Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I en Facebook-gruppe ble det en dag opprettet en tråd med spørsmål om det var noen som tok i bruk CM's metoder, som vist på TV, i trening av egen hund, hvorfor og i hvilke sammenhenger de gjorde det, og om vedkommende hadde erfaring med slik type trening fra andre plasser, eller kun gjorde som Cesar etter å ha sett programmene.

Denne tråden ble slettet da gruppen ikke ønsket å støtte den type trening og fordi mange brukere ikke klarte å oppføre seg i diskusjonen.

Hvis ikke dette spørsmålet alt har blitt stilt her inne, vil jeg gjerne prøve på en saklig diskusjon her.

Altså; benytter du deg av CM's metoder, i så fall hvilke og hvorfor?

Håper de som er imot CM's behandling kan la være å kommentere eller forklare hvorfor de misliker ham/treningsmetodene. Ønsker egentlig bare å vite hvilke metoder som tas i bruk av hundeeiere her hjemme, i hvilken grad, i hvilke situasjoner og HVORFOR.

  • Svar 110
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men altså... Er det CM som har lært dere at dere må være rolig og bestemt med dyr? Jeg troooor kanskje dere underkjenner dere selv litt her. Greit nok at han har satt fokus på det, men de fleste som

Hvis en med CM's metoder sikter til å bruke hunden fysisk så den er fornøyd og ikke trenger å holde på med ugagn, å kunne bruke kroppen sin til å vise hunden at den skal flytte seg eller gi respons, e

Nei, han har hermet etter meg.

Skrevet

Nei.

Har 4 hunder uten diller og problemer.

De kunne nok sikkert vært lydigere, men de fungerer godt i hverdagen med positiv forsterkning.

Personlig liker jeg ikke alle metodene til CM, for hardhendt etter min smak.

Men samtidig, så har mannen en egen evne til å lese hunder.

Skrevet

Niks. Opp gjennom årene med hund (fra 89 til i dag) så har jeg oppdaget hvor mye enklere og triveligere det er å benytte mest mulig positive læringsmetoder på hund.

Med min første hund var det mer "alvor" i hundetreningen. Jeg har vel aldri vært fysisk ekkel med noen av hundene mine, men da jeg hadde hun første var det både vanlig og akseptert med litt kliping i øret hvis de ikke holdt kontakten, mørkere stemmebruk, poking i siden osv. Husker hvor kjipt hun syntes lydighetstreningene var. Hun jeg har i dag elsker å trene fordi det er morsomt, matmor er blid og det lønner seg å prestere :)

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Vet ikke, han viser jo ikke alt på TV og lenge siden jeg har hatt en kanal som programmet hans vises på. Men han får til mer fordi han virker som en autoritær type. Altså fikser mer enn normale mann i gata.

Skrevet

Tja, metodene hans bruker jeg lite. Men jeg deler mye av filosofien. Jeg er lederen og hundene skal faktisk lystre når de får beskjed om noe. Gjør de ikke det får de beskjed, ganske tydelig, om å høre etter. Hundene skal være ydmyke og de skal forstå at mitt ord faktisk er det gjeldende. For ordens skyld kan jeg jo streke under at det her er snakk om ting hundene kan, jeg setter ikke valpen på plass fordi den ikke klarte å ligge i fellesdekken i 5 minutter, det må jeg jo ta på egen kappe. Men om Monti derimot kødder på trening og ikke gjør som han får beskjed om når han vet akkurat hva som kreves så får han igjen beskjed.

Hvorfor? Fordi det er et hyggeligere hundehold når hundene hører på meg, for det første. Men den viktigste grunnen er at jeg ser at hundene trives med det. De trives med rammer og de trives med å vite hva de har å forholde seg til. Monti begynte første å blomstre i LP-trening når jeg ble mye, mye tydeligere på hva som ikke var lov og hva som var lov. Og jeg tror ingen kan komme og påstå at han er miserabel på trening på noen som helst måte fordi han får tydelig beskjed i blant.

Men nøkking i halsbånd, strup, den der "tsh" og dytte i siden og sånn bruker jeg i veldig liten grad. Det trenger ikke inn i skallen på Monti uansett, han er altfor "hard" til sånt.

Edit: Kan jo nevne Dill og. Han er en mye, mye mildere hund og han trenger aldri strenge, klare beskjeder. Men samme prinsipp gjelder, han skal vite hvem som er lederen i huset. Men det er jo heller ikke noe problem siden jeg knapt trenger heve stemmen.

