Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor fornuftige er vi egentlige når det kommer til kjøp av hund?


Recommended Posts

Skrevet
8 minutter siden, Krutsi skrev:

 

feks har jeg aldri møtt foreldrene til BC'n min eller vært hjemme hos oppdretter *host* 

Er det noe galt med det også, nå? (eldste hygenen bestillte jeg pr melding på fb. Nå har vi to fra samme oppdretter/tispe. Jeg har fortsatt ikke møtt noen av dem :P )

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*rekke opp hånda* Naboen fikk seg chihuahua. Jeg syntes at chihuahuaer var noe herk, masete små gneldrerotter uten oppdragelse. Men naboens lille nurk var nå veeeldig søt, da. Og så søt var han,

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktis

Jeg har sagt jeg skal være fornuftig neste gang, men det kommer jeg ikke til å være 

Skrevet

Jeg synes igrunnen at jeg er ganske fornuftig. Jeg har bestemt at jeg aldri skal ha mer enn to hunder, men to vil jeg ha. Det har jeg holdt meg til hittil. Jeg er ikke veldig glad i pelsarbeid, så det er jo ganske ufornuftig å skaffe seg to eksemplarer av en av de mest krevende rasene når det gjelder pelsarbeid, men når det nå er den rasen jeg vil ha og vet at jeg skal fikse det, så er det innafor. Nemlig. :aww:

 

Skrevet

Å skaffe seg en cavalier blir vel aldri fornuftig akkurat, men det var langt i fra noe impulskjøp. Jeg hadde fulgt utviklingen på rasen og ulike i oppdrettere i alle fall 15 år, om ikke mer, før jeg bestemte meg for å ta sjansen og landet på den hunden jeg har nå. 

Og jeg synes i alle fall at jeg er kjempefornuftig som har droppet alle umiddelbare planer om en hund nummer to, selv om det "riv i hjertet" :P 

Skrevet

Jeg er nok litt utenfor normalen, for jeg har aldri kjøpt eller tenkt å kjøpe på impuls. Alt har vært nøye gjennomtenkt, og har jeg hatt mine minste tvil har jeg droppet det.

Skrevet
10 minutter siden, Pringlen skrev:

Er det noe galt med det også, nå? (eldste hygenen bestillte jeg pr melding på fb. Nå har vi to fra samme oppdretter/tispe. Jeg har fortsatt ikke møtt noen av dem :P )

Nesten samme nivå her :lol: jeg møtte oppdretteren på en bensinstasjon oppi her da jeg hentet valpen, for han skulle likevel videre for å rekke noe.. :lol: 

gjør som jeg sier og ikke gjør som keg gjør :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Hund 1 var "impuls". Hadde lest litt om briard og synes de virket som kule hunder. Så på omplasseringssida jeg titta innom daglig på den tiden at de trengte krisehjem til en blanding med 75% briard i blodet. Tenkte at det hadde vært koslig å passe, og valpen kom hit. Tok 2 måneder før noen ville komme å se på henne. De fikk ikke komme hit for å si det sånn :lol: Hun skulle være her. Aldri angret, kunne aldri fått bedre hund. 

Hund nr 2 var mer planlagt. Lest mye om rasen, snakket med eiere men hilste ikke på mange individer (var få av dem på den tiden). Det virket som en rase som kunne passe meg. Valpen ble hentet etter å snakket med oppdretter siden parring. Det ble skuffende, og ikke en rase som passet meg. Så det blir ikke noe flere av den rasen. Likevel om jeg er glad i min hund.

Jeg kjenner jeg har tro på tilfeldigheter, ment to be og alt det der. Ingenting galt med god planlegging og vente på drømmevalpen! Men tror liksågreit at drømmehunden kan være noe du får "slengt i fanget" med vise forutsetninger om at det er en rase/miks/linjer du kunne tenkt deg. 

