Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva vil du si om denne rasen?


Recommended Posts

  • Svar 673
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Seriøst, labradorfolk. Get over it.

Det er så mange jakthunder som er så vakre og herlige, er det noen der ute som kjenner en singel jeger på sånn rundt min alder? (Nei, det var ikke ot, vi snakket om jakthunder!)

Har et veldig godt inntrykk av borzoi. Kameraten min hadde en fantastisk borzoi som het Baba, noe av det morsomste jeg har opplevd skjedde da vi gikk tur med den hunden. Sikkert ikke helt p.k men. Kom

Skrevet

Fortell!

Veldig varierende gemytt.

Mye vokt. Med stor tyngde.

Min (Lyra ) var av de mest sosiale, men jeg tror ikke en innbrudstyv ville kommet seg hel ut...

Fantastiske hunder på mange måter, utrolig lojale, trenbare og morsomme.

Men ikke noe for norske forhold.

Jeg solgte Lyra til Belgia fordi jeg ikke kunne ha en hund som voktet sååå mye på jobb, der fikk hun faktisk kritikk på at hun var for sosial og åpen...

Hun vant på Crufts rett etter at jeg solgte henne, søk på lyra var letsager på youtube og jeg tror film av henne fortsatt ligger der :)

Edit : hun ble solgt som Ipo og avlshund, men fikk desverre kreft.

Edit 2 : bilde av meg og Lyra

IMG_40703594206261.jpeg

  • Like 4
Skrevet

Mulig jeg er litt påvirket av heelerne i nord, men hvis du f.eks ser på oppdretten i tromsø så har det jo vært:

*Tannstillingsfeil

*Øyeproblemer på et helt kull (type sykdom som kom til å gjøre de blind?)

*Hjerteoperasjon (men det var en import fra sverige? eller noe)

Altså ingen av de typiske (nervesyk ei heller patella). Dette er jo og en oppdretter som er superærlig og åpen om all sin avl, og bare vil rasens beste. Virker bare som at det popper opp rare sykdommer ved avl litt uventa og "ut av det blå". Mulig det er pga lite genmateriale i rasen?

Heelerene i nord har vært temmelig uheldige. Så ja, jeg vil si du er litt påvirket av disse, for rasen er en del større enn de der oppe. Valpen med PDA er norskfødt.

Hvilket kull hadde øyeproblemer som ville gjøre dem blinde?

Vi har en oppdretter i Norge som fikk en valp som det viste seg at hadde PHTVL/PHPV.

Tannstillingsfeil, jepp, det har forekommet det. Hos en og samme oppdretter har begge kull fått tannstillingsfeil av ulik grad. Kullene har samme mor.

Det har i grunnen ikke poppet opp noen rare og uventete sykdommer hos rasen. Det som dukker opp er ting som enten har vært der eller som kan skje hos en hvilken som helst rase. Men viktig når man driver med avl, er å være klar over at det ikke bare er fra foreldrene som valpene arver fra, men fra tanter, onkler, besteforeldre osv.

At rasen har liten genpol, det er det liten tivl om. Og her i Norge er man flinke til å snevre den eneda mere inn. Det er en grunn til at jeg har valgt å ta inn fra utlandet og fra linjer som ikke florerer på de norske og svenske hundene.

Skrevet

Bullterrier: Festlige, sjarmerende, klovner- helt til de blir 5-6 år gamle. Da stivner betongen i huet på dem og de blir vanskelige å ha med å gjøre. Mye sykdommer, blir sjelden gamle.

Kooiker: Redde, engstelige nervevrak.

Curly : Kjedelige, må motiveres inntil det krampaktige,har ikke det runde, blide retrievervesenet.

Skrevet

Lurer på hvor alle disse krevende labradorene er hen? Det eneste krevende jeg har opplevd med noen labrador er å forsøke å få dem til å jobbe, det kan man få grå hår av på mange områder. Alle de som lever i familier og bare får lunte litt på tur derimot virker veldig velltilpass. Enkle greie sjeler som er hyggelige og bekymringsløse der de lunter med på tur og minner litt om hemulen fra mumitrollet.

Ikke krevende sammenlignet med en malle eller en rottweiler nei, absolutt ikke, men for en familie på 5 som gjerne bare vil ha en rolig familiehund uten å drive særlig med aktivitet kan en labrador fort ble feil valg, spesielt om man går for en litt livlig hanne. Det at normale labradorer er kjent som dyr som bare kaster seg over det første mennesket, hunden eller fallende gjenstand er bare et tegn på manglende oppdragelse og late eiere. 9/10 labradorer jeg møter er hunder som ikke får dekket sine fysiske og mentale behov og det synes jeg oppriktig er trist. Etter mitt syn er det den beste jakthunden og den mest allsidige retrieveren og jeg velger å være veldig uenig med at en labrador er veltilpass med å vandre og se ut som selveste Hemulen.

