Leaderboard

"WTF just happened???!", sier Gala Valpene ble født i går, 3 tisper og 4 hanner i alle regnbuens farger <3 Om 3-4 måneder vet jeg forhåpentligvis hvem som skal hit <3

Thorvald har vært godkjent besøkshund siden desember 2012, og vi har hatt flere besøk på sykehjem enn jeg kan telle , vi har nå gått fast på to ulike sykehjem, og blitt veldig godt mottatt, veldig artig Det går litt i perioder hvor mye vi går, og akkurat nå har vi en periode hvor jeg rett og slett ikke har overskudd, så da "ryker" jo dessverre denne frivillige biten, men vi håper å ta det opp igjen snart! Går vanligvis hver lørdag Vi har jobbet mest på sykehjem med både demente og ikke-demente, variert litt mellom å jobbe med noen spesifikke brukere og det å være mer "felles klappe- og triksehund", begge deler er like artig, men merker egentlig at både jeg og Thorvald nok trives aller best med mer spesifikk jobbing mot et lite antall brukere. Så håper å vri arbeidsoppgavene våre mer og mer over mot det. Eksempelvis har vi jobbet litt med noen brukere på skjermet avdeling, det er veldig utfordrende med manglende språk (bare roping og hyling), noe voldsomt kroppspråk og veldig påfallende fremtoning for en hund, og det er utrolig spennende å se hvor mye Thorvald da faktisk stoler på meg, blir i situasjonen og løser hele greia på en veldig god måte. Og det å da se utviklingen på brukeren er helt hjerteskjærende. En vi jobbet med gikk fra å være helt avstivet og kataton til å klare å ta etter og klappe Thorvald nesten selvstendig med den armen med best funksjon, det var helt utrolig sa sykepleieren som var med, hun hadde aldri sett ham slik Thorvald som en besøkshund er veldig trivelig og sosial, uten å overdrive. Slik som med @Heidihj sine er de fleste aller mest fascinert av pelsen, de kan sitte lenge å bare ta i den. Og for en lat eier er slik low maintenance-pels gull verdt, alle tror han er nyvaska på besøk, selv om han stort sett ser dusjen et par ganger i året På sykehjemmet vi går på nå har de to katter som bor der fast, og det er vel egentlig vår største nåværende utfordring, de holder stort sett god avstand, men det hender jeg må jobbe litt med å få Thorvald interessert i meg og de vi besøker igjen etter at det har spurtet en ostepopformet fresende pelsball forbi... Men de fleste syns heldigvis det er underholdende med dynamikken mellom Thorvald og kattene, de vi besøker er jo stort sett folk oppvokst på gårder og med jakthunder og gårdshunder, så de fleste er nok vant til sånt Vi har også vært så heldige og fått innpass på barnekreftavdelingen på sykehuset i byen. Vi har hatt to oppdrag der, og Thorvald stortrives med barn og unge også Ene oppdraget var et besøk på en sommerleir for kreftsyke barn med pårørende (både søsken og foreldre), og det var en utrolig koselig sommerkveld med masse morsomme oppgaver for Thorvald. Det morsomste barna syns var å gjemme godbiter og se på at Thorvald snuste de opp, og ellers var det mest populært å få holde i båndet og gå noen korte turer med ham. Vi har også hatt en dag hvor vi brukte tid med ei tenåringsjente med kreft, etter lang tids lobbyering fra sykepleieren som er kontaktpersonen vår sa legene ja, så vi hadde et uteoppdrag på sykehuset i fjor sommer. Både mor og sykepleier fra avdelingen var med, og det ble et veldig bra oppdrag som jenta snakket lenge om i ettertid Så håper på en fin og varm vår og sommer med flere slike oppdrag, for det er en arbeidsmåte vi vil videreutvikle Fornøyd gutt etter ferdig oppdrag med barnekreftavdelinga