  • Like 1
Skrevet

Er det nå jeg skal være kjempekjedelig og si at mine hunder er veldig, veldig godt planlagt?:lol:
Selv da vi kjøpte vår aller første hund i 1999 var det mange år med planlegging, lesing av bøker, samt pass og trening av andres hunder før vi gikk til det skritt å kjøpe hund selv. Rasen var nok litt mer impuls, vi ville egentlig ha collie, men det var ikke plass til collie i bilen:lol: To voksne, tre barn og en sedan ble litt trangt innså vi, så da ble det den kokvaska versjonen:lol: Men det ble lest hauger av litteratur på rasen før vi bestemte oss. 
De øvrige hundene er resultat av eget oppdrett (Ganzie) og Inya og Miriel er resultat av årevis med studering av linjer, og mange år på valpeliste mens jeg ventet på rett individ. Miriel har jeg vel i grunn ventet på i nesten 10 år:lol: Fra første stund jeg så oldemoren hennes, Saeta, bestemte jeg meg for at jeg måtte ha valp etter henne. Men på grunn av ymse omstendigheter ble det ikke oppfylt før nå i år. (Og hun er veldig verd ventingen:wub:)

Men jeg har aldri vært på besøk hos oppdretterne til hverken Inya eller Miriel:lol: Hadde aldri møtt dem før vi møttes på flyplassen, både med Inya og Miriel, men det har vært mye korrespondanse via nett da:P

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes jeg har vært fornuftig noen ganger. Første gang jeg skulle kjøpe helt egen hund skulle jeg ha rottweiler og hadde en på prøve. Takk og lov hadde jeg, til tross for mine 18 unge år, nok vett og fornuft til å innse at dette ville bli for mye hund for meg. Så da senket jeg kravene mange, mange hakk og endte opp med whippet :P Som passet meg godt den første tida, men jeg ønsket meg etterhvert noe mer å trene med, så så veldig fornuftig var jeg nok ikke da jeg takket ja til Felix, en whippet på1 år. Det var nok mye impuls ja, selv om jeg faktisk ønsket meg en hund til så var ikke timingen perfekt, og ikke rasen heller.

Sheltie ønsket jeg meg i mange år og studerte stamtavler like lenge før det faktisk ble aktuelt å skaffe seg en. Da jeg kom over kullet til Blaze hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle ha sheltie, så det var ikke så veldig impuls, men jeg hadde i utgangspunktet sett for meg valp fra foreldre med noe mer å vise til enn utstillingsresultater. Jeg besøkte valpene to ganger og fant ut at de hadde mye lekelyst og var sosiale, det samme med mor, så da var den saken avgjort.

Nå som jeg planlegger kelpie, som jeg også har siklet på i årevis, har jeg lest og undersøkt mye hittil og føler ikke at dette blir noe impulskjøp da det tidligst vil bli valp til neste år, kanskje senere også. Jeg kjenner allikevel på at ønsket blir sterkere og sterkere og nå som jeg har bestemt meg for å skaffe en så hadde det ikke gjort noe om den dukka opp sånn i grei tid, men det er bare å smøre seg med tålmodighet for jeg vil virkelig ha magefølelsen med meg når jeg først skal ha hund nr 3 i hus og som er av annet kaliber enn det jeg er vant til. 

Skrevet

Siste tilskudd er vell på en måte det minst planlagte, men det var likevel et valg jeg tok i det å ikke orke å gjøre så mye research selv denne gangen men heller bare stole på oppdretter (som jeg kjenner til og mener er fornuftig). Skulle egentlig ha annen rase og :P Jeg kan absolutt være impulsiv, jeg har en flust av raser jeg ønsker meg, noen til tross for at de har ting jeg egentlig ikke ønsker, feks pelsstell. Det er og raser med ganske stort sprik i væremåte og egenskaper. Likevel så vet jeg at jeg tar ansvar for det dyret jeg måtte finne på å skaffe meg og det er gjennomtenkt i den forstand at jeg vet hva det innebærer. Noe annet ligger ikke helt for meg kjenner jeg, selv om det er mye som kan friste. Jeg er for redd for sykdommer osv. De kan jo dukke opp uansett selvsagt, men jeg føler en viss trygghet i å ha kontroll på så mye som mulig av linjer og arv osv.

