Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

18 minutter siden, Krutsi skrev:

Hvis du trenger noen å snakke med, så er det bare å sende på meg ei melding, evt for å legge meg til på Facebook :) 

jeg har også kjent på angsten, for hver fødsel, men det var dog lettere med første ungen enn andre, for da ante jeg ikke hva jeg gikk til :aww: fødsel nr 2 var vondere i tillegg, så ved en evt fødsel nr 3, så skal jeg fortrenge alt i forveien :lol: 

Tack snälla! Jag tar dig på ordet och sänder dig ett meddelande snart :flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

2 timer siden, Vimsan skrev:

Jag är så rädd ?? tack :flowers: jag har termin den 2 augusti så jag går in i vecka 37 nu till helgen. 

Jeg var vettaskremt med nr. 2. Men jeg fikk epidural. Det er en fantastisk ting. Det ble 2 barn til etterhvert. Det at jeg visste at jeg kunne få epiduralbedøvelse hjalp veldig mye så jeg ikke var så skremt med de 2 siste.

Men det er kanskje tanken på at kroppen tar styringen som er skremmende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, MarieR skrev:

Tack :hug:

2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg var vettaskremt med nr. 2. Men jeg fikk epidural. Det er en fantastisk ting. Det ble 2 barn til etterhvert. Det at jeg visste at jeg kunne få epiduralbedøvelse hjalp veldig mye så jeg ikke var så skremt med de 2 siste.

Men det er kanskje tanken på at kroppen tar styringen som er skremmende?

 

1 time siden, Lillekrapyl skrev:

Er kanskje tanken på at en ikke vet hva en går til? Hvordan fødselen blir, hvor lang tid det vil ta, hvor vondt det vil gjøre, osv?

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så nydelig og blid MarieR! :wub:

Gratulerer masse rosinbolle! :flowers:

Fødsel var ikke så vondt for meg om det er noen trøst Vimsan. (Riene startet svakt direkte etter at den gikk. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Vimsan skrev:

Tack :hug:

 

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

:hug:

 

Jeg hadde nok en sånn fødsel som kan skremme mange ser jeg i ettertid, så skal ikke utbrodere den (styrtfødsel), men til tross for det hadde jeg en superfin opplevelse! Følte aldri at smertene var uutholdelige (fødte uten smertestillende, rakk ikke), de førte jo fremover til et mål liksom. Husker jeg tenkte veldig på at hver rie gjør at det er en rie mindre til han kommer, det hjalp meg. Og alt forsvant når han kom ut, det var det mest utrolig som alle sier og jeg ikke trodde på på forhånd, hvordan alt bare slapp når babyen var ute. Jeg var også veldig heldig med jordmor syns jeg, selv om ting gikk heftig fort var hun veldig rolig, trygg og tydelig, og særlig det siste var viktig for meg, og det er noe jeg kommer til å be om hvis jeg skal føde igjen engang. Tydelige beskjeder på en forståelig måte var alfa og omega! Eksempelvis om pusting og pressing, det hjalp når jeg fikk til å høre på henne fremfor å prøve selv. Så det er egentlig mitt beste tips, ikke hver redd for å be om veiledning fra jordmor, og be henne være tydelig om du kjenner at det hjelper deg. For det er ikke sånn at du skal trenge å føle deg alene eller at du må finne ut av ting selv :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.7.2016 at 8:08 PM, Wachita skrev:

 

 

59 minutter siden, Krutsi skrev:

Ja, det er helt merkelig hvordan smertene bare slipper fullstendig taket med en gang ungen er ute.. 

Hadde du ikke etter-rier du? :P

 

Fødsel er rare greier.. første gang hadde jeg epidural og syntes smertene var veldig overkommelige. Men jeg var ganske i min egen boble og lite til stede, særlig etter fødselen, følte jeg. Denne gangen var kun med lystgass, smerter av en helt annen karakter men fremdeles overkommelig. Men jeg var mye mer til stede og kroppen fungerte mye bedre etterpå og det synes jeg var verdt det. 

 

I går fikk de to jentene/ansatte som har vært mest med Tuva gave av oss, siste dag på litlebasen. Heldigvis blir hun ene med videre. De fikk en ganske fin gave hver og jeg skrev et slags brev til de så jeg fikk ut på papir hvor imponert jeg har vært over engasjementet deres med Tuva. Det har virkelig vært langt over det jeg forventet og det er veldig åpenbart at de oppriktig er glade i ungene de jobber med og veldig personlig engasjert. Da fortjener man virkelig å få vite det synes jeg. De gråt veldig og ble fryktelig glade, så da var det verdt å gå litt ut av komfortsonen min (jeg er ikke helt typen til sånne sentimentale ting :P ). 

