Leaderboard

Dette er ikke en kamp DU skal ta med svigers, det er din mann som må ta det med SINE foreldre! HAN må få de til å forstå at dette er hans valg og hans livsstil, ikke noe du har presset på ham. Han bør være klar i sin tale, og si at det nytter ikke å komme med negative bemerkninger hele tiden, det gjør dere utilpass, og gjør at dere vil ha mindre kontakt enn i dag, noe dere helst vil unngå. Han må huske på å minne de på at han er voksen, men er glad i de, og gjerne vil ha kontakt, men kontakten skal være positiv for alle sammen

Tror denne treffer noen midt i hjertet:

Men hva er egentlig problemet med kastrering? At de blir mer usikre? Ja, kanskje hvis de er usikre i utgangspunktet (altså at det ikke blir noen forbedring). Det er normalt å kastrere katter, hester og griser. Hvorfor er det ikke greit å kastrere hunder som et rutinemessig inngrep for å unngå stress ved løpetid eller tjuvparringer? Hvis hunden ikke skal brukes i avl synes jeg faktisk det er helt greit, jeg. Men som problemløsning, er jeg litt skeptisk...

Ble inspirert til å prøve cartoon jeg og. Men, ble liksom ikke.... nok. Hva syntes dere?

Jeg har den fordelen at onkelen min var hundekjører i maaaange år. Jeg overgår aldri han i antall hunder og mengde hundegalskap uansett.. Han har banet vei og gjort den særdeles bred

Her har vi det på akkurat samme måte. Jeg har i grunnen gitt opp jeg. De girer hverandre opp, og jeg klarer ikke å få begges oppmerksomhet samtidig. Så jeg går stort sett tur med en i gangen. Da koser vi oss nemlig på tur, i stedet for å gå og håpe at vi ikke skal møte på noen. Og hvis vi gjør det så er det "Unnskyld, vi er ikke så flinke på passeringer vi, de er ikke farlige altså, hahahahaha, bare litt ivrige liksom. Ja, vi burde nok gått et kurs ja, hahahaha. Ha det!"

Mamma har like mange hunder som meg, så heldigvis får jeg masse forståelse derfra. Min far forstår også at jeg vil ha så mange hunder, men han skylder ofte på hundeholdet mitt i flere anledninger allikevel. Et par mnd jeg har måtte betale dobbelt husleie på grunn av flytting, og jeg har vært nødt til å låne penger av han. Han benytter da ofte sjansen til å skylde på at jeg bruker altfor mye penger på utstilling, kurs og konkurranser. Jeg forteller at jeg ikke har vært på noen av delene på en halv evighet, og at hundene ikke koster ett øre i matutgifter. Det er jo dobbelt husleie som er problemet, ikke hundene. Det ender ofte med at vi krangler, jeg blir sur og slenger på røret. Litt vanskeligere å gjøre slikt med svigers! Grandtanter, onkler og lignende har også kommet med kommentarer som "hva SKAL du med alle de hundene?!", hvorpå jeg svarer at det er konkurransehunder. Det virker som at de derfor tror at jeg har hundene av økonomiske grunner, og da er det mer "greit". Jeg lar de tro det, jeg Den ene grandtanten min på 75 år tror at jeg har hundene for å bruke de under veterinærstudiet, og det får hun også bare tro Edit: så mange skriveleifer man kan presse inn i et lite innlegg da...

