Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

I går fikk jeg kose verdens søteste lillegutt som "tilhører" fadderen til M. Herlighet så søt de er når de er så små :heart: M synes også det er så stor stas med baby, så hun ble helt ellevill av glede da hun kom inn og oppdaget babyen. Skulle helst ha den på fanget selv, men synes det var greit nok å sitte i fanget hos meg mens jeg holdt babyn. Babyn fikk til og me lefse og ei penn av henne :lol: Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Jeg har både vanlig (performance) og 360. 360 har fordelen med at ungen kan snus begge veier. Dette er brage stor fan av, og noe vi har hatt mye glede av. Veldig kjekt fra ungen er stor nok (5mnd ca) til den er for tung og må uansett på ryggen (ca ett år). Før og etter denne perioden sitter ungen relativt likt uavhengig av modell. 360 har bedre hoftestøtte, greit når ungen begynner å veie litt, bedre bærekomfort og ungen kjennes lettere ut. Men det er en litt mer klumpete sele, og jeg liker nok utformingen av den andre bedre. Lettere å pakke sammen, og tar mindre plass. Performance har en veldig mye mer ålreit hette syns jeg. Større, og bedre kvalitet på stoffet. Tror barnet sitter hakket mer ergonomisk korrekt i vanlig versjon fremfor 360 for rompa kommer dypere ned. Men med spebarnsinnlegget har ikke dette noe å si. 360 dekker mindre av barnet, noe som gjør den luftigere. Praktisk på varme sommerdager. Oppsummerte fordeler 360: snu barnet, bedre bærekomfort, luftigere Performance Mer ergonomisk, enklere utforming, bedre hette. Edit: kom på en til fordel med performance. En stor og deilig lomme! Plass til mobil, nøkler, en bleie og annet småstasj man kan trenge.

Jeg har ikke vært komfortabel med å ta b på ryggen før nylig. Han er ett år nå. Han har sittet forovervendt siden han var 4-5 mnd gammel. Har brukt sele på han fra han var 2 uker gammel. Han elsker å sitter forovervendt, og syns ryggen er ganske kjip. Så for hans del er det stor forskjell. For min del er det mer komfortabelt på ryggen, fordi han kjennes lettere. I dag testet vi å ha han forovervendt på ryggen (bakovervendt?) og det syns han var ganske ålreit. Men han liker nok uten tvil best forovervendt på magen :)

Tusen takk for gode svar! :) Leste dem da du svarte men har bare surfa fra mobilen og det er så knotete å svare derfra.

Jeg heller mot Performance jeg da, og ikke minst får man tak i brukte. Men samboern likte at man kunne snu ungen på magen. Vi får tygge litt på det :)

Har fått så mye niesekos denne påskeferien at jeg er helt suppe innvendig :wub: Og om noen uker får jeg enda et lite tantebarn :wub:

Ja...? :stalker:

  • Like 1
Skrevet

Absolutt @Krilo :wub:

Den forelska-følelsen man har for sin egen unge er helt spesiell. Jeg tok en liten videosnutt av H idag som jeg har sett sikkert 20 ganger :P Og det blir jo bare sterkere jo større ungen blir. Ganske fint altså :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Absolutt @Krilo :wub:

Den forelska-følelsen man har for sin egen unge er helt spesiell. Jeg tok en liten videosnutt av H idag som jeg har sett sikkert 20 ganger :P Og det blir jo bare sterkere jo større ungen blir. Ganske fint altså :ahappy:

Kjenner alt til det med å se og se og se. Nå ligger hun å sover på brystet mitt, og jeg koser med henne samtidig som jeg ser på bildene på mobilen av henne og blir helt varm inni meg. Utrolig sterke følelser for disse små altså :ahappy:

Skrevet

Idag har jeg maula intet mindre enn 5 normalt store gulrøtter. Bare sånn innimellom, til snacks :icon_redface:

Det er jo litt flaut, men samtidig kunne jeg vel funnet noe verre å trøkke i meg.

Det er sånn jeg gjør uten å være gravid, det... :lol: Gulrøtter, og stangselleri :drool:

  • Like 1
Skrevet

Så ufattelig søt @Krilo nå fikk jeg bare enda mer lyst til å møte nurket mitt!

Takk :ahappy:

Det skjønner jeg godt altså, er noe annet å ha de på utsiden av magen :wub: og nå er det jo ikke lenge igjen. Hvordan går den siste ventetiden? Var når permen starta at jeg ble veldig utålmodig :P

Takk @Pippin&Symra :D

  • Like 1
Skrevet

Takk :ahappy:

Det skjønner jeg godt altså, er noe annet å ha de på utsiden av magen :wub: og nå er det jo ikke lenge igjen. Hvordan går den siste ventetiden? Var når permen starta at jeg ble veldig utålmodig :P

Heldigvis kom påskeferien midt oppi permen, så jeg føler liksom at jeg ikke starter permisjonen ordentlig før imorgen, men er redd jeg gradvis kommer til å bli mer og mer utålmodig da ja. Særlig når man går hjemme alene...

