Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er vi ikke alle det da? :P Jeg er da ikke mer enn 29 i hodet og jeg nekter å bli eldre! :D:lol:

"Bakdelen" med å ha voksne barn er at regnestykket da ikke lenger "går ihop".... ifølge mine følelser skulle jeg ha vært ca 8 år da jeg fikk min eldste sønn.... :D

  • Svar 200
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

1962.

Whaaaaat? No offence, men jeg har alltid sett for meg at du var typ...40 Edit: Fordi du virker så erfaren altså! Edit 2: Herrens år 1990, på dagen 45 år etter Hitler'n dævva.

1983. Jeg synes det er helt vilt å se at så mange er født på 90-tallet, for meg har jo det akkurat vært. Føler meg fortsatt som en drittunge, så skjønner ikke at de som er født på 90-tallet ikke for

Skrevet

94 :)

What? Trodde du var sånn mammaalder jeg :o Du virker liksom så klok på så mye.. :blink:

1995 :)

Gud, jeg blir 20 om et halvt år :|

Næh? No lyver du? Så ung? *sjokk* :huh:

Jeg er forøvrig 94-modell, men føler meg egentlig mer som 84.. Eller 74 :P Ser ut som en drittunge, med oppførsel som en 40 år gammel kjerring :ahappy:

Skrevet

Mer interessant enn hvor grensa for smårips går hen, er at noen av de "voksne" damene her ikke sier når de er født. Hvor går grensa for når det blir kjipt å si hvor gammel en er, liksom?

Det er liksom noe med det å si at jeg blir 50 neste år, når de fleste er i alder med sønnen min - eller yngre :P

Jeg er ikke flau over alderen min og mener jeg bærer den godt. Og faktisk er det enklere å si til noen irl at jeg snart er 50 enn å si det på nett. Jeg føler meg fresh og sprek, og absolutt ikke å bli satt i bås med en gammel/middelaldrende dame, som er på vei på returen :aww:

1975

Og dette var ditt første innlegg på sonen. Velkommen :)

Og når man snakker om "magiske" datoer å være født på: jeg er født 8.7.65. Lett å huske :P

  • Like 4
Skrevet

What? Trodde du var sånn mammaalder jeg :o Du virker liksom så klok på så mye.. :blink:

Næh? No lyver du? Så ung? *sjokk* :huh:

Jeg er forøvrig 94-modell, men føler meg egentlig mer som 84.. Eller 74 :P Ser ut som en drittunge, med oppførsel som en 40 år gammel kjerring :ahappy:

Haha, føler meg ikke i så veldig mammaalder :P Og klok på mye.. liker inntrykket du har fått :D ( Trenger kanskje ikke nevne at det ikke stemmer helt? (A) )

Trodde forøvrig du var sånn 27-30 :)

Skrevet

Jeg er ikke flau over alderen min og mener jeg bærer den godt. Og faktisk er det enklere å si til noen irl at jeg snart er 50 enn å si det på nett. Jeg føler meg fresh og sprek, og absolutt ikke å bli satt i bås med en gammel/middelaldrende dame, som er på vei på returen :aww:

Go girl! :punk:
  • Like 1
Skrevet

"Bakdelen" med å ha voksne barn er at regnestykket da ikke lenger "går ihop"... ifølge mine følelser skulle jeg ha vært ca 8 år da jeg fikk min eldste sønn.... :D

Jeg er omtrent på alder med sønnen min. Seriøst.

  • Like 5
Skrevet

Jeg og - og har alltid hatt på følelsen at det er noe spesielt med akkurat denne årgangen? Vi er LITT bedre enn de andre, er vi ikke? Bittelitt?

Definitivt :sleep:

  • Like 1
Skrevet

'92. :)

Tuller du? :o Dette er ikke ment som en fornærmelse altså, men jeg hadde tippa 50-ish :lol:

Er jeg eneste 91'er her jeg altså? :P Smårips er jeg visst også!

Neineinei, du får ikke det året for deg sjæl :D 91 her også :)
Skrevet

Jeg og - og har alltid hatt på følelsen at det er noe spesielt med akkurat denne årgangen? Vi er LITT bedre enn de andre, er vi ikke? Bittelitt?

Du trekker opp snittalderen på studiet litt du da?

Men herregud, hva var det som skjedde 4. juli 1976???

Ikke 1976, men 1776 :lol:

Jeg er født på 200 års dagen til USA.

I følge min amerikanske x er jeg faktisk født på minuttet for signeringen ( 20:00 ), men det har jeg litt liten tro på at man vet for sikkert.

De fleste husker bursdagen min og "alle" må komme med 'høh høh så du er born 4th of july altså..'

  • Like 1
Skrevet

Alle som er født i 90 er yngre enn meg, og siden jeg er 16-18 år i hodet er alle 90'ere 13 år eller yngre. Bare ubehagelig å tenke på at noen født i 1996 er 18 år. Det betyr jo at jeg ikke er det og det blir jo bare feil :frantics:

Skrevet

1987 :) Så akkurat gammel nok til å skjønne hvor ufattelig kule Spice Girls er/var!

Oooh, det var tider det! Husker vi drev og samlet på kort/bilder av dem og hadde egne dansegrupper hvir vi øvde og øvde for vi skulle jo delta på sånne konkuranser :lol: (88 modell her)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...