Gå til innhold
Hundesonen.no

Ned i vekt..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

  • Svar 1.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Får lage ny 2016 tråd snart ?

Jeg skal prøve meg på en melkefri måned i januar, ikke helt vekt relatert, men en kjip greier jeg må deale med angående mat. Har jeg rett I at jeg reagerer på laktose kan dette ha mye å si på hvordan jeg kjenner meg på sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Note to self: Ikke tørk støv av fettklypa på nyttårsaften! :lol: Åherreminjesu, sier bare jeg av den målinga. 

Var på Oslo City for å kjøpe mat til jentene, og på vei opp svinsa jeg innom HM fordi jeg tenkte jeg trengte noe skinnende til i kveld, og så hadde de salg på akkurat det treningsutstyret jeg har vurdert i ukesvis! Blei ikke noe skinnende, men fikk akkurat det jeg trenger for å kunne løpe utendørs mens det er kaldt! :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekten min er ganske stabil, men musklene har svunnet hen de siste månedene...  Jeg har begynt å jogge igjen, og bestemt meg for å være med på fjellmaraton i mai! Vel, det blir nok bare 10km på meg altså :) Så er målet og stramme opp igjen litt her og der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Teserere skrev:

Vekten min er ganske stabil, men musklene har svunnet hen de siste månedene...  Jeg har begynt å jogge igjen, og bestemt meg for å være med på fjellmaraton i mai! Vel, det blir nok bare 10km på meg altså :) Så er målet og stramme opp igjen litt her og der.

Hva, og hvor er det? Liker jo turer på fjellet, kanskje noe sånt kan brukes som motivasjon her også.... selv om jeg muligens ikke får deltatt pga jobb og studier så kan jeg jo bruke det som mål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ned 0,5 kg. i jula [emoji28] Haha. Har kost meg masse med god mat, men hørt etter når kroppen sier den er mett. Myye mindre aktivitet har jeg vært i også.

Nå er det blitt såpass at flere kommenterer det når de treffer meg. Det er morsomt! Full rulle igjen fra mandag 4. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke når eller hva jeg skrev sist i denne tråden, men jeg føler på meg at 2016 blir året for meg! 2015 ble brukt på å noenlunde komme i gang igjen, jeg er ikke 100% der enda, men nå er i hvertfall psyke og utholdenheten der at det å sette til livs noen mål ikke er umulig. 

Vi starter året med å sette istand ett treningsrom. Det er ikke så stort, er tidligere brukt til kull/valperom for schäfere. Må rive ut valpekassa og muligens fikse bittelitt på gulvet, og sette på en lås på døra kanskje. Tipper det er kanskje 220cm x 120cm, kanskje så bredt som 150cm. Det er i garasjen, men sambo fikser skikkelig taklampe og forhåpentligvis en stikkontakt eller to så vi kan ha litt musikk og eventuell varme der. (Han er elektriker) 

I julegave av svigermor fikk vi en elipsemaskin, denne var vi å betalte/bestilte på XXL i går, så den kommer ila uken. (40% på den! Ikke værst pris da) Handlet samtidig noen treningsklær som passer min nåværende vekt og en slik treningsball og et par matter. En til trening og en underlagsmatte til maskinen. 
Mener på jeg har et sett med 3-4 vekter lagret, så får forhåpentligvis dem på plass ila januar/februar en gang. Vist ikke så må vi handle noen manualer eller kettlebells eller noe slikt. 
Tenker også å få laget en slags justerbar innretning til å ta pullups etc på. (Tenker 1 stender på hver side av rommet/møtende vegger i et hjørne og lage "hakk" i den på ish min og sambos passende høyde. Og så kjøpe eller lage en stang av noe slag) Ev, bare kjøpe en slik som kan henges i døråpningen, men da blir det lite pullups i vinterhalvåret. :lol: 
Jeg har også en gammel mini TV og wii med wii fit og wii fit board som jeg tenker kan installeres der oppe. Aldri brukt det før så får se hvor mye det blir brukt, er min mor som kjøpte det en gang i verden. (wiien er godt brukt da, bare fit tingen som er urørt) 

Noe mer man trenger mon tro? Tips? 

For min del er det hovedsaklig stretching/yoga og core/styrke det kommer til å gå i nå i starten. Og elipsemaskinen kan jo brukes til intervaller osv. 
Vurderer strikker og en sånn stepkasse. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prosjekt bryllupskropp er igang! Jeg burde egentlig ha fått sydd inn bunaden min i høst så jeg måtte skjerpe meg for å komme inn i den :P Men jeg får satse på 1-2 kg ned til Mars ish så kan jeg sy den inn da istede (den må legges inn uansett)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, Stine skrev:

Prosjekt bryllupskropp er igang! Jeg burde egentlig ha fått sydd inn bunaden min i høst så jeg måtte skjerpe meg for å komme inn i den :P Men jeg får satse på 1-2 kg ned til Mars ish så kan jeg sy den inn da istede (den må legges inn uansett)

Når er datoen deres?
Jeg har planer om å krympe før sommeren, og hadde jo vært fint om mesteparten av krympingen var i boks før bryllupet vårt som er 4. juni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Snøfrost skrev:

Når er datoen deres?
Jeg har planer om å krympe før sommeren, og hadde jo vært fint om mesteparten av krympingen var i boks før bryllupet vårt som er 4. juni

30 Juli, så jeg har litt bedre tid enn deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Mirai skrev:

Du trenger ikke noe mer utstyr enn det du har nå :) . Regner med det er helse og vekttap som er første mål og ikke store muskler, og da trenger du ikke masse utstyr. 