Men heldigvis er formen på topp, så jeg klarer ganske mye, selvom jeg trenger endel søvn :)

  • Like 1
Skrevet

Den forelskelsen i egne unger går aldri over. I morges når jeg ga eldstesønnen på 21 år en siste klem før jeg skulle dra hjem så fikk jeg tårer i øynene. Og nå bare av å tenke på det.

  • Like 3
Skrevet

Den forelskelsen i egne unger går aldri over. I morges når jeg ga eldstesønnen på 21 år en siste klem før jeg skulle dra hjem så fikk jeg tårer i øynene. Og nå bare av å tenke på det.

Det er helt sant. Jeg er fortsatt sprekkeferdig av stolthet over barna mine. Den der følelsen av at egne barn er helt fantastiske og spesielle tar ikke slutt. Og egentlig er det jo helt sant, i hvert enkelt tilfelle. :ahappy:

  • Like 5
Skrevet

"Ge-eh?" "Ge-eh?" Gaah, de sier det hele tida! Men jeg skjønner ikke hva det betyr :lol:

Har bestemt at jeg tar de barnehageplassene. Skal fortsatt være på venteliste på de andre jeg har søkt på. Så får man håpe at vi får plass der litt fort...

  • Like 5
Skrevet

Jordmortime hvert øyeblikk, veldig deilig at det bare tar en 5 min å spasere ned :)

Kjenner jeg er veldig spent på om han har festet seg nå!

Men må innrømne at jeg selv er overbevist om at jeg kommer til å gå skikkelig overtid.

Skrevet

Jordmortime hvert øyeblikk, veldig deilig at det bare tar en 5 min å spasere ned :)

Kjenner jeg er veldig spent på om han har festet seg nå!

Men må innrømne at jeg selv er overbevist om at jeg kommer til å gå skikkelig overtid.

Hvor mange uker er du nå? :)

Skrevet

Hvor mange uker er du nå? :)

38!! Og da kunne jordmor konstatere at han har festet seg og alt ellers så veldig bra ut. Da er det bare en legesjekk igjen, og så er det evt sykehus som tar over resten.
  • Like 4
Skrevet

38! Og da kunne jordmor konstatere at han har festet seg og alt ellers så veldig bra ut. Da er det bare en legesjekk igjen, og så er det evt sykehus som tar over resten.

Så bra at alt så bra ut :) Ikke lenge igjen nå! Regner med at det meste er klart? :D

------

Ahh, jeg og min kjære har blitt enige om å vente 3-5 år med å starte prøvingen. Han vil være ferdig med studier (starter på bachelor til høsten), og ha stabilitet med jobb, bosted og så videre. Det er jeg forsåvidt enig i, men 3-5 år er lenge :( Jeg er jo ferdig med studier neste vår og har kunnet "opptjent" foreldrepenger om vi skulle blitt gravide nå (jobber 80 prosent, pluss sommerjobb når barnehagen er stengt). Da hadde jeg fått foreldrepenger (cirka 3000/uka) pluss fullt stipend ++, så økonomien stresser jeg ikke med :icon_redface:

Det som irriterer meg er at mannen stadig påpeker at kompiser får både barn, forloves og ja. Jeg er fullstendig klar over at vi aldri bli gift, og det er helt greit, men han trenger ikke gni deg inn heller da. Arghh :sint_01:

Jeg er derimot VELDIG klar for barn, men han er redd for å miste friheten sin og ikke være "stabil" nok. Det skjønner jeg jo, men ah, 3 år er lenge og 5 år enda lenger. Til og med da har jeg jo ikke garanti for at ting skal være stabile nok for han :hmm: Grunnen til at jeg stresser er jo på grunn av manglende eggeløsning (typ sykluser på 400 dager uten bruk av prevensjon), kranglete kropp med PCOS og jeg er redd for at muligheten til å få egne barn sakte, men sikkert, forsvinner for hvert år.. Jeg er klar over at det vil ta tid, kanskje flere år, fra vi prøver til vi blir gravide med mindre det skjer plutselig og uventet. Det tror jeg ikke han er.. Tror nok han i sin lille boble tror at det bare er å slutte på prevensjon, legge inn aksjer og så blir det baby etter første prøving. Det skjer nok ikke :ermm:

Skrevet

De små gleder :P

Før jul var jeg vill (i mine øyne) og kjøpe en Lilleba pysj til 50%. Hørt så mye skryt av disse.

Den har vært flittig i bruk og jeg elsker den.

Men synes prisen er stiv og har ikke klart å finne noe særlig salg heller. Men nå kom jeg over den jeg aller mest ville ha og med 25% rabatt. Så da klikket jeg den hjem gitt :innocent:

Synes fortsatt prisen er stiv, nesten 400kr for en pysj. Men shit au

Og om noen lurer så er denne vakre skatten på vei hjem (og jenter kler blått :wub: )

tuva-pysj-over-sjo-og-land-lyseblaa-3261

  • Like 2
Skrevet

Jeg skjønner deg godt. Jeg er ikke en tålmodig sjel, og 3-5 år er veldig lenge..

