Gå til innhold
Hundesonen.no

Sofa - hva er best


Justisia
 Share

Recommended Posts

Med tre hunder i hus, hvor av den ene er stappa full av hvite små stikkhår som fester seg på så og si alt, vurderer jeg å skaffe meg ny sofa. 
Men, hva er best?
Hva er lettest å holde rent?
Den må ha litt størrelse, hjørne eller med sjeselong.
Skinn får visst riper, og skinn er ikke spesielt behagelig om mot bare legger og lår, særlig ikke på sommerstid. 
Noen som har tips/anbefalinger?

Ja, hundene er i sofaen.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har skinn nå og kommer til å fortsette med det. Ja, det blir riper om han graver i sofaen, men det får han jo ikke lov til. Ellers er det bare å tørke av den med fuktig klut og så er den som ny... det er gull verdt nå når han legger igjen sand selv om vi skyller bena etter tur!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg avskyr skinnmøbler, så her går det kun i stoffsofa. Har en i noe microfiberliknende stoff, som jeg er veldig fornøyd med. Men jeg har ikke korthåret hund med små stikkhår, så usikker på hvordan den håndterer det [emoji14]

Hadde skinnsofa en kort periode, og da fikk ikke hunden være oppi. Det var en sjelden gang han glemte seg, og det var nok til at det ble riper i den. Samme med skinnsofaen vi hadde på jobb. Den ble grisestygg. Men det er sikkert stort sprik i kvaliteten, noen tåler det sikkert bedre enn andre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skinn, ja, sjølv om det kan vere kaldt/varmt/klamt å sitte i. Ser overraskande bra ut sjølv etter å ha blitt herja i, og lett å halde rein. Me har tepper/puter i for vår eigen del. :P  Det finst vel i dei fleste størrelsar og variantar, Eg tykkjer egentlig stoffsofa er generelt finare, men fullstendig upraktisk.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg nekter å ha noe annet enn skinn. Den jeg har nå er av god kvalitet, så det skal litt til at det blir riper i den. Hund og unger herjer en god del, og den ser nesten strøken ut. Men jeg tar heller noen riper enn at sofaen blir møkkete og er tungvint å vaske.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skinn duger ja. Usikker på om vår er ekte, tilogmed, men funker utmerket.

Jeg må innrømme at jeg savner litt den mykheten man får i stoffsofa ja. Så jeg tenkte på det her om dagen da jeg drømte om ny sofa. Semsket burde da fungere vel så bra som glatt skinn?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skinnsofa av god kvalitet. Her har jeg en dober som spinner riper i sofa, spes på armlenene, men etter en runde med skoimpregnering! (minkolje) er det kun et par små merker igjen. Om man ser bort fra ren slitasje, tenk hvor mye skinnet beskytter innerputer for lukt, sand, hår, og annet... Dere med stoffsofa, har dere prøvd å vaske putene? Yuk!! 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sitte eller ligge på skinn er noe av det værste som finnes, så her har vi stoffsofa. Billig og enkel hvit Ektorp hjørnesofa, avtag- og vaskbare trekk man også kan kjøpe flere typer av. Vi har et sort og et hvitt sett, den ene røyter sort og den andre hvitt, de begge er konstant skitten. Jeg hater å støvsuge sofa, så har kapitulert til å bruke tepper i den som er enda enklere å vaske :) 

IMG_2139.thumb.JPG.224379cfafe7d00314f543f625838d9b.JPG

Nå er det et par dager siden teppene ble vasket, så tilhørende nedsittet og skitten..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skinn er helt klart det beste... Men synes ofte ikke de er så gode å sitte i. Nå har jeg en sofa i mikrofiberstoff og det funker bra. Fester seg ikke så mye hår. Men har tepper på setene uansett, mtp slitasje og sjit. Neste sofa blir nok en stoffsofa med mindre jeg finner en digg skinnsofa. Selv om jeg synes skinnsofa er litt groteskt og på en måte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoffsofa, fordi vi ikke liker skinnsofa. Har teppe der hundene ligger mest, men de har tilgang til hele sofaen. Det tar 10 min og rulle av sofaen, vi gjør det kanskje hver 3 uke. I røyteperiodene går vi over sofaen med fuktig gummihanske. Det tar lenger tid, men det fjerner så godt som alle hårene. Klart det er mer jobb enn med en skinnsofa, men skinnsofa er uaktuelt for vår del, så da får vi bare ta den jobben.

