Gå til innhold
Hundesonen.no

Personen bak nicket


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Alv, til tross for for schæfer 43 år Rett etter kom noen i hvite frakker å la meg inn her: Har heldigvis både pen og snill pleier som passer på meg i tykt og tynt da

Dette er meg; jeg er gammel nok til å være moren til de fleste her inne... Jeg jobber bla annet i brannvesenet ... og så pusler jeg på med blodsporkurs

Nevø og jeg på tur en augustdag:

Posted Images

  • 3 weeks later...
  • 1 year later...

Jeg er for det meste bak kameraet, men da papsen kommanderte meg til å ta nye bilder (eller, truet med å bruke gamle bilder fra type 2006 årene) for han skulle ha bilder på veggen og til farmoren vår til jul, så kvinnet jeg meg opp foran kameraet. Det ble faktisk uten hund også, men her ser dere trynet mitt ganske godt så det blir det med hund her inne :D Så her da sammen med BC/PIcard-bladningen Elvis (10 1/2 år) og Schäferhunden Kiska (1 1/2 år).

dsc08026.jpg.7d697f9a384e52481417aec2bda

Riktignok her har jeg da pyntet meg litt for dette bildet; vanligvis ser jeg ut som en dass med baggy klær på fordi jeg enten 1) er hjemme å sløver, 2) driver med kanin eller 3) driver med hund. Så eneste er hvis jeg skal ut en tur for å shoppe (ikke alltid altså, spørs helt ann på humør og hva jeg skal), ut på byen/fest eller i jobb, at jeg pynter meg *litt* opp som på bildet her. Pyntingen består av forresten noe foundation som dekker de store blå posene under øynene mine (ser til tider ut som jeg har blitt slått ned), eyeliner og maskara, samt en runde med børste og dæsj med hårspray for at skillet/virvler skal holde seg på plass - uten mening, for de holder seg ikke på plass egentlig. Også må vi ikke glemme anti-baggy-klær da. Og for mer fun fact; jeg er 21 1/2(!) år gammel og jobber i dyrebutikk. Ingen andre forpliktelser enn dyr, og foreløbig intet ønske om barn. Jo, også er jeg opptatt da.

Tilleggsinfo: I skrivende stund har jeg riktignok blått hår vel og merke. Et spontant innfall av lyst til å farge det, før jeg suste rett på jobbintervju få dager etter på (fikk jobben by the way, woopwoop). Men bildet viser min naturlige hårfarge (og hudfarge på haka/rundt munnen, jeg er en vandrene pinne (vekt) av et lik).

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder meg for det meste bak kamera selv. Jeg hopper ikke rundt og synes det er kjempegøy å stå foran kamera, men jeg har egentlig ikke spesielt i mot det heller, men jeg må ville det selv. 

Her er et bilde ei venninne tok av bare meg i Karasjok i Finnmark sommeren 2014 :) 
Også et bilde ei venninne tok av meg og Kenai i høst :)
Har i mellomtiden byttet både briller og hår-frisyre. Ikke så langt hår lengre, og tatt av meg noen kilo.

10473203_737263392997739_5454565949704886457_n.jpg

257.JPG

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vel forøvrig et par litt bedre, sjeldent jeg tar selfies og enda sjeldnere de blir bra :lol: Foran kamera er jeg va aldri, unntaket er når svigermor eller stemor skal dokumentere noe. :P

Fra prekestolen i sommer, utmattet, svett og relativt gåen, men stolt som fy av å ha klart det! Totalt ute av form.

126ef5e8a79a877fe21b82d6ec25a3ae.jpg

d7a886c008201accf81fcdc86e46130e.jpg

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har veldig få bilder av meg selv, men fant et par fra min søsters bryllup i fjor sommer. Det første synes ikke jeg så godt på, men ta det med likevel. Det var den ene gangen i livet Ayla har "pyntet" seg, og det skjer aldri igjen. Det var kun fordi hun skulle være eneste brudepike og ringbærer under bryllupet. Det bød meg i mot, og det var ikke tal om å strekke seg til kjole, men en smokingvest og tversover i 20 minutter overlevde vi.

meg_ayla.jpg

Det andre bildet er bare meg, lite ladylike som vanlig :P 

meg.jpg

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater å bli tatt bilde av. Enda mer klokka alt for tidlig en morgen når valpen har vært oppe flere ganger gjennom natta og funnet ut at klokka sju var dagen i gang, og bare har lyst å leke og tulle på fanget mitt. Men når jeg starter med et skikkelig sovetrynebilde kan det jo bare bli bedre :ahappy:

Uno, her ca 11 uker, og meg.

 

IMG_0514.JPG

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Så moro å se bilder av dere alle sammen :)
Håper denne tråden får litt mer liv fremover. Kanskje jeg til og med klarer å kjenne igjen noen av dere om vi skulle havne på samme sted en gang. Jeg er ELENDIG til å kjenne igjen folk fra nett :lol:

Jeg har skikkelig dårlig hukommelse og ser dårlig, så jeg suger på å kjenne igjen kjente og ukjente :P  Så det er bare å huke tak i meg hvis noen ser meg

:lol:

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Stine skrev:

Jeg har skikkelig dårlig hukommelse og ser dårlig, så jeg suger på å kjenne igjen kjente og ukjente :P  Så det er bare å huke tak i meg hvis noen ser meg

:lol:

 

 

Da er vi to som er veldig flinke på å kjenne igjen folk :lol: 
Jeg har stort sett med meg minst en SH da, kanskje lettere å kjenne igjen bikkjene. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...