  • Like 1
Skrevet

Tja, metodene hans bruker jeg lite. Men jeg deler mye av filosofien. Jeg er lederen og hundene skal faktisk lystre når de får beskjed om noe. Gjør de ikke det får de beskjed, ganske tydelig, om å høre etter. Hundene skal være ydmyke og de skal forstå at mitt ord faktisk er det gjeldende. For ordens skyld kan jeg jo streke under at det her er snakk om ting hundene kan, jeg setter ikke valpen på plass fordi den ikke klarte å ligge i fellesdekken i 5 minutter, det må jeg jo ta på egen kappe. Men om Monti derimot kødder på trening og ikke gjør som han får beskjed om når han vet akkurat hva som kreves så får han igjen beskjed.

Hvorfor? Fordi det er et hyggeligere hundehold når hundene hører på meg, for det første. Men den viktigste grunnen er at jeg ser at hundene trives med det. De trives med rammer og de trives med å vite hva de har å forholde seg til. Monti begynte første å blomstre i LP-trening når jeg ble mye, mye tydeligere på hva som ikke var lov og hva som var lov. Og jeg tror ingen kan komme og påstå at han er miserabel på trening på noen som helst måte fordi han får tydelig beskjed i blant.

Men nøkking i halsbånd, strup, den der "tsh" og dytte i siden og sånn bruker jeg i veldig liten grad. Det trenger ikke inn i skallen på Monti uansett, han er altfor "hard" til sånt.

Edit: Kan jo nevne Dill og. Han er en mye, mye mildere hund og han trenger aldri strenge, klare beskjeder. Men samme prinsipp gjelder, han skal vite hvem som er lederen i huset. Men det er jo heller ikke noe problem siden jeg knapt trenger heve stemmen.

Amen! :)

Jeg bruker strup da, men det er mest fordi jeg har et hormontroll av en unghund på 60 kg :P Jeg ser også at stabeistet Arthur fungerer mye bedre med klare regler og grenser. Og bare sånn for ordens skyld, selv om jeg gir tydelig beskjed om hva som ikke er lov, så betyr det ikke at jeg ikke trener positivt. I Arthur sin verden regner det godbiter, både til hverdags og på trening :)

  • Like 1
Skrevet

Sikkert. Uten at jeg tenker over det. De fleste bruker jo mye av det samme rundt hund.

Jeg tenker ikke veldig hardt på at jeg er leder da. Ikke i det hele tatt faktisk. Selvfølgelig bestemmer jeg, men jeg har aldri hatt noe behov for å vise bikkja hvem som er sjefen for å si det sånn.

Man skal ikke behøve det føler jeg, man viser vel det nok i det daglige ved å være naturlig rundt hunden?

edit : kan vel presisere at jeg ikke straffer hunden fysisk som en del av trening eller oppdragelsen, de gangene jeg har gjort det har det vært for å bryte en blokkering.

  • Like 3
Skrevet

Nei. Har ingen behov for å vise hunden hvem som er sjefen eller å følge hans filosofi da den er foreldet i henhold til nyere forskning.

  • Like 1
Skrevet

Bruker (i den grad jeg klarer det) det med å prøve å ha rett energi og å være tydelig, og bevisst på hva jeg tenker.
Nå skal det sies at jeg omtrent ikke har sett han på TV (men jeg var på showet hans i spektrum), så det kan hende det er mer jeg bruker uten å være klar over det.

Skrevet

Nei, bruker ikke metodene og deler ikke hans syn på hundetrening. Foretrekker å ha fokus på positiv forsterkning og negativ straff. Trives best med den måten å trene på :)

  • Like 2
Skrevet

Ja, som i at jeg krever at de gjennomfører det jeg sier, og holder meg rolig og bestemt selv.

Edit: Men merker faktisk mer at jeg bruker det med energi og holde seg rolig og bestemt ovenfor hestene enn hundene. Jeg forventer at de gjør som jeg sier, og da gjør de stort sett det.

