Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er maks antall for deg?


Recommended Posts

Skrevet

så lenge vi kjører og trener aktivt, så kan vi fint ha et par- tre hunder mer enn det vi har nå uten at det blir noe problem. Slutter vi med hundkjøring blir det aldri mindre enn to hunder i dette huset. De har så stor glede av hverandre. 

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter

Det kommer veldig an på hunden(e) og hva de ulike krever. Akkurat nå, én. (Ja, jeg har to... )

ca. 10. Er styrt av økonomi, tid og hvor stort spann jeg ønsker å kjøre. Ønsker å kjøre 8-spann noen sesonger fra neste år, da er det greit å ha ca 10, siden noen er unge og noen er antagelig pensjoni

Skrevet

Som aleneboer er to hunder maks av hva jeg fikser når det gjelder den rasen jeg har nå... Det hadde nok vært langt enklere med bare en - og jeg foretrekker nok egentlig det, men samtidig synes jeg det er bedre for min samvittighet at jeg har to når jeg jobber fulltid og er borte fra dem store deler av dagen. 

Men hva mener du da @Angelina ?

Skrevet

Én i gangen er nok foreløbig, med tanke på økonomi og plass, men skulle gjerne hatt 2:) Blir senere:)

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Skrevet
10 timer siden, Raksha skrev:

Kasko og hottie funker ikke alene hjemme uten hverandre. Så de må vandre samtidig. Lupin er "greiere". Han er ikke sååå avhengig av de to andre. 

 

Hadde du ikke Kasko ganske lenge før Hottie?

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Hadde du ikke Kasko ganske lenge før Hottie?

Jo, men da hadde han Snusern, var aldri noe tegn til sepersjonsangst av særlig grad på han da. Tror tilogmed han var helt alene noen ganger da han mente det var for kaldt til å være med ut. Men etter at hun ble borte så prøvde han gjentatte ganger å gnage seg gjennom gangdøra da vi gikk fra han og lupin. Han er fremdeles ikke helt bra alltid, men så lenge han har hottie går det greit, Hottie er like avhengig av han. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror ikke jeg vil ha mer enn 2, ikke så lenge en av de to er Nora i hvert fall, og ikke så lenge Leah er "min" med jevne mellomrom. En Ali med den tyggegummipelsen hun har holder, mens jeg tror jeg hadde orket to med Leah-pels. Så smertegrensa mi ligger på 2-3 hunder, alt ettersom hvem og hvordan de er :P 

Skrevet

2 hunder i rasen jeg har nå er nok for meg. Jeg har en hund på 2 år som jeg satser på å komme høyt opp i klassen både lydighet og bruks med. Det medfører at det er mye trening både alene og med både bruks og lydighets venner. Eldstemann på 10 år er pensjonert og med henne er det fine gode turer som teller. Ser også at 2 hunder har veldig mye glede av hverandre både hjemme og på tur. De er en flokk som er sterkt knyttet til hverandre. Der den ene er er også den andre 

Skrevet

Akkurat nå: 1 er nok. Litt fordi han er valp, litt pga plass (trenger mer uteplass før vi kan ha flere) og litt fordi gubben ikke er spesielt interessert og all trening blir min jobb. Men om det i fremtiden passer slik med bolig/uteplass og gubben finner ut av man kan gjøre morsomme ting med hund, vil jeg gjerne ha to. De har godt selskap i hverandre.

Skrevet

Akkurat nå har vi 1, og det holder for nå. Likevel har vi lyst til å ha 2 i framtida, men ikke flere enn det. Forutsetningen er at de kan henge med på de samme tingene. Jeg kommer ikke til å gidde å gå to ulike turer med hundene, med mindre den ene er gammel eller syk og trenger den tilpasninga. Dersom hundene ikke går overens kan vi ikke ha begge to. Så det må rett og slett være to som har glede av hverandre og som ikke skaper mye ekstra bry utover det faktum at de er to.

Om vi orker to terver/hunder med terveaktivitetsnivå på en gang spørs på hvordan Marko blir som voksen. Mulig vi går for en maskot i tillegg til Marko.

Skrevet

To holder for meg. Nå har jeg to forskjellige raser som krever litt forskjellig (Felix krever forsåvidt ingenting, men han er en helt annen type), så jeg tror det hadde vært lettere med to sheltier feks. 

 

Skrevet

Maks 2, helst 1, 3 i en minimal overgangsfase. 

Jeg kan trolig sitte med tre hunder etterhvert. Men da vil kun den ene være hos oss 100%. Eldstemann er 11 snart, og deles med min mor (familiehund), og yngste er en bitteliten, ukrevende hund som svigers passer mye fordi de savner å ha hund. Så det kan gå. Men 3 på fulltid vil jeg ikke ha, og egentlig foretrekker jeg å ha bare én. I alle fall så lenge jeg bor i leilighet og ikke i hus. 

Skrevet

Dersom de er unge eller veldig aktive 2.

Nå som den eldste er pensjonist og trives med det, hadde det gått helt fint med 3. Kunne ikke tenkt meg å ha fler enn 3 alene (mannen har ikke samme hundeinteresse som meg ) mye mtp at det er jeg som går tur, trener hundene osv. Det er viktig for meg at hundene får det de skal ha av oppmerksomhet og stell, da kan jeg ikke for mange.

Skrevet

Jeg ser for meg 2 hunder med tid og stunder, men maks hos meg er 3 hunder. Det har så klart med alle faktorer å gjøre (tid, økonomi, plass og livssituasjon osv.), men også rasebestemt. Kanskje vil det holde med 1 hund? Må også se hvordan hundeinteressen beveger seg, men også bestemt av erfaringer jeg nå får med min første hund :) 

Skrevet

Det kommer litt an på rasen, hunden, hvordan jeg bor og økonomi egentlig. Men sånn generelt sett så er to perfekt og tre maks. 
Men jeg ønsker meg en sheltie også :P 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Maks tre, dersom alle går overens :)

Men kommer nok aldri til å ha flere hunder sammen igjen, med mindre det er brukshunder.

For tiden har vi ikke tid eller energi, da vi har full jobb, et barn og et ganske lite hus.

Skrevet

Akkurat nå har jeg en, men det varer ikke lenge, og jeg er godt vant med to hunder sammen og trives med det. Max er tre:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...