Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kan godt ta på meg litt modereringsansvar. Vet ikke om det fører til økt aktivitet, men syns jo hundesonen er et hyggelig sted å være og vil jo ikke at det skal dø ut.. :)

  • Like 1
  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er stevnesesongen (nesten) over for i år? Milo skal mest sannsynlig gå et til stevne om noen uker i håp om siste napp, da er han klar for klasse 3 neste år! Hvem i alle dager skulle trodd vi klarte

Hatt en finfin rallytrening med mine to idag! De var altså så høye og så gira? Utrolig gøy! Unghunden detter jo ut i ny og ne (oi se der? Fugl? Mmm mye lukter i vinden - vent hæ?! Et blad?)? Men ekstr

Vi begynte november med tredje helgen i Trenerutviklingskurset jeg går denne høsten. Er fjerde kurset i 2020. Så må være fornøyd med det mellom jobb og studier. Helg fire er det eksamen. Får mye skryt

Posted Images

Skrevet

Jeg meldte meg! Selv om jeg ikke burde ?

Men kanskje noen flere kan trå til også? Så burde vi kanskje prøve å få tak i eierne. Ser det kanskje er noen småting som lugger her inne, rent teknisk, som kanskje er så enkelt som at noen må restarte en eller annen server et sted. Eller noe i den gata der. 

  • Thanks 1
Skrevet

Så lenge folk oppfører seg så er det ikke en voldsomt stor jobb. Det tekniske kan nok ikke moderatorene gjøre noe med, så vi er avhengige av at admin sørger for å holde programvaren oppdatert. Men jeg liker å ha ordning og reda på saker og ting, og sitter jo mye hjemme ved maskina uansett, så det skal nok gå greit med et par moderatorer.

  • Like 1
Skrevet

Hvordan har folk det om dagen, da? Mange som har hjemmekontor? Permittert? Hjemme til vanlig, men synes det er tyngre nå når den generelle helseangsten hos befolkningen er skrudd opp noen hakk (med god grunn, altså)? Eventuelt at det er bedre, fordi flere er hjemme og tilgjengelige for turer, f.eks.

Så noen skrev de var spesielt glade de hadde hundene nå. Enig i det! Det gjør det defintivt lettere å komme seg ut og i bevegelse. Selv i høstmørket :)

Vi har hengt opp det jeg i år har valgt å kalle for "vinterbelysning" og ikke julebelysning. Det hjalp litt mot tristessen å få pyntet og lyst opp verandaen! 

Skrevet

Jeg har hatt hovedsaklig hjemmekontor, med enkeltdager på kontoret.

Men nå er jeg snart arbeidsledig (fra 1. desember), etter 2 år og 3 måneder i vikariat på nåværende arbeidsplass.

Søker jobber da, og satser på at det ordner seg greit. 

Skrevet

Jeg studerer og har hatt alle forelesningene i høst på Zoom. Alle eksamener blir også digitale. Det er litt stusselig på den sosiale fronten, merker jeg. Er veldig glad jeg har Eine!

Skrevet
6 hours ago, Lillekrapyl said:

Jeg har hatt hovedsaklig hjemmekontor, med enkeltdager på kontoret.

Men nå er jeg snart arbeidsledig (fra 1. desember), etter 2 år og 3 måneder i vikariat på nåværende arbeidsplass.

Søker jobber da, og satser på at det ordner seg greit. 

Synes du det har vært ok med hjemmekontor?

Det gjør det nok! Er det på et felt hvor det er relativt lett å få jobb? 

Just now, Poter said:

Jeg studerer og har hatt alle forelesningene i høst på Zoom. Alle eksamener blir også digitale. Det er litt stusselig på den sosiale fronten, merker jeg. Er veldig glad jeg har Eine!

Har tenkt en del på studentene i år, spesielt førsteårsstudentene... Mistenker at det vil være høyere frafallsprosent enn det pleier å være. Ikke så rart, det kan være tungt og usosialt nok som student fra før av. Null fysisk oppmøte og hjemmekontor i tillegg - dårlig kombinasjon! Også de som kanskje er i en helt ny by og har flytta hjemmefra for første gang også. 

Hundeselskap hjelper på, veldig! 

Skrevet
1 time siden, Nimbus skrev:

Synes du det har vært ok med hjemmekontor?

Det gjør det nok! Er det på et felt hvor det er relativt lett å få jobb? 