  • Like 1
Skrevet

Har liksom ikke oversikt over hva som er "hans" og ikke siden jeg ikke har sett på TV-programmet på årevis :P Så blir sikkert både ja og nei :)

Men jeg jobber jo utifra det å være klar, tydelig og konsekvent. Det hjelper ikke om vi skal trene om jeg er "bortreist" mentalt liksom, så det er vel dette med energier. Kommandoer som er innlært skal lystres, ferdig med det. Slike ting gjør jeg, men det er jo ikke bare Cesar Millan som har den "filosofien" liksom, så syns det blir rart å si hans metode på det :P

  • Like 2
Skrevet

ikke noe pigg, strøm eller "gentle touch" med foten i magen på bikkja her nei :)

(har lest hans bøker, og nei, bruker ikke hans metoder. ikke verktøyene nevnt over heller)

  • Like 2
Guest Jonna
Skrevet

Ja, jeg korrigerer kjapt ved behov. Jeg gir ros når de gjør ting rett, jeg krever og gjennomfører evt krav. Jeg har en egen lyd jeg korrigerer med (nei).

Mye av det han bruker er jo grunnleggende sosiale krav ovenfor hunden i hverdagen.

Skrevet

Prøver å tenke over det med egen sinnstemning, og har erfart at det funker, men en del av det andre han sier og gjør syns jeg ikke noe om. Noe er greit, mens andre ting burde ikke vært lov en gang.

Skrevet

Ja. Jeg er ikke noen tilhenger av hans filosofi, men mesteparten av det han holder på med er jo faktisk standard i "snill" hundetrening.

-Tch-lyden bruker jeg ikke, men jeg har alltid brukt advarsel-lyd, lenge før CM kom på banen. "Ah-ah!" når hunden stikker nesen over bordkanten for å smake på mammas middag, f.eks.

-Å holde meg rolig og sindig og ikke bli irritert, frustrert eller redd. Dette var veldig vanskelig da jeg hadde problemhund.

-Å være bestemt og konkret i bevegelsene og i min kommunikasjon med hunden. Det sliter jeg nok litt med, for jeg er kanskje litt vimsete som person.

-Å vente til hunden blir rolig, eller "submissive" som CM kaller det, før jeg åpner ytterdøra og går ut, eller før jeg setter matskåla på gulvet.

-Å ta på hunden for å få den til å skifte fokus. Jeg sparker ikke, men ja, jeg har brukt foten til å gi hunden en påminnelse om at vi skal gå, hvis den stopper på trappa og ser på fuglene, eller bare står og snuser i luften når jeg har det litt travelt. Med større hunder bruker jeg bare å gi dem et lite klapp på skulderen, men det er tungvindt med de små. Å ta på en hund med foten er ikke verre enn å ta på en hund med hånda. Det er styrken og farten som avgjør om det er spark og slag, eller en berøring.

-Gå tur med hunden. Ja, jeg prøver å "slite ut" hunden min hver dag, så hun får brukt både kropp og hode.

Dette er jo kjernen i hans hundetrening, hvis vi ser helt bort i fra filosofi. Det er det som går igjen i alle episodene jeg har sett. Ironisk nok er nok jeg mykere enn de fleste i min trening av hund, men jeg har samme kjerne i treningen min som det CM har.

  • Like 1
Skrevet

Ja og nei... jeg trener jo ikke på noe spesifikt egentlig, men jeg er veldig bevisst på at min energi smitter over på hunden, og akkurat det synes jeg har hjulpet veldig, og det er nok på grunn av at Millan har gjort meg mer bevisst på hvor viktig det kan være. Hadde en periode der hunden utagerte endel mot andre hanner, og jeg reagerte med å stresse lenge før, ta i stramt bånd osv. Men så begynte jeg å slappe av, ha tiltro til Casper, ikke være så kontrollerende, og nå utagerer han aldri (eller, han er iallefall ikke den som starter, han svarer bare iblant).

Diller ikke så mye som jeg gjorde før, altså tenker bare mer at det å passere hunder er den naturligste ting i verden, ingen grunn til å tenke så mye over det, og da går alt så mye bedre. Skulle han bli litt anspent og gira opp så går jeg ikke videre før han har roet seg, og fått en balansert energi igjen.

Men sånn ellers har jeg vel egentlig ikke behov for noen metoder, hverken fra Millan eller andre. Men sånn treningsmessig er jeg nok litt mer fan av Victoria Stillwell (hvis vi snakker tv-hundetrenere), jeg føler at Millan er mer trenere for hunder med virkelig store problemer, og at Stillwell passer bedre for folk flest?

Hadde veldig mye imot Millan før, og jeg synes fortsatt han gjør noen ting som ikke passer seg, men stort sett er han jo veldig flink og snill mot hundene, selv om han ikke gir mye godbiter og ros. Men de halsbåndene hans synes jeg er unødvendige.. og irriterer meg at han går på rulleskøyter med hunder i halsbånd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...