Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gruer du deg til i 2015?


Recommended Posts

Skrevet

Siden det ble nevnt i AN, så oppretter jeg tråden - med det mål i sikte at vi skal klare å hjelpe hverandre med løsninger, alternative framgangsmåter og oppmuntrende ord, støtte og medfølelse.

Det er lov til å komme med både små ting og store ting.

***

Jeg gruer meg til valpene skal flytte fra meg og til sine nye hjem.

Jeg gruer meg til nok et år med sykdom i nær familie og slåsskamper med Pasientskadeerstatningsnemda.

Jeg gruer meg til å finne noe å ha på meg i min søsters bryllup.

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Jeg gruer meg til alt!

Skrevet

Jeg gruer meg til å vinke sambo farvel til USA. Og til usikkerheten rundt stygg sykdom som truer med å ta fra oss både det ene og det andre.

Også gruer jeg meg til alt styret som følger med det å flytte, og til å si opp jobben.

Skrevet

Jeg gruer meg til å mest sannsynlig ikke takle praksisplass/jobbing som jeg vet jeg må i gang med snart.

Jeg gruer meg også til å begynne å betale billån, hadde vært så deilig å ha litt til overs i måneden en gang i blant. Men det er nesten umulig å ikke ha bil her.

Ikke minst så gruer jeg meg til å begynne å begynne å spise mer sunt og droppe colaen, men føler det er nødvendig snart. :P

Skrevet

Veldig kortsiktig her, jeg gruer meg til undersøkelsene/kontrollene jeg må gjennom de neste 2 ukene..

Skrevet

Jeg gruer meg til å stå opp mandag morgen...

Og så gruer jeg meg litt til å hoppe inn som engelsklærer på tiende trinn, med alt det medfører frem til deres eksamen. Kjenner litt på at jeg ikke har oversikten på hva de har gjort i 2 1/2 år frem til nå.

Skrevet

- Eksamen

- At @Kaja flytter langt unna (men heldigvis til en fiin plass som jeg gleder meg til å ha en unnskyldning for å besøke oftere :P )

- Til å se hvordan denne flørten her utvikler seg. Jeg har en dårlig fortid med hannkjønn, har en tendens til å få panikk, faller for feil mennesker, osv. Redd for om det ikke går sånn som jeg håper, selv om det akkurat nå går relativt fint.

- Å krangle med tidligere arbeidsgiver.

- Å kjempe meg i god form igjen, men det er jo så innmari verdt det.

- Økonomi.

- Begynne med kjøretimer. Jeg hater å kjøre bil, det er fette skummelt.

Skrevet

Så deilig med en gruetråd - gruing delt er .. eh... gruing delt ja.

Jeg gruer meg til jobb på mandag, og så må jeg snart se å komme meg til tannlege.. eller i en nær fremtid legge om kostholdet til flytende og få tak i sterke smertestillende på et eller annet vis (jeg har ikke vært hos tannlege på 9 år.. mine mishandlete skralle tenner tåler egentlig ikke det). Men jeg har en vanvittig tannlegeskrekk som jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne for å a) klare å bestille time b) faktisk møte opp til timen.

Kom igjen, bring on all the grus!!

Skrevet

*være singel (vi har vært frem og tilbake frem til idag. Da fikk jeg valget "han eller hundene")

*søke jobber (utmattende og demotiverende å sende 40 søknader uten å få svar)

*gynekologtime nå i januar

Skrevet

Gruer meg til enda flere økonomiske bekymringer, og til å begynne på skole til høsten (om jeg kommer inn).

Gruer meg til å måtte omgås folk generelt, føler meg så utilpass!

Skrevet

Gruer meg noe helt absurd sjukt mye til å si farvel til Salo, blir kvalm bare av å skrive det.. :icon_cry:

Ellers gruer jeg til den evige kampen med NAV, utredninger, elev og aspirantarbeid som ringsekretær, tannlege og fytting (selve flyttinga, gleder meg til å komme meg vekk fra denna leiligheta her), men det blir bare småtterier i sammenligning..