Har tenkt en del på studentene i år, spesielt førsteårsstudentene... Mistenker at det vil være høyere frafallsprosent enn det pleier å være. Ikke så rart, det kan være tungt og usosialt nok som student fra før av. Null fysisk oppmøte og hjemmekontor i tillegg - dårlig kombinasjon! Også de som kanskje er i en helt ny by og har flytta hjemmefra for første gang også. 

Hundeselskap hjelper på, veldig! 

Ja, mange av de jeg studerer sammen med er førsteårsstudenter og ny i byen. Det er ikke bare bare å sitte alene på en liten hybel! Jeg som har studert før og har bodd lenge i byen merker det også, så kan bare tenke meg hvordan det er for en 19-åring. 
 

Jeg er også spent på om det blir mer frafall. Det burde ha vært mer oppfølging. 

Skrevet
12 hours ago, Poter said:

Jeg studerer og har hatt alle forelesningene i høst på Zoom. Alle eksamener blir også digitale. Det er litt stusselig på den sosiale fronten, merker jeg. Er veldig glad jeg har Eine!

Jeg fikk møte opp på skolen en dag, ellers har alt vært på nett. Syntes faktisk nettundervisningen var veldig ålreit de første ukene, men nå merker jeg i flere fag at jeg er der at jeg gjerne skulle ha møtt lærerne face-to-face for å få svar på en del spørsmål og litt veiledning videre med innleveringsoppgaver o.l. - det blir liksom ikke helt det samme med mailer fram og tilbake. 

Ellers bestemte jeg meg for å reise hjem til Norge fra Slovakia, hvor jeg studerer, i slutten av oktober, og er utrolig glad for at jeg dro så tidlig som jeg gjorde! Nå har Norwegian kansellert alle flyvninger fram til 1. februar, og de er de eneste jeg flyr med pga. Salka, så hadde vi ikke allerede vært på plass i Norge hadde det nok måttet bli en helt vinter i Slovakia.. Dét hadde blitt tungt tror jeg! Så nå gleder vi oss til snø og skiføre her, og prøver å gjøre vårt beste med nettstudier og lesing til eksamen ?

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Salka skrev:

Jeg fikk møte opp på skolen en dag, ellers har alt vært på nett. Syntes faktisk nettundervisningen var veldig ålreit de første ukene, men nå merker jeg i flere fag at jeg er der at jeg gjerne skulle ha møtt lærerne face-to-face for å få svar på en del spørsmål og litt veiledning videre med innleveringsoppgaver o.l. - det blir liksom ikke helt det samme med mailer fram og tilbake. 

Ellers bestemte jeg meg for å reise hjem til Norge fra Slovakia, hvor jeg studerer, i slutten av oktober, og er utrolig glad for at jeg dro så tidlig som jeg gjorde! Nå har Norwegian kansellert alle flyvninger fram til 1. februar, og de er de eneste jeg flyr med pga. Salka, så hadde vi ikke allerede vært på plass i Norge hadde det nok måttet bli en helt vinter i Slovakia.. Dét hadde blitt tungt tror jeg! Så nå gleder vi oss til snø og skiføre her, og prøver å gjøre vårt beste med nettstudier og lesing til eksamen ?

Jeg likte det også i starten, men merket etter hvert at jeg særlig savna å drøfte med de andre studentene og å ha et fellesskap. Vi har funnet litt alternative måter, men jeg håper vi kan være mer på campus neste semester. 

Skrevet
3 hours ago, Poter said:

Jeg likte det også i starten, men merket etter hvert at jeg særlig savna å drøfte med de andre studentene og å ha et fellesskap. Vi har funnet litt alternative måter, men jeg håper vi kan være mer på campus neste semester. 

Ja, akkurat den drøftinga jeg savner også! Nå er klassa mi ganske liten, og det var ikke så mye drøfting i utgangspunktet, men savner det lille som var allikevel ? Får håpe det blir bedre til våren, ja, selv om jeg syns eksamen på nett er utrolig behagelig! 

  • Like 1
Skrevet

Vi er fantastisk heldige. Vi har hus med hage, jeg er ufør og stort sett hjemme likevel, og gubben har en jobb som er kurant å gjøre hjemmefra, og er vant til å jobbe hjemmefra etter tidligere jobber. Så hverdagen vår er ikke veldig påvirket, bare litt mindre sosialt med familie og litt sosiale greier for gubben, og rollespilling. Men vi har ganske mye sosialt liv på nett allerede også.