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, 2ne skrev:

Takk :ahappy: Hun er supersøt! Jeg antar det kommer til å bli et problem, hvordan oppdrar man en sånn liten fjert, liksom? :lol: 

Sitat

Oppdrar? Hva mener du? Sånne små nussedusse små sukkerklumper trenger da ikke oppdragelse vel.. De er jo bare søte og sjarmerende uansett! :wub:

 

 

Skrevet

Tja! Første hund var spontan, men min andre er veldig veldig veldig planlagt! Ikke bare rasemessig, men også mtp livssituasjon. Jeg vet nøyaktig hva jeg vil ha, og jeg gjør grundig research. Så hundesonen har forandret meg veldig :)

Skrevet

Brukte laaaang tid på å finne hund nummer en. Skulle ha chihuahua, og det var det veldig mange andre som også skulle ha på den tid.

Jeg skulle helst ha langhår, og iallefall ikke korthåret black and tan.

Endte opp med korthåret black and tan. Haha!

 

Skrevet

Tjaa det var vel litt spontant, men samtidig ikke. En bekjent ventet blandingskull. Jeg sa egentlig nei. Men så fikk vi hilse på de og jeg var solgt. Selvom alt inni meg skreik: NEI, ikke vær så dum. Du vet at mor er litt så som så.

Jeg hørte ikke på mine egne advarsler og det har jeg fått angre bittert på. Jeg tenkte at min hund, den kommer til å bli perfekt. Endte opp med en hund som har veldig mye redsler og problematferd. Jeg har periodevis grått meg i søvn og vært usikker på om jeg orker det mer. 

Neste gang blir det gjort litt mer research før neste valp blir kjøpt. Jeg elsker hunden min og ville aldri gitt henne opp, men jeg orker ikke dette en gang til altså:P

Skrevet

Jeg er vel litt sånn midt på treet impulsiv :P Rase er planlagt, men valpekjøp har vel tidvis vært litt i overkant av impulsivt. Schäferen hadde jo vært planlagt i årevis, men fikk ikke lov til å få schäfer hjemme. Så 2 mnd. etter jeg flytta hjemme i fra dukka det opp en schäfervalp i heimen. Som jeg fant på finn.no :lol: Men sjekka litt ut oppdretter og forhørte meg med jungeltelegrafen før jeg kjøpte da. Reiste og traff de da de var 6 uker gamle og valgte meg ut en favoritt. Sa at fikk jeg ikke den kunne det være det samme *ler* Heldigvis var det bare jeg som syntes hun var mest sjarmerende. 

Whippet 1 var rimelig nøye planlagt. Jeg venta på det kullet i over et halvt år før de ble født. Vil ikke si det var impuls. Whippet nr. 2 er ca. så impuls man får det. Jeg hadde nettopp mista schäferen og trodde hjerte skulle briste. Ville ha to hunder, men orka ikke tanken på schäfer der og da. Oppdretter til min første whippet hadde verpeklar tispe og hinta rimelig tydelig om at hun gjerne kunne tenke seg å gjøre sørlending av enda en whippettispe. En uke etter de var født så sa jeg ja til å ta en av tispene. Jeg hadde nok allerede bestemt meg for en stund siden, ville bare ikke innrømme det, for jeg hadde allerede bestemt navn og bestilt klær på til den på wish(er jo så lang leveringstid må vite!) før jeg faktisk sa ja :lol: Begge whipsene er forresten hentet på flyplassen 8 uker gamler, usett. Tror kanskje jeg har møtt en av foreldrene, ikke helt sikker :innocent:

Jeg angrer ikke egentlig på noen av kjøpene, men skulle nok kanskje ønske jeg hadde hatt _litt_ mer is i magen med whips nr. 2. Selv om jeg digger klovnebikkja og hun skal ingen steder, så hadde det nok ikke vært whippet jeg hadde kjøpt om ikke akkurat det kullet hadde vært tilgjengelig der og da. Men men, jeg hadde jo planer om å ha to whipser og en brukshund, såh. Da blir det tre hunder :P Jeg tok ikke med i beregningen at jeg skulle få en kjærest med en hund fra før som også vil ha en hund til...såeh...5 hunder da? 

