den koser hun seg skikkelig med

Sorry for å kuppe tråden litt her Mud, men tenkte å slenge inn noen bilder som viser de forskjellige typene/fargene Min hund, hvit med snorpels Et par eksempler på mer båndpels Noen forskjellige nyanser av MF fargen og tilslutt en brun puli, det er en ganske sjelden farge på de

6 mnd! Ball er best.

Tja.. tråden blir vel ikke mer interessant, men jeg vil få bedre kjemi med den..! Slik den er nå, kjenner jeg at det er fryktelig irriterende når folk ikke forstår, for det virker som om de tror det er noe man tar lett på, eller at man ikke er glad i hunden. Hadde folk visst hvor glad jeg blir i hundene mine, så er det vel på grensen til sykelig.. Kanskje er det nettopp derfor jeg må falle hen til å bruke slike menneskelige uttrykk som "manglende kjemi" om noe som er vanskelig å sette ord på? Når det er sagt, så høres det jo ut som om ikke alle har opplevd å ha dårlig kjemi med andre, og da slår det meg at de kan nok neppe kjenne det med hunder heller da. En generell debatt om hva kjemi er hadde vært på sin plass, men nå er vi for langt over i noe som for en del oppleves sårt, og hvor andre har et behov for å hevde seg ved å si ting som lett oppfattes som sårende for noen som allerede er litt tynnhudet. For alt jeg vet kan det hende at kjemi KAN settes ord på, i form av at det ikke utløser et spesifikt hormon, men kanskje er ikke forskningen kommet dithen at noen vet det, og derfor kan ikke noen sette ord på det heller. Jeg er åpen for forslag til definisjon av kjemi, men ikke bland inn rase, personlighet, osv. Det er noe annet.

Jada, sammenligningen er ikke helt god, men den får likevel frem poenget mitt. Som jeg har skrevet tidligere så synes jeg ikke det er noe galt med omplassering i seg selv, men jeg synes at "dårlig kjemi" er en dårlig grunn. Jeg mener ikke at man skal "slite" med en hund man ikke liker resten av dens liv. Jeg ville nok gjort det, fordi jeg nok ville tilpasset meg hunden, jeg har ingen ambisjoner utover tur og kos og trekking, og hadde hunden ikke dugd til sistenevnte hadde det vært kjedelig, men selvsagt ingen omplasseringsgrunn. Vi er alle forskjellige, og det er helt fint. Før mente jeg nok i større grad at om man har kjøpt en valp så får man ta ansvar, selv om det viste seg at rasen eller individet ikke var helt riktig. Men nå er jeg nok mer sånn at jeg vet hvor jeg står, og om andre har lavere terskel for å omplassere får det være deres sak, så lenge hunden kommer til et godt hjem og ikke blir kasteball. Men jeg mener like fremt at man da får tenke over akkurat hva som gjør at man ikke ønsker hunden, og ikke bare skylde på dårlig kjemi... ellers så risikerer man jo å gjøre samme feil om igjen og om igjen, fordi man ikke har reflektert over akkurat HVA som gjorde at man ikke passet sammen med hunden.

Haha, gale hunder er bra det er jo derfor jeg liker og ønsker meg vorsteh, men jeg har helt andre ønsker og krav en TS Men dette gjelder vell alle hunder? Malamutene jeg hadde var stort sett godt pelsa hele året, men de er av de hundene jeg har hatt og møtt som har tålt varme best. Og vi var mye ute også når det var varmt i været(både med sykkel og kløv), bare passet på å gå i områder hvor vi traff på vann med jevne mellomrom så hundene fikk kjølt seg ned(det gjør jeg med de andre jeg har også).

Og vips var doktoren blitt til Tennant Men har allerede bestilt ses 2

Våre fire hunder på 17-20kg hadde ingen bivirkninger og vi kommer til å bruke denne i år også Veldig fornøyd.