Mayah er godkjent besøkshund. Jeg tok kursing over et halvt år ved Antrozoologisenteret i Ås, og tok senere en mentaltest på Mayah. Noen uker trente vi organisert i Ås før vi var klare for å starte å ha intervensjoner. Vi har vært på 22 intervensjoner med demente på sykehjem. Vi hadde gruppeintervensjoner med 6 stykker. Veldig, veldig interessant og vellykket. Vi var med som en del av en doktorgradsavhandling, så det ble bl.a. filmet et par ganger og deltakerne ble fulgt nøye opp med skjemaer. Morsomt å se de eldres utvikling i løpet av de mndene vi var der. Mayah er en veldig positiv og morsom hund å jobbe med. Hun elsker alle folk, så den delen er veldig grei. Jeg må likevel jobbe endel for å opprettholde interessen hennes, men med godbiter og leker går det veldig fint. Jeg har samarbeidet med de eldre om å aktivisere henne i form av å gjemme godbiter, putte godbiter i kong og kastet ball. Ellers har Mayah sittet eller ligget ved siden av personen som skal få ha kontakt med henne, mens hun har fått kos, blitt børsta og prata med. Hun elsker det! Vi har ingen oppdrag for tiden, men det er mulig det blir flere etterhvert. Vi har nylig flyttet, så må ta kontakt med nye steder å høre om de ønsker besøk av oss. Mayah har fått mye skryt som besøkshund av personalet der vi har vært (som har hatt endel hunder innom), av de som testet og kurset oss, og av andre som jobber med å godkjenne besøks- og terapihunder. Vi har fått tilbudet om å videreutdanne oss, men økonomien setter en stopper for det.

Det er jo blitt noen besøkshunder og terapihunder her på sonen, hadde vært artig å høre om hva de gjør og hvodan det går Kan jo starte med Eine og meg. Vi tok besøkshundutdannelsen i fjor og ble godkjent i fjor høst. Vi tok kurset via hundeklubben og Antrozoologisenteret. Kurset var fordelt over nesten ett år med to helgesamlinger hvor vi på den siste samlingen hadde en mentalbeskrivelse og godkjenning. Vi har bare rukket å være på ett besøk så langt, det var i en fellesstue på et eldrehjem. Nå fremover kommer vi til å gå på en til en besøk hvor Eine og jeg har en fast bruker. Vi holder også på å få i gang et samarbeid med Røde Kors, så det blir kanskje besøk via dem fremover. Jeg gleder meg til vi kommer ordentlig i gang!

Tusen takk for fantastisk fine kommentarer! Jeg er veldig usikker på hvor tiden blir av... Extra er blir 8 år i dag! Heldigvis så er hun 2 år i både hodet og kroppen Jeg planlegger også kull på Action. Mer om det kan leses her

Heisann Tenkte jeg skulle lufte for sonisene at vi gjerne passer hunder i sommer,men også hele året Vi er et samboerpar på 24,og 27. Sammen har vi 4hunder, både tisper og hannhunder. Hundene her i huset går overens med stort,smått,tisper & hanner. Vi bor landling til,(med trafikkert bilvei på utsiden av vinduet) med skog,elv og fjell i umiddelbar nærhet. Eneste kravet vi har er at hunden(e) din(e) er vaksinert,går overens med våre,og kan takle noen timer alene hjemme Om den er i bur,eller løs er opp til hver enkelt eier og hva hunden er vant til Vi bruker mye tid på hundene våre,og har stadig hundevenner på besøk Vi har erfaring fra pomerianan, chihuahua, staffordshire bullterrier, afghanske mynder, rhodesian ridgeback, puddel, schæfer,border collie ++ Så har passet litt forskjellig Fra ca 20juli til 20august har vi en cavalier,og en flatcoated her på ferie,så da tar vi ikke inn flere Men ta gjerne kontakt om du trenger hundepass Referansene er gode

Skulle omtrent tro at eiere med tisper bryr seg null og nada om omgivelsene sine. Her jeg bor virker det heldigvis ikke som folk flest har store problemer, hverken med løpetisper eller horny hannhunder

Eine og jeg har vært på vårt første en til en besøk i dag. Det gikk så fint. Eine skrudde på sjarmen og godmoduset med en gang vi kom inn til brukeren og var så flink. Brukeren syntes han hadde deilig pels og myke ører Her ligger han og er fornøyd etter besøket

Natta!

Heisann alle! (: Jeg melder meg litt tidlig inn her, siden jeg skal hente en fantastisk kanadisk minigris i mai. Jeg har gjort mye research om kanadisk minigris, men håper på å kunne vite enda mer før jeg henter den! Er det noen som har kanadisk minigris? Eller skal få minigris? (:

Huff, du må da ikke tenke slik! Jeg har ikke så mye å komme med når det gjelder whippetoppdrettere, så derfor har jeg ikke klikket meg inn her tidligere. Så kjekt at du har bestemt deg for oppdretter. Tenker at du gleder deg! Du må gjerne delta i tråden "valpegjengen 2015". Det er i hvert fall flere som planlegger valp i 2015 som følger med der, inkludert meg selv.

