Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
5 timer siden, MarieR skrev:

Gratulerer! Synd med den som ikke klarte seg, men småen som er igjen får i alle fall mer enn nok mat :P Han ser kjempefin ut, veldig jevnt tegnet! :)

Jeg tror han vil bli tegnet mer som mamma'n sin når snuta strekker seg - en mørk side og en lys side. Det er ikke så lett å se på inntrykte, nyfødte snuter, men jeg synes det er en pitteliten forskjell. Det står i rasebeskrivelsen at de skal ha et symmetrisk snutebånd, men det er aldri noen som har kicket på at Foenix ikke har det, så han er i bunn og grunn helt perfekt tegnet. Han har fire hvite poter (ønskelig, og underlig nok noe som flere dommere har trukket for hos Foenix, som "bare" har tre hvite poter - det er ikke en feil), han har en liten haletipp (ønskelig, men ikke krav, men veldig gledelig når de innimellom dukker opp), og det er hvitt der det skal være i hodet. 

5 timer siden, Kaja skrev:

Gratulerer med den lille! Og synd med den andre :(

 

Pleier ikke bernere normalt å ha ganske store kull? 

Tja, oldemora til Foenix fikk tre kull, og der var det 1, 12 og 6 valper. Det er vel et statistisk gjennomsnitt som sier 5.3 valper eller noe rundt der, men det er ikke unormalt med større eller mindre kull. De er dårlige på å holde seg til statistisk normalitet, disse avlsdyrene.

5 timer siden, Wachita skrev:

Han har et lyn i panna :wub:

Gratulerer med fin valp! Og veldig synd med de andre "/ 

Han har det! Jeg bestemte meg for lenge siden at valpene i dette kullet skulle oppkalles etter hekser og trollmenn i min favoritt bokserie; Discworld. Så litt artig at han er en trollmann med lyn i panna, uten å være You Know Who - The Other Who.

Tusen takk for alle gratulasjoner og fine ord!

Jeg har duppa en times tid i valpekassa, og vært stor skje for Foenix, som har blundet i armkroken min mens Ridcully hang fast i puppen hennes. 

  • Like 3
  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Palmesøndag er termin for Foenix, og jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å se hva hun gjemmer på. Foenix er ei fire og et halvt år gammel berner sennenhundtispe, røntget fri for HD og AD, cert

Tusen takk, folkens, dere er gode. Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hv

Seks uker drektig-ish, og her er et ferskt bilde av den vordende mor - puppy-tummy'en synes nå fra alle vinkler, ikke bare når hun ligger på rygg og snorker.

Skrevet

Gratulerer så mye med den lille, vakre valpen! :-) Veldig synd den andre ikke klarte seg, men er dessverre slik som skjer. -Og veldig godt for alle at det i alle fall er en frisk valp. Kos dere med valpetida! :-) 

Skrevet
På 23.3.2016 at 9:02 AM, Lemen skrev:

Gratulerer så mye med den lille trollmannen, eller som to av mine favoritt karakterer ville sagt: -CONGRATULATIONS og -SQUEAK :)

Hahahaha, herlig - veldig hyggelig at noen tar referansen. Jeg har hittil fått foreslått at navnet er rektoren på Hogwarts eller en trylleformel fra Harry Potter. 

Jeg skal se om jeg får oppdatert hjemmesiden nå, og da kommer forklaringen på navnet også.

På 22.3.2016 at 9:29 PM, Tøfflus skrev:

Gratulerer så mye og kos deg med verdens fineste påske-egg :heart:

12440392_10156577062240136_1223326145397

Dette, mener du? :heart:

Ridcully har skremt sin oppdretter de siste dagene ved å følge boka! Hittil har alle valper hos meg økt vekt fra første stund, mens Ridcully sank i vekt etter både første og andre døgn. Og fordi jeg ikke er vant til det, var det nok til å gjøre meg noe over komfortabelt bekymret. Men nå har han økt i vekt igjen, og jeg regner med at han skal passere fødselsvekta si snart - han veide ved ankomst 561 gram, har vært nede i cirka 505, og var i morges på cirka 530. Jeg mistenker at Foenix var litt sen med å slippe melka, for jeg ser nå at han ligger lenger ved puppen om gangen og har lenger pauser mellom hvert måltid, han har fått mer bollemage, og selvfølgelig så virker jurene hennes mer fylte enn de var om mandag - i hvert fall noen av dem, andre har omtrent gått tilbake til normalt. Men hun trenger jo ikke full melkebar til en singleton.

Jeg ser ikke mye til Ridcully i løpet av dagen - han ligger stort sett et eller annet sted på mamma sin kropp, og sort valp forsvinner lett i sort pels. Men hun ligger alltid slik at han er trygg, det er fascinerende å se på hvordan hun holder kroppen og bein i lufta etter behov, så han kan ligge trygt mellom bakbeina eller i armhulen uten å bli skvist. 

I natt sov jeg uavbrutt fra ett til syv uten forstyrrelse, så det er en god følelse - for jeg våkner med en gang han klynker. Jeg kan sove gjennom brannalarmer, vekkerklokker, ringeklokker og tordenvær ellers - men kommer det et lite misfornøyd klynk fra ham, så er jeg øyeblikkelig våken. Men da har vi nok funnet en god rytme og harmoni i heimen, så langt i hvert fall. 

  • Like 11
Skrevet

Lille Ridcully sovnet inn i går. Han gikk ned i vekt hver dag, ingenting hjalp, og han ble bare svakere og svakere, mer og mer apatisk. Jeg begynte å tilleggsfôre, ga han store porsjoner annenhver time, og likevel gikk det galt. Han ble mindre og mindre interessert i mat, og til slutt kastet han opp det han fikk. Han er dessverre et klassisk eksempel på FPS (Fading Puppy Syndrome), og hadde han ikke sovnet inn i går kveld hadde jeg nok latt ham få slippe i dag.

Jeg er helt knust, og akkurat nå er det ikke morsomt å drive med hund i det hele tatt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...