Hei, takk for mye bra info. Intressangt med dette prosjektet til Lundehund, defentligt noe jeg skal lese meg opp på. Jeg kan vel beskrive en normal uke for meg siden noen hang seg litt opp i mine 90minutters joggeturer. Mandag: Jogging 60-90minutter i terreng, helst fjell type turistforening klasse middel vanskelighetsgrad Tirsdag: Om fint ver så blir det en type middels fjelltur. Ikke fint ver blir det normalt inne trening. Onsdag: Jogging 45-60min. Noe variert intervall samt høyere intensivitet. I terreng, katogori Lett. Torsdag: Inne trening Fredag: Fjellet Katogori middels(5-7km) vanskelighetsgrad eller jogging, intesivt 30min jogging. Normalt høyterskel. Lørdag: Fjellet, Katogori krevende. (15km) Søndag: Ingen treningsøkter Men i feriene blir det stort sett fjellet hver dag. I påsken ble det: Onsdag: Fjelltur, Krevende (6KM) Torsdag: Fjelltur, Lett (15KM) Fredag: Jogging i fjell, Middels (9KM) Lørdag: Jogging intensivt på grus 30min Søndag: Jogging intensivt på grus 30min De 2 siste dagene ønsket jeg og gå i fjellet, men dessverre ingenting og være med. Hadde jeg hatt hund ville jeg nok gått alene. Jeg er heller ikke fastlåst til spisshund som noen lurte på, men jeg liker dem best. Betyr det at det heller er andre raser som passe meg bedre så er jeg åpen for det også, er tross alt viktigest att livstilen min passer hunden og visa verca. Jeg ønsker ikke og kytte i treninger, heller øke den om nødvending. Selvfølgelig kan hunder varriere, og plutselig er det en hund som er fra en rase som liker trening, men selve hunden jeg får liker det ikke, da må jeg jo justere meg til det, men utgangspuntet må være og finne en rase som matcher meg så får individet bli som det blir En annen grunnen til jeg vil ha middels hund og ikke ønsker så stor er att jeg har ikke verdens største bil som jeg kjøpte ny for 3 måneder siden. Stor hund der når jeg kjører til fjellet vil ikke bli komfertabelt for noen. Han jeg normalt går tur med har stor nok bil for oss alle men kan ikke belage meg på han altid er med. Jeg ser også det skrives det er lang ventetid på Lundehund, hva er ment med lang ventetid? Og evnt hva ligger ventetid på de andre rasene på? (vaskelig og estimere, men snakker vi måneder eller år?)* Takk for mange gode svar til nå!

Hvis du ikke skal jakte så styr unna jakthundraser. Særlig fuglehunder. De har alt for mye uro i seg til å ikke få utløp for sine iboende egenskaper. Selv om de tas med på joggetyrer. Det finnes så mange andre raser som passer mye bedre enn fuglehunder til det livet du beskriver. Vorsther er vel en av de desidert mest krevende raser i så måte. (Har hatt (har) mange fuglehunder. Både tyske og engelske raser).

Tusen takk! Du er hjertelig velkommen om det kommer noen småtasser

Lykke til med parring Gleder meg til å forhåpentligvis komme på besøk til 101 dalmatinere

Om du ikke rekker å belønne så ville jeg droppet klikkeren en liten stund og bare brukt godbiten før hun rekker å sette seg. Da må du lære deg å bli kjappere med belønninga.

Klem til deg, @Lunatic . Det er helt klart ikke et enkelt valg. Jeg håper du finner ut hva som er best for deg og din hund Det er det bare du som kan gjøre, og det er det valget du tok den dagen du anskaffet deg hunden din. Ikke at dere nødvendigvis skulle leve sammen for alltid, man kan ikke vite alt som skjer i livet, uforutsigbare ting skjer hele tiden. Men du tok på deg et ansvar om å ta valg som er best for din hund. Til kjemidelen av diskusjonen her. Jeg har ikke kjent på følelsen med hund, men jeg har kjent det med hest. Det var kommet en ny hest i rideskolen og jeg skulle ri han første gangen. Jeg husker at allerede da jeg hentet han ut av boksen kjente jeg at her var det noe som klikket. Han var ikke helt stø i galloppen, i tillegg var han ingen spranghest, og jeg elsket sprang. Likevel visste jeg at jeg ville gjort alt for å få den hesten. Etter ridetimen sa jeg til ridelæreren min at jeg gjerne ville kjøpe han og ha han i rideskolen. Jeg visste at han ikke var drømmehesten utifra mine ambisjoner og det jeg elsket å drive med, nemlig sprang, men vi skulle likevel ha det fantatisk sammen, det visste jeg. Jeg har passet hester i senere tid som har hatt personligheter som jeg liker bedre enn han, han hadde ingen spesiell personlighet. Men det var likevel noe spesielt ved han, som jeg aldri har følt med noen siden. Det kan ikke beskrives, det må bare oppleves. Det er kjemi. Den uthevede setningen der er jeg helt enig i. Jeg tenker det også kan være egoistisk å beholde en hund "bare fordi" man skal det. Hunden kan for alt vi vet får det mye bedre hos noen andre, og da ikke fordi Lunatic ikke behandler henne godt, men fordi noen andre vil kanskje den hunden være perfekt hos, og den nye eieren være perfekt for hunden. Hvorfor skal ikke hunden få muligheten til et slikt liv? Hvorfor skal vi bastant beholde hunden vi ikke trives med bare fordi vi kjøpte den? Jeg kjenner til flere tilfeller hvor hundene ender opp et sted hvor de har det mye bedre, og da kan jeg ikke forstå at noen mener det er feil avgjørelse. Litt OT, men ja. Min og din hundeflokk ligner veldig på hverandre. Åå, hvor plagsom Blondie kan være til tider, og det er egenskaper ved henne jeg aldri kunne tenke meg i en hund igjen. Jeg har aldri tenkt tanken ved å omplassere henne, men det er helt klart at jeg har fått et bedre hundehold nå som Tidi har fått tatt over for de delene Blondie ikke passer til. I tillegg har Blondie virkelig blomstret og virkelig blitt en bedre hund av at Tidi kom i hus. Hun er så kul å trene med nå, for det er jo konkurranse om å få lov til å trene med meg. Før var det dager der Blondie virket til å syntes det var en byrde å jobbe med meg.

