Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da er ferien min over. Og det har vært en fin ferie med masse tid og tur med hunden min ❤️
Men det ble en ferie, og ikke en SOMMER-ferie. For makan til dritt vær… Ikke mye sommer her nei.

For et par dagen siden gikk jeg på tur med ei som er i gang med å kjøpe seg en border-collie valp. Hun er i kontakt med to oppdrettere (hun kjenner de begge), og er litt i tvil om hvilke oppdretter hun skal velge å kjøpe fra.

Den som bor nærmest, og derfor er lettest å besøke osv, begynte veldig tidlig med å miljøtrene valpene. Allerede fra da de åpnet øynene (ca 2 uker) var de med ut på kjøreturer, var med på treneringer hos hundeklubben, fikk besøk av fremmede osv. Og det har ikke blitt mindre med ukene. 
Kjøperen er bekymret for at alt dette gjør at valpene blir mer stresset. Eller at de krever MASSE aktivisering fra kjøper, siden det er dette de er vandt med. Full rulle hver dag!

Den andre oppdretteren er en sauebonde som har nok hatt flere valpekull en den første oppdretteren. Han har unger som bruker tid på valpene, de er ute i Hagen, går med de andre hundene og dyrene på gården osv. Klar mye mindre miljøtrening hvis man tenker på hvor mye forskjellig de opplever.

(foreldre, helse, gemytt osv er helt bra på begge kullene, så det er ikke det det står på)

Og jeg ble litt usikker på hvilke råd jeg skulle gi henne. Hvilke oppdretter velger man å kjøpe valp fra? (Jeg heller mest på sauebonden)

Kan man miljøtrene valper for mye, for tidlig? Og hvilke følger kan det få for valpene?

Hva ville du valgt? 

Skrevet

Ute på tur i dag, akkurat da vi rundet et hjørne møtte vi på en sparkesykkel som det STOD to stykker på: en hund og en person. Hunden ble lite glad for å se oss, det ble bjeffing og glefsing, kanskje for han var uforberedt. Uansett er det første gang jeg har sett en hund på utleiesparkesykkel, overrasket over at han ikke hoppet av. 

Skummelt syns jeg. Har du sett hund på sparkesykkel?

Skrevet
På 8/10/2022 at 5:02 PM, Rufs skrev:

Da er ferien min over. Og det har vært en fin ferie med masse tid og tur med hunden min ❤️
Men det ble en ferie, og ikke en SOMMER-ferie. For makan til dritt vær… Ikke mye sommer her nei.

For et par dagen siden gikk jeg på tur med ei som er i gang med å kjøpe seg en border-collie valp. Hun er i kontakt med to oppdrettere (hun kjenner de begge), og er litt i tvil om hvilke oppdretter hun skal velge å kjøpe fra.

Den som bor nærmest, og derfor er lettest å besøke osv, begynte veldig tidlig med å miljøtrene valpene. Allerede fra da de åpnet øynene (ca 2 uker) var de med ut på kjøreturer, var med på treneringer hos hundeklubben, fikk besøk av fremmede osv. Og det har ikke blitt mindre med ukene. 
Kjøperen er bekymret for at alt dette gjør at valpene blir mer stresset. Eller at de krever MASSE aktivisering fra kjøper, siden det er dette de er vandt med. Full rulle hver dag!

Den andre oppdretteren er en sauebonde som har nok hatt flere valpekull en den første oppdretteren. Han har unger som bruker tid på valpene, de er ute i Hagen, går med de andre hundene og dyrene på gården osv. Klar mye mindre miljøtrening hvis man tenker på hvor mye forskjellig de opplever.

(foreldre, helse, gemytt osv er helt bra på begge kullene, så det er ikke det det står på)

Og jeg ble litt usikker på hvilke råd jeg skulle gi henne. Hvilke oppdretter velger man å kjøpe valp fra? (Jeg heller mest på sauebonden)

Kan man miljøtrene valper for mye, for tidlig? Og hvilke følger kan det få for valpene?

Hva ville du valgt? 

Sauebonden. Samme tanker som deg. 

  • Like 1
Skrevet
På 8/10/2022 at 5:02 PM, Rufs skrev:

Da er ferien min over. Og det har vært en fin ferie med masse tid og tur med hunden min ❤️
Men det ble en ferie, og ikke en SOMMER-ferie. For makan til dritt vær… Ikke mye sommer her nei.

For et par dagen siden gikk jeg på tur med ei som er i gang med å kjøpe seg en border-collie valp. Hun er i kontakt med to oppdrettere (hun kjenner de begge), og er litt i tvil om hvilke oppdretter hun skal velge å kjøpe fra.