Hahhaha jeg ler :lol: Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg har drøftet dette med veileder og hun er veldig positiv til måten å jobbe på. Målet med å bruke denne metoden er å videreutvikle måten de allerede jobber med han på. Få mer struktur. Når han får klikk vil han få masse verbal ros i tillegg. Men når han gjør feil, vil vi ikke ha fokus på dette. Målet er at han skal ønske å jobbe og føle mestring. Jeg driver nå å utarbeider en plan for belønninger han kan velge mellom, i tillegg til at jeg skal snakke med han om dette. Vi har funnet ut at det egentlig er konsentrasjonsproblemene som er utfordringen, ikke lesingen i seg selv. I stedet for å belønne for riktig lesing(noe som kan være utfordrende i og med at det er et sårt tema for han og vi ikke ønsker å gi tilbakemelding i særlig grad når han gjør feil), så skal vi jobbe med tiden han konsentrerer seg. Det vil være mye lettere å sette opp en formålstjenelig kriterieplan når jeg har tid å forholde meg til, heller enn lesingen som ferdighet i seg selv. Vi kommer til å kjøre korte økter, og ha lave kriterier i starten noe ala 15 sekund konsentrasjon= klikk. Og så tar vi det der i fra. Jeg skal uansett bruke neste uke til å observere og finpuss på eventuelle kriterier og bygge opp tillit hos gutten. Aktivt delta i lek med han osv. slik at han ikke bare ser meg i undervisningssituasjoner. Jeg vil se litt hvor han ligger ift. tid og sette tiden for klikk litt under dette for at han skal mestre i minst 80% av tilfellene. Jeg legger også stor vekt på at belønningene han får er av stor verdi for han. Han er glad i friluftsliv og dyr, så jeg tenkte f.eks. at så og så mange klikk fører til en grilltur i skogen, kanskje et besøk på en gård for å mate koppelam eller lignende. Samt små belønninger som han får i tillegg etter endt arbeidsøkt. De store belønningene han kan tjene opp vil han få max en gang i uken. Jeg har en god dialog med veileder og hun syntes som sagt det var en kjempegod ide, så nå skal den bare finpusses litt på. Jeg ønsker å oppnå at gutten VIL jobbe, fordi han er motivert. Samtidig som han føler mestring.

Fikk lyst til å legge ut noen unghundbilder av Dixie Her som 2-åring: Var hun ikke nydelig! Utrolig uvandt å se på bilder av henne uten noe grått i ansiktet Her tror jeg hun er ett eller 2, mest valpete bildet jeg har av henne: Båthund Båtbilde, her synes jeg pelsen/klippen hennes ser så fin ut: Dixie og meg, hun ser såå ung ut, helt svart på nesa Tøyseknøtt En liten periode hadde jeg dilla på å klippe ørene hennes, under pelsen har hun retrieveraktige ører, ikke lange cockerører, jeg pleide å synes hun var så søt med korte ører Nå som jeg har blitt mer interessert i spaniel liker jeg de best lange, men hun var nå søt da: Hun er så nydelig på dette bilde synes jeg, synd det er så dårlig kvalitet: Ellers tenkte jeg noen slektsbilder kunne være interessant. Jeg vet veldig lite om Dixie sine slektninger, siden hun er blanding. Jeg hadde kontakt med hun som eide moren, som fortalte meg litt om søsknene til Dixie og moren. Vi fikk Dixie etter at en annen dame som hadde kjøpt Dixie av "oppdretter" som valp. Dixie sin mor var en rund cockertispe som het Pønky. Jeg traff henne en gang et par år etter vi fikk Dixie og var og hilste på. Dixie sin søster har jeg truffet, hun som hadde Dixie før oss hadde skaffet seg to valper siden hun ikke greide å velge.... Så da vi fant Dixie var det to små herlige svarte dyr som kom og hilste på oss. Lotta, som hun heter, var like nydelig som Dixie, tror hun var litt mindre og pelsen litt flatere, og hun hadde mer hvitt i brystet, en hvit flekk i nakken og hvite forlabber. Hadde en del bilder av henne, men de lå på den gamle dataen min som kræsja, idag har jeg bare dette, hun er så skjønn: Jeg aner ikke hvor Lotta befinner seg idag. Jeg fikk vite at hun ble gitt videre til et gammelt ektepar. Jeg er jo kjempeinteressert i å vite mer om Lotta, så det er jo litt synd. Jeg har alltid lurt på hvordan Lotta er, om hun og har separasjonsangst, om hun og er usikke rpå andre hunder, og hvordan hun er ellers. Jeg har egentlig veldig lyst på henne Men hun og Dixie hadde flydd rett i trynet på hverandre, det gjorde de den gangen vi hilste på to år etter vi fikk Dixie hehe... Dixie sin bror fikk jeg og vite litt om, jeg hadde kontakt med eieren hans en liten stund, og hun sendte meg noen bilder. Han ser helt annerledes ut. Samme kroppsfasong, men blue roan og korthåret. Han het Dilko og ble avlivet fordi eierne ikke klarte håndtere han. Jeg lurer veldig på hvordan han var, jeg fikk aldri møtt han.