Det stemmer, for min del er det helsemessig som er viktigst. Vekttap og muskler er en bonus. :P Å få en fungerende kropp igjen er målet, sliter med kramper og fascier som er "for korte" og må lære seg å bli strekt igjen. Og ikke minst så blir det deilig å kunne trives i egen kropp igjen etterhvert. Jeg har alltid vært lita og tynn/msukuløs, så å ha lagt på seg 30kg går veldig utover selvbildet. Bryr meg ikke så mye om hva andre synes, men jeg selv liker ikke meg om dagen. Så noe må gjøres. Og så håper jeg at det får en positiv effekt på psyken også å trene igjen. :)

3 timer siden, Snøfrost skrev:

@Rocket wow! så mye du/dere har. Her begrenser det seg til et par manualer og noen gamle joggebukser :P

Mulig jeg kjøper noen bedre treningsklær om jeg får kommet igang med joggingen igjen. Men sko er viktigere å unne seg i så tilfellet.

Hehe, hjelper å ha ei svigermor som er helse"freak" (Yoga instruktør i div typer yoga, tidligere karateinstruktør og har sort belte med 2 gullstriper, tidligere norgesmester i boksing i 1996, personlig trener, ergonom utdannelse osv. ) Og ha hatt en mor som kjøper inn ting man har store planer om å bruke, men så skjer det aldri. (Nevnte småvekter/manualer og wii/wiifit) :P 
Regner med det også er litt å arve fra stemor etterhvert om hun finner ut at hun ikke bruker noe av det hun har, ev oppgraderer sitt utstyr. :) 

Skulle vi handlet alt selv så hadde vi ikke hatt en brøkdel av det vi har. :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Du har AKKURAT 5 mnd på deg, det er jo helt perfekt! Om du går ned en kilo i uka, betyr det 20 kg før bryllupet, det! :lol:

Sånn ca det som er planen :)
Dvs jeg er litt "edruelig" og er fornøyd med et snitt på 0,7kg/uke.  Viljestyrke kom til meg! (altfor glad i sjokolade)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Snøfrost skrev:

Sånn ca det som er planen :)
Dvs jeg er litt "edruelig" og er fornøyd med et snitt på 0,7kg/uke.  Viljestyrke kom til meg! (altfor glad i sjokolade)

Jeg kutta ut sjokolade helt. Det er ganske lenge siden. Spiste en kvikk lunsj i dag (tidligere favoritten) Det var faktisk ikke godt engang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Skulle gjerne hatt råd til treningstudio, men men får bruke ute så godt jeg kan. Trenger å få strammet inn her å. HAr blitt mye rolig de to siste årene og det vises på vekta. Kroppen sier i fra at den må bli lettere for å trives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

Uff, høres ut som min mor!!!  

:klem: håper du klarer å holde hodet hevet selv om noen insisterer på å dra deg ned. Sånne mennesker fortjener ikke den tilfredsstillelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

Du kan trøste deg med at det aller, aller meste som medfører vektnedgang har med matinntaket å gjøre. Treninga er bare en bonus for oss "dødelige". Så at du ikke får trent så mye betyr ikke stort. Jeg har greid å gå ned 10 kg uten å trene i det hele tatt (selvsagt bør man trene likevel, for helsa sin skyld), kun med fokus på riktig mengde mat. :) Heier på deg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visst mer forpliktende å skrive det ned enn å si det høyt, so here goes: jeg må skjerpe meg. Jeg trenger å gå ned minst 5, helst 10 kg. Dette blir langt, så det er bare å hoppe til neste.

