Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Palmesøndag er termin for Foenix, og jeg gleder meg selvfølgelig veldig til å se hva hun gjemmer på. Foenix er ei fire og et halvt år gammel berner sennenhundtispe, røntget fri for HD og AD, cert

Tusen takk, folkens, dere er gode. Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hv

Seks uker drektig-ish, og her er et ferskt bilde av den vordende mor - puppy-tummy'en synes nå fra alle vinkler, ikke bare når hun ligger på rygg og snorker.

Skrevet

Så utrolig trist og urettferdig :hug: Det var jo ikke slik det skulle bli :console: Håper det etter forholdene går greit med deg og mammaen :heart: 

Skrevet

Fy f... Noe så forbaska urettferdig. Stakkars lille som ikke fikk en sjanse til å prøve seg på livet. Og du, SFX, som må tåle slag på slag. Jeg blir så sint og trist på en gang. Stor klem til deg som må reise hodet ditt nok en gang, ta et dypt magadrag og ta livet ved hornene. 
Ta tiden du trenger, det fortjener du. Det krever så mye, knust håp, knust hjerte. Men du kommer til å reise deg nok en gang, for du har den styrken og det engasjementet som er beundringsverdig. Følelsene du har nå beviser det, for du har kjent på de før, og du har klatret deg opp igjen og igjen etter mange tap. Jeg skulle bare ønske du kunne slippe. 

:heart: 

  • Like 4
Skrevet

Tusen takk, alle sammen!

Det er et hardt slag i magen og hjertet, og jeg har brannsår under øynene etter å ha tørket tårer og enda flere tårer. Men vi reiser oss opp igjen. Det viktigste nå er Foenix, tross alt - i går var ikke den enkleste dagen for henne, hun måtte opp på soverommet og sjekke valpekassa et par ganger (jeg lar henne gjøre det, tror det gir henne mer ro enn om hun stenges vekk), og hun satt mye tett inntil meg og virket sånn passe betutta. Men det kan jo være at hun merket min sinnsstemning vel så mye også. Jeg har sovet to netter på sofaen, for jeg orker ikke å sove i senga som står inntil valpekassa, og jeg har ikke orket å demontere den enda. Kanskje i morgen...

I dag synes jeg hun er tilbake til sitt vanlige seg, og jeg jobber med å legge planer og gjøre avtaler så vi kommer oss litt ut av huset. Det er veldig tomt her uten den lille, og kalenderen ble også plutselig veldig tom. Men vi karrer oss tilbake.

Jeg er ikke direkte klar for å planlegge nytt kull enda, og jeg har øyeblikk hvor jeg benekter at jeg noen gang kommer til å ha valper igjen. Men gi meg et par uker, så har jeg nok revidert den holdningen.

Takk for omtanken, det er godt å vite at andre forstår hvor trist og urettferdig dette føles.

Skrevet

Å, nei, dette var virkelig trist å lese! :(

Føler veldig med deg og hundemammaen! Vanskelig å finne ord som trøster i en slik situasjon. Det kan jammen være hardt å være oppdretter. 

Du får ta tida til hjelp og ta godt vare på deg selv og hundemor. 

Skrevet

Tusen takk, folkens, dere er gode.

Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hvor kjapt hunder kommer seg etter ulike former for traumer og andre store opplevelser. Hun var i fullstendig supermamma-modus, og klarer likevel å riste av seg hormoner og instinkt. Jada, det er fremdeles litt melk, puppene har ikke seget tilbake, og hun har vært i bedre muskelkondisjon takket være at hun skåner kroppen under drektigheten - men i dag har jeg ikke sett henne grave eller lete en eneste gang, så jeg tror hun rent psykisk er så godt som ute av mammamodus. Hun koser seg på tur (hun må tvinges ut av huset når hun har småvalper, og pistrer frustrert om vi går for langt fra huset - det vil vel si mer enn ti meter fra døra), og har de siste dagene fått boltre seg med støvtørking av gamle LP-kunnskaper. Hun bobler over av livsglede, og jeg er så stolt over henne.

Det er rett og slett uvirkelig at hun for bare ei uke siden lå i valpekassa med sin lille, og nå er det som om det aldri skjedde.

12890859_10156623911340136_1496462701599

  • Like 25
Skrevet
12 timer siden, SFX skrev:

Tusen takk, folkens, dere er gode.

Bare for å avslutte min beretning for denne kulltråden på en positiv tone, så legger jeg ved et bilde fra dagens LP-trening. Jeg blir så imponert når jeg ser hvor kjapt hunder kommer seg etter ulike former for traumer og andre store opplevelser. Hun var i fullstendig supermamma-modus, og klarer likevel å riste av seg hormoner og instinkt. Jada, det er fremdeles litt melk, puppene har ikke seget tilbake, og hun har vært i bedre muskelkondisjon takket være at hun skåner kroppen under drektigheten - men i dag har jeg ikke sett henne grave eller lete en eneste gang, så jeg tror hun rent psykisk er så godt som ute av mammamodus. Hun koser seg på tur (hun må tvinges ut av huset når hun har småvalper, og pistrer frustrert om vi går for langt fra huset - det vil vel si mer enn ti meter fra døra), og har de siste dagene fått boltre seg med støvtørking av gamle LP-kunnskaper. Hun bobler over av livsglede, og jeg er så stolt over henne.

Det er rett og slett uvirkelig at hun for bare ei uke siden lå i valpekassa med sin lille, og nå er det som om det aldri skjedde.

12890859_10156623911340136_1496462701599

Hunder er gode sånn, vi mennesker har jammen litt å lære av de fantastiske dyrene vi deler våre liv med :)

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...