Hvis du opplever at du blir mett i ukedagene og i grunn ikke trenger mer, så ville jeg heller satt meg et mål for hele ukas inntak. Eksempelvis (hvis du skal ned i vekt) 1800 kalorier i snitt/dag og 12600 i uka. 1400 kalorier fra mandag til fredag og 5600 i helga. Da får du 2800 kalorier, og hvis du spiser fornuftig for 1400 av dem og skeier ut med de resterende 1400 så er det jo mer enn nok til kos og samtidig gå ned i vekt. Man MÅ jo ikke spise like mye hver dag heller, så lenge det blir nok totalt

Hvis du stagnerer i mer enn to uker på så lavt kaloriinntak, så må du øke på kaloriene. Spesielt hvis du er sulten, begynner å fryse på hender/føtter, miste motivasjon osv. Ellers vil jeg få føye til at (seriøse) coacher som setter folk på diett til fitnesskonkurranser har en gyllen grense på ca. 1200-1400 kalorier. Det vil si at utøverne ikke skal spise mindre enn 1200-1400 kalorier, og bare det burde få alarmbjellene til å ringe. Dessverre er det er alt for mange som legger seg på for lavt inntak fordi man blir så ivrig og sprekker på "dietten" av den grunn. Husk på at mat er kroppens brennstoff og det derfor ikke bør kuttes for mye på det

2 1/2 times tur var litt vel langt for kroppen enda gitt i hvertfall ikke i samme form som før fødsel. Så støl og øm i leggmusklene og helt øverst får satste på at det blir bedre etterhvert som en får brukt seg mere igjen. Også bestilte jeg brått babygym og litt stæsj til frøkna

ok, det virket bare i det forrige innlegget dit som du mente at det var det samme. Og igjen, ikke for å snakke ned positive metoder, for det er ikke intensjonen, positivt er fint og det jeg stort sett bruker, men det virker veldig som du mener at korrigering gjør ting verre og positivt er bare fint og flott (ikke sikkert det er det du mener, men det er det jeg leser i innlegget ihvertfall), men det er ingen sannhet. Viktigheten av å gjennomføre og gjøre riktig er like viktig samme hvilken metode man bruker. Dessverre er det mange som tror at "ta tak i hunden", kjefte, legge i bakken osv er korrigering og så etterpå forkynner at dette ikke virker, ting blir verre osv, og dette er på ingen måte korrigering, og det er på ingen måte rart at det gjør ting verre, man skaper jo en kjempekonflikt med hunden og hunden vil antagelig ha glemt alt annet enn selve straffen innen straffen er over, og med stor sannsynlighet gjøre likt (eller verre) neste gang.

Helt enig damer! Har dere forslag til noen som selger noe bra, men som ikke koster så masse? I dag har vi vært på vårt første en til en besøk. Jeg var spent på forhånd på hvordan det kom til å gå, for Eine kan stresse seg opp og bli bajas og når vi satt og ventet på å få komme inn, stresset han seg opp fordi det kom så mange bort og ville hilse på. Men med en gang vi kom inn til brukeren vår, skrudde han på sjarmen og gikk over i godmodus. Det var så fint å se Etter å ha fått masse kos, sovnet han nesten på gulvet, så dette lover bra Brukeren syntes forresten at Eine hadde deilig pels og myke ører

Ikke for å snakke ned positive metoder, for det kan komme mye godt ut av det, men til det andre du sier, stramt bånd virker selvsagt mot sin hensikt og har ingenting med korrigering å gjøre. Det er kun et signal fra deg til hunden om at nå skal vi være anspente og dumme, hverken mer eller mindre. Korrigering er ikke alt som er fysisk eller negativt og korrigering vil heller ikke virke om man gjør masse annet feil, like lite som positiv trening av alle slag ikke vil virke så lenge båndet er stramt og skaper anspenthet så vil heller ikke korrigering virke så lenge du holdt båndet stramt og skapte anspenthet.