Nå røyter våre hunder veldig lite da, det er f.eks minimalt med synlige hår utenom akkurat under røyteperioden.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg stoffsofa, det fungerer greit her, det er avtagbare trekk og jeg legger tepper der hundene ligger mest.. Eller, pudlene ligger mest oppå ryggputene, Nora ligger stort sett på gulvet, så det blir der de ligger mest på sittedelen. 

Vi hadde skinnsofa helt frem til for noen få år siden, og det var praktisk, men jeg savner ikke skinnsofa nå. Det er ikke så mye mer jobb med stoffsofaen, syns jeg, men det kan jo være fordi at 2/3 av hundeflokken er røytefri :P Det eneste jeg savner er ryggputer som sitter fast, her er putene løse, og siden pudlene ligger på de så synker de sammen til en liten tjukk upraktisk pute etterhvert :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, simira skrev:

Semsket burde da fungere vel så bra som glatt skinn?

Jeg hadde en semsket skinnsofa før tror jeg. Den var ihvertfall lignende det i stoffet. Aldri hatt en bedre sofa! Den var så deilig å sitte i, og hårene ble av med en gang man støvsugde over med sånn munnstykke til støvsugeren som man gjerne bruker i sofa. Den hadde noen flekker fra før som ikke gikk bort (vi fikk den gratis på Finn), men vi bare la saueskinn over det. 

Hos foreldrene mine (hvor jeg bor nå) har de en grå stoffsofa. Jeg ser aldri hundehår i den, jeg aner ikke hva som er greien med denne sofaen. Men den er helt genial sånn i forhold til hår. Den har type grå og hvite tråder i seg. Hundene i huset røyter hvite, brune, grå og sorte hår. Ingenting som synes! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skinn! Nei, det er ikke nødvendigvis det beste å sitte i(men det finnes mange som er gode og), spesielt om sommeren om man har shorts e.l. men stoffsofa synes jeg er et mareritt med hund. Ikke bare om man ser hår eller ikke, men de er jo der. Og hår rundt om kring er irriterende. Noe blir det selvsagt uansett, men betydelig mindre jo mindre sånne stoffting man har som trekker de til seg. 

Det er jo ikke noe større utfordring med riper i skinnet enn nupper/slitasje i stoffet. Med 2 malamuter på +- 40 kg og 3 hunder på 25 kg så har jeg enda ikke hatt problem med at skinnsofaen blir stygg/ripete, og det uten å være veldig forsiktig. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har sofa fra Bolia i stoffet "mind, light grey". Finnes i mange ulike farger. Det er et ekstremt slitesterkt stoff, skikkelig motstandsdyktig mot flekker og kan vaskes. Vi har ikke trengt å vaske det siden vi kjøpte sofaen (2 år siden). Det er samme type stoff som brukes i setene på offentlig transport flere steder. Dessuten er det kjempefint :wub: og frastøter seg hår synes jeg. Anbefales!

Mini ligger masse i sofaen, gjerne uten pledd. Krølle ligger på pledd i sofaen hvis hun vil opp. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en grå stoffsofa. Du ser ikke hundehårene i den, men jeg vet de er der *ler*. Vi hadde skinn før. Jeg er for det meste veldig fornøyd...utenom i dag når vi oppdaget at valpen hadde tissa i den...da er det gørr med stoffsofa. Satser på at eddikvann og tørkepapir gjorde susen for både lukt og flekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag hade en svart tygsoffa när hundarna flyttade in, den var inte svart länge efter det för att säga som så...
Förra året fick ta över en gammal skinnsoffa och jag kommer aldrig mer ha tygsoffa så länge jag har hund, skinnsoffa är briljant. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hater skinn, så her er det stoffsofa. Så lenge man velger riktig farge så vil ikke dritt synes. Vår er mørke grå. Hunden vår røyter ikke men drar med seg mye sand og drit. Enkelt å støvsuge den og trekkene kan vaskes. Hun har et saueskinn hun som ofte velger å ligge på. Dekker den kun til med gamle laken og tepper når hun har løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...