Den som bor nærmest, og derfor er lettest å besøke osv, begynte veldig tidlig med å miljøtrene valpene. Allerede fra da de åpnet øynene (ca 2 uker) var de med ut på kjøreturer, var med på treneringer hos hundeklubben, fikk besøk av fremmede osv. Og det har ikke blitt mindre med ukene. 
Kjøperen er bekymret for at alt dette gjør at valpene blir mer stresset. Eller at de krever MASSE aktivisering fra kjøper, siden det er dette de er vandt med. Full rulle hver dag!

Den andre oppdretteren er en sauebonde som har nok hatt flere valpekull en den første oppdretteren. Han har unger som bruker tid på valpene, de er ute i Hagen, går med de andre hundene og dyrene på gården osv. Klar mye mindre miljøtrening hvis man tenker på hvor mye forskjellig de opplever.

(foreldre, helse, gemytt osv er helt bra på begge kullene, så det er ikke det det står på)

Og jeg ble litt usikker på hvilke råd jeg skulle gi henne. Hvilke oppdretter velger man å kjøpe valp fra? (Jeg heller mest på sauebonden)

Kan man miljøtrene valper for mye, for tidlig? Og hvilke følger kan det få for valpene?

Hva ville du valgt? 

Bonden. Uten tvil. 

Ja, man kan 'miljøtrene' valper for tidlig. Uten å ha vitenskapen helt for hånd, men det er ikke foruten grunn oppdrettere generelt har lungt hus de første ukene, hvor hverken mor eller valper utsettes for stress. Økt stress tidlig i valpealder har korrelasjon til stressmønstre senere i livet. Det er i grunnen ikke noe vits å utsette valpene for noe de ikke har evne til å håndtere som ved 2-3 uker. 

Som raseentusiast antar jeg også at bonden har mer koll på de rasetypiske egenskapene som dessverre ignorerer, nemlig gjeteregenskapene. 

  • Like 5
Skrevet (endret)

Jeg flyttet hit jeg bor nå for ca 4 år siden. Har blitt kjent med naboer, kollegaer, og folk med hund ?

Og jeg bruker fritiden min på hunden min, så det blir trening og turer. Ofte med de samme folkene, men av og til forslår jeg tur/trening med noen andre.

Hvis jeg sender en melding og skriver "Blir du med på tur/trening til helgen?", så får jeg svar som for eksempel; "Ja, passer best på søndag", eller "Nei, skal vaske håret" (hvis jeg fastsetter en tid)

MEN hvis jeg spør, og ikke setter et tidsrom; f.eks "Nå er ferien begynt, blir med på tur/trening en dag?" - og får svaret "Ja, det må vi få til en dag" - Så betyr det NEI! ? Utrolig rart og morsomt. Og det tok meg lang tid for å forstå at det ikke var et positivt svar. Spesiellt siden setningen begynner på "JA"

Og det gjelder ikke bare ett menneske. Neida. Sånn er det her: "Ja, det må vi få til en dag" = NEI!

Jeg vet ikke om dette er bare et hundemiljø-svar. Jeg tror jeg får spørre kollegaene mine, for dette er det rareste jeg har vært borti ?

 

Endret av Rufs
Skrevet

Jeg tror ikke det handler om miljø. Det handler om gjennomføringsevne og ønsketenkning som forsvinner i hverdagen. Det er så mye man tenker man skal gjøre. Besøke et søskenbarn, få laget noe håndarbeid (hvor mange påbegynte håndarbeid/prosjekter har du liggende?), prøve et nytt spisested, ringe en venn som bor langt unna... Hvis man ikke setter av tid til det så blir det ikke gjort. Det blir "det skal jeg gjøre - en gang når jeg får tid". Og så er det hverdagen, med jobb, hund, familie, helse, trening, og alt annet. Jeg vet at fra jeg tenker at jeg burde ha en frisørtime til det faktisk skjer så tar det fort et par måneder for å få det til å gå opp. Da bestemor levde stod det "ringe bestemor" i kalenderen min en dag i uken for at det skulle bli gjort. Det var alltid hyggelig og noe jeg gjorde fordi jeg ville og satte pris på det, men hvis det ikke stod der forsvant plutselig dagen.

Så betyr ikke "nei - det vil jeg ikke", det betyr "ja, det har jeg lyst til, men det sklir ut i hverdagen". Har man en tid og et sted så har man en avtale, satt av tid til det i kalenderen, sier nei til å handle for svigermor den dagen eller kollapse på sofaen etter middag.

Og så er det noen som aldri tar initiativ. Kanskje vil de ikke mase, er redd for avslag, eller bare ikke finner tiden selv. Jeg har stort sett vært initiativtager til tur/treff/trening med hund, og siden jeg ble for syk til å prioritere å orge det så skjer det ikke. Men erfaringen min er at man må sette tid og sted. og at hvis man inviterer flere så er det garantert noen som ikke kan uansett, selv om de er entusiatiske og egentlig vil.

