Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 3.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Too late! Jeg overtar dette 1. desember

Hei Sonen, hils på Pelle - pappaen til B-gjengen i Pied Piper

Harly og jeg har debutert i agility 3 i  dag,  feilfritt, 1. plass og cert!  

Posted Images

Skrevet

Gjør mindre vondt å ikke være på EDS enn jeg trodde.

Alternativet hadde vært å ta med seg minst en hund ( huskyen ) og barnet liksom.

Det frister ikke litt en gang :P

I stedet skal vi på sopptur med et tyskt par som kan mye om sopp. Da skal bare Toddy få være med å kløve litt.

Så drar vi på fisketur med begge bikkjene etterpå.

Blir bra dag :)

Skrevet

I seng, etter en laaang dag på lillestrøm :D

Fantastisk helg,med ok'e resultater :)

Sett flere soniser,blant annet @SFX :D

Turte ikke si hei daa :P

Også troor jeg at jeg så Thorvald, til @Aslan :D

Men litt usikker,når jeg ikke vet hvordan eieren ser ut :P

Hilste også på en kjempsøt Shiba, som het Kuma :wub:

De var mye mindre enn jeg trodde :D

Hvis eieren var blond, hadde mørkegrå hettegenser og så litt forvirra ut var det nok meg ja :teehe: Evt hvis han satt med en eldre mann med hvit t-skjorte var det ikke meg, men min med-standperson som passet ham litt mens jeg var på do og fikk meg mat :lol:

@Line vi kjørte tydeligvis rett bak hverandre :lol: Jeg kreperte på lundamo og måtte sove litt da, men var hjemme litt etter deg :P Og cruisekontroll er jo verdens beste oppfinnelse nesten!

  • Like 1
Skrevet
Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Åååh :cry::hug:

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver.. 

 

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

 

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen. 

 

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg? 

:hug:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

:hug: Så grusomt!

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

:hug:
Skrevet

@SoppenCamilla for en forferdelig hendelse. Sympati og klemmer sendes :console:

Jeg har besøk av Turbos søster her mens resten av huset hennes er på EDS. Godt å ha en rødpels i sofaen igjen, men gjør litt vondt i hjerterota. Men kanskje vondt på en god måte nå... Veldig koselig å ha to hunder igjen.

Skrevet

Hvis eieren var blond, hadde mørkegrå hettegenser og så litt forvirra ut var det nok meg ja :teehe: Evt hvis han satt med en eldre mann med hvit t-skjorte var det ikke meg, men min med-standperson som passet ham litt mens jeg var på do og fikk meg mat :lol:

@Line vi kjørte tydeligvis rett bak hverandre :lol: Jeg kreperte på lundamo og måtte sove litt da, men var hjemme litt etter deg :P Og cruisekontroll er jo verdens beste oppfinnelse nesten!

Jaa, da var det det :D Thorvald satt fint i bånd på hjørner av en pult/et bord,og nøt oppmerksomhet av noen :D

Finfin Thorvald :D :D

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Så forferdelig.... :no::icon_cry::hug: Hadde jeg bodd nærmere, så skulle du fått låne min hund så mye du ville inntil du hadde fått din egen :) Så hadde du i hvert fall hatt selskapet av en hund :) Håper dere snart finner drømmehunden :heart:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...