Du er så god på å forklare @Mari Også synes jeg @Mackenzie har noen gode poeng. Det er jo snakk om følelser, men de kan oppleves og føles så forskjellig fra person til person. Noen vil kanskje aldri legge merke til ekstremt god eller veldig dårlig kjemi, enten det er pga flaks i hundevalget eller at de ikke kjenner så mye på de følelsene, det vet man jo ikke. Det kan også ha med å gjøre at man ikke har opplevd motsetningene. Jeg tenkte ikke over dette med dårlig kjemi (eller, jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle sette ord på det før jeg hadde hørt andre snakke om det), men jeg ble også mer klar over den når jeg fikk en hund som jeg hadde god kjemi med og merket at noe manglet i forholdet til den andre hunden. For å snu litt på det; det er kanskje flere som har opplevd å møte en hund de liker skikkelig godt? Digger tvers igjennom og kunne tenkt seg å tatt den med hjem på flekken om eieren hadde spurt? Selv om den har sine feil og mangler? Det går jo også på kjemi, spør du meg.

Hvordan kan du ha rett? Når noen forteller deg ærlig hvordan de føler det, så er jo deres opplevelse riktig. Hvordan kan den være noe annet? Utfallet i denne diskusjonen kan hverken du eller jeg definere som riktig eller gal, dette er personlig og det er det det blir uavhengig av vår moral. Hva som er riktig kan kun Lunatic bestemme, og det når det har gått litt tid. At disse følelsene ikke er god nok grunn for deg er én sak, vi har forskjellige terskler og det er helt ok, men selve følelsene er likevel reelle for den som føler dem. Diskuter gjerne hva som er en akseptabel grunn for omplassering hvis man mener man kan si noe universiellt om det, men å så tvil om andres følelser blir bare litt urimelig. Lunatic, noen vil dømme deg uansett hva du velger, det er ikke til å unngå. Aberet med å ta diskusjonen hit er at du får ting rett i ansiktet når du kanskje er i en sår og forsvarsløs situasjon. Den kan koste mer enn den smaker sånn sett. Jeg føler med deg i situasjonen din da, og ville bare si at det er ok å være egoistisk. Egoisme har et litt for dårlig rykte, så lenge det ikke går ut over andre så hadde kanskje de fleste av oss hatt det litt bedre om vi ga egoismen litt større plass. Jeg har omplassert hund som ikke funket hos meg og jeg angrer mye på det. Jeg vet at hunden fikk det godt, og angeren var for min egen del, slik sorg også er. Irrasjonelt? Sikkert. Men sånn er det jo med disse følesene, de er ikke alltid så håndfaste og konkrete som man gjerne skulle sett de var. Det sagt, ting har en tendens til å bli riktige. Det trenger ikke være ett riktig valg for deg i dette dilemmaet, begge deler kan være like bra på sikt. Så ikke tenk så mye på om hva som er riktig eller galt, ta den beste avgjørelsen for deg med de forutsetningene du har. Angeren vil du nok føle på uansett utfall, men det er ok. Sånn er nå en gang livet, det betyr ikke at du har valgt galt.

@roxie88 Håper du har lyst til å oppdatere regelmessig om hvordan hønene har det Jeg blir alltid så sjukt rørt når høns blir reddet fra stordriftsgårder og senere har muligheten til å utfolde seg slik høns bør ha muligheten til.