  • Like 2
Skrevet

Enig med svaret over. For meg betyr "ja, det må vi få til" mer sånn "ja, det hadde vært veldig hyggelig, men jeg aner ikke når jeg skal få tid til det" ? 

  • Like 1
Skrevet

Bjeffing

Minien er et bjeffemonster. Alle hunder skal man bjeffe på i hans hode.. Godbiter funker som avledning, da kan han la være. Nå har jeg et smertefullt kne som gjør at å bøye seg ned flere ganger for å gi godbiter, ikke funker lenger. Løsningen har vært å løfte opp hunden for å kunne peise på med godbiter, Det rare er at alle hundeeiere i nærheten tar det persnlig, som et angrep på dem. Dette handler  jo ikke om tilfeldige hunder vi passerer, men om en hund som er i overkant utagerende,  Da er det faktisk mer enn litt frustrende med alle kommentarene vi får

Skrevet
3 minutter siden, Nemi1 skrev:

Bjeffing

 

Jeg bør kanskje legge til at det er snakk om en omplassering med spesielle behov, som  man må å ta hensyn til

Skrevet
On 8/16/2022 at 2:11 PM, Rufs said:

Jeg flyttet hit jeg bor nå for ca 4 år siden. Har blitt kjent med naboer, kollegaer, og folk med hund ?

Og jeg bruker fritiden min på hunden min, så det blir trening og turer. Ofte med de samme folkene, men av og til forslår jeg tur/trening med noen andre.

Hvis jeg sender en melding og skriver "Blir du med på tur/trening til helgen?", så får jeg svar som for eksempel; "Ja, passer best på søndag", eller "Nei, skal vaske håret" (hvis jeg fastsetter en tid)

MEN hvis jeg spør, og ikke setter et tidsrom; f.eks "Nå er ferien begynt, blir med på tur/trening en dag?" - og får svaret "Ja, det må vi få til en dag" - Så betyr det NEI! ? Utrolig rart og morsomt. Og det tok meg lang tid for å forstå at det ikke var et positivt svar. Spesiellt siden setningen begynner på "JA"

Og det gjelder ikke bare ett menneske. Neida. Sånn er det her: "Ja, det må vi få til en dag" = NEI!

Jeg vet ikke om dette er bare et hundemiljø-svar. Jeg tror jeg får spørre kollegaene mine, for dette er det rareste jeg har vært borti ?

 

For meg betyr det svare absolutt ikke nei! Det betyr mer, ja det må vi til en gang det klaffer for alle om det gjelder en gruppe. Eller det håper jeg vi får til en dag vi begge er i form til deg. (Jeg er ufør og har familie og venner som også er det.) Eventuelt Ja det må vi få til når vi begge har tid og jeg er i form. Jeg HATER å avlyse planer pga formen min, men jeg må faktisk det for mitt eget beste om formen tilsier at det ikke går eller jeg da blir omtrent sengeliggende en uke om jeg pusher meg selv. Da avtaler jeg heller ting med forbehold og forklarer hvorfor f.eks. Og da gjerne av typen "Ja det må vi få til om jeg er i form til det en dag det passer for deg"
Jeg har MASSE tid som ufør, men bruker fremdeles setningen "Ja, det må vi få til" ofte. Det betyr aldri nei, jeg genuint VIL få det til en gang, men det er ofte formen min eller kalenderen til en frisk venn som hindrer oss i å få det til der og da.

On 8/22/2022 at 9:53 PM, Nemi1 said:

Bjeffing

Minien er et bjeffemonster. Alle hunder skal man bjeffe på i hans hode.. Godbiter funker som avledning, da kan han la være. Nå har jeg et smertefullt kne som gjør at å bøye seg ned flere ganger for å gi godbiter, ikke funker lenger. Løsningen har vært å løfte opp hunden for å kunne peise på med godbiter, Det rare er at alle hundeeiere i nærheten tar det persnlig, som et angrep på dem. Dette handler  jo ikke om tilfeldige hunder vi passerer, men om en hund som er i overkant utagerende,  Da er det faktisk mer enn litt frustrende med alle kommentarene vi får

Kan du hive godbiten på bakken eller funker ikke det i sitasjonen? Folk dømmer lett dessverre. Håper det går seg til for deg og hunden! 

Skrevet
På 8/16/2022 at 9:09 PM, jma skrev:

Enig med svaret over. For meg betyr "ja, det må vi få til" mer sånn "ja, det hadde vært veldig hyggelig, men jeg aner ikke når jeg skal få tid til det" ? 