Jeg har vært overvektig så godt som hele livet mitt, store deler av det direkte feit. Aner ikke hva jeg veide da jeg var tyngst, for jeg turte aldri gå på vekta. Jeg har trøstespist/overspist siden jeg var liten pga mobbing/utfrysing, og de mekanismene sitter j***a godt fast i hodet. Jeg har lett for å spise når jeg kjeder meg, når jeg er lei meg eller når jeg føler meg ensom. Det eskalerte fra videregående og ble vedlikeholdt gjennom studieårene, godt hjulpet av at studiene gikk på trynet, en god venn døde, andre venner forsvant siden de var ferdige med studiene og jeg slet med å holde økonomien gående. Når jeg ser tilbake på det har jeg nok hatt spiseforstyrrelser siden tenårene, verst siden ca 2000. I 2006 var jeg på mitt største, og møtte den berømte veggen da resten av vennene mine forsvant og jeg mistet jobben, og trøstespisingen gikk over til bulimi. Etter 6 mnd flytta jeg hjem til mor pga økonomi. På to år gikk jeg ned mellom 25 og 35 kg (vet jo ikke hva jeg startet på). Jeg følte meg helt fantastisk som tynn, elsket å kjøpe klær i str 34/36 og elsket komplimentene jeg fikk. At jeg ikke var frisk betydde ingenting.

Så møtte jeg gubben i 2009. Jeg kunne ikke forstå at det var mulig, at noen kunne bli så glad i meg. Han lot meg flytte inn til ham etter at vi hadde kjent hverandre to mnd og møttes en gang (ble kjent på nett). Han fikk i hus ei spiseforstyrra mus på 52 kg som levde på iskaffe, bananer og salat. Sakte men sikkert ble jeg bedre. Nå har jeg gått til behandling i over et år og lever sunt.

Men med tilfriskningen kom jo også vekta. I fjor trente vi mye begge to, og jeg elsket det. Jeg klarte å trene med styrke som fokus, og spise riktig underveis. Kroppen endret seg helt, jeg bygde muskler og ble stram, jeg syns til og med det var gøy å løpe :P Slyngetrening var favoritten, jeg elsket å få bruke hele kroppen og ta meg helt ut. Så mistet han motivasjonen, og da mistet jeg litt motivasjonen også. Det var ikke like moro når vi ikke trente sammen lenger, noe av poenget var jo å få være sammen med ham når han faktisk hadde fri. Så da ble det mer og mer sofasitting da, siden det var der han var å finne. Til slutt måtte jeg melde meg ut av treningssenteret, jeg har ikke råd å betale over 500 kr mnd til det.

Så dermed sitter jeg her nå, med en mage som stikker ut og armer som blafrer i bevegelse. Rumpa siger mot gulvet og puppene henger, det hjelper jo ikke at jeg nærmer meg 40 år. Fikk helt sjokk da jeg veide meg for et par uker siden og vekta stoppa på 67 kg. Hvor kom de fra liksom? Jeg er knapt 1.60 høy, så de vises. Gubben har også gått opp en del, han merker det fysisk fordi han har dårlig rygg. Så nå har vi meldt oss inn på badeland der de har treningsrom, det er billigere. Og om vi våger kan vi svømme, det er bra trening. Selv om det blir et stooort steg for meg å vise flesket i badedrakt... Ellers håper jeg etterhvert å få råd til å kjøpe Redcord slynger å ha hjemme, det er beste styrketreninga jeg har funnet.

Matmessig har jeg ikke så mye jeg kan forandre. Jeg spiser fortsatt litt sært og unngår utskeielser. Jeg baker grove rundstykker selv med mye havremel, havregryn, kli og speltmel, uten bruk av sukker. Jeg spiser lettost, hamburgerrygg, salat og rene kjøttprodukter, jeg drikker kun sukkerfri brus og spiser aldri sjokolade eller kaker/kjeks. Jeg spiser altså ikke mat med sukker i, selv melken er laktoseredusert. Men jeg har lett for å bare ta meg et ekstra rundstykke selv om jeg egentlig er mett, og jeg er ram på å drikke kakao. Selv om den er sukkerfri blir det ganske mange kalorier om jeg drikker 4 kopper på en dag!

Så for å gå ned i vekt må jeg kutte ut kjede seg-maten og kutte kraftig ned på kakao. Jeg kutter den ikke helt ut, det er det eneste "søte" jeg tillater meg. Og jeg må begynne å trene igjen, og bevege meg mye mer. Valpen er liten ennå og går ikke langt, men etterhvert vil jo han dra meg med ut. 

Det hjelper ikke at jeg og gubben har hatt et tøft år der tillit har blitt litt tynnslitt og jeg vel egentlig har valgt å bruke mer tid nær ham, så jeg vet hva han driver med og vi kan ha litt kvalitetstid sammen mellom jobb og soving. Nå må jeg jo velge bort den tiden for å få trene, valpen kan ikke være hjemme alene ennå lenge nok til trening så jeg må dra mens gubben kan passe valpen. Sist gubben hadde valpen alene i flere timer hadde valpen tre uhell inne, de eneste uhellene han har hatt etter de første par dagene. Det gjør også dørstokken litt ekstra høy.

Men jeg må bare. Jeg kan ikke fortsette sånn. Jeg må få inn rutiner og etablere vaner, jeg må få til noe varig. Og jeg vet jo at jeg egentlig elsker å bruke kroppen og at jeg føler meg helt super etterpå. Så jeg må bare.

Oi, rene avhandlingen jo!! Sorry :icon_redface:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...