Jeg sliter veldig med å ordlegge meg her kjenner jeg. Men her i denne tråden har det tydligvis utviklet seg i den retning at alle som tilhører leiren "dårlig kjemi = godt nok grunnlag til omplassering" automatisk påstår at alle som er uenige tar feil, fordi de ikke har peiling på hvordan det er i og med at de ikke selv har merket noe til dette med dårlig kjemi. Men altså, det har ikke slått dere at folk bare vektlegger dette annerledes da? At det DERE kaller dårlig kjemi og omplasseringsgrunn er bagateller for de fleste andre? Folk er forskjellige, men jeg tror f.eks absolutt at mange andre, meg selv inkludert, kunne hatt akkurat det samme forholdet til en hund som det Lunatic har til sin Luna, og ikke merket noe til "dårlig kjemi". Hadde kanskje tenkt at det ikke er drømmehunden, men dette med "dårlig kjemi" er jo ekstremt subjektivt og det blir veldig feil og si at alle som ikke er enig tar feil, fordi de ikke har erfart det selv. Kanskje grunnen til at de ikke har erfart det, er fordi de føler mindre på det enn dere? Og at de nettopp derfor aldri vil erfare det, heller. Bare en tanke.

Skriver det samme her som i AN Er jeg tilbake fra kontroll med Pepper! Veterinæren var veldig fornøyd med utviklingen! Han har ikke vondt, litt stiv i rygg og skuldre bare.. Så vi skal inn til massasje og evt tredemølle i vann om hun vi skal til mener det er nødvendig Jeg skal øke til å gå 15 min tur 3 ganger for dagen! Også øke med 5 minutter hver uke! Woohooo!! Det går absolutt rette veien! ---------- Nå må jeg bare få trent passering og forstyrrelser med han.. Hele tiden mens vi satt å ventet så prip og søt han.. Jeg HATER sånn piping... I dag forsøkte jeg å rose og gi godbit med en gang han var stille i 5 sekunder.. MEn begynte på an igjen kort tid etterpå...

Takk alle sammen I dag er valpene 4 dager gamle, så nå kommer det en liten bildespam. Håper dere liker bildene! Oh my god.. oh my god.. og my god... hjølp? Ladies man; Må være helt greit å våkne opp mellom to jenter

Jeg kjøpte en plate (100 gram) 89% sjokolade, og det er det eneste påskesnopet denne påska. Høres det veldig trist ut? Saken er at hvis man ikke har spist sjokolade siden jul så smaker denne svarte, harde plata HIMMELSK! Har gått ned en kilo til i løpet av den siste uka, nå har jeg nådd målet mitt om to kilo, da har jeg normal BMI. Fortsatt ikke sylslank, men jeg vet at hvis jeg presser vekta enda mer ned så går jeg veldig fort opp igjen. Nå skal jeg heller satse på å holde trivselsvekta gjennom sunne matvaner.

Nei, mulig det er bare meg som synes at det er det samme, men for min del er det hverken mer eller mindre etisk riktig og sette vekk hunder pga utstilling sammenlignet med alle andre hunder som settes ut/vekk av div årsaker, kanskje med unntak av der man MÅ. Altså ikke pga plassmangel, prestasjon eller meritter, men der man rett og slett ikke får til å beholde bikkja og må selge/gi vekk. Men det blir jo noe helt annet enn en oppdretter som setter ut hunder på for. For meg så er det egentlig hvorvidt det er en belastning for hunden e.l. som er avgjørende for hvorvidt det er moralsk eller etisk riktig, ergo vil alle grunner for å sette vekk hund være stort sett det samme slik jeg ser det. Fordi det ikke spiller noen rolle for hunden hvorfor. Nei, det er ikke fin diskusjonsteknikk og "himle med øynene" når man svarer, derfor sier jeg ifra om at jeg ikke setter pris på det og at diskusjonen blir vanskelig/umulig når man får slike svar. Det kalles å gi beskjed og det er ikke en diskusjonsteknikk. For meg hadde det ikke vært rett, men jeg synes fortsatt det er interessant at det skaper så mye mer reaksjoner enn alle andre grunner til å sette vekk hunder, for meg blir det akkurat det samme, hverken bedre eller verre. Det viktigste er at hunden har det bra, og det er vell en viss sannsynlighet for at hunden får det bedre hos en forvert hvor den får være hund og kose seg, kanskje med ferre hunder å dele oppmerksomhet på å med et liv som dreier seg om noe annet enn bare utstilling og prestasjon. Edit: La til litt

Nå har jo vetrinær/dyrebutikk ikke samme for - samme merker ja, men hos vetrinær får man spesial for. Og det er dyrere.

Jeg kjøper billigst på nett

Bruk feriepengene på å ta lappen, så har dere mange år med fine ferier foran dere Bilferie i Norge er bare helt fantastisk, spesielt med hund.