Skal løpe terrengkarusellen idag ikke løpt siden i høst..,

Vi har fått barnehageplass, 1. valget!!! Jeg viste ikke at man kunne vente svar så fort? Og attpåtill med 4 (fire!) dagers svarfrist. Tenk om vi hadde vært bortreist

Det var sikkert hevn fordi han måtte ligge i bur hele dagen.

Litt spesiell sak, med en eldre mann som tydeligvis "henger etter" på hva som er akseptabel adferd rundt barn og dyr. Dvs, han tror at det er greit å fysisk korrigere begge relativt hardt. Positiv signaleffekt at slikt ikke er akseptabelt og faktisk gir fengselsstraff (30 dager i dette tilfellet).

Kælver hvilken dag som helst - SPENT!

Jeg er ute i praksis nå, som 1.årsstudent på vernepleie. Vi har om funksjonshemming og i den anledning er jeg på en skole. Jeg skal følge en elev og skrive mål og tiltaksplan for han, samt igangsette tiltak(vi følger vernepleierens arbeidsmodell ift. kartlegging). Jeg begynte å mandag og har brukt disse første dagene til å observere han sammen med sin assistent/lærer(som også er min veileder). Han har mye spesialundervisning i forhold til lesing og matte. Han har en diagnose som gjør at han har ekstremt dårlig selvtillit. Jeg husker ikke helt hva diagnosen het, men han dekker over feilene sine slik at vi ikke skal oppdage de. I tillegg har han veldig dårlig konsentrasjonsevne og det blir mye tull og fjas når han skal jobbe. Læreren er flink med han, og de har allerede et belønningssystem(han får to kjeks når han har lest leseleksa si eller gjort noen ark med matteoppgaver, samt 10 minutt data eller sløyd om han har jobbet bra). Jeg synes dog at kriteriene for belønning er veldig vage og lite konsekvente. Jeg ønsker mer struktur i undervisningen. Heller 10 minutter med konsentrert jobbing, enn 30 minutter med 80% fjas og 20% jobbing innimellom. Jeg synes TAG teach virker som en veldig kjekk måte å jobbe med, spesielt siden han er redd for å gjøre feil, så tenker jeg at dette er en metode som vil være bra for han. Jeg tror også at han kanskje vil synes det er morsomt med en alternativ måte å lære på, at jeg sitter med en klikker og at han "bestemmer selv" hvor mye han vil jobbe for å oppnå sin belønning. Jeg vil på forhånd gjøre et intervju med han hvor jeg har fokus på hva han liker å holde på med. Kanskje finner vi andre interesser som ikke er data/sløyd som vi kunne fått til, slik at han blir enda mer motivert. Jeg tenker også å prøve at han kan spare opp belønningene sine. Som f.eks. 1 klikk = 1 minutt med noe han liker. Når han har fått 10 klikk eller vi føler oss ferdige med jobbingen, får han klikkene han har spart opp i minutter på noen han liker. Jeg tenker da at han skal få noen belønninger å velge mellom. Det jeg kjenner er litt utfordrende er hvordan jeg skal kjøre disse belønningene. Altså når jeg skal klikke. Han sliter som sagt med å lese, så jeg tenkte å sette meg ned med veileder å spørre hvilke bokstaver han synes er vanskelige, og så belønne han for å lese disse riktig. Tidligere har han fått belønning i form av to kjeks for å lese ferdig en side i leseboka eller lese igjennom lesearkene han får. Dette klarer han ikke uten å tulle innimellom, så da tenker jeg det er for store kriterier. Kanskje klikk for hver setning han leser? I denne metoden skal man ikke gi så mye verbal feedback, ettersom jeg har forstått. Hva gjør jeg om han leser et ord feil? Jeg vil jo ikke gi han negativ feedback. Skal jeg holde tilbake klikket når han leser feil i en setning? Han er jo et kognitivt fungerende barn, så jeg tenkte litt at jeg kunne informert han om hvordan dette virker og at uteblivende klikk betyr at han gjorde feil, men kan velge om han vil lese setningen eller gjøre matteoppgaven på nytt, eller om han vil gå videre til neste. På denne måten forstå han om han har gjort feil, uten at jeg må si noe mens han leser eller jobber med en oppgave. Jeg vil på en måte ufarliggjøre feil i den grad det er mulig for å bygge motivasjon og tillit. Sånn bare for å ha sagt dette, så skal selvfølgelig veileder, rektor og foreldre være enig i metoden før vi prøver den ut altså. Blæh, ble fryktelig langt dette. Masse tanker som surrer rundt i hodet. Er det noen her som har jobbet med lignende caser eller med denne metoden å trene fram ferdigheter hos barn? Innspill på tankene mine eller refleksjoner over TAG teach som metode for å lære barn øvelser?