Så våre "tap" går på litt mer tilrettelegging rundt sosiale familiegreier, ikke fysisk rollespilling, og lite/ingen fysisk sosiale greier med venner. Veldig lite i forhold til mange som har jobber eller skole/studier de får gjort mye med på fysisk til stede, eller familie med større begrensninger. Jeg er stadig utrolig takknemlig for hvor bra vi har det, også i forhold til mange i Norge, som jo igjen er bedre enn veldig mange andre land, tross alt.

Skrevet

Merker ikke så stor forskjell her heller. Jeg jobber på sykehus. Der er det ganske mye ekstra arbeid innimellom, men jeg er kjempeglad for at jeg kan jobbe! Treffer familien, men er vanligvis ikke så veldig sosial utover dette. Eneste er hundetreninger som avlyses jevnt og trutt pga smittesituasjon.

Gubben jobber også som vanlig. Han er maskinfører. 

Foreløpig har det vært veldig lite smitte i området her, men de siste ukene har det vært ganske mye i nabokommunene. 

Skrevet

Det beste med hjemmekontor er at jeg slipper ca 1 1/2 time reisetid hver dag. 
Og hundene liker at jeg er hjemme, selv om de ikke helt skjønner hvorfor jeg er såpass opptatt. De vil jo heller at jeg skal ta de med på tur, enn å sitte med PC’en hele dagen 

Sånn er min korona- hverdag ?

Skrevet (endret)
On 11/13/2020 at 3:17 PM, Nimbus said:

Hvordan har folk det om dagen, da? Mange som har hjemmekontor? Permittert? Hjemme til vanlig, men synes det er tyngre nå når den generelle helseangsten hos befolkningen er skrudd opp noen hakk (med god grunn, altså)? Eventuelt at det er bedre, fordi flere er hjemme og tilgjengelige for turer, f.eks.

Hverdagen min er egentlig ikke så forskjellig. Jeg er ikke veldig sosial i utgangspunktet, og da pandemien traff satt jeg hjemme og skrev master. Det har jeg fortsatt med gjennom hele sommeren og høsten, og det har faktisk vært utrolig godt å ha noe sånt å fokusere mentalt på. Jeg merker allikevel at den sosiale distanseringen er tung, ettersom jeg har mistet alle de (få) møteplassene jeg hadde. Dessuten er det noe med frivilligheten; det er ikke like gøy å sitte hjemme alene når man . Sommeren har for så vidt vært helt grei, da har jeg bare tatt med meg frøkna og gått en tur i skog og mark når dagene har blitt  tunge. Nå som det  begynner å bli vinter her i nord, i hvert fall i høyden (savner fjelltur!) kjenner jeg veldig på følelsen av isolasjon. Ut denne måneden er jeg fortsatt student og har litt å drive med sånn sett, men jeg gruer meg til desember... Da er jeg ferdigstudert, og jeg regner med at alt av turmuligheter kommer til å være veldig begrenset. Så denne vinteren tror jeg blir tung :no:

Endret av Wilhelmina
Skrevet
16 timer siden, Salka skrev:

Ja, akkurat den drøftinga jeg savner også! Nå er klassa mi ganske liten, og det var ikke så mye drøfting i utgangspunktet, men savner det lille som var allikevel ? Får håpe det blir bedre til våren, ja, selv om jeg syns eksamen på nett er utrolig behagelig! 

Jeg synes også det å ha eksamen hjemme er godt! 
 

Også er jeg glad jeg får være mye med Eine nå som han er syk og jeg ikke vet hvor lenge han har igjen. Jeg har utviklet litt seperasjonsangst fra ham!

Skrevet
9 minutes ago, Poter said:

Også er jeg glad jeg får være mye med Eine nå som han er syk og jeg ikke vet hvor lenge han har igjen. Jeg har utviklet litt seperasjonsangst fra ham!

Hva er det som feiler han? Jeg begynner også å kjenne litt på det med å ha gammel hund, spesielt etter at kullbroren til frøkna mi døde tidligere denne uka :(

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Hva er det som feiler han? Jeg begynner også å kjenne litt på det med å ha gammel hund, spesielt etter at kullbroren til frøkna mi døde tidligere denne uka :(

Han har kreft. Han fikk diagnosen i januar og veterinæren gav han svært kort tid igjen. Men han er still going strong❤️ Han er glad og fornøyd med god livskvalitet, noe jeg er veldig takknemlig for!

