Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 3.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Too late! Jeg overtar dette 1. desember

Hei Sonen, hils på Pelle - pappaen til B-gjengen i Pied Piper

Harly og jeg har debutert i agility 3 i  dag,  feilfritt, 1. plass og cert!  

Posted Images

Skrevet

Gjør mindre vondt å ikke være på EDS enn jeg trodde.

Alternativet hadde vært å ta med seg minst en hund ( huskyen ) og barnet liksom.

Det frister ikke litt en gang :P

I stedet skal vi på sopptur med et tyskt par som kan mye om sopp. Da skal bare Toddy få være med å kløve litt.

Så drar vi på fisketur med begge bikkjene etterpå.

Blir bra dag :)

Skrevet

I seng, etter en laaang dag på lillestrøm :D

Fantastisk helg,med ok'e resultater :)

Sett flere soniser,blant annet @SFX :D

Turte ikke si hei daa :P

Også troor jeg at jeg så Thorvald, til @Aslan :D

Men litt usikker,når jeg ikke vet hvordan eieren ser ut :P

Hilste også på en kjempsøt Shiba, som het Kuma :wub:

De var mye mindre enn jeg trodde :D

Hvis eieren var blond, hadde mørkegrå hettegenser og så litt forvirra ut var det nok meg ja :teehe: Evt hvis han satt med en eldre mann med hvit t-skjorte var det ikke meg, men min med-standperson som passet ham litt mens jeg var på do og fikk meg mat :lol:

@Line vi kjørte tydeligvis rett bak hverandre :lol: Jeg kreperte på lundamo og måtte sove litt da, men var hjemme litt etter deg :P Og cruisekontroll er jo verdens beste oppfinnelse nesten!

  • Like 1
Skrevet
Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Åååh :cry::hug:

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver.. 

 

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

 

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen. 

 

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg? 

:hug:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

:hug: Så grusomt!

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.

Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.

Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

:hug:
Skrevet

@SoppenCamilla for en forferdelig hendelse. Sympati og klemmer sendes :console:

Jeg har besøk av Turbos søster her mens resten av huset hennes er på EDS. Godt å ha en rødpels i sofaen igjen, men gjør litt vondt i hjerterota. Men kanskje vondt på en god måte nå... Veldig koselig å ha to hunder igjen.

Skrevet

Hvis eieren var blond, hadde mørkegrå hettegenser og så litt forvirra ut var det nok meg ja :teehe: Evt hvis han satt med en eldre mann med hvit t-skjorte var det ikke meg, men min med-standperson som passet ham litt mens jeg var på do og fikk meg mat :lol:

@Line vi kjørte tydeligvis rett bak hverandre :lol: Jeg kreperte på lundamo og måtte sove litt da, men var hjemme litt etter deg :P Og cruisekontroll er jo verdens beste oppfinnelse nesten!

Jaa, da var det det :D Thorvald satt fint i bånd på hjørner av en pult/et bord,og nøt oppmerksomhet av noen :D

Finfin Thorvald :D :D

Skrevet

Jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette, men jeg legger det i spoiler, og prøver..

Denne helga har vært den verste jeg noen sinne kunne tenke meg. Jeg dro avgårde på fredag fordi jeg skulle jobbe på EDS i helga. På kvelden ringte Fredrik meg. Det som ikke skulle skje, hadde skjedd. Alle forhåndsreglene vi tok, alt vi gjorde for å unngå det, var til ingen nytte. Alt var så mye bedre etter at Pippa ble sterilisert. Det var et uhell. Det var et fryktelig uhell, og Skinny måtte betale for det med livet. Huseieren og Fredrik dro rett til veterinæren, og han ringte meg derfra.
Veterinæren sa det ikke var noe de kunne gjøre, de måtte la henne slippe. Janka kjørte meg hjem umiddelbart. Jeg er, og var, i sjokk. Jeg kan fortsatt ikke tro det. Fredrik gjorde alt riktig, han gjorde alt han kan, alt skjedde foran øynene hans. Det var ingen ting mer å gjøre. Vi snakket hele natta. Vi gråt. Vi visste at vi ikke kunne ha en hund som, uansett situasjon, reagerer med å drepe en annen. I løpet av to dager gikk vi fra å ha to hunder, til å ikke ha noen.
Janka har vært helt fantastisk gjennom alt. Vi har fått så mye hjelp, og støtte, og nå låner vi Malle av henne, sånn at det ikke skal bli så stille her. Alle andre vi har pratet med, har også gitt enormt med støtte, og det er så godt. Jeg klarer ikke å tenke på en ny hund enda, men samtidig klarer jeg ihvertfall ikke å tenke på å komme hjem til helt tomt hus. Det er ikke noe som haster. Vi vil ikke ha en hvilken som helst hund. Vi vil eventuelt ha en voksen hund, som går overens med det meste av andre hunder, og katt. Som ikke har seperasjonsangst, som kan være løs i huset når den er aleine. En turkamerat, en som jeg kan bruke til litt spor og litt LP. Jeg klarer ikke tenke noe særlig på det nå, men jeg vil ikke la sjansen gå fra meg om den er der. Holder dere øynene litt oppe for meg?

Så forferdelig.... :no::icon_cry::hug: Hadde jeg bodd nærmere, så skulle du fått låne min hund så mye du ville inntil du hadde fått din egen :) Så hadde du i hvert fall hatt selskapet av en hund :) Håper dere snart finner drømmehunden :heart:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
    • Har vurdert Manchester terrier, Person russel terrier, brasiliansk terrier, og skye terrier. Tenker også på Pincher men hva er forskjellen mellom en pincher og Manchester terrier? De er ganske like utseende og størrelse. Vi vet at terriere har mere jaktinstinkt og er mere sta enn gjeterhund. Ønsker helst en av de største terrierne.
    • Hva er likheten mellom alle terrierene sånn generelt? Ønsker en terrier uten napping og vanskelig klipping. Børsting går greit. Hvordan er dem i forhold til gjeterhunder? Er oppvokst med det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...