  • Like 1
Skrevet

Jo eldre jeg har blitt og jo flere hunder jeg har hatt, jo mer planlegger jeg og jo mindre spontanitet er det over hundekjøp. Da jeg kjøpte min aller første hund, en labrador, var det ren impuls - jeg hadde ikke engang penger og måtte be min far betale for hunden... . Han var en kjekk kar, snill, lettrent, veeeeeldig glad i tisper og stakk ofte av hjemmenfra. HD grad C, ble 11 år gammel. 

De siste hundene har NESTEN alle vært godt planlagt, noen mye mer enn andre. Av de fire vi har i huset nå er ene planlagt i ett år, ene i 4 år, en i ca 6 mnd og ene flytta bare inn her uten noen form for planlegging.... :D:thumbs:

Skrevet

Både og. At jeg skulle ha hund hadde jeg planlagt i et par år. Visste jeg skulle ha spaniel. Men hadde egentlig slått fra meg rasen siden jeg synes de var stygg(utstillingsklipp).

En siste sjekk på de andre spanielene og oppdrettere på Canis, så dukket det opp en oppdretter i nærheten som skulle ha kull i veldig nær fremtid. Reiste på besøk, og moren var akkurat en spnn hund jeg ville ha. Trygg og sosial. Begge foreldre var helsetestet. 

Men jeg endte likevel opp med en hund med HD, en haug med allergier og usgabilt gemytt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg følte meg fryktelig fornuftig for ett år siden i hvert fall. Bestemte meg for rase for flere år siden, valgte oppdretter for to år siden. Planla å skaffe meg hund nr 2 i friår etter bachelor, og da skulle jeg ha så så mye oppsparte penger og egnet sted å bo. Hva gjør jeg når oppdretter spør om jeg vil ha valp fra dette kullet (som ble født i sommer) før jeg engang er ferdig med første år på universitetet? Jeg takker nei fordi jeg er fornuftig (og ikke har mulighet til valp atm). :sleep: Så oppdretter (den sniken...) vifter med den som blir igjen lenger enn de andre og jeg ropte nærmest SOLGT! før jeg fikk tenkt meg om. 

Kanskje ikke best timing, men jeg vet at hvis jeg hadde takket nei hadde jeg angret noe sinnssykt de neste årene. :P

 

Skrevet

Alba er sånn semi-planlagt. Hun er mellompuddel fra riktig oppdrett, men kom ca. 8 måneder før vi planla og etter "feil" hund. Heldigvis ville tilfeldighetene det til at Malin hadde valper, og vi fikk komme å hilse. Vi forelsket oss totalt i både Malin og lille Hedvig (Alba), og da vi fikk tilbud om Alba var det ingen tvil! Tidspunktet ble perfekt for en liten valp og  hun er til nå fra det siste kullet fra oppdrettet før det kommer valper til neste år, så vi var rett og slett maks heldige med timing og hund!

Skrevet

Planlagt? Første var "planlagt", som i at jeg hadde planlagt å kjøpe hund. Joda, hun var så planlagt som det kan bli når man er 16 år og må ha valp som skal være leveringsklar i god tid før sommeren er over. Jeg hadde riktignok ringt klubbens valpeformidler og funnet de kullene som passet inn i tidsskjema og var geografisk innen rekkevidde (les, fylket). Men endte likevel opp med å ringe på en annonse i avisen. 

De andre har ikke vært spesielt planlagte. Den eneste valpen jeg planla fra før tispen løp, fikk jeg ikke (var ikke nok i kullet) :lol: Deretter har de liksom bare dukket opp. Siste ble bestilt via facebook her også. Ikke møtt oppdretter, ikke møtt foreldredyr, men jeg bare måtte ha etter den kombinasjonen. 