Det som er så rart er at hvis svaret hadde vært: "Jepp. Gleder meg", "Ja, det hadde vært fint", "Skal prøve å få tid til det en dag", eller noe annet, så kan det absolutt bety Ja! (selv om det ikke blir noe av)

Men selve ordlyden: Ja-det-må-vi-få-til-en-dag = NEI. Disse 8 ordene sammen = Nei. Alltid. ?

At det ikke passer, at man fant ikke tid av og til er helt normalt. Men jeg kunne faktisk tenkt meg et nei, når de mener nei ?

 

Skrevet
22 timer siden, Rocket skrev:

 

Kan du hive godbiten på bakken eller funker ikke det i sitasjonen? Folk dømmer lett dessverre. Håper det går seg til for deg og hunden! 

Dessverre funker ikke det,  han bare overser dem. Men er vi i samme høyde, så kan han se på hunden og snu seg for å se på meg for å få godbiten. Og jeg syns jo at det er skikkelig flaut med den bjeffingen, så har jeg tenkt at det viktigste er å stoppe ham, uavhengig av om metoden er "godkjent" av andre. Så jeg sier fra: kom hit så skal jeg bære deg litt, og drar frem godbitene.

Jeg har vært på utallige  hundekurs og lest massevis av bøker, og jeg vet jo også at det ikke er anbefalt metode, men uansett er det det som funker best, og alt annet er liksom prøvd. Bare så trist at andre hundeeiere blir så provosert av det, og virker å ta det så personlig

  • Like 1
Skrevet
On 8/26/2022 at 8:28 PM, Ozzy said:

Trodde forumet døde for et par år siden jeg, men jaggu er det liv her enda! 

Ikke helt det samme aktivitetsnivået lenger, men sonen klamrer seg fast med negler og klør. :lol: 

  • Haha 2
Skrevet

Til dere med flere hunder. Har dere fått mye negative kommentarer på at dere har valgt å ha mer enn én hund? Jeg planla både nummer to og nummer tre før jeg hentet han nåværende. Og jeg får både blikk og kommentarer hver gang jeg bringer det opp?

Skrevet
4 hours ago, Lapras said:

Til dere med flere hunder. Har dere fått mye negative kommentarer på at dere har valgt å ha mer enn én hund? Jeg planla både nummer to og nummer tre før jeg hentet han nåværende. Og jeg får både blikk og kommentarer hver gang jeg bringer det opp?

Da jeg fikk nummer to første gang, ble det en god del kommentarer. Da jeg fikk neste, ble det enda flere, for to er jo allerede mye, så ... tre? Hva skal man med det? Du skal ikke drive med avl heller, nei. Er ikke det litt "syk samler" over så mange bikkjer? :huh: Fikk også spørsmål fra enkelte om hva jeg skulle gjøre med de jeg hadde fra før, som om jeg skulle avlive noen... :blink: 

Nå i dag er de rundt meg så pass vant til det at det sjeldent snakkes om, selv om jeg selvfølgelig vet at de fleste fortsatt mener mer enn en er for mange. :P Ikke-hundefolk og folk som bare har en til kos og hygge, kommer aldri til å skjønne greia med flere.

  • Like 1
Skrevet
10 hours ago, Lapras said:

Til dere med flere hunder. Har dere fått mye negative kommentarer på at dere har valgt å ha mer enn én hund? Jeg planla både nummer to og nummer tre før jeg hentet han nåværende. Og jeg får både blikk og kommentarer hver gang jeg bringer det opp?

Absolutt! Til og med fra folk som har hund selv. ?
Ikke ofte jeg får det i min egen retning siden jeg per nå bare har og bare har hatt 1 hund om gangen, men jeg har hørt det MYE om venner med 2 eller flere hunder. Spesielt i anskaffelsesfasen. Typ "hva skal h*n med det/den/de?" Jeg svarer ofte da "Hva skal du med x antall eller dyre biler, motorsykler, unger, katter, hester, whatever er relevant for vedkommende". Rett og slett for å få dem til å tenke litt. Det som er rart for noen er normalt for andre. Eventuelt bare "fordi", "jeg har lyst" etc. Alt etter hva jeg gidder av diskusjon. 

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg tror ikke det spiller noen rolle. Og fra noen er det nok reell omsorg for om man tar på seg for mye. Andre misunnelse. Noen bare forstår ikke.

Jeg har også hatt motsatt "problem" i hundemiljøet. Noen som insisterte på at "jamen jeg kunne jo bare få en til". Siden jeg har en gammel konkurransehund som ikke funket i ringen, og en som ikke er spesielt trenbar. Jeg er også kronisk syk og greier såvidt å gi dem nok aktivisering, så å skaffe en til er ganske utelukket.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...