Jaa, vi er tydeligvis flere her som tror vi har mindre hunder enn vi har . Jeg har strikket en genser som er for trang i brystet, rett og slett... hmpf!! Hvis noen vil kjøpe den så kan dere få den for 120,- + frakt, så får jeg hvertfall dekket garnkostnadene. Den er strikket i mini alpakka som er et veldig mykt garn som ikke klør, og den er supervarm! Den skal egenlig ha bein, men jeg tenkte at jeg strikker dem på dersom noen vil ha genseren. Den er nokså trang helt foran på brystet og i beinhullene der beina stikker ut. Du må nok ha en mindre hund enn en whippetvalp for at denne skal passe . Fargen er nok mest lik de to siste bildene. Skal få tatt noen mål av den så kanskje det er enklere å se for seg. Mirai veier vel ca 3,5 kg nå tenker jeg. Undersiden, hull til beina

Haha! Heia Harald, Pierre, Elin og Emilie!

Fikk forklart årsaken til at infeksjoner og diarebleier ofte går hånd i hånd. Måtte på sykehuset i hui og hast en gang minsta hadde lungebetennelse. Hun hadde ikke tisset på over et døgn, bare løs, slimete avføring. Fikk da forklart at bakteriene i luftveiene infiserte tarmene og ga diare. Det blir jo svelget en del bakteriefylt slim som går gjennom fordøyelseskanalen. Men tannfrembrudd og syrebleier har jeg ikke hørt forklaring på. Mange opplever jo at feber og tannfrembrudd følges ad. Mine hadde ikke det. Men tennene skal jo gjennom bein og kjøtt, så jeg synes ikke det er så rart. Siterer en lege for mange år siden : Som lege kan jeg ikke si at de får feber av tannfrembrudd, men som far kan jeg si det

Jeg vil gjerne se bilder av whippsevalp når den tid kommer

Seletips! Torshammarens Kjøp med valpebånd så kan de brukes fra de er små til utvokst Slipper bytte så mye og utbrytersikre Vi er hvertfall storfornøyd!

Det har vært veldig stas å ha besøk av henne. Pelsen hennes fascinerer de veldig. Flere av de eldre hadde tidligere hatt kontakt med elghunder eller polarhunder, så de syns det var ekstra stas. Resultatene har ikke kommet enda, men jeg skal få oppdateringer om det så snart noe er klart Edit: kan jo fortelle at de vi jobba med var ganske rammet av demens. Flere av de kjente ikke igjen sine egne barn eller ektefeller. Det som er litt morsomt er at de etterhvert kjente igjen Mayah (men ikke meg), og lærte navnet hennes veldig fort. De gikk og gledet seg til å se henne, og fortalte pårørende, sykepleiere og andre beboere om den flotte og snille hunden. Pleierne fortalte meg at de eldre viste utrolig mye mer glede når de pratet om og med Mayah, enn de vanligvis viste. Det er fantastiske tilbakemeldinger å få!

Det er vel derfor flere har anbefalt at man allierer seg med en dyktig hundetrener, som kan være med å hjelpe til, enten TS velger å bruke den ene eller andre metoden. Å anbefale noen HVORDAN man skal korrigere uten verken å ha sett hund eller eier vil sannsynligvis virke mot sin hensikt. Skal man korrigere, bør man vite hva man driver med, hvordan hunden reagerer i situasjonen og hvordan den takler å bli korrigert, samtidig som man faktisk må klare å gjennomføre korreksjonen helhjertet i det rette øyeblikk.

Selvfølgelig kan du benytte din egen eiendom akkurat som du ønsker, men med mindre den er forsvarlig sikret så kan man fort risikere at man får en tyvparing. Og siden det er noe jeg helst vil unngå så har jeg ikke høyløpske tisper ute uten oppsyn. Hunder har dessverre svært liten forståelse for eiendomsrett og privat eiendom, annet enn at hannhunden min vet at dette er HANS eiendom.