Nå venter fire uker ferie med de beste jeg vet om. Vi skal leke, gå turer og finne på så mye kjekt og.ha så god tid sammen. Herlig! 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

 

Hadde du ikke etter-rier du? :P

 

Fødsel er rare greier.. første gang hadde jeg epidural og syntes smertene var veldig overkommelige. Men jeg var ganske i min egen boble og lite til stede, særlig etter fødselen, følte jeg. Denne gangen var kun med lystgass, smerter av en helt annen karakter men fremdeles overkommelig. Men jeg var mye mer til stede og kroppen fungerte mye bedre etterpå og det synes jeg var verdt det. 

 

I går fikk de to jentene/ansatte som har vært mest med Tuva gave av oss, siste dag på litlebasen. Heldigvis blir hun ene med videre. De fikk en ganske fin gave hver og jeg skrev et slags brev til de så jeg fikk ut på papir hvor imponert jeg har vært over engasjementet deres med Tuva. Det har virkelig vært langt over det jeg forventet og det er veldig åpenbart at de oppriktig er glade i ungene de jobber med og veldig personlig engasjert. Da fortjener man virkelig å få vite det synes jeg. De gråt veldig og ble fryktelig glade, så da var det verdt å gå litt ut av komfortsonen min (jeg er ikke helt typen til sånne sentimentale ting :P ). 

Nå venter fire uker ferie med de beste jeg vet om. Vi skal leke, gå turer og finne på så mye kjekt og.ha så god tid sammen. Herlig! 

Jo, det hadde jeg.. Men de ble fikset av Paracet og naproxen.. Så i forhold til fødselen, var det ingneting :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Hadde dere etterrier på første fødsel også?

Jeg hadde ikke, men hører mange får det på fødsel nr 2.

Hadde etter første også, men da var det mest når jeg ammet. Denne gangen var de ganske heftige fra etter fødsel og jeg som ikke liker be om sånt maste til og med på smertestillende :P drøye fire uker siden fødsel og har de enda, men nå er de som mensmurringer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen, tusen takk for alle gratulasjoner! :heart::heart:

På Friday, July 08, 2016 at 10:41 AM, Martine skrev:

Gratulerer så mye! :heart: E veide også 2970g og var 46 cm lang! :D 

Takk, og neimen, så artig! Det er en fin størrelse å ha ;)

23 timer siden, Aslan skrev:

Gratulerer @rosinbolle!! Endelig! Nydelig navn :heart: håper alt går bra med dere begge og at de er like snille med dere på sykehuset som de var med oss!

Tusen takk! De er kjempesnille med oss, vi føler oss godt ivaretatt her :) Barselhotellet er genialt. 

23 timer siden, Vimsan skrev:

Stort grattis ❤️?? 

______________________________________

En liten fråga till er alla sonenmammor, hur lång tid tog det för er innan födseln satte igång efter att "slimproppen" gick? ?

Den kom med riene hos meg, så ikke før fødselen var i gang. :)

14 timer siden, Vimsan skrev:

Tack :hug:

 

Ja det är både det att jag faktiskt inte alls har kontroll. Samtidigt som jag inte vet helt hur det kommer gå eller om jag ens vill klara det. Vet bara att det kommer vara det mest smärtefulla man kan uppleva. Och så uppå det igen, bara tanken på att vara så fullständigt blottad och i behov av hjälp liksom. 

Du kommer til å klare det! Uansett hvordan det blir, så kommer du 1) til å få en nydelig baby som premie, 2) ikke til å være gravid mer etterpå og 3) få god veiledning underveis. Har du noen å snakke med om det på forhånd, som skal være med deg på fødselen? 

Min fødsel varte i over et døgn før vi endelig fikk lov å komme inn på sykehuset for å sjekke framgang og det viste seg at jeg var i aktiv fødsel. Selv om jeg var sliten av å ha rier da, så var de overraskende håndterlige selv da. De første 12 timene kommenterte jeg ofte at dette var langt fra så vondt som jeg hadde forventet, og 1-1,5 min går overraskende fort forbi fordi man konsentrerer seg. Dessuten har man gode pauser som er smertefrie imellom. Og da vi endelig fikk komme inn, følte jeg meg så mye tryggere og ivaretatt at det gikk greit da også. Fikk sitte i badekaret lenge, det lindret godt (elsker badekaret!), fikk veiledning om hvordan jeg skulle puste, osv. Da jeg kom opp av badekaret og lå på senga sovnet jeg i pausene mellom riene. Det hele framstår som en opplevelse som var lang (rundt 36 timer+), men mye mindre vond enn folk forespeilet meg. Rett og slett som noe som er mulig å gjennomføre, for man får så god støtte på sykehuset (og for min del, av far). Beklager om det blir litt tmi her, men jeg vil bare få fram at det ikke trenger å være så skremmende og vondt som mange skal ha det til :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...