Jeg definerer nok ikke jobb på samme måte som deg; agility, konkurranselydighet og alt annet (tullball) er helt uinteressant for meg som menneske og hundeeier. I en labrador så forventer jeg en hund som har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige, en hund som kan jakte i flokk med andre mennesker og andre hunder og som er så rasetypisk førerorientert og myk at elementer som avstandsdirigering og kommandoer innlæres uten store problemer. Hvis man leser beskrivelser av labradoren anno 1900 så er det ikke en ting som er endret frem til i dag med tanke på det herlige og elskverdige gemyttet til hundene, det er ikke noe nytt at en labrador logrer seg halvt i hjel når noen vil si hei.

Guest Klematis
Skrevet

Tibetansk spaniel :)

Passer en tibbefrøken av og til, har bare positivt å si om henne. Faktisk omtrent ingen lyd, bare blid og god.

Skrevet

Ikke krevende sammenlignet med en malle eller en rottweiler nei, absolutt ikke, men for en familie på 5 som gjerne bare vil ha en rolig familiehund uten å drive særlig med aktivitet kan en labrador fort ble feil valg, spesielt om man går for en litt livlig hanne. Det at normale labradorer er kjent som dyr som bare kaster seg over det første mennesket, hunden eller fallende gjenstand er bare et tegn på manglende oppdragelse og late eiere. 9/10 labradorer jeg møter er hunder som ikke får dekket sine fysiske og mentale behov og det synes jeg oppriktig er trist. Etter mitt syn er det den beste jakthunden og den mest allsidige retrieveren og jeg velger å være veldig uenig med at en labrador er veltilpass med å vandre og se ut som selveste Hemulen.

Jeg definerer nok ikke jobb på samme måte som deg; agility, konkurranselydighet og alt annet (tullball) er helt uinteressant for meg som menneske og hundeeier. I en labrador så forventer jeg en hund som har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige, en hund som kan jakte i flokk med andre mennesker og andre hunder og som er så rasetypisk førerorientert og myk at elementer som avstandsdirigering og kommandoer innlæres uten store problemer. Hvis man leser beskrivelser av labradoren anno 1900 så er det ikke en ting som er endret frem til i dag med tanke på det herlige og elskverdige gemyttet til hundene, det er ikke noe nytt at en labrador logrer seg halvt i hjel når noen vil si hei.

Jeg sa vell ikke så mye om hva jeg definerte som jobb, men de labbene jeg har møtt passer definitivt ikke under "har stamina til å holde ut under alle arbeidsoppdrag og at hunden ikke gir seg før vi er ferdige" kategorien. De er egenrådige, treige(lite sprut, spesielt i treningssammenheng) og ukonsentrerte, men glade, logrende, trivelige og søte. Unntaket er vell den ene jaktlabben, den er det masse sprut, fart og kapasitet i, og en vanlig labbe som har gjort mye i konkuranse, men som fortsatt ikke er noen hund med mye sprut eller fart i. Ingen av de jeg kjenner er understimulerte, de er på turer daglig, men de egner seg liksom ikke til så mye og er ikke spesielt krevende samme hva man sammenligner med. Viss labben hadde vært den perfekte jakthund med god stamina og arbeidskapasitet så hadde vell ikke behovet for jaktlabbe vært så stort.

  • Like 2
Skrevet

Chinese crested?

Hunder med masse personlighet :D Har inntrykk av at det er sykdom og dårlig mentalitet på en del av dem. Men mange av de jeg har møtt har vært helt herlige, morsomme og glade i oppmerksomhet. Ikke gla i kulde, skal helst ligge inntil hverandre eller oppå et menneske :D

Guest Michellus
Skrevet

Chinese crested

Alle jeg har møtt har vært noen helvetes gneldrebikkjer som utagrerer på alt og alle mens de sitter på matmors trygge fang...

Skrevet

Denne tråden er artig :) Så hva synes folket om chow-chow? Ingen planer om å skaffe meg, men artig å se om mine inntrykk stemmer med andres...

Passet en chow chow for eieren i et halvt år. Han var en kjempe grei kar. Grei med andre hunder, med barn og med voksne. Jeg var med på chow chow turer sammen med andre som hadde rasen. Var trivlige hunder de fleste av dem. Noen var litt sære og ikke spesielt interessert i andre enn eieren. Fikk et veldig positivt inntrykk av rasen.

Men, sykt mye pels! Og det var et ******* å gjemmomgå den pelsen på jakt etter flått, for det klarte gutten å få. De andre hundene jeg hadde hadde ikke en eneste en, men chowen, han var som en magnet. Og hvordan de små djevlene klarte komme seg inn til huden hans, det er for meg en gåte.