Skrevet

Jeg kommer ikke på noe i farta, ikke noe store greier i alle fall. Har bare lyst til å gi dere a) en klem og b) et spark bak alle sammen! (Bortsett fra 2ne, hun trenger bare klem, ikke spark).

  • Like 2
Skrevet

Gruer meg mest til å ikke vite. Nå vet man jo aldri hva fremtiden bringer, men å gå i en konstant uavklart situasjon er slitsomt. Ikke kunne planlegge noe fremmover i tid fordi man ikke vet hvordan formen er, om man har jobb eller om man har økonomi. Så uansett hva svaret på situasjonen måtte bli så håper jeg det blir en avklaring innen rimelig tid så man har noe konkret å forholde seg til slik at man kan leve et litt mer normalt liv.

Skrevet

Så deilig med en gruetråd - gruing delt er .. eh... gruing delt ja.

Jeg gruer meg til jobb på mandag, og så må jeg snart se å komme meg til tannlege.. eller i en nær fremtid legge om kostholdet til flytende og få tak i sterke smertestillende på et eller annet vis (jeg har ikke vært hos tannlege på 9 år.. mine mishandlete skralle tenner tåler egentlig ikke det). Men jeg har en vanvittig tannlegeskrekk som jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne for å a) klare å bestille time b) faktisk møte opp til timen.

Kom igjen, bring on all the grus!

Å, jeg vet så godt hvordan du har det og kjenner klump i halsen bare av å lese dette! Har ikke vært hos tannlegen siden jeg var 14 (og jeg er 26...) og jeg har heller ikke tenner som tåler dette. Når jeg var 18 kom jeg meg innpå tannlege venterommet, fikk pille som skulle gjøre alt bra og kjente panikken bre seg over meg når det var min tur, kom ikke inn på rommet engang. Føler med hele hele meg hva du må igjennom, jeg utsetter det til 2016 :aww:

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Tannlegen har jeg vært hos en gang de ti site årene. Før det igjen var det vel rundt 20 år siden. jeg har såpassskrekk at det er bare hull som gjør at jeg går dit. og jeg må ha lystgass når ejg er der selv da sliter jeg emd å sitte på venterommet.

Jeg gruer meg til å ikke vite noe om økonomien gro/gleder meg til jobbinterjuver jeg forhåpentligvis får i løpet av året

Skrevet

Jeg gruer meg til å bli i bedre form.
Jeg har aldri trent noe særlig og har ikke vært sylslank siden ungdomstiden. Men jeg har vært rimelig gjennomsnittlig i størrelse og viktigst av alt, jeg har alltid vært frisk.
Nå nærmer jeg meg de 50, er 15 kilo overvektig og har fått høyt blodtrykk. Såpass høyt at det må medisineres.

Så enkelt og greit, jeg er bare nødt til å ta noen grep. Tidligere slankekurer har alltid handlet om å bli tynnere for å se bedre ut. Denne gangen er det snakk om helsa og det kan jeg bare ikke overse.

Jeg hater trim. Alle sier de får ekstra energi av det. Jeg blir bare sliten. Sliten på en sånn måte at jeg omtrent er dau i ett døgn etterpå.

  • Like 1
Guest irKaroline
Skrevet

Åh, min dypeste medfølelse! :console: Tannlege er ikke gøy!Jeg hadde også MANGE år jeg ikke var. Plutseilg måtte jeg, da er jeg glad jeg fant ei som tørket tårene mine mens jeg lå og gråt i stolen, og som ikke kommenterte at jeg hadde med sambo som holdt meg i handen. Fantastisk at det finnes sånne mennesker også i de yrkene!

Jeg gruer meg til å ta lappen! :frantics: Har utsatt det i 10 år nå, og når yngstesøsteren min nå skal kjøre opp begynner det å bli litt flæut å være uten! Men så skummelt! Virker ikke som de jeg snakker med skjønner at det går ann å ikke like å kjøre bil. "Det går bra med en gang du har lappen". Hvorfor, sier jeg :icon_confused:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...