I natt kom det hele ni små til verden. Fødselen gikk helt ukomplisert, og hun er foreløbig en eksemplarisk mor Alle valpene er friske og jevnstore, og jeg gleder meg stort til å besøke dem etterhvert Har fått tilsendt et bilde av de første sju:

Huff, hørtes ut som en kjedelig situasjon å være i, og jeg har dessverre ikke så gode råd. Vi har jo også valgt et "hundeliv", med 7 hunder i hus. Må innrømme at jeg har gruet meg litt til å fortelle mine foreldre at det blir ny hund i hus, hver gang det har vært planlagt (kanskje spesielt når vi henta Hera, et par uker før min termin). Mine foreldre har aldri hatt dyr, og ser vel ikke helt behovet. Jeg har alltid vært veldig klar på at dette er det jeg ønsker og at dette er det livet jeg ønsker og leve. Dette har foreldrene mine respektert, og bortsett fra noen vitser rundt antall hunder, blir det aldri kommentert. Nå har de blitt veldig glad i hele gjengen da (Birk spesielt), og når de er på besøk hos oss ser de hvor greit det går med å ha så mange hunder + de ser hvor stor glede barnebarnet har av alle hundene, og da er det nok enklere for dem å respektere valgene mine også

Jeg har for mange, og dette er ikke halvparten engang =D

Vel, de forklarte jo litt om hundens utgangspunkt: ekstrem frykt rettet mot mennesker (som skal ha oppstått etter en enkeltepisode...) Treningsmetoden er fin nok den, det er da etterhvert godt beskrevet hvordan klikkertrening kan hjelpe for å få bukt med frykt. Treneren har da også et velrennomert navn. Men reportasjen som sådan var jo helt krise. Her handler det om at "ekspertene" må ha integritet nok til å si stopp dersom formålet "god TV" ødelegger for formålet å vise hva trening kan oppnå. Å vise en masete og lommesnusende bikkje på den måten er vel ikke akkurat god PR for hverken bikkja, metoden eller treneren.

Mali og sønnen (10 år) er gode venner. Han er veldig glad i Mali, men hun er litt sjalu av og til. I starten var hun ikke interesert i oss i det hele tatt, men nå er det blitt litt viktigere og få anerkjennelse fra oss! Første mnd var det helt uinteresant når vi kom hjem fra skole og jobb, men nå går halen som en propell. Vi var litt bekymret om hun ikke skulle bry seg om oss! Stig og Aoo:)

Hundeforum ftw

I dag fikk Luna treffe valpene. Hun har vært så missunnelig at hun nesten holdt på å dø litt på seg! Men i dag fikk hun lov! Det første hun gjorde var å legge seg ned for å gi dem melk (jaa, melk har hun!) Êgne babyer, andres babyer, menneskebabyer... who cares? Luna er glad i babisser, hun! Sjekk brystet til Domino da... ...og hvem kan vel motstå denna? (Og se! Ørene er alt reist seg!)

Ja, for journalister er jo så kjent for sin rettskrivning

Antar at slike hyperseksuelle hannhunder har hormonell ubalanse, for mye testosteron? I så fall vil vel slike hunder ha en diagnose? Slike hunder er det vel lovlig å kastrere? Det finnes en medisinsk årsak til adferden. Edit: i tillegg vil det behøves trening for å få bukt med utagering og annen uønsket adferd. Hunden har etablert et adferdsmønster. Så for hypeseksuelle hannhunder er vel kastrering ofte bare første steget i riktig retning? Og her er vel kjernen av problemet? Det fremstilles vel ofte slik at fjernes ballene, så vil man på magisk vis få en ny og bedre hund, uten adferdsproblemer, omtrent med en gang operasjonssåret har grodd. Den kommer til å gå pent i bånd, være høflig mot andre hunder og kommer ikke til å stikke av hvis den er løs.