Men kanskje det å spise litt uregelmessig er det kroppen din trives med? Rent biologisk sett har jo ikke mennesker utviklet seg til å ha ett helt stabilt matinntak, men heller ujevnt og variert. Om du trives med å spise slik du spiser, så ser jeg ikke problemet (om du får i deg det du trenger og ikke for mye i snitt). If it ain't broke... osv

Etter å ha hatt en ulende hannhund liggende pal utenfor ytterdøra og soveromsvinduet i natt etter natt hver gang det var løpetid her, fikk vi nok. Eier ble snakket med ørten ganger, og unnskyldningen den samme hver gang - "er ikke så lett å passe på at ikke barna slipper den ut når de åpner døra". Noen timer senere var han alltid på plass igjen. Da han hadde stått en natt og skrapa opp hele ytterdøra vår mens han holdt hele nabolaget våkne med ulekonsert, ble Viking (?) ringt. De hentet han, og siden har vi aldri sett hunden løs (men han er observert i bånd )...

Vi hadde akkurat samme problemet med vår tispe. Det vi begynte med er å gå på en gang og sykkelsti der vi er unna veien så hunden ikke kan risikere å hoppe i bilen. Det vi gjorde er å ha på grime og halsbånd, ha lik lengde på båndet hele tiden, tenke på ett mål vi skal til uten tull, rett i ryggen ikke stramt bånd og bare gå. Høres ut som hunden din har fryktaggresjon mot biler, noe vår hund også hadde. Da nytter det veldig lite å kjefte eller godbiter. Du må bare begynne på gang og sykkelsti. Vi bor landlig til og har ikke gang og sykkelsti akkurat her så vi kjørte til en plass de hadde det. Så jobbet vi mye med å gå etter veien. Helst på lyse dagen da hun reagerte mer når det var mørkt! Lykke til! Og ha en god porsjon tålmodighet!

Velkommen Jeg har hatt minigris, eller han ble over 60 kg såh... Hvor skal du ha fra?

Er det noe med Nuffer mon tro Vi hadde en skikkelig søt Nuffe i nabolaget der jeg vokste opp. Grei og hyggelig kar. Med mindre han fikk ferten av løpetid. Da var han helt ute av kontroll Skikkelig ekkel faktisk, og flere ble redde for han. Eier slet med å kontrollere han så alle i nabolaget unngikk området han pleide å gå tur når tispene hadde løpetid. @Siri : nei, jeg har heller aldri opplevd tyvparring til tross for tispe og hannhundhold samtidig i to omganger. 3 hvis man regner med Jonas som jeg hadde annenhver uke. Selv med tispa som "sto " for alt og alle i hele 3 uker og en hannhund som hadde tyvparret hos forrige eier gikk det greit. Men siden jeg vet at mer erfarne enn meg har hatt uhell uansett hvor nøye de har vært ( det har vel vært minst 2 kull hos erfarne og flinke oppdrettere bare her på sonen i 2014 og det var tyvparring hos en erfaren hundekjører nå sist i Finnmarlsløpet i forrige uke ) , så sier jeg aldri aldri. Jeg er ikke et overmenneske. Og det forventer jeg ikke at alle andre skal være heller. Men jeg forventer at folk gjør sitt beste for å ha kontroll uansett kjønn på hund.

Jeg har ikke så fryktelig mye personlig erfaring med det, men tenkte jeg kunne dele en kilde Karen Pryor skriver endel om det i den siste boka si, "reaching the animal mind" spesielt kapittel 11. Her har hun samlet noen filmer og referanser til boka, Verdt å sjekke ut? Eva Bertilsson og kompani underviser i det, og det kan kanskje være verdt det å ta kontakt med de for å forhøre seg/få arrangert kurs for andre ansatte som jobber med barnet?

...besvimer Jeg satt og tok tårevåt avskjed med Emma på en stein midt på Hardangervidden for noen år siden. Hun stakk hodet i en busk, blødde på nesen, og jeg var overbevist om at dette gikk skeis og var huggormbitt. Slapp henne ned hulkende ned i lyngen, hvorav kjerringen stuper inn i neste kratt og kommer ut med (enda en) lemen hengende i snuten

Tusen takk! Er selvfølgelig enig . I går hadde hun sitt første raserianfall, litt overtrøtt i senga. Øynene ble helt svarte, leppa krølla seg og slangetunga kom ut. Skikkelig sjarmklump var hun akkurat da! Tok for en gangs skyld en del bilder med speilrefleksen, vi gikk en liten tur med ei i klassen min og hennes 6 (?) mnd gamle hund. Han heter Chara og er 50% papillon og 25%/25% pomeranian og chihuahua. De kom godt overens . Det var ikke så lett å få dem på samme bilde, og veldig vanskelig å fokusere på dem i fart. Ser at mange av bildene mangler litt skarphet, kanskje det er det eldgamle kameraet mitt som begynner å svikte!