Skrevet

Denne tråden er artig :) Så hva synes folket om chow-chow? Ingen planer om å skaffe meg, men artig å se om mine inntrykk stemmer med andres...

Kjenner de bare via en oppdretter i Australia som holder på å la resten av flokken med Chow-chow dø ut av alderdom. Stadig vekk statuser om at "nå er det nok" etter at de flyr på hverandre og andre hunder i huset.. Er vist derfor hun har avsluttet sitt oppdrett av de, lei av å leve ett liv med slosskamper og separering av hunder.

Skrevet

Flat Coated Retriever?

Har ikke møtt så mange, kun 1-2 så det eneste intrykket jeg har er at de er veldig "happy go lucky" :D Og vakre

Har lest hele tråden og håper/tror ikke de har blitt spurt om før:

Beauceron

Kroatisk Gjeterhund

Mudi

Berger Picard

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Chinese crested

Jeg har aldri kjent noen godt, men møtt ganske mange. Felles for alle sammen er at de har vært fryktelig usikre og en del av dem har fått litt aggresiv adferd pga det :( Jeg har faktisk ikke møtt en eneste som har vært trygg og tilgjengelig :( Har ikke vært spesielt mye bjeffing, annet enn litt avstandsøkende lyd/utagering pga usikkerhet.

Denne tråden er artig :) Så hva synes folket om chow-chow? Ingen planer om å skaffe meg, men artig å se om mine inntrykk stemmer med andres...

Jeg har ingen skikkelig erfaring med dem, men hver gang jeg har møtt en har jeg blitt slått av hvor ekstremt hund de luker. Ikke bare lukter hund, men HUND. Sist satt jeg på venterommet til veterinæren og det kom inn to stk (med forskjellig eier). Det lukta så ille at jeg måtte flytte meg. Og jeg er egentlig veldig lite fin på sånt og vant til hundelukt. De oppførte seg fint da. Ikke noe aggresiv adferd mot hannhunden min heller, selv om vi satt tatt. Men ellers har jeg litt inntrykk av at de ikke er så greie mot andre hunder (på utstilling).

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

Lykkelige, herlige hunder, glad i folk, stor feilmargin akkurat som labradoren, fysisk mer atletiske enn labradoren. Lettere å motivere for trening, men de har fryktelig dårlig fokus og lærer derfor ganske seint. De kan ha tatt 10 repetisjoner riktig før de forstår det :lol: Fine turhunder :) Litt overraskende har jeg møtt en del som er miljønberørte og skuddredde i det siste. Det er overhode ikke sånn jeg mener en flat skal være og har trodd de er, så jeg håper det er tilfeldig.

Skrevet

Beauceron

Herlige hunder. Både hva gjelder gemytt og å jobbe med. De er gjerne litt reserverte ovenfor fremmede, men de skal ikke være agressive eller sky. Men det er viktig med god sosialisering når de er valper.

  • Like 1
Skrevet

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

En blond treningsnarkoman :P Vimsete og lykkelige, the world is a playground, MYE energi. Ikke noe vondt i dem, men de kan bli litt "mye" dersom de ikke får brukt seg.

Skrevet

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

Lykke, lykke, lykke :teehe: Har trent og gått tur med en et par ganger og for han var verden bare fantastisk, han kunne finne glede i ALT liksom :wub: Litt høyt og lavt og overalt hele tiden, men veldig førerorientert og virket bra "med" på trening med eieren sin. Dessverre døde han av kreft bare 2-3 år gammel, og i ettertid har jeg fått høre at Flaten er veldig utsatt for kreft :/

Chinese crested:

Har jeg forferdelig dårlig inntrykk av, men det kommer fra foreldrene mine sin nabos CC som snerra etter og angrep barna dems. De kjøpte seg den rasen fordi de hadde hørt den var så fin med barn, men det stemte jo ikke - sa de. Når jeg så hvordan barna behandla hunden (som en leke) skjønner jeg jo hvorfor det gikk skeis. Hunden ble avlivet for en liten stund siden. Så hos rette eiere tror jeg de kan være fine hunder :)

Skrevet

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

Veldig snille og elskelige, litt blonde, og noen har for mye stress. :)

Skrevet

Chinese crested:

Forelsket meg helt i en modig, morsom og showy en jeg så på Crufts i 2004. Stor selvtilitt med halen til tops, og bare lyste "se meg".

Slik er de inni hode mitt. Desverre er det svært få jeg har sett med den attituden siden, men inni hode mitt så er det slik de skal være.

Skrevet

For å bytte retriever da:

Flat Coated Retriever?

Glade og lykkelige hunder! Myk pels. Noe trippete og veldig glad i å slikke folk. Kan virke noe vimsete, men tror ikke de er vimsete, de bare er glade og litt overalt :) Kan brukes til mange hundesporter. Desverre mye sykdom på dem og også lav levealder, tror jeg?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...