Jeg synes egentlig reportasjen var helt ok, jeg, selv om en del ting sikkert kunne vært framstilt mer tydelig enn det ble. Sånn blir det fort når man har liten tid og skal over et stort tema. Det blir litt urettferdig å kritisere en hund og treningsmetoden på den når man overhodet ikke aner hvordan utgangspunktet for hunden var. Når det kommer til tema om kastrering, så er jeg veldig ambivalent. Jeg ser godt hensikten med loven og at man ikke skal ty til kastrering for å få løsning på et problem som ikke er relatert til kjønnshormonene. Det er også en del medisinske grunner til at man ikke bare skal snippe og operere - det er alltid en risiko for at det kan gå galt under og etter operasjon. Jeg tror heller ikke at mentalt sterke, oppegående hannhunder lider stor nød av å bli kastrert, men som det også ble sagt i reportasjen, hannhunder som er engstelige og usikre vil med stor sikkerhet bli enda mer engstelige uten testosteron til å holde oppe den lille selvtilliten de har. DET er dessverre et moment svært mange glemmer i sin streben etter å få til en velfungerende hund. Kastrering er ikke løsningen på alle problemer, men det kan løse noen. Jeg ser derimot flere positive effekter på tisper som blir kastrert. Jeg kan ikke si alle, men mange tisper jeg har sett som har blitt kastrert pga problemer med innbilt svangerskap og sånt, har blitt mye kvikkere og gladere hunder, tryggere på seg selv og har generelt fått et bedre liv etter kastrering (enten den har skjedd pga livmorbetennelse eller som følge av et mer bevisst valg hos eier). For meg har det aldri vært et tema å kastrere noen av mine hunder, og det skal gå langt før jeg evt vurderer en slik løsning for å få orden på et problem. Det er jo en grunn til at jeg vil ha en hannhund, da fjerner jeg selvsagt ikke det som gjør hannhunden til hannhund, jeg LIKER litt attityde, litt pondus og trøkk - jeg vil jo ikke ha en nikkedukke heller .

HYSj, jeg er overbevist om at jeg egentlig har en sykdom:)

JEG FÅR JO BARE KONSONANTER!

fineste snuten i verden <3

Jeg ler og ler og ler!

Han er faktisk ikke så "redd" som han kan virke (halen mellom bena). Vi hadde der vært ute siden klokken 18, og dette var helt i slutten av sendingen (20.30?). Det var fryktelig kaldt og han var lei hele greia. Vi gjorde flere "prøveopptak" og han hverken klatret eller oppføret seg engstelig, men det var ikke sånn tv-programmet var lagt opp til å være. De ville at han skulle være litt i bevegelse slik at det ble litt bedre tv ut av det. Etter så mange timer ute, samt så mange inntrykk for så å bli litt herjet litt med, så oppførte han seg slik på direkten. Det var ikke akkurat vakkert, og som eier av hunden så synes jeg det var litt pinlig at han ble fremstil slik. Han kunne glatt ha vært på plass og ikke beveget en muskel gjennom hele programmet, men det var ikke sånn det skulle være. Det vil alltid være uenigheter rundt et slikt tema (kastrering), og man må absolutt diskutere emnet for å finne de beste løsningene, men å gå til personangrep med bakgrunn i noen sekunders klipp fra tv er jo noe annet. Vi kontaktet denne adferdsspesialisten fordi vi hadde en utfordringer med vår hund. Vi hadde lest mye om saken, blant annet om kastrering, og funnet ut at det ikke var den rette løsningen for han. Ved besøk av henne, så fikk vi mange gode råd og verktøy til å håndtere problemene. Vi er i hvert fall veldig fornøyde med hvordan han nå takler de utfordringene han tidligere utagerte på og kommer til å fortsette med å jobbe med å gjøre han til en enda tryggere hund. Stor takk til henne som faktisk utgjorde en stor forskjell i livet til vår RR.

Jeg tipper du Lill føler mer på det enn han, siden du nok er den som er mest aktiv og reiser mest med hundene. Han er nok som mannfolk flest, flinkere til å ikke la det påvirke ham på samme måten. Mannfolk er litt mer sånn ute av øye ute av sinn. Du får øve deg på å overhøre slikt i større grad - ikke start samtaler om det om den ikke er forberedt.