Jeg har visst glemt å oppdatere posten min :| Jeg har bestemt meg for @Alzenas og gleder meg utrolig mye til dagen jeg kan opp og hente min nye hund! Nå har jeg ordnet bolig med rett til å holde hund så det blir nok kanon. Blir værende i Norge første måneden dog hos min far ettersom han har hus med hage, litt lettere det i starten:-) Nå må jeg begynne å tenke navn, jeg har en idè viss det blir hanhun, men tenker litt mer på navn viss det blir en tispe

Det er bare å kjøpe, du kan få låne halsen til Mirai...

Så fine bilder Skulle ønske jeg hadde en mynde, bare så jeg kunne kjøpt masse fine myndehalsbånd

Hugo har fått en liten lillebror Elliot

Forresten var @mushi og Luna her på fredag, det gikk kjempefint. De to blir nok buddies når Mirai blir større! Digger løpeleken begge to, og er like vanskelige å ta bilde av med mobilen.. Vi gikk tur først og så spiste litt middag sammen etterpå.

Nyere bilder av finingen Jeg må jo bare si jeg synes hun tar seg veldig godt ut for å være 11 og et halvt år Og så et par bilder av drakamp, som jeg er umåtelig stolt over å ha fått til med henne: Og så fra litt apporteringstrening her om dagen

Dixieknøttet har blitt 11 år, i oktober. Jeg er sikkert biased, men jeg må si jeg har ikke møtt mange 11 år gamle hunder som er så flotte som hun er Syns hun er så vakker enda ansiktet hennes er fullt av hvite hår. Hun er så fin og frisk i kroppen, og pelsen hennes er verdens mykeste og blankeste. Ingen tegn til stivhet eller andre aldersomsrelaterte ting jeg føler jeg ofte ser hos andre gamle hunder. Og hun er mer ungdommerlig enn noen gang før faktisk. Det kan jo ha noe med meg og gjøre og, men hun har blitt mye mer matvrak, og dermed mye lettere å trene (i sin ungdom var hun nesten umulig å trene med ute da omverdenen var tusen ganger mer spennende enn de mest delikate godbiter). Og i det siste har jeg faktisk fått til å LEKE med henne ute! Som regel har hun elsket pipeleker inne, men så snart det har vært ute har det ikke utkonkurrert spennende lukter. Men for litt siden hoppet hun inn i bilen til venninnen jeg bor med for å utforske, og der fant hun en leke hun falt pladask for, en pipeleke med et lite tau på. Hun var helt gærn etter den Endte med at jeg har fått låne den, og fokusert på å beholde den som treningsleke. Har prøvd det tidligere med nye leker jeg har kjøpt, men alltid gitt etter og latt henne ha den istedenfor å ta den bort. Men denne har hun ikke fått ha for seg selv, og det er så gøy, hun er som en normal hund når jeg tar den fram! En leken, glad hund som gjerne vil jobbe for leke! Har til og med fått til DRAKAMP med lille Dixie! Ikke veldig heftig, har latt henne vinne flere ganger og later som om hun er så sterk at hun drar meg bortover, og ser hun synes det er gøy Og hun løper etter leke når jeg hiver den og! Og dette har vi til og med nå også gjort med den ene leken hennes som alltid ligger tilgjengelig og! For meg har det å kunne aktivisere hunden med å hive leke alltid vært uaktuelt fordi hun har hatt null interesse, men nå leker vi som bare det når jeg kommer hjem fra skolen. Kjempegøy. Nå burde jeg jo bare fortsette å trene så jeg kan prøve oss i LP1 en dag. Nå har jeg snakket om dette i sånn 2 år, det blir jo aldri noe av. Mangel på treningsmiljø og at jeg ikke tør spiller nok inn. Har ikke bil så er litt begrenset med hvor jeg kommer meg... Men hvis noen i Åsområdet vil trene litt sammen, hyl ut! Ellers har jeg jobbet mye med separasjonsangsten hennes som vendte tilbake i sommer, og ved hjelp av Clomicalm og trening er har det så og si løst seg Noen bilder av gamlemor: I full pels her: Her er hun nedrøytet, synes egentlig hun er finere da, hun ser slankere ut og pelsen er rett: Koos <3

Har ikke begynt å sett etter det enda, men noen som har forslag til hvor man får billigst original paracord?