Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gruer du deg til i 2015?


Recommended Posts

Skrevet

Siden det ble nevnt i AN, så oppretter jeg tråden - med det mål i sikte at vi skal klare å hjelpe hverandre med løsninger, alternative framgangsmåter og oppmuntrende ord, støtte og medfølelse.

Det er lov til å komme med både små ting og store ting.

***

Jeg gruer meg til valpene skal flytte fra meg og til sine nye hjem.

Jeg gruer meg til nok et år med sykdom i nær familie og slåsskamper med Pasientskadeerstatningsnemda.

Jeg gruer meg til å finne noe å ha på meg i min søsters bryllup.

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Jeg gruer meg til alt!

Skrevet

Jeg gruer meg til å vinke sambo farvel til USA. Og til usikkerheten rundt stygg sykdom som truer med å ta fra oss både det ene og det andre.

Også gruer jeg meg til alt styret som følger med det å flytte, og til å si opp jobben.

Skrevet

Jeg gruer meg til å mest sannsynlig ikke takle praksisplass/jobbing som jeg vet jeg må i gang med snart.

Jeg gruer meg også til å begynne å betale billån, hadde vært så deilig å ha litt til overs i måneden en gang i blant. Men det er nesten umulig å ikke ha bil her.

Ikke minst så gruer jeg meg til å begynne å begynne å spise mer sunt og droppe colaen, men føler det er nødvendig snart. :P

Skrevet

Veldig kortsiktig her, jeg gruer meg til undersøkelsene/kontrollene jeg må gjennom de neste 2 ukene..

Skrevet

Jeg gruer meg til å stå opp mandag morgen...

Og så gruer jeg meg litt til å hoppe inn som engelsklærer på tiende trinn, med alt det medfører frem til deres eksamen. Kjenner litt på at jeg ikke har oversikten på hva de har gjort i 2 1/2 år frem til nå.

Skrevet

- Eksamen

- At @Kaja flytter langt unna (men heldigvis til en fiin plass som jeg gleder meg til å ha en unnskyldning for å besøke oftere :P )

- Til å se hvordan denne flørten her utvikler seg. Jeg har en dårlig fortid med hannkjønn, har en tendens til å få panikk, faller for feil mennesker, osv. Redd for om det ikke går sånn som jeg håper, selv om det akkurat nå går relativt fint.

- Å krangle med tidligere arbeidsgiver.

- Å kjempe meg i god form igjen, men det er jo så innmari verdt det.

- Økonomi.

- Begynne med kjøretimer. Jeg hater å kjøre bil, det er fette skummelt.

Skrevet

Så deilig med en gruetråd - gruing delt er .. eh... gruing delt ja.

Jeg gruer meg til jobb på mandag, og så må jeg snart se å komme meg til tannlege.. eller i en nær fremtid legge om kostholdet til flytende og få tak i sterke smertestillende på et eller annet vis (jeg har ikke vært hos tannlege på 9 år.. mine mishandlete skralle tenner tåler egentlig ikke det). Men jeg har en vanvittig tannlegeskrekk som jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne for å a) klare å bestille time b) faktisk møte opp til timen.

Kom igjen, bring on all the grus!!

Skrevet

*være singel (vi har vært frem og tilbake frem til idag. Da fikk jeg valget "han eller hundene")

*søke jobber (utmattende og demotiverende å sende 40 søknader uten å få svar)

*gynekologtime nå i januar

Skrevet

Gruer meg til enda flere økonomiske bekymringer, og til å begynne på skole til høsten (om jeg kommer inn).

Gruer meg til å måtte omgås folk generelt, føler meg så utilpass!

Skrevet

Gruer meg noe helt absurd sjukt mye til å si farvel til Salo, blir kvalm bare av å skrive det.. :icon_cry:

Ellers gruer jeg til den evige kampen med NAV, utredninger, elev og aspirantarbeid som ringsekretær, tannlege og fytting (selve flyttinga, gleder meg til å komme meg vekk fra denna leiligheta her), men det blir bare småtterier i sammenligning..