Jeg synes reportasjen i seg selv fortjener terningkast 5 - hvis den var utført av en gjeng elever på videregåendeskole, men det var den ikke, så jeg hadde forventet mer... Først av alt vil jeg si all ære til hundene på sonen som var med - det skal dere selvsagt ha ros for Problemet mitt med innslaget er at det manglet en rød tråd. Bildet burde være litt mer nyansert enn at f.eks Fido er vill - det vil ikke hjelpe å kastrere han - noen vetrinærer gjør det for det, når det er sååå mange variabler inn i bildet. Det helsemessige ble glatt hoppet over, vi kunne ikke se hvilke tilfeller hvor kastrasjon hjalp og jeg er enig i at klikkersekvensen kunne være byttet ut med en ekspert-uttalelse i stedet. Når det gjelder kastrasjonsdebatten så har de innbarka motstanderne og de som det tydeligvis er så mange av; de som tror kastrering fører til automatisk hverdagslydighet, èn ting til felles. De tar begge utgangspunkt i problemadferd. Hvis jeg som menneske er livredd for klovner, og så må fjerne livmor - vil jeg ikke fortsatt være livredd for klovner i fremtiden? Det blir en helt feil vinkel føler jeg, å bedømme effektiviteten av kastrasjon opp mot slike ting. Hunder er som regel hunder etter inngrepet også, på godt og vondt, og man kommer aldri unna trening. Men i noen situasjoner er kastrasjon en effektiv løsning. For de av oss som har vært borte i livmorbetennelse hos tisper er det vel ytterst få som klager over 'økt utagering' etter inngrepet, vi er jo tross alt glad hunden vår er blitt frisk igjen. Det samme gjelder hannhund eiere som har anorektiske ulere hver eneste gang det er løpetisper i det tettbebygde nabolaget. Nei, ingen skal fortelle meg at kastrering er ondt. Og sett i et større perspektiv forhindrer man også potensielt uønskede valper og bli født inn i en trist eksistens. Litt om dette kunne kanskje FBI ta for seg...

Vi kastrerte Obelix av flere grunner: *Han er blandingshund, dette veier tyngst *Han har knekk på halen, det er bare søtt *Han ble født med navlebrokk *Han skjegler bittelitt *For å unngå større konkurranse mellom hundene her i huset Jeg synes ikke han har endret seg noe, adferdsmessig, men hundene er mer fredelige mot hverandre. Han er fortsatt en "dence slow-poke" men det gåt jo greit å trene ham med de riktige belønningene. Nå trener vi nesten utelukkende klikkertrening. Det er en måte som funker best for alle parter, liksom, også slipper vi lobotomerte valnøtthjerner som ikke kan tenke selv. EDIT: Så jeg synes man fint kan klikkertrene selv om hunden er kastrert eller ikke

Dette var ikke hovedårsaken til at jeg valgte å kastrer han, men etter jeg hadde prøvd den kjemiske kastreringen merket jeg hvor mye roligere han ble når han slapp alle hormonene. Det med at jeg nå kan ha han løs uavhengig av løpetider er jo bare en bonus. Jeg har alltid kunne gå med han løs, selv om han er en polarhund, men når det er løpetid kan jeg like gjerne prøve å rope stein, for da gir han F. Selvfølgelig vet jeg at trekkhunder har mye energi, og jeg overtok Sabon fra en hundekjører, fordi jeg skulle ha en hund jeg kunne konkurrere med i hundekjøring, noe jeg har drevet med siden jeg var 12 år gammel! Nå har både han og jeg blitt eldre og vi har sluttet å konkurrere i nordisk. De aller fleste hundekjørerne jeg kjenner må omplassere hundene sine når de er mellom 6 og 8 år fordi de er utslitt! Sabon er fremdeles glad og sprek så derfor liker jeg å ta han med på lange tur både på ski, sykkel elle bare gå løs i skogen. Jeg mener at for min hund er det den aller beste måten å få ut energi på! Han har ikke kroppen til en ung hund lenger, men så lenge han er sprek ønske jeg jo å gi han et aktivt liv! Du sier jo selv at tror du gjorde det riktige valget for dine hunder, og det tror jeg at jeg også har gjort.