  • Like 2
Skrevet

Jeg kjenner ingen papillon/phalene personlig. Vil dere med noe kjennskap si at de generelt er mer krevende enn puddel (toy/dverg/mellom)? Med krevende legger jeg i at de behøver mer mental/fysisk aktivisering for å trives f.eks. 

Skrevet

I dag ble jeg enda mer oppmerksom på hvor mye vanskeligere det er å gå tur med hunden på min venstre side. Et problem som kom med koronaen. Får nå har vi jo fått beskjed om at vi turfolk skal gå på venstre side av fortau/gangveier o.l. og det er utrolig mange som gjør som de får beskjed om ? 

Og jeg har en hund som ikke liker folk eller andre hunder, så jeg foretrekker å ha han ytterst på veien/fortauet. Lengst vekke fra folk og hunder. Men nei da, selv om jeg går så langt ute til siden som råd er, så er det alltid mange som likevel vil gå nærmest hunden min, enn meg. 

Så etterhvert gav jeg opp, og virret både på høyre og venstre side. Og det fikk jeg inntrykk av at veldig mange andre hund-eiere også gjorde. Det er tydeligvis slutt på at hunden skal gå på førers venstre side. Kan godt skjønne at dette er en vanskelig forandring for førerhunder. 
Det hadde helt klart også vært enklere for meg og min hund om vi kunne fortsette som det var før de nye korona-tur-reglene :rolleyes: 

(et hundeproblem som sikkert ingen andre har tenkt på ?)

Skrevet
8 hours ago, Wilhelmina said:

Hverdagen min er egentlig ikke så forskjellig. Jeg er ikke veldig sosial i utgangspunktet, og da pandemien traff satt jeg hjemme og skrev master. Det har jeg fortsatt med gjennom hele sommeren og høsten, og det har faktisk vært utrolig godt å ha noe sånt å fokusere mentalt på. Jeg merker allikevel at den sosiale distanseringen er tung, ettersom jeg har mistet alle de (få) møteplassene jeg hadde. Dessuten er det noe med frivilligheten; det er ikke like gøy å sitte hjemme alene når man . Sommeren har for så vidt vært helt grei, da har jeg bare tatt med meg frøkna og gått en tur i skog og mark når dagene har blitt  tunge. Nå som det  begynner å bli vinter her i nord, i hvert fall i høyden (savner fjelltur!) kjenner jeg veldig på følelsen av isolasjon. Ut denne måneden er jeg fortsatt student og har litt å drive med sånn sett, men jeg gruer meg til desember... Da er jeg ferdigstudert, og jeg regner med at alt av turmuligheter kommer til å være veldig begrenset. Så denne vinteren tror jeg blir tung :no:

Her var livet også egentlig litt sånn at det egentlig ikke ble så stor forskjell. Og det må man jo virkelig bare sette pris på. Men ja, jeg merker også at det at det blir mørkere nå - istedenfor lysere, som under første lockdown - er litt tungt. Håper i det minste vi får litt snø snart, sånn at turer i skogen blir litt hyggeligere...

Er helt passe introvert og trives godt hjemme, men jeg håper det er en vaksine rett rundt hjørnet på nyåret (eller enda tidligere). Det er faktisk både litt trist og slitsomt at det er så strenge restriksjoner på absolutt alle sosiale arenaer. Men en kombinasjon av hjemmekontor og kontor-kontor håper jeg at jeg kan fortsette med! Som andre her setter jeg også pris på å slippe reiseveien til jobb, selv om den ikke egentlig er så lang at jeg kan klage :)

Skrevet

Jeg går jo arbeidsledig, og opplever at jeg blir mer eller mindre fullstendig isolert. Ikke noe arbeidsmiljø, ikke noe sosialt miljø, jeg er som gamlingene som går en tur på butikken hver dag bare for å se andre mennesker. En stund hadde jeg litt fellesskap med noen kjente fra hundemiljøet, men etter at jeg bestemte meg for å flytte lenger unna nabolaget hun bor i har vi knapt hatt kontakt. Det siste året ville vært et helt annet for meg om jeg bare hadde hatt hund, men jeg kan ikke se at jeg får råd til det med det første. Jeg føler meg helt alene, og er livredd jeg ikke finner ny jobb før dagpengene går ut. Så ganske høyt stressnivå og null sosial omgang... jeg håper vaksinene funker og samfunnet kan åpne igjen, så det i det minste kan bli mulig å finne jobb igjen.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...