Skrevet

Jeg kommer ikke på noe i farta, ikke noe store greier i alle fall. Har bare lyst til å gi dere a) en klem og b) et spark bak alle sammen! (Bortsett fra 2ne, hun trenger bare klem, ikke spark).

  • Like 2
Skrevet

Gruer meg mest til å ikke vite. Nå vet man jo aldri hva fremtiden bringer, men å gå i en konstant uavklart situasjon er slitsomt. Ikke kunne planlegge noe fremmover i tid fordi man ikke vet hvordan formen er, om man har jobb eller om man har økonomi. Så uansett hva svaret på situasjonen måtte bli så håper jeg det blir en avklaring innen rimelig tid så man har noe konkret å forholde seg til slik at man kan leve et litt mer normalt liv.

Skrevet

Så deilig med en gruetråd - gruing delt er .. eh... gruing delt ja.

Jeg gruer meg til jobb på mandag, og så må jeg snart se å komme meg til tannlege.. eller i en nær fremtid legge om kostholdet til flytende og få tak i sterke smertestillende på et eller annet vis (jeg har ikke vært hos tannlege på 9 år.. mine mishandlete skralle tenner tåler egentlig ikke det). Men jeg har en vanvittig tannlegeskrekk som jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne for å a) klare å bestille time b) faktisk møte opp til timen.

Kom igjen, bring on all the grus!

Å, jeg vet så godt hvordan du har det og kjenner klump i halsen bare av å lese dette! Har ikke vært hos tannlegen siden jeg var 14 (og jeg er 26...) og jeg har heller ikke tenner som tåler dette. Når jeg var 18 kom jeg meg innpå tannlege venterommet, fikk pille som skulle gjøre alt bra og kjente panikken bre seg over meg når det var min tur, kom ikke inn på rommet engang. Føler med hele hele meg hva du må igjennom, jeg utsetter det til 2016 :aww:

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Tannlegen har jeg vært hos en gang de ti site årene. Før det igjen var det vel rundt 20 år siden. jeg har såpassskrekk at det er bare hull som gjør at jeg går dit. og jeg må ha lystgass når ejg er der selv da sliter jeg emd å sitte på venterommet.

Jeg gruer meg til å ikke vite noe om økonomien gro/gleder meg til jobbinterjuver jeg forhåpentligvis får i løpet av året

Skrevet

Jeg gruer meg til å bli i bedre form.
Jeg har aldri trent noe særlig og har ikke vært sylslank siden ungdomstiden. Men jeg har vært rimelig gjennomsnittlig i størrelse og viktigst av alt, jeg har alltid vært frisk.
Nå nærmer jeg meg de 50, er 15 kilo overvektig og har fått høyt blodtrykk. Såpass høyt at det må medisineres.

Så enkelt og greit, jeg er bare nødt til å ta noen grep. Tidligere slankekurer har alltid handlet om å bli tynnere for å se bedre ut. Denne gangen er det snakk om helsa og det kan jeg bare ikke overse.

Jeg hater trim. Alle sier de får ekstra energi av det. Jeg blir bare sliten. Sliten på en sånn måte at jeg omtrent er dau i ett døgn etterpå.

  • Like 1
Guest irKaroline
Skrevet

Åh, min dypeste medfølelse! :console: Tannlege er ikke gøy!Jeg hadde også MANGE år jeg ikke var. Plutseilg måtte jeg, da er jeg glad jeg fant ei som tørket tårene mine mens jeg lå og gråt i stolen, og som ikke kommenterte at jeg hadde med sambo som holdt meg i handen. Fantastisk at det finnes sånne mennesker også i de yrkene!

Jeg gruer meg til å ta lappen! :frantics: Har utsatt det i 10 år nå, og når yngstesøsteren min nå skal kjøre opp begynner det å bli litt flæut å være uten! Men så skummelt! Virker ikke som de jeg snakker med skjønner at det går ann å ikke like å kjøre bil. "Det går bra med en gang du har lappen". Hvorfor, sier jeg :icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...