Men hvorfor er det værre å kastrere en hund enn en hest? og når man ser alle de "hyperseksuelle" hundene rundt omkring, så kan jeg ikke skjønne annet enn at akkurat disse hadde hatt det bedre uten baller enn med. At de er et resultat av dårlig avl er et faktum, men la dem da ikke bringe dette videre... Kan nevne venners labrador. Den prøver å bedekke alt som kryper og går av tisper, uavhengig av løpetid eller ei. ER det en tispe med løpetid, blir den jo heelt ..lost. og den er ikke alene om å ha det på den måten, det finnes eksempler i fleng...en bekjents cocker er ikke akkurat mye bedre, og jeg har selv eid en hund av samme kaliber. Den ble kjemisk kastrert i perioder. For ikke snakke om de man evt møter på tur i by og mark... huttetu. Flere ganger må man redde tispene fra plagsomme hanhunder. Om de så er i dag 3 av løpetiden eller ikke har løpetid i det hele tatt! Å bruke kastrering som quick fix og "allround solution" på alle atferdsproblemer er jeg i mot. det fungerer jo heller ikke. Men hva skal en hund med baller om de bare er til besvær for eier og hund? og vi snakker ikke bare om folk som ikke evner å oppdra hunden. For det er faktisk ikke bare dem som sliter med hyperseksuelle hunder...! Om vi hadde tatt oss sammen og utelukket sånne kjønnsidioter fra avlen, hadde man vel andelen kastrerte hunder gått ned. Jeg forventer at en funksjonell hanhund kan oppføre seg i nærheten av løpetisper. Ok, så akkurat under stådagene er det vel litt mye å forlange at han ikke skal påvirkes i det hele tatt, men den skal være tilsnakkendes! Jeg driver med hundekjøring, og forventer at hanhunder kan gå i spann selv om tispene har løpetid. Hvis ikke- ikke avlskandidat samme hvor god den er!

Helsetesting var jeg aldri i tvil om å gjennomføre. Vi er så mye ute på tur, og hundene både trekker og kløver, så da er det godt å vite hvordan fysikken har det. Mentaltesting var jeg helt sikker på at jeg ville gjennomføre, men så gikk vesla syk i det tidsintervallet man får best utbytte av MH, og FA tror jeg er en for stor påkjenning for henne. Så da ble det ikke noe av. Stora har heller ikke gått MH, fordi hun hadde for ustabil bosituasjon i den beste perioden, og i tiden etter at jeg fikk henne var ikke MH tilgjengelig i nærheten. Jeg vurderer nå FA. Har tatt K-testen på henne da, mest for morro skyld, og for å være klarert for start i bruks. Jeg synes den testen sier så lite om hunden at reven fikk slippe hele greia, siden hun ikke skal startes i noe som helst. Jeg er for øvrig positiv til tanken på å gjøre mentalbeskrivelse obligatorisk for alle potensielle avlsdyr. Det å ha et bevisst forhold til mentalitet bør etter mitt syn ikke være forbeholdt "brukshunder".

Vel, jeg synes ikke det virker ulogisk å kastrere den springeren. Den høye haleføringen og angrepene handler vel i bunn og grunn om usikkerhet, men den er jo ikke akkurat livredd for omstendighetene. Jeg kan ihvertfall ikke tro at det kan gjøre noen stor skade på en sånn hund (men om det har noen positive effekter vet jeg heller ikke). Jeg kan ikke se for meg at kastrering hadde hatt noen effekt på frykten hos den ridgebacken... Det er jo to vidt forskjellige problemstillinger. Dog ser jeg heller ikke hvordan klikk og godbit kan løse frykten hos ridgebacken. Hva med å ta med i bånd og spasere rundt som om det er den mest naturlige ting i verden?