Jeg er bare 20 altså (snart 21), men 3-5 år er en evighet, spesielt om vi skal ha mer enn et barn (eller tvillinger) :( Vile helst vært gravid sånn typ igår jeg altså.. Også jobber jeg i barnehage med mange gravide mammaer, mange sjarmerende barn og alt som følger :icon_redface:

Skrevet

Jeg er bare 20 altså (snart 21), men 3-5 år er en evighet, spesielt om vi skal ha mer enn et barn (eller tvillinger) :( Vile helst vært gravid sånn typ igår jeg altså.. Også jobber jeg i barnehage med mange gravide mammaer, mange sjarmerende barn og alt som følger  :icon_redface:

Ja. Skjønner det!

Vi begynte å prøve da jeg var 22. Ungen ble født måneden før jeg fylte 25.

Men for de fleste går det jo lettere og ikke minst raskere da :kr

  • Like 1
Skrevet

Så bra at alt så bra ut :) Ikke lenge igjen nå! Regner med at det meste er klart? :D

------

Ahh, jeg og min kjære har blitt enige om å vente 3-5 år med å starte prøvingen. Han vil være ferdig med studier (starter på bachelor til høsten), og ha stabilitet med jobb, bosted og så videre. Det er jeg forsåvidt enig i, men 3-5 år er lenge :( Jeg er jo ferdig med studier neste vår og har kunnet "opptjent" foreldrepenger om vi skulle blitt gravide nå (jobber 80 prosent, pluss sommerjobb når barnehagen er stengt). Da hadde jeg fått foreldrepenger (cirka 3000/uka) pluss fullt stipend ++, så økonomien stresser jeg ikke med :icon_redface:

Det som irriterer meg er at mannen stadig påpeker at kompiser får både barn, forloves og ja. Jeg er fullstendig klar over at vi aldri bli gift, og det er helt greit, men han trenger ikke gni deg inn heller da. Arghh :sint_01:

Jeg er derimot VELDIG klar for barn, men han er redd for å miste friheten sin og ikke være "stabil" nok. Det skjønner jeg jo, men ah, 3 år er lenge og 5 år enda lenger. Til og med da har jeg jo ikke garanti for at ting skal være stabile nok for han :hmm: Grunnen til at jeg stresser er jo på grunn av manglende eggeløsning (typ sykluser på 400 dager uten bruk av prevensjon), kranglete kropp med PCOS og jeg er redd for at muligheten til å få egne barn sakte, men sikkert, forsvinner for hvert år.. Jeg er klar over at det vil ta tid, kanskje flere år, fra vi prøver til vi blir gravide med mindre det skjer plutselig og uventet. Det tror jeg ikke han er.. Tror nok han i sin lille boble tror at det bare er å slutte på prevensjon, legge inn aksjer og så blir det baby etter første prøving. Det skjer nok ikke :ermm:

Det meste er klart ja, så nå går tiden bare til å gjøre det "enda mer" klart. Men jeg går rundt hellig overbevist om at babyen kommer 1. mai så føler jeg har skikkelig god tid, men ikke noe av det som gjenstår er noe som må være i orden. Det er liksom bare småting i huset, barnerommet er mer enn klart :)

Jeg syntes faktisk du skal ta en skikkelig alvorsprat med ham. Ta og be om at dere setter dere ned og snakker om temaet barn. Så forklarer du så saklig du kan hvordan du føler det, og hva som gjør at du syntes 3-5 år er lenge, og forklar at det fort kan ta mange år (vet ikke hvor lang tid som er reelt med "tilstanden" din, men 1-3 år er kanskje reelt?) å faktisk få det til. Forklar også at du er redd for å miste sjansen til å få egne barn i det hele tatt, og at dette er veldig viktig for deg.

Selvfølgelig skal han ikke tvinges til å prøve før han ønsker, men syntes heller ikke du skal tvinges til å måtte følge hans ønske. Det bør være mulig å kunne møtes et sted på midten, kanskje dere kan begynne å prøve om et år eller to?

Ellers kan jeg glatt si at samboer her ikke var sånn kjempegira, ja han ville ha barn, men kunne sikkert ventet 3 år. Jeg var akkurat ferdig med P-stav og sa at jeg tok den ut og kunne prøve p-piller en periode men ga klar beskjed om at jeg er dårlig på å huske å ta dem i tide. Jeg innså at jeg virkelig ikke klarte å ta dem jevnlig, så jeg sa at nå slutter jeg på pillen, så får du stå for prevensjonen (altså kondomer) og det var visst ikke så viktig for ham allikevel (kjøpte aldri kondomer, og avsto heller ikke fra meg ;)).

Med andre ord var han nok egentlig klar, men ikke klar for å innse det helt selv.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...