Skrevet
7 hours ago, QUEST said:

Oppdrar? Hva mener du? Sånne små nussedusse små sukkerklumper trenger da ikke oppdragelse vel.. De er jo bare søte og sjarmerende uansett! :wub:

Det er ikke alltid disse små nussedusse sukkerklumpene er søte når de mangler oppdragelse nei, jeg hadde ikke tenkt hun skulle bli sånn.. Til tross for navnet :teehe: 

Skrevet
2 timer siden, 2ne skrev:

Det er ikke alltid disse små nussedusse sukkerklumpene er søte når de mangler oppdragelse nei, jeg hadde ikke tenkt hun skulle bli sånn.. Til tross for navnet :teehe: 

Navnet ja..spørs om det var så fornuftig det navnevalget.. :D Du får bare håpe hun ikke lever opp til navnet menne..i så fall så,blir det jo ett bittelite søtt monster da:ahappy:

Skrevet
16 timer siden, Lene_S skrev:

voff kunne vi kjøpe, på den betingelsen at jeg utsatte kjøp av minigris, som var planlagt til året etter.

Minigris ja..jammen ikke rart kona gikk  med på at du fikk kjøpe hund! :D For mange år siden da dette med minigris ble en greie, så ville jo jeg også ha minigris! Det var i tillegg en oppdretter i nærheten, så alt lå liksom til rette. Heldigvis!! så traff jeg på en som hadde fått seg minigris og denne var da riktig søt og artig.. Da en trapp skulle forseres så ville ikke grisen gå i trappa, så eieren løftet den for å bære den opp trappa. Du milde..:blink: Hylene som grisen klemte utav seg var i glass-skjærer kategorien! Planen om minigris ble parkert, godt og grundig! :D

Skal du fortsatt ha minigris forresten? 

Skrevet
50 minutes ago, QUEST said:

Navnet ja..spørs om det var så fornuftig det navnevalget.. :D Du får bare håpe hun ikke lever opp til navnet menne..i så fall så,blir det jo ett bittelite søtt monster da:ahappy:

hehe.. Vel, jeg vil heller at hun skal bli et monster enn en sånn liten en som står og graver på beina til eieren og vil opp fordi den er for redd og uselvstendig til å stå på bakken alene :P Enn så lenge ser ikke det ut som et problem, snarere tvert i mot, hun har ingenting i mot å være alene litt hun, så i stad forsvant hun rundt feil hushjørne og gikk på tur alene mot naboen. Godt hun har korte bein, så hun ikke kommer seg så langt :teehe: 

Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Minigris ja..jammen ikke rart kona gikk  med på at du fikk kjøpe hund! :D For mange år siden da dette med minigris ble en greie, så ville jo jeg også ha minigris! Det var i tillegg en oppdretter i nærheten, så alt lå liksom til rette. Heldigvis!! så traff jeg på en som hadde fått seg minigris og denne var da riktig søt og artig.. Da en trapp skulle forseres så ville ikke grisen gå i trappa, så eieren løftet den for å bære den opp trappa. Du milde..:blink: Hylene som grisen klemte utav seg var i glass-skjærer kategorien! Planen om minigris ble parkert, godt og grundig! :D

Skal du fortsatt ha minigris forresten? 

Minigris ja, den var mini i ca 6 mnd før han vokste ut av huset :lol: Og som han hylte når vi løftet han, når vi kjørte bil og når vi gjorde noe han ikke ville :aww: Han var definitivt ikke et fornuftig og vel planlagt kjøp, litt mer sånn herreguuuuuuud så nusselig!! :blissysmile:

Skrevet

det gikk egentlig gærent for sju år siden, da havna vi skikkelig utpå. Skulle kjøpe en valp for å gjøre seksspannet komplett. Kjøpte to. Nå har vi 15. 

 

(når det er sagt, valg av individer er fornuftig om jeg tør påstå det. Setter meg godt inn i linjer osv før vi velger valp)

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...