Vil komme med ett lite innlegg siden det er min hund som ble kastrert i programmet. Sabon (den hvite alaska huskyen på 8 år) er min hund. Da jeg bestilte kastreringen viste jeg ikke noe om at FBI skulle lage en reportasje om kastrering, men da de ringte meg og spurte om de kunne få være med på veterinærbesøket og bruke Sabon som et eksempel, syns jeg det hørtes helt greit ut. De sa at målet med reportasjen var å formidle hvor viktig det er at hunden er inne til konsultasjon før veterinæren sier ja til å kastrere. Syns ikke dette budskapet kom så veldig bra fram i reportasjen. I mitt tilfelle så hadde jeg allerede prøvd en kjemisk kastrering året før (noe de ikke sa noe om, og det var litt skuffende), og var veldig fornøyd med det. Så for meg var kastrering en riktig avgjørelse og ta. Han har det bedre når han ikke blir forstyrret av alle hormonene. Uten kastrering er han veldig stresset, spiser lite og stikker av når han får sjansen. Nå som han er kastrert har jeg faktisk mulighet til å gi han den mosjonen han trenger, nå kan vi gå lange turer i skogen der han kan få løpe løs og bruke energien sin. Han spiser mye bedre og sover rolig på plassen sin hele natten! Han er også veldig gald og fornøyd, akkurat som han alltid har vært

tenkte jeg skulle skrive et lite innlegg da det var min hund som var på tv. I tillegg så vil jeg veldig gjerne forsvare adferdsterapeuten som brukte klikker. Hun har vært til stor hjelp med hunden vår, som for øvrig ikke er klikkertrent. (vi jobber med saken) Til hennes forsvar (og til hundens forsvar), så hadde vi vært ute i kulda i to timer før sendingen begynte. Hunden oppførte seg altfor bra, så de ønsket å gire han opp slik at det ble bedre tv av det. Jeg skal ikke nevne de andre forslagene de kom med først, men for å si det sånn så var vi nødt til å sette ned foten. Hvis det hadde vært ønskelig så hadde hunden ha sittet på samme plass under hele sendingen, men det ville ikke vært "bra tv".

Så ikke hele, bare hoppet litt.. men bet merke i spørsmålet "er kastrering i ferd med å erstatte god hundeoppdragelse?". Synes det er et spørsmål som har dukket opp ganske mye i det siste.. virker som om veldig mange ser på kastrering som en "mirakelkur" som vil løse alle problemer

Nesten OT Om sorte avkom etter en groenendael vs terv krysning, (tilbake)krysses med terv blir det statistisk sett 50:50 rød og svart. Om de krysses med groenendael kommer det ann på om denne foreldren er bærer av rødt, i så fall 1:4 rødt, ellers alt svart. (Forutsatt av at det er snakk om dominant svart) Tilbake til hovedtema syns jeg det er en spennende diskusjon og utvikling, og jeg er i utgangspunktet positiv til at det åpnes for blandingsavl/utkryssing særlig raser med liten genpool/ høy innavsgrad (evt lav genetisk variasjon)/ liten effektiv populasjonsstørrelse.

Fullstendig men akkurat nå kjente jeg at jeg ble littegranne forelska i Sonen. Jeg liker at jeg har kommet til et forum hvor folk faktisk har litt innsikt i hva de prater om. Siden jeg ikke kan en dritt om avl og genetikk, har jeg null og niks å bidra med, men ville bare si at jeg følger interessert med på denne tråden

Jeg og samboeren min ønsker å skaffe oss hund, det blir ikke før om hvertfall et år på grunn av mine studier, men vi har lyst til å bruke denne tiden til å finne en rase som passer perfekt for oss. Jeg har allergi for det meste med pels, men har bodd sammen med Yorkshire terrier tidligere og det har gått greit. Samboeren min er aktiv og elsker å gå tur i skog og mark/fjell og har veldig lyst på en hund som kan være aktiv sammen med ham, og jeg ønsker en hund som vil være med meg på joggetur og lange turer om kveldene. Når jeg har kikket litt rundt så ser jeg jo hundemennesker sin reaksjon mot disse doodle blandingene som lages, og evt. sykdom de kan få, så har slått de fra meg. Det er kanskje ikke rett måte og evaluere hvilken hund jeg skal ha men jeg liker ikke utseende på puddel eller de typiske "krøllete" allergivennlige hundene som portugisisk og spansk vannhund osv. Jeg vet at det ikke er en fasit på hvilken hund som passer for alle allergikere, og vi blir selvfølgelig nødt til ha en evt valp på prøvetid før vi kan bestemme oss. Så, spørsmålet er : hvilken hund passer for oss? Vil gjerne høre fra erfarne hundemennesker og gjerne fra allergikere selv. På forhånd takk !

Etter hva jeg har skjønt fra Tatijana, RTL her inne som denne tispen kommer ifra så har alle valpene fått seg amme

hehe, jeg leste at han var en litt i overkant stressa kjønnsfrosk, og at det var årsaken til kastrasjonen. Så da blir det spennende da, hvem leste med feil briller

All kastrering i verden hjelper ikke på et dårlig temperament - som vel var temaet her.. Men for å fortsette OT: i Norge er det relativt begrenset problem med løshunder - så dèt argumentet for å kastrere bortfaller vel litt for Norge? Og forskjellen mellom USA/UK og Norge er nettopp det at det er ulovlig HER, ja. Ergo skal det ikke gjøres uten en reell årsak. Og da enhver operasjon faktisk medfører en viss risiko synes jeg terskelen skal være litt høyere enn at en hannhund er en hannhund og det kan jo tenkes at han både piper etter løpetisper og pisser høyt, liksom... Men det ER lett tjente penger på en relativt enkel operasjon - så jeg skjønner at de fleste veterinærer gjerne gjør dem uten å blunke. Og for å være helt ærlige - slett ikke alle veterinærer er særlig flinke på hunder og adferd heller - så man kan jo ikke forvente at de alltid vet hva som evt. skal kunne trenes bort eller som forsvinner ved kastrering.. Jeg ha hatt hannhunder i over 30 år nå, og ser faktisk ingen grunn til å forsvare at kastrering skal være for lettvint å gjøre. Susanne

Vi får pushe på NRK å håpe de sender. De sender jo en god del BBC programmer... Noe fornuftig kan de jo bruke de lisenspengene til

Heh, de har brukt bilder fra valpekurset jeg har gått på!

Jeg overkompenserer fordi rasen er lite helsekartlagt, og røntger foran og bak, sjekker patella og øyelyser. I kontrakta fra oppdretter står det at hundene skal røntges mellom 12 og 18 mnds alder. I tillegg mentaltester jeg. Jeg kommer til å ønske at framtidige valpekjøpere deltar på MH med hundene. Vi må ha mer fokus på mentalitet i avlen, og MH er en fin måte å kartlegge mentaliteten på kull. Jeg stiller meg uforstående til dem som unnlater å sjekke hunden fordi den ikke skal avles på likevel, og synes det er rart at ikke flere oppdrettere ønsker dette. I tillegg er det godt for meg personlig å vite. Jeg trener mye og hardt fysisk med hundene, og vil vite hva jeg kan og bør gjøre mtp at de skal leve lange og rike liv. Det er ingen shibaer i Norge som har gjennomført MH (såvidt jeg har klart å finne ut). Og hvis du skal gå MH til sommeren må du ta kontakt med aktuell arrangør nå og håpe de har plass.

Grattis - da var UL unnagjort, nå er det bare å vente til røntgen viser 5 tisper og 1 hann!

Utrolig trivelig tråd å lese! Har akkurat fått min første shiba selv, på 13 uker, og synes det er veldig ålreit å kunne se hvordan andre har hatt det med valpene sine. Koselig, jeg er spent på videre oppdateringer

Har registrert meg :-) Jeg lastet ned den KarpeSkrotum linket til over her, har ikke gått ut for å finne noe enda, men ser ut som appen fungerer bra iallefall. Ser at det ligger en cache i parken rett over gata her, spørs om jeg ikke må ta meg en kveldstur med lommelykt

Jeg lurer på en ting. Flere her påstår at EP-problemet er mindre på Tervueren enn på Groenendael, men hvor har dere dette fra? I følge et dansk studium (leses her), var andelen EP lik for begge raser, 9,5%. Nå finnes det naturlig nok diverse feilmarginer, men jeg synes det er rart om tallene varierer veldig for den ene varianten, og ikke for den andre. Gjennomsnittet for EP-tilfeller hos hunderaser er estimert til å være 1%. Og i følge et studium av Famula og Oberbauer i 2000, hadde 21% (!) av alle Tervueren registert i AKC EP. Igjen finnes det flere feilkilder, men jeg ville være forsiktig med å tro at problemet ikke er like stort på Tervueren som på Groenenedael. Her er konklusjonen av det danske studiet: The present study confirms that epilepsy is a severe problem in the Groenendael and Tervueren variants in Denmark. The relatively late debut of epilepsy in the Belgian shepherd makes unattended use of epileptic dogs for breeding likely, and this contributes greatly to the ongoing increase of epileptic individuals in the breed. The severity of the disease is reflected by the fact that dogs with intractable epilepsy are euthanized. En annen ting jeg vil påpeke er at man faktisk kan genteste groenenedaelene før de brukes i avl, for å se om de er bærer av Tervueren-farge. Svart er dominant, valpene blir riktignok bærere av Tervueren, men det er en mulighet om man vil slippe overraskelser. Testene er enkle å få gjort, koster rundt $40, og tar forholdsvis kort tid å få svar på.

EP er definitivt et stort problem både på tervueren og groenendael, det å finne hunder som enten har gitt eller har tett beslektede hunder med EP i de aller fleste stamtavler er slettes ikke vanskelig. Variantene er uansett så tett beslektet at jeg tror ikke det har noe for seg å skulle holde dem helt separat. Det betyr ikke at jeg er for kryssparring i hytt og pine, i kontrollerte former tror jeg derimot dette er veldig positivt for rasen og jeg er veldig glad vi nå får anledning til å gjøre dette i Norge. Her må jeg nesten spørre, om du er så kategorisk mot det, hvorfor slipper du da Noah til på en tispe fra groenendael-foreldre, hvis fars helsøster og to halvsøsken + (samme mor, fedrene er halvsøsken) har EP? Jeg mener ikke at man skal utelukke alt fra avl pga. EP i nær slekt (da har vi strengt tatt ikke noe å avle på, og nedarvingen synes å være så komplisert at det i seg selv ikke gir noen garantier), men jeg syns du er en smule inkonsekvent her.

Trenger du hundepass stiller sonen opp. Er du trist stiller sonen opp. Hvisker du at du kanskje kunne tenkt deg en undulat, sitter du brått med to stk. Trenger du sjåfør stiller sonen opp. Skal du prokastrinere stiller sonen opp. Trenger du råd stiller sonen opp, uansett hva det gjelder. Har du lyst på ny hund stiller sonen opp ( en pm fra en sonis er grunnen til at Mozza er her i dag, takk RenateA! ) Driter du deg ut gir sonen deg deng, skjønner du at du har driti deg ut gir de deg plaster på sårene. Man kan krangle så busta fyker i en tråd og gi hverandre klemmer og gratulasjoner i en annen. Kunnskapsnivået her er massivt! Her har vi verdensmesteren i lydighet ( er så stolt av borderen altså ) , folk som stiller hundene til en endeløs rekke av titler, folk som gjør det knallbra i nm i bruks og erfarne og kunnskapsrike oppdrettere av mange forskjellige raser. Og noen teoretikere, men det trenger